Fire tanker og ett tilbakeblikk

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

Nå som sesongen er over bytter vi ut upresise spådommer med herlige tilbakeblikk fra sesongen 2015.

1. En mann alle kunne trengt, men som ingen vil ha?!
Det er utrolig kjedelig å se at kalenderen viser november, samtidig som Vegard Breen fortsatt mangler kontrakt med et profesjonelt sykkellag.

MTN avventer om de får mulighet til å øke stallen, mens Team Joker fungerer som den livsnødvendige fallskjermen, som Breen kan utløse om han ikke snart får fast grunn under beina.

Det er kjedelig at situasjonen er sånn, ikke bare fordi Breen er norsk, men fordi Breen har egenskaper som gjør at han er god nok til å kjøre med de beste.

Vi våger å si at alle World Tour-lag har minst én rytter de kunne byttet med Vegard Breen uten at det hadde svekket dem. Så hvorfor står han uten kontrakt?

Det er fordi Breen er en utsatt syklist. En rytter som har sin største styrke i det han kan hjelpe en kaptein med. Hans hjelperytteregenskaper er noe alle lag kan trenge. Men det er også de egenskapene som vises minst gjennom TV-ruta.

Som en hjelper er du avhengig av at andre snakker deg opp. At noen ser den rollen du spiller og forteller at jo, i dag var Vegard Breen knallgod. Han ble nummer 128, og falt av 30 kilometer fra mål, men uten han hadde ikke vår kaptein vunnet.

Som hjelperytter på sin første profesjonelle kontrakt, er det soleklart beste kort til videre karriere en forlengelse. Det er dine egne sjefer som ser innsatsen du legger ned og hva du kan bety for et lag, best.

Samtidig er sykkellag alltid på jakt etter å forandre seg. Det er talenter de ønsker å gi sjansen og ryttere de lenge har ønsket seg, som endelig er på utgående kontrakt. Du kan se behovet for en forlengelse, men likevel ende med å gå en annen vei.

Vegard Breen var utrolig uheldig da han skadet seg på verst tenkelig tidspunkt i år. Han hadde trengt en full sesong til å vise sin styrke til det fulle. Nå er det tilfeldigheter som avgjør om han forblir på nivået, eller må ta et steg tilbake i håp om at det ender med to frem igjen.

Den lojale rytteren har en lang fremtid som en respektert rytter foran seg. Nå trenger han bare litt hell etter å ha møtt første motbakke.

Skulle MTN finne plass til ham, vil de tvilsomt angre. Det du får er en mann som kjører trøya av seg for kapteinen, når han mest av alt egentlig hadde trengt å tenke på seg selv.

2. Ingen typisk Sky-kaptein
Mikel Landa var glitrende i årets Giro d’Italia der han danset opp fjellsidene og pekte nese til konkurrentene to ganger i Dolomittene. En ny klatrestjerne var født.

Nå går ferden videre til Team Sky for 25-åringen. Om vi glemmer de økonomiske insentivene i det britiske stjernelaget, er det også en spennende overgang om man ser på det sportslige. Særlig da Landa har uttalt at han er klar til å lede laget i neste års giro.

Der er målet å klatre helt til topps. Det er for all del naturlig etter årets sterke kjøring, men vi er spent på hvordan han og Sky vil løse flere taktiske aspekter i det de drømmer om at skal bli en triumfferd til Torino.

For Landa er ingen dieselklatrer som trives med å sitte majoriteten av klatringene bak et tog som ikke viker en tomme før de slipper sin egen kaptein fri, slik Sky har gjort det for både Froome og Wiggins. Landa er langt mer leken. Uventede angrep er et våpen han nødig vil gi slipp på, selv om det er et lag med fantastisk kjørestyrke i fjellene han skal lede.

For at Landa skal få bruke spissferdighetene og eksplosiviteten sin, må britene fort endre taktikk om laget de sender til giroen er gjennomført bunnsolid med tanke på fjellene. Man må være villig til å spille kapteinen ut før de føler at det er idiotsikkert å la ham pile av gårde opp fjellsiden.

Hvor mange ganger har vi sett Froome og Wiggins angripe eller følge angrep opp fjell før det siste de siste årene? Opp hvor mange finalefjell har vi sett dem ta initiativ flere ganger for å øke farten? Slikt taktikkeri må Sky være langt mer åpne for med Landa om bord, hvis ikke risikerer de å temme sin egen kaptein.

3. Sveitsernes enorme service
Vi skal ikke nekte for at denne tanken er både smal og spesiell. For det er den. Den skrives til ære for ett av WorldTourens svakeste lag, IAM Cycling. Det er dog kun med sportslige briller.

Hva gjelder pressemeldinger er de derimot uslåelige. I sin foreløpig to år lange levetid har de tatt det til et nytt nivå. Denne sesongen har hver eneste av dem har blitt sendt ut i tre forskjellige språk, tysk, fransk og engelsk.

Og det er på ingen måte halvveis. Det er fyldig, ofte reaksjoner fra den ene eller andre, enten rytter eller sportsdirektør, og befriende ærlig til tider.

Som da det ble klart at deres sveitsiske klatrehåp Sébastien Reichenbach ikke kom til å fortsette i IAM Cycling. La oss bare si at man virkelig må gå inn for det for å ikke forstå at det mellom linjene står at laget mente at agenten og Reicenbach krevde en hinsides sum penger.

Så får vi bare håpe at rytterne i IAM Cycling neste år viser langt mer på sykkelen i de største rittene, slik at flere gidder å lese deres kunstverk av noen pressemeldinger.

4. Team Sparebanken Sør
Det var et ribbet Sparebanken Sør som startet 2015-sesongen. Borte var Sondre Holst Enger, Amund Grøndahl Jansen, Sindre Lunke og Bjørn Tore Hoem.

Igjen sto Fridtjof Røinås, og egentlig ikke så mye annet. På papiret.

Da er det kanskje ikke så rart at Team Sparebanken Sør anno 2015 fremsto som et noe schizofrent lag. På sitt verste usynlige og begredelige. På sitt beste, som oftest personifisert gjennom Andreas Vangstad, briljante.

Seieren i Tour of Norway trenger vi ikke å snakke for mye om. De fleste husker den. Den bringer frem gåsehud hver gang man ser den. Det færre kanskje har snakket om, er hvor fantastisk seieren hans i Fyen rundt var.

Det danske rittet passet Vangstad utrolig dårlig. Sidevind for en mann uten de beste posisjoneringsevnene. Massespurt for en tempohest. Når du spurter fra front i nesten 500 meter, er det en sensasjon å vinne. En maktdemonstrasjon.

Fridtjof Røinås ventet vi store ting av. Det ble liksom ikke helt sving over det, før på høsten. UCI-seieren i Tsjekkia var det han trengte, og ga laget et sjokkerende bra antall UCI-seirer.

Men det er ting vi ikke likte med Sparebanken Sør dette året. De ble tidvis for mye borte. Det finnes mye spisskompetanse, men kanskje litt lite kjørestyrke. Det gjorde at de var veldig avhengig av enkeltmannsprestasjoner.

Det faktum at Andreas Vangstad i utgangspunktet var vraket til Tour of Norway trekker også ned. Det er ikke så mye kvalitet i laget at man skal trenge flaks for å sikre at rett person stiller til start og kjører inn lagets beste prestasjon noensinne.

Vegard Robinson Bugges dopingdom og måten den ble forsøkt tiet i hjel, likte vi heller ikke. Og når det kommer til rittprogrammet, hadde vi håpet de skulle ta enda et steg i riktig retning. Det er først og fremst der de står tilbake for Team Joker.

Alt i alt en sesong med store opp- og nedturer. Team Sparebanken Sør er gode på talentutvikling. De henter ikke de mest kjente rytterne, men klarer alltid å bygge et bra lag av det grunnlaget de har.

Samtidig klarer de ikke helt å ta steget opp med totalpakken. Her kan Hushovds 2017-prosjekt og hans tro på Sparebanken Sør som farmerlag bli redningen. Den som lever får se. Årets terning vipper mellom fire og fem, men lander til slutt på 4.

Under følger karakterkortet på hver enkelt rytter:

Andreas Vangstad – 6
Carl Fredrik Hagen – 5
Kristian Aasvold – 4
Herman Dahl – 4
Fridtjof Røinås – 4
Andreas Erland – 3
Vegard Robinson Bugge – 2
Morten Mørland – 2
Christian Erwan Kaggestad – 1

Tilbakeblikket: Etixx-fasaden alle snakket om
Akkurat som i fjor ble årets Omloop Het Nieuwsblad et tidlig høydepunkt.

Litt fordi rittet i seg selv var interessant og morsomt, men hovedsakelig på grunn av det tragikomiske Etixx-tullet på slutten.

Finalen startet på brosteinsstrekket Haaghoek drøyt fire mil før mål. Etixx’ hardkjør der ble etterfulgt av Sep Vanmarcke, som sprengte alt i fillebiter med sin fantastiske kjøring.

Men den gulkleddes strålende angrep ble ødelagt av en uheldig punktering.

Med cirka 40 kilometer var det dermed fire ryttere i tet, deriblant tre fra Etixx-Quick Step. Bare ensomme Ian Stannard kunne følge.

Briten la seg klokelig på hjul, mens Etixx-trioen bestående av Niki Terpstra, Tom Boonen og Stijn Vandenbergh måtte ta jobben.

Bak jaktet nemlig en råsterk Sep Vanmarck og farlige Greg Van Avermaet. Som blindpassasjer lå imidlertid Zdenek Stybar, også han Etixx-Quick Step-rytter.

Selv om Stannard bare lå på hjul, var det en perfekt situasjon for det belgiske storlaget. 3 mot 1 er sjelden en ulempe, og Stybar i gruppe 2 gjorde situasjonen bare bedre.

Og Boonen, Vandenbergh og Stybar kjørte lenge godt. Godt nok til at Vanmarcke og Van Avermaet ble holdt på relativt trygg avstand, men ikke godt nok til at avstanden ned ble så stor at de turte å roe ned for mye.

Med 10 kilometer hadde de 20 sekunder til trioen. Feltet var for langt bak til å noen kan kunne komme tilbake.

Spørsmålet nå var hvilken Etixx-rytter som skulle krysse mållinjen først. De hadde et klart overtall og den raskeste spurteren i Tom Boonen.

De kunne da umulig rote vekk seieren i åpningen av brosteinssesongen?

Joda, det klarte de med bravur, i det som skulle bli en av årets mest diskuterte finaler.

For de siste ti kilometerne er et unikt eksempel på hvordan man ikke sykler en finale.

For det første startet de den virkelige finalen altfor sent. Først med fem kilometer igjen kom det første angrepet. Frem til det lot de Stannard sitte med uten å bruke nevneverdig med krefter.

Terpstras angrep ble også lett parert av en tydelig frisk Stannard.

Boonen kontret umiddelbart, men heller ikke gruppens klart beste spurter klarte å riste av seg Stannard.

Men Sky-rytteren fikk ikke være i fred av grunnen. Med en gang klassikerkongen var hentet, smalt det igjen. Hovedsakelig i Stijn Vandernberghs hode.

For da Niki Terpstra kontret, slang den store belgieren seg sånn halvveis med. Perfekt for Stannard, som fikk kortere vei opp til førstemann, i tillegg til at alle Etixx-rytterne hadde brent massevis har krutt på bare noen hundre meter.

Så da Stannard rett etter at han kom opp kontret, var det ikke mer igjen. Briten kjørte to av tre motstandere rett av hjulet. Bare Terpstra klarte å følge.

De to siste kilometerne fikk Stannard dra, men etter å ha fått «hvilt seg» i 30 kilometre, var ikke det et stort problem.

Det var det heller ikke at Terpstra var fast bestemt på å trekke opp briten.

Dermed var Etixx-faseden og Stannards andre strake seier i rittet et faktum.

Laget ble som seg hør og bør slaktet, mens Stannard fortjener en hyllest for et fantastisk kjørt sykkelritt. Han gjorde det umulig mulig, dog med litt for mye hjelp.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 26. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 19. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 12. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 28. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 21. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 14. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 31. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.

Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Tour de France i 2014?
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.