Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.
Nå er bloggen et fast ukentlig innslag, selv om vi nå i off-season har valgt å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk».
I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.
1. Alle gode ting starter med en god plan
Denne uken har vi fått en herlig serie Alexander Kristoff-nyheter. Tema: fremtiden.
Det er nydelig å lese hvor åpne Team Kristoff er om fremtidstankene, og ikke minst hvor nøye de planlegger det som kommer både neste år og flere år frem i tid.
Det er fristende å si at denne langsiktige jobbingen er det som skiller Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen, og som gjør at førstnevnte har gått forbi sistnevnte som norsk sykkelkonge nå som Thor Hushovd har lagt opp.
Selv om det ville vært en veldig ufullstendig analyse, og dermed bare maler deler av bildet, så ligger det nok noe der. Alexander Kristoff har hatt et lag i ryggen som har hatt mer fokus på hvordan han kan bli best mulig, og ikke minst en tydeligere plan på hvilke skritt som skal tas til hvilken tid.
Nå virker det som at Team Kristoff har kommet frem til at 2015 skal likne mest mulig på 2014, mens 2016 skal by på en del andre utfordringer. Hvorvidt plan og virkelighet blir identisk, eller om lagets målsettinger og egne målsettinger etter hvert gjør at det blir endringer i planen vil tiden vise.
Faktum er at hvis Alexander Kristoff fortsetter som han gjorde i år, så har man rett i å sikte høyt. Man har rett i å prøve å oppnå nye ting, ikke bare kopiere seg selv så mange år på rad man klarer. Det er jo det som er sjarmen med sykkelsporten sammenliknet med mange andre idretter. Det er ikke bare ett eller to naturlige høydepunkter i løpet av en sesong. Det er en hel buffé med toppritt de fleste drømmer om å vinne.
STEIN ØRN: Er mannen som sørger for kontinuitet og langtidsplanlegging Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Så skal man heller ikke glemme, oppe i alt snakket om når formen skal toppes, at i 2014 var ikke Alexander Kristoffs største forse at toppnivået var så ekstremt. Den store styrken var det fantastisk nivået han holdt på det jevne. Han var aldri lett å slå og vant ritt da han var mer i «treningsmodus» enn «konkurransemodus».
Så lenge Alexander Kristoff fortsetter å være så stabil og gjennomsterk, er det mulig å se for seg de fleste sammensetinger av kalenderen. Da er Tour de France/Vuelta a España dobbelen også en mulighet. For da er Kristoff vanskelig å slå selv på 85-90%.
Men før man ser på alle muligheter gjør nok Team Kristoff rett i å gjenta fjorårets opplegg. For det er et par store triumfer som glapp i år. Store ritt hvor marginene gikk litt imot nordmannen.
Det er nok tanken på å ta hjem disse seirene som motiverer Stein Ørn når han legger opp langtidsplanene, og Alexander Kristoff når han legger ned det ene bakkedraget etter det andre opp Aspervika.
2. Nok er nok
Astana-gate har vært høstens tragiske såpeopera i sykkelverdenen. Laget som helt siden de så lyset har vært uglesett, har nå mistet absolutt all troverdighet som et rent sykkellag.
Misforstå oss rett. Vi anklager ikke hele laget for doping. Omfanget er det ingen som kan si noe om med sikkerhet nå. Men det meste peker på at det på et eller annet nivå er organisert juks. I beste fall en ukultur som ser gjennom fingrene på doping om den ikke blir offentlig kjent.
Nå må UCI ta affære. De er nødt til å vise at de tar et tydeligere oppgjør med jukserne enn det forrige regimet gjorde. Å ta avstand og et standpunkt er enkelt. Å handle er det vanskelige.
ILLE UTE: Denne høsten har Astana opplevd den ene negative nyheten etter den andre. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Denne uken har det kommet frem at det kan være vrient for UCI å ta fra Astana Wourld Tour-lisensen. Det hele har med juss og formaliteter å gjøre.
Likevel føler vi det er viktig at UCI gjør det de kan for å frata Astana WT-lisensen. Tar saken så langt de må. Taper de til slutt, så greit nok. De kan ikke gjøre mer enn å kjempe.
Så må man for fremtiden klare å bygge opp et regelverk som åpner for flere sanksjonsmuligheter mot de som ikke virker til å evne og følger regelverket.
Hva med en svarteliste? En svarteliste hvor de lagene som har dopingsaker eller som dukker opp i dopingetterforskninger blir satt på. En offentlig liste med lag som blir fulgt opp enda tettere av antidopingmyndighetene. Lag som skal føle at de blir uglesett.
Det viser seg vanskelig å ta knekken på disse lagene og ikke minst ukulturen som herjer, men klarer man å gjøre det vanskeligere for dem, skape en usikkerhet rundt hvilke ritt de får kjøre, hvilke sanksjoner de kan få, ja, da vil lagene få det vanskeligere med å tiltrekke seg de beste rytterne.
STARTEN PÅ PROBLEMENE: Iglinkiy-brødrene, her eldstebror Maxim, fikk dopingballen til å rulle. Den ser ikke ut til å bremse med det første for Astana. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
På den måten slipper man å gjøre drastiske strakstiltak. Tiltak som alltid vil skape ufortjente straffer for uskyldige parter. Klarer man å skape mer dynamiske straffer og en offentlig svarteliste, vet hvert fall rytterne mer om risikoen de løper ved å signere for de ulike lagene. Da kan de selv velge om de vil ta en kalkulert risiko på å bli omfattet av en kollektiv straff, eller det sikre (og kanskje mindre lønnsomme).
Men før det føler vi altså at UCI må ta denne kampen. Ta kampen mot Astana. For å vise at de evner å handle. Evner å ta opp kampen mot doping. Hvis ikke er det bare å skape rom til mer handlingsvillige ledere. Prat har vi hørt nok av, nå er det resultatene som gjelder.
3. Skal Sky endelig få kloa på «egne» talenter?
Det er kanskje Team Skys største utfordring. Hvordan skal de få monopol på britiske stortalenter? Er Skys samarbeid med det nye kontinentallaget til Bradley Wiggins et skritt i den retning?
For der Orica-GreenEdge nesten uten unntak har kapret australske supertalenter som Michael Matthews, Damien Howson og Caleb Ewan, sliter Team Sky med å få samme grep på de britiske stortalentene.
Yates-brødrene er det klare eksempelet, men de er ikke unike. Alex Dowsett og Andrew Fenn er andre eksempler på spennende briter som har valgt bort Sky.
En del av grunnen er at Sky er et lag som bygger voldsomt opp rundt klatrekapteinene. Sjeldent får de yngste helt frie tøyler. Sjeldent blomstrer de unge, med Peter Kennaugh som det største moteksemplet.
BILDET SOM SVIR: Og se Adam Yates, det nye britiske sykkelfenomenet, peke mot et annet emblem enn Skys, må svi for det britiske storlaget. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Ryttere som Joshua Edmondson og Luke Rowe er to ryttere som har famlet etter lyset i tunnelen de siste årene. Men det er flere spennende briter på vei opp, og Sky ønsker seg flere enn Froome, Stannard og Thomas å spille på.
Vi er ingen tilhengere av at lag skal ha «monopol» på ryttere fra egen nasjon. Ofte ender det med at talentene blir nedprioritert. Men for Sky er det viktig å ha tak på det britiske ryttermarkedet. De har tross alt en sponsor som spytter inn enorme summer. De er nærmere tilknyttet det nasjonale sykkelforbundet enn noen andre lag.
Dessuten er Storbritannia litt som Norge. De har en del enere, men mangler fortsatt mye på bredden til nasjoner som Belgia, Nederland, Italia og Spania.
Nå mister de Wiggins mer eller mindre til banesyklingen. Samtidig tar de grep for å sikre fremtiden. Sikrer seg før de blir like lite britiske som Manchester City.
4. Her lukter det nok en mørk sesong
Forrige uke tok vi for oss det spennende Garmin-laget. Kontrastene er voldsomme når vi denne uken ser på Lampre.
Klatringene: Laget består av flere gode klatrere, som dog ikke virker til å ha det som skal til for å nå helt til topps. Przemyslaw Niemiec vil som alltid skape hodebry for skrivende journalister med stort fokus på rettskriving, men han er ikke typen som vinner de store sykkelrittene.
Rui Costa er et hakk bedre, men det er utopisk å tro at han skal vinne en Grand Tour. De ukelange etapperittene er derimot perfekte for ham. Ellers gror det litt bak med Jan Polanc, Kristijan Durasek, Jose Serpa og Rafael Valls.
Klassikerne: Her står det dårlig til om ikke Diego Ulissi slipper unna dopingstraff. Filippo Pozzato lever på nåde etter å ha skuffet stort for Lampre i år og i fjor. Den gamle stolthet Damiano Cunego forsvant til Neri Sottoli og blir neppe savnet. Rui Costa er den åpenbare eneren, han er alltid i favorittsjiktet i de kuperte klassikerne.
For øvrig må raske ryttere som Sacha Modolo og Davide Cimolai sikte seg inn mot Milano-Sanremo, Vattenfall etc.
Spurtene: Lampre har kanskje det mest undervurderte spurtsamarbeidet i sykkelverden. For Sacha Modolo og Maximiliano Richeze har virkelig funnet tonen. Modolo har fortsatt til gode å ta steget helt opp i de største rittene, men han vinner jevnt og trutt og er en juvel i et ellers ganske seiersfattig Lampre-lag. Roberto Ferrari har fortsatt en OK spurt.
AVGJØRENDE MANN: Sacha Modolo er noe så sjeldent som en seiersmaskin i Lampre-drakt. Foto: Tim De Waele (©TDWSPORT.COM)
Talentet: Det er ikke for mye å velge mellom, men to-tre kandidater skiller seg ut. Mest spennende synes vi Jan Polanc er. Den slovenske 22-åringen hadde en fin amatørkarriere med topplasseringer i flere store U23-ritt og seier i ungdomsutgaven av Lombardia rundt.
I år hadde klatretalentet en OK sesong. Han var nære å få til det helt store på den 14. etappen i Giro d’Italia da han ble nummer fire. Ellers leverte han stabil bra plasseringer uten å være den som stjal flest overskrifter. Dette klatretalentet kan komme til å skinne i 2015.
Jokeren: I et ellers rimelig jokerfritt lag må vi trekke frem Diego Ulissi. Etter å ha vunnet to etapper i Giro d’Italia ble det klart at han hadde testet positivt for Salbutamol. Saken har dratt ut, i september gjorde Ulissi et lite comeback før UCI igjen satt ned foten.
Det er ikke sikkert italieneren får sykle i 2015 i det hele tatt, men blir han tilgitt og funnet så lite skyldig at straffen ikke strekker seg ut 2015, er det som at Lampre får en ny signering. En signering som er bedre enn alle de andre de har gjort.
Stallen: En stall med noen høydepunkter, men som sliter med å hevde seg i de store rittene. Er nå det eneste italienske storlaget. Med det i tankene er stallen skuffende svak. Karakter: 3-.
Tilbakeblikket: Gallopins eksepsjonelle Tour de France-seier
Det er mange høydepunkter man kan trekke frem fra årets Tour de France. Fra de beste lagpresentasjonene til de utroligste soloprestasjonene.
Få ting begeistret oss mer enn det Tony Gallopin gjorde på den 11. etappen. Vi er ufine nok til å sitere vår egen blogg:
«Det var det råeste. Det var Tour de Frances beste prestasjon så langt. Med margin.
Tony Gallopin!
Franskmannen satt greit med feltet da spurterne falt av. Etter å ha vært i kjelleren søndag og mandag, da han tok over den gule trøya og forsøkte med alt han hadde å forsvare den, hadde ingen skreket om han tok seg en “fridag”.
Men onsdag var han heit igjen. Fantastisk dristig og brutalt sterk der han angrep med 13,4 kilometer igjen.
Det så ut til å være nytteløst da feltet ledet av De Marchi aldri ga ham mer enn ti-tolv sekunder.
EN AV ÅRETS PRESTASJONER: Etappeseieren til Tony Gallopin i Tour de France var helt fantastisk. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Med 11,6 kilometer igjen var De Marchi ferdig. Feltet var to fattige sekunder bak Gallopin, og franskmannen så seg tilbake. De fleste ville gitt opp. Ikke Tony.
Etter en frenetisk utforkjøring i front av det som var igjen av hovedfeltet, ble Gallopin hentet av Rogers, Sagan og Kwiatkowski med 4300 meter igjen.
Da skulle det vært over for den modige franskmannen. Helten som ble hyllet i gult på Bastilledagen hadde forspilt sin mulighet. Trodde alle.
Men 26-åringen ga ikke opp, og gikk kontra 1500 meter senere. Det var så etter læreboka at man nesten må felle en tåre. Rett etter at Peter Sagan hadde tettet en liten luke Kwiatkowski hadde fått, slo han til. Han gikk på innsiden av slovaken, og overrasket Sagan nok til at han nølte et sekund. Det sekundet var alt han trengte.
Gallopin var løs. Det var genial galskap basert på rå kjørestyrke.
En siste akselerasjon 300 meter fra målstreken sikret triumfen. Oppløpet var for kort for de desperate forfølgerne. Gallopin sikret tourens fineste seier.
Vakker fordi han viste mot, kjørestyrke og taktisk genialitet. Uendelig vakker fordi det lyktes.»
Har du innspill eller kommentarer, eller ønsker du bare å diskutere om sykkel? Ikke nøl med å legge igjen en melding i kommentarfeltet under.
Anders, Even og Jonas
Utgavene etter Tour de France:
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.
Har du lyst til å å lese enkelte av bloggene vi hadde under årets Tour de France? De finner du her:
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.