Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi nå en ny spådom per uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. For en herlig verdensmester
Michal Kwiatkowski er én av rytterne det er lettest å like.

Det er det mange grunner til. Én av dem viste han på den neste siste etappen av Paris-Nice.

Iført den gule ledertrøyen, som tok over jobben verdensmestertrøyen vanligvis gjør, angrep han nemlig Team Sky opp den ene førstekategorien.

Der mange utelukkende hadde sittet på hjul iført ledertrøyen, tok Kwiatkowski balletak på Sky.

Polakken visste nemlig at det var han som måtte angripe, til tross for at han ledet sammendraget. Tempoen den siste dagen passet nemlig Richie Porte langt bedre.

HERLIG RYTTER: Michal Kwiatkowski vant prologen i Paris-Nice og fortsatte den strålende kjøringen gjennom hele rittet. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

Kwiatkowski angrep og angrep. Først oppover, så nedover.

For Kwiatkowski var ikke ferdig da Sky hentet ham i bakken. Han brukte sine strålende utforegenskaper til å opparbeide en god luke til Porte og Thomas, som ikke virket til å ha syklet en nedoverbakke tidligere.

Det var total krise i Sky, og det var Kwiatkowskis fortjeneste. Han hadde utnyttet deres største svakhet. Iført ledertrøyen satte han fyr på etappen og sørget for en av årets mest severdige hittil.

Det gikk kanskje som det måtte, polakken gikk på en skikkelig (nærings-) smell. Han mistet den gule trøyen til Tony Gallopin, som dro nytte av Etixx-rytterens offensive innstilling, men han fortjener likevel all hyllest han kan få. Å tape med stil er vakkert.

Eksemplene på folk som har slitt i regnbuetrøyen er mange.

24 år gamle Kwiatkowski virker imidlertid ikke til å la seg affisere. Han fortsetter å sykle på sitt sedvanlige, superoffensive vis. Det må man bare elske!

2. Mannen for de store anledningene
Han vinner ikke mye, Tony Gallopin, men de gangene han gjør det: WOW!

Fjorårets etappeseier i Tour de France er det umulig å glemme, og på samme måte vil forrige ukes etappeseier i Paris-Nice sitte klistret i hjernebarken i lang, lang tid. En fantastisk seier.

Måten han vant på var imponerende. Lotto-laget har ikke den beste bredden i fjellene, men klarte å legge opp til smash da de fikk Tim Wellens med i det farlige bruddet som gikk fra start.

Det satt press på Etixx og Sky, noe som skulle vise seg å koste dem dyrt. For etter å ha brukt krefter for å få bruddet under kontroll, var det tid for de to storlagene til å hamre løs på hverandre. Etixx brukte styrken sin nedover, mens Sky malte de fleste i stykker straks det gikk oppover.

VERDIG VINNER: Tony Gallopin har noen mesterstykker av noen seirer på CV-en. En klasserytter. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com

Tony Gallopin på sin side utnyttet både Kwiatkowskis svakhet oppover (mannen går veldig bra i fjellene, men sliter når det blir mange av dem på rad), samt Sky-guttas noe uheldige CV når det kommer til utforkjøringer og velt.

Den sjette etappen i Paris-Nice skrek heroisk, og Tony Gallopin fulgte opp med en innsats som fortjener samme adjektiv. At han mistet sammenlagtseieren på siste dag svir nok for han selv, men for oss er det nærmest uvesentlig. Idrett handler om øyeblikk, og forrige uke sto Gallopin for sykkelverdens største i så måte.

3. Spurter søker opptrekksvenn
«23 år gammel fransk Thomas Voeckler look-a-like med trøkk i pedalene søker 2-3 livspartnere til å snu nedturer til oppturer med.»

Denne annonsen regner vi med at dukker opp straks Bryan Coquard har kommet seg hjem fra Paris-Nice. For med den toppfarten han viste i enkelte av massespurtene, burde han sikret karrierens foreløpig største triumf i uken som var.

TO GODE VENNER: Men Yohann Gene alene er ikke nok til å sette Bryan Coquard i vinnerposisjoner i de største rittene. Gi den spurteren en venn! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com

Det gjorde han ikke, og Europcar-laget bør ta en stor del av skylden for det. Med unntak av Yohann Gene var det lite hjelp å få fra lagkameratene, og ser vi reprisene av spurtene så havnet Coquard hele tiden på etterskudd. Han kjempet ikke om hjulet til rytterne som fikk best opptrekk, han kjempet om hjulet til de som kjempet om de beste posisjonene.

Det var veldig synd, for ved spesielt to anledninger viste Coquard en enorm spurtstyrke. Vi tenker da på den første og femte etappen, da han ble henholdsvis nummer tre og to.

Ser vi på spurten fra etappe fem er det umulig å bli annet enn imponert. Den lille franskmannen åpner spurten utenfor topp ti, med nesten 300 meter igjen til mål. Han åpner spurten rett foran Alexander Kristoff og parkerer nordmannen i den slake motbakken.

Det samme gjør han med Arnaud Démare, og den eneste som er våken nok til å henge seg på seierstoget er Davide Cimolai. Italienerens beslutsomhet var imponerende og det eneste som hindret Coquard fra å latterliggjøre det sterke spurtfeltet.

SÅ NÆRE: Vi kan nok trygt si at Bryan Coquard tok ut alt i kampen om en etappeseier i Paris-Nice. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com

Med fjorårets opptrekker, Kevin Reza, i FDJ spørs det om ikke Coquard blir like ensom i hele år. Heldigvis for franskmannen ryktes det at både BMC og IAM jakter hans underskrift. For du må nok forlate det trygge hjemmelaget om du skal ta det neste steget, Bryan Coquard. Farten har du, lagets støtte mangler.

4. Kristoffs tøffe vei mot Milano-Sanremo
Vi vet egentlig ikke hva som var mest imponerende, etappeseieren eller 35.plass på bakketempoen.

For mens spurtere som Nacer Bouhanni, André Greipel, Heinrich Haussler, Bryan Coquard og Arnaud Démare tok seg et par ekstra hviledager da regnet traff feltet i Paris-Nice, var Alexander Kristoff opptatt med å slå ryttere som Fabio Aru, Bob Jungels og Wilco Kelderman på den tøffe bakketempoen.

Det har egentlig vært litt av seiersoppskriften for Team Kristoff. Det å pushe grensene, strekke strikken litt lenger enn de fleste andre. Resultatet har vært at nordmannen nå er en maskin av en rytter. En av de som tåler mest juling, noe som kommer godt med når det neste helg skal utspille seg en sykkelkrig på 293 kilometer fra Milano til Sanremo.

SISTE SKREMMESKUDD: Nå er konkurrentene advart. Alexander Kristoff er klar for klassikerne. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com

Det bør boble av selvtillit under skjorta til Katjusja-rytteren. I år har han «perset» på det meste som kan måles i tall. Han har slått de fleste, og vunnet nok til at de fleste konkurrentene ville definert egen sesong som vellykket om de hadde klart det samme.

Bakketempoen opp Col d’Eze var et siste skremmeskudd. Siste før det virkelig braker løs. Gud som vi gleder oss!

Spådommen: Etixx avgjør
Det er få ritt som er vanskeligere å spå enn Milano-Sanremo. Klassikerne lever sitt eget liv, ingenting kan bli tatt for gitt. Og av alle klassikerne vi har, er det kanskje Milano-Sanremo som holder døren på gløtt for flest ryttere. Så hvem vinner?

Fristelsen av å spå en Kristoff-reprise er stor. Men vi tror han er avhengig av at ting går hans vei. Rettere sagt, han er avhengig av at Etixx spiller ut en taktikk som spiller i retning av en spurt med et mindre felt.

Det belgiske laget har vært kongene av landeveien i år. De har ikke bare vunnet en haug med ritt, de har også diktert utviklingen i de fleste storrittene. De har et stjernearsenal å spille ut, backet opp av noen av verdens sterkeste hjelperyttere. Og til Milano-Sanremo har de to til tre vinnerkort de kan sette pengene på.

Hva de velger å gjøre kan fort avgjøre hele rittet. Om de ønsker, kan de sette fyr på finalen ved å sende ut Michal Kwiatkowski og Zdenek Stybar. De to er i knallform og kan skape kaos om de får med seg sterke ryttere som Greg Van Avermaet, Fabian Cancellara, Tony Gallopin, Tim Wellens eller Michal Matthews. Sistnevnte har en dødelig spurt, og tør han å være like offensiv som vi frykter, kan han skape trøbbel for Etixx’ offensive ryttere.

REPRISE? Ja, takk! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com

Derfor er sannsynligheten stor for at de samler laget rundt Mark Cavendish. Briten er skikkelig i gang denne sesongen. Han virker lynrask og råsterk. I de fleste andre lag ville han vært soleklar kaptein. Men Alexander Kristoff er tøff i finalene av disse rittene. Han har vasket gulvet med Cavendish i spurten av dette rittet to år på rad. Briten er nok overbevist om at det ikke blir tre på rad, men er lagledelsen like overbevist?

Etixx avgjør, men vi tror det blir en kamp mellom Kristoff, Cavendish og Matthews. Hjertet får siste ord: Alexander Kristoff vinner Milano-Sanremo.

Jonas, Anders og Even

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger