«Kan tvinges til å velge mellom Edvald og WorldTour»

Bloggen «Fire tanker og én spådom» er tilbake til røttene nå som Tour de France er tilbake.

Det var her det begynte i fjor, og i år plukker vi opp hansken og øker frekvensen igjen sammenlignet med det vi har gitt dere det året som har gått.

Det kommer ikke til å bli daglige blogger, men det kommer jevnlig nye innlegg gjennom hele touren.

Fra sofakroken satser vi på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre.

1. Hushovds Team Norway
TV 2 kunne fredag komme med den gledelige nyheten at Thor Hushovd er i ferd med å bygge opp et norsk profflag, som skal være med i WorldTouren fra og med 2017.

Skulle Thor Hushovds plan om å få et norsk World Tour-lag på beina lykkes, ville det vært et fantastisk steg for norsk sykkelsport, gitt at vi klarer å beholde mye av det fundamentet vi har med gode UCI-ritt og kontinentallag som fokuserer på rytterutvikling.

I Hushovd har norsk sykkelsport en mann med posisjonen som trengs både nasjonalt og internasjonalt. Han begynner også å få et sterkt nettverk innenfor næringslivet.

Han er tett tilknyttet Reitangruppen gjennom sin jobb for Rema 1000. Disse er igjen tungt inne i norsk sykkelsport gjennom Uno X, som sponser omtrent alt som er av sykkellag og sykkelritt i Norge. Dessuten jobber Hushovd for Arctic Race, som har Statoil med på laget.

Det er disse økonomiske musklene som trengs. Det er selvsagt en risiko å gå inn med så store sponsorbeløp som trengs, men effekten kan være formidabel. Det er et annet nivå enn det vi til nå har sett i norsk idrett.

JOBBER MED NORSK WORLDTOUR-LAG: I 2017 skal etter planen tidenes første norske profflag på sykkel stå på startstreken i verdens største ritt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Sammenlikner du eksponeringen du får internasjonalt ved å sponse et WorldTour-lag på sykkel mot det du får gjennom å sponse for eksempel det norske langrennslaget eller en Tippeliga-klubb, så er det som å gå fra å henge opp plakater på bussholdeplasser i Oslo til å skaffe seg en gigantisk bilboard på Times Square i New York.

Dessuten vokser sykkelsporten enormt i Norge. Det som startet som en fascinasjon for Tour de France har spredd seg til å bli en bred sykkelinteresse. Det ser vi når TV 2 banker gamle seerrekorder under årets Tour of Norway og Tour des Fjords. Det ser vi på deltakelsen i sykkelritt. Vi ser det på engasjementet på sosiale medier.

Som vi kommer tilbake til i neste tanke så har vi mye av kompetansen som trengs både blant ryttere og ledere også. Samtidig som sykkelsporten er internasjonal. Vi trenger å ha de rette utlendingene med på laget, og her har Hushovd de beste kontakter.

Dette slår oss som noe mer enn de løse ryktene/ønsketekningen vi har lest de forrige årene. Samtidig så tyder det på at det fortsatt er enormt med arbeid som gjenstår før man er i mål. Heldigvis finnes det også sterke krefter i norsk sykkelsport, som om de samles rundt samme oppgave, er kapable til å få til store ting.

2. Hushovd kan bli tvunget til å vrake norske stjerner for å få WT-lisens
Rykter eller ønsker om et norsk profflag har vært et tilbakevendende tema nesten så lenge TV 2 har servert det norske folk med Tour de France. Men når en så stor sykkelpersonlighet som Thor Hushovd går ut på riksdekkende TV med planen, så håper og regner vi med at det er litt håndfast som ligger bak.

Økonomi er det kritiske punktet. Med nok penger kan man kjøpe hva som helst i idrettsverden. Det kunne vi gjerne skrevet mye om, men la oss heller diskutere det sportslige.

Norsk fundament er stikkordet for rytterstallen, og her finnes det mye å velge mellom. Både blant de som er proffer i dag, og de som er på vei opp og frem.

Også støtteapparatet bør man kunne fylle på med nordmenn. Kurt Asle Arvesen og Gabriel Rasch kan ta med seg viktig erfaring fra Team Sky, mens Gino Van Oudenhove burde ansettes som en slags sportslig leder.

Belgieren som har ledet Team Joker i mange år er sykkelsmart og veldig god på å se alle sider av sykkelsporten. Han kjenner også egne begrensninger, noe som gjør at han er opptatt av å knytte til seg ulik kompetanse fra mange fagfelt. Legg til kjennskapen om de talentfulle rytterne i Europa og vi snakker om en meget viktig ressurs.

BØR MED PÅ LAGET: Gino Van Oudenhove sitter på verdifull kompetanse. Foto: Frank Wøien Mo

Ser vi mer på rytterne så er nok utgangspunktet å fylle laget med så mange gode norske sykkelryttere som mulig. Det vanskeligste blir dog å få tak i de største profilene. Dette er de dyreste å signere, og i verste fall kan det bli et snakk om enten å signere de beste nordmennene eller å bli et WorldTour-lag.

For det er et sportslig krav som må oppfylles for å få WorldTour-lisens. Man må signere ryttere som har nok poeng til at man innfrir kravene. Poengsystemet UCI har på dette er komplisert og delvis håpløst. Vi har sett flere profflag signere «udugelige» ryttere fra Afrika og Asia ene og alene på grunn av poengene.

Skulle man ende opp med et norsk lag med begrensede økonomiske muskler må man handle smart for å bli et World Tour-lag. Det blir viktig å handle ryttere som er billige sett i forhold til poengene de har. Uten å ha regnet på det er nok Edvald Boassn Hagen en av de dyreste rytterne med minst poeng.

Som dere skjønner blir det en utrolig komplisert jobb å sette sammen rytterstallen. De sportslige hensynene må veies opp mot både nåtid og fremtid.

I verste fall kan man bli tvunget til å velge mellom norske klasseryttere og WorldTour-plass. Sportslig kunnskap og kalkulator må gå hånd i hånd.

3. Endelig stakk Quintana
Vi har ventet og ventet på det distinkte, nærmest dødelige rykket, fra Nairo Quintana. Det eneste som stikker på rustningen som toppformen til Chris Froome virker til å være.

Fredag fikk vi endelig se det, og det var kraftfullt. Vi så det på Chris Froome, som tapte tid til colombianeren samtidig som han parkerte Alberto Contador og Alejandro Valverde.

Sykkelsporten er litt artig. Hvordan reagerer fansen på det fantastiske rykket? Vi spør hvorfor han ikke gjorde dette før.

Det er klart det er en spennende diskusjon. Wout Poels gjorde en kjempeetappe, men la oss være realistiske. Selv om nederlenderen hang med langt opp La Toussuire, var Froome nesten isolert fra midtveis opp Col de la Croix de Fer. Et nådestøt fra en av de beste og Poels hadde ikke vært sterk nok til å tette.

STERKT ANGREP: Nairo Quintana er den eneste som har klart å få Chris Froome i småkrise under årets Tour de France. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Samtidig er det risikabelt. Joda, for en rytter som Quintana er det en seier å vinne, men som andremann i sammendraget er det også utrolig mange plasser å tape om det skulle gå helt galt. Det er ikke bare tre ukers arbeid, men et helt års jobb, som hadde gått i vasken.

Det er dessuten vanskelig å sette inn et så rått rykk lenger fra mål. Det er et rykk som sender deg opp i rød sone. Det kan man presse seg gjennom i noen kilometer. Man kan ikke presse seg gjennom det i over en mil, så skal man angripe så tidlig, må man samtidig angripe med litt mindre kraft. Da er det også langt mindre sjanse for å riste av seg Froome.

Når Quintana nå snudde litt på flisen, han sluttet å tape tid og begynte å ta innpå forspranget, så er det dog mer håp om at Movistar våger å satse enda tøffere på seier.

Skal det spanske laget ha en reell sjanse til å vinne rittet på lørdagens etappe, må de ofre Valverde. Det er en etappe som avgjøres opp Alpe d’Huez (det er alt for mye flatt mellom Col de la Croix de Fer og Alpe d’Huez), og skal Quintana ha en mulighet må Valverde tømme seg fullstendig de første kilometerne i den siste stigningen, i håp om at Froome blir grillet nok til at Quintana kan ta enda mer tid.

Det virker umulig å ta igjen Froome, men det er én siste sjanse. Det handler om å prøve med alt man har. Ingen anger, ingen unnskyldninger, her må all bensin kastes på bålet.

GÅR MOT GULT: Chris Froome er ikke uslåelig, men har fortsatt et bra forsprang på resten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

4. Nibali-gate
Vincenzo Nibali viste stor styrke da han reddet en del av sin egen Tour de France med etappeseier.

Det store temaet i ettertid var hvorvidt angrepet, som kom da Chris Froome hadde et mekanisk uhell, var usportslig eller ikke.

Nå var det Alexandre Vinokourov som satt i bilen bak. Med det friskt i minne kan vi i alle fall sette graden av usportslighet i perspektiv.

Det er helt umulig å vite med sikkerhet om Nibali visste at Froome hadde trøbbel. Han så at Froome slakket veldig av, men kan ha trodd at briten tok seg en tur bakover i gruppen for å få en oversikt over hvem som satt der og hvordan de så ut, slik han til tider gjør.

Uansett kunne Astana avblåst det hele ved å skrike i radioen «nå må du ta det med ro, Nibali». Men som sagt er det ikke Guds beste barn som sitter der. Det er ingen tvil om at fra et sportslig ståsted burde den italienske mesteren ventet på Froome før han angrep.

Samtidig så var det over 50 kilometer igjen til mål. Det var mer enn nok tid til å hente han inn igjen om noen lag virkelig hadde gått helhjertet inn for det. Vi klarer ikke helt å hisse oss opp over dette.

UFIN? Joda, kanskje.§ Men vi klarer ikke helt å hisse oss opp. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Regelen om å vente på den gule trøyen er uansett uskreven og sikkert litt utdatert. Joda, å tape på et mekanisk problem er kjedelig, men er det egentlig noe verre enn å tape på å ha dårligere utstyr?

Team Sky har mer penger enn alle andre og har sikkert tidvis hatt mye bedre utstyr enn andre lag (spesielt på tempoer). Det synes alle er greit fordi det handler om profesjonalitet. Sånn sett er det litt ironisk at når det skjer noe mekanisk (det samme utstyret svikter underveis i konkurransen), skal liksom alle stoppe. Da blir det feil å tape på dårligere utstyr.

Men, sånn er en gang sykkelsporten. Den vil gjerne være en brutal gentleman, men det er ikke alltid de to egenskapene går hånd i hånd. Beklager, vi klarer ikke å hisse oss mer opp over dette.

Spådom: Froome står med to trøyer i Paris
Sjelden har kampen om klatretrøyen vært så intens som i år.

Joaquim Rodríguez virket lenge som en naturlig favoritt, men har møtt veggen opp brutale Col du Glandon to ganger.

Det, samt oppvåkningen til Romain Bardet, gjør at det er den unge franskmannen som sykler i polkadoten på den nest siste etappen.

NY MANN I POLKADOT: Romain Bardet har overtatt klatretrøya, men kan miste den raskere enn han fikk den. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Med 90 poeng har han dog kun tre poeng ned til Chris Froome og tolv ned til «Purito».

Den siste Alpe-etappen består av to HC-kategorier. Med doble poeng på Alpe d’Huez, kan man ta hele 75 poeng på den 20. etappen.

Det gjør at vi tror Chris Froome vinner både sammendraget og klatrekonkurransen i årets Tour de France.

Om den siste etappen avgjøres blant sammenlagtfavorittene, som vi tror, blir trolig Froome nummer en eller to. Det betyr at han tar minst 40 poeng.

Da må Bardet ta 37 poeng eller mer for å vinne trøyen. Det tror vi er for mye for 24-åringen.

Franskmannen kan fort finne på å vinne den første HC-kategorien, men må da bli topp åtte på etappen.

Det er en vanskelig oppgave, spesielt når Froome har vist litt interesse for trøyen de siste etappene. Briten kan finne på å ta noen poeng på toppen av Col de la Croix Fer om bruddet foran ikke er for stort.

Derfor står han med to trøyer når rittet avsluttes i Paris, og klatretrøyen får i så måte enda mindre oppmerksomhet enn ellers. Litt synd i grunn.

ENDER OPP MED TO TRØYER? Chris Froome er nå favoritt til å vinne klatretrøya. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Årets Tour de France:
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger