«Nei, Kristoff, det blir ikke VM-gull»

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. For en super supermann
BMC er verdensmester i lagtempo. Vi kunne knapt brydd oss mindre. Lagtempo er ikke vår favoritt, og selv om et VM-gull selvfølgelig betyr mye for rytterne og laget, er det ikke slikt som står øverst i historiebøkene.

Derimot synes vi det er knallartig at Taylor Phinney er en av de rytterne som vinner gullet. For en mann!

Han har lenge vært USAs største wonderboy på sykkelsetet. Et gnistrende talent med alle de rette genene som har gjort det meste rett i livet. Vokste opp med et ganske nært forhold til Lance Armstrong, men skjønte en stund før innrømmelsen kom at dette ikke var en kontakt å holde på.

Derfor valgte han vekk RadioShack, som den gang var Armstrongs lag, og valgte heller BMC som sitt profflag i 2011.

FOR EN MANN! Taylor Phinney får lange blikk fra Manuel Quinziato, som trolig er imponert over sin fantastiske lagkamerat. Foto: Bryn Lennon (Scanpix/Afp)

Der utviklet han seg jevnt og trutt, først og fremst som et tempofantom, men også som en klassikerrytter. Det gikk i riktig retning inntil skjebnedagen 26. mai 2014.

En forferdelig krasj under det amerikanske mesterskapet satt hele Phinneys karriere på spill. Beinbrudd og en utrolig lang opptreningsfase senere sto han endelig på startstreken i et sykkelritt igjen 3. august i år. To uker trengte han på å ta sin første seier etter skaden, på første etappe av USA Pro Challenge.

En og en halv måned etter comebacket er han altså verdensmester i lagtempo, og blant de fire BMC-gutta som satt med først over målstreken. Det blir vanskelig å finne adjektiver som er sterke nok til å beskrive den prestasjonen.

Taylor Phinney – du er ett av de store sykkelnavnene i 2015, og det faktum at du vant gull i dag (søndag) er nok omtrent det eneste som kommer til å sitte igjen som klistret på hjernen fra søndagens lagtempo.

2. Coop – Øster Hus’ tøffe tap
Forrige ukes store norske overgangsnyhet var Markus Hoelgaards bytte fra Coop-Øster Hus til Joker.

Det var en overgang foretatt med overraskende stillhet, med tanke på reaksjonene som tidligere har kommet fra Vestlandet når Team Joker har hentet deres største talenter.

Denne gangen var reaksjonene rolige og behersket. Kloke kommentarer styrt mer av hjernen enn hjertet. Men tro ikke i ett sekund at tapet av Markus Hoelgaard ikke svir.

JOKER-DUO NESTE ÅR: Anders Skaarseth kjørte allerede i år for Team Joker, neste år får han Markus Hoelgaard som lagkamerat. Foto: Jonas Lindstrøm, procycling.no

Til tross for at årets sesong ikke ble som forventet av Hoelgaard, er det flere grunner til at dette er småkrise for Coop-Øster Hus:

Coop-Øster Hus er i likhet med Sparebanken Sør et lag som satser tungt på lokale talenter. Klarer de ikke å konkurrere med det mer nasjonale Team Joker om sine egne talenter, er veien til B-status ganske kort. De klarte å beholde Sven Erik Bystrøm i alle år, men nå har de gått på to ganger Hoelgaard-tap.
Markus Hoelgaard er per dags dato den eneste rytteren i troppen til Vestlandslaget som er ung nok til å kjøre U23-klassen neste år. De henter mest trolig Andreas Sandnes Olsen og sannsynligvis én eller to andre U23-ryttere, men det som for noen år siden var talentlaget, begynner å bli voksent. Nå forsvinner arvesølvet.
Team Joker har alltid hatt pengene. De økonomiske musklene er brukt som forklaring fra andre lag på hvorfor de får de beste rytterne og det beste rittprogrammet. I fjor kunne man med stolthet annonsere at man på Vestlandet hadde dratt inn storsponsor Coop. De økonomiske musklene er på plass, likevel forsvinner ett av de største talentene.

Nå blir det særdeles spennende å se hvem Coop-Øster Hus henter inn. Klarer de å tiltrekke seg noen av rytterne til Team Joker eller Sparebanken Sør? Om ikke, må man en liten hylle ned, men fortsatt finnes det spennende ryttere.

Alt tyder på at Andreas Sandnes Olsen og Even Rege er inne i varmen. Henter de mer enn to, tipper vi at Ole André Austevoll ikler seg Coop-drakta.

3. Ukens kalde skulder
Det er VM-feber i sykkelverdenen, men innimellom skjer det ting i de mindre belgiske rittene som skaper en snakkis. Duellen mellom Jens Debusschere og Dylan Groenewegen var definitivt en slik situasjon.

De to satt i det avgjørende bruddet, sammen med blant annet norske Adrian Aas Stien, og de var de to store favorittene i spurten.

På et oppløp med slak sving til høyre ønsket begge spurterne plassen nærmest gjerdet. Videoen fra rittet viser bare de siste hundre meterne, så det er litt vanskelig å være for sikker, men det kan se ut som at Groenewegen er i overkant ambisiøs når han prøver å smette forbi på innsiden.

Hvorvidt Jens Debusschere gjør noe feil eller ikke strides det om internt i denne redaksjonen. Flertallet mener belgieren holder sin linje, og at det er en ubalanse som gjør at albuen skyter litt opp og treffer den nederlandske konkurrenten. En ubalanse som igjen skyldes at Roompot-rytteren har prøvd å presse seg frem et sted hvor det ikke finnes rom til å passere.

Den siste tredjedelen av redaksjonen ser litt annerledes på det. Han legger vekt på at Debusscheres albue kommer etter at Groenewegen har avsluttet spurten sin, og på den måten har gitt opp kampen.

Det kan da se ut som at begeret har rent over for den tidligere belgiske mesteren, og at albuen som utvilsomt kommer ut fra kroppen og treffer nederlenderen, er en bevisst handling. Med det sagt betyr ikke det ene og alene at Debusschere ønsket å skade sin konkurrent, det kan like fullt ha vært en «sinnsyk i gjerningsøyeblikket»-handling, drevet frem av et voldsomt adrenalin.

Resultatet ble at Groenewegen smalt i bakken, ikke krysset målstreken og ødela kneet, mens Lotto-rytter Debusschere ble deklassifisert, og i så måte mistet seieren.

Det eneste vi enes om i denne redaksjonen er at Debusscheres twittermelding, hvor han legger skylden på velten ene og alene på sin konkurrent, mens han kjøres vekk i ambulanse, i beste fall er smakløs. Håpløst.

TØFF I TRYNET, ELLER? Først skjelte Jens Debusschere ut Dylan Groenewegen for å ha sørget for velten, så ble twittermeldingen slettet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

4. Team VM-vraka
Vi er fortsatt overbevist om at Team Vraka hadde gjort braksuksess i fjorårets Tour de France. Som bitre og hevnlystne sportsdirektører er vi tilbake med ni ryttere som ble nektet VM-drømmen av sine respektive land.

Kastet på dør og stemplet som ikke gode nok, ville de klamret seg til muligheten vi gir dem. Her er skadede eller utslitte ryttere utelatt, dette er det rene gullet ulike nasjoner utrolig nok ikke tok med seg til USA:

Bryan Coquard: Het medaljekandidat om det blir et ritt for Alexander Kristoff, John Degenkolb og Michael Matthews. Franskmennene har vraket ham til fordel for Nacer Bouhanni og Arnaud Démare. Det får bli deres tap og Team Vrakas gylne mulighet. Den siste kilometeren er en drøm for vår franske rakett med kort motbakke, fulgt av falsk flate de siste 680 meterne. Har vist gang på gang at lignende oppløp passer ham perfekt, og han er mer enn god nok til å distansere sine landsmenn og kjempe om gullet med det riktige opptrekket.

VÅR KAPTEIN: Bryan Coquard kan gå dypt, dypt i kjelleren når det trengs som mest. Nummer to på Champs-Élysées, da er han god nok for medalje i VM. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Koen de Kort: Det riktige opptrekket vil nemlig Coquard få. De Kort blir avgjørende. Tar rollen han utfører med bravur i Giant-Alpecin. Skal klemme til i inngangen til bakken og beholde frontposisjonen han skaffer laget hele veien opp den 300 meter lange stigningen. Rutinen og den rå styrken gjør at De Kort ikke bommer.

Jens Debusschere: Deretter følger Debusschere. Tydeligvis en sinnatagg etter episoden med Groenewegen forrige uke. Det setter vi på kontoen for frustrasjon etter VM-vrakingen, som passer oss perfekt. Holder høy fart for toget vårt inn til det er 350-400 meter igjen, slik han gjør det for Greipel i Lotto-Soudal. Er også plan B om Coquard skulle svikte og ikke henge med.

Jacopo Guarnieri: Perfekt oppløp for et seigt, seigt opptrekk fra Guarnieri. Mannen har ikke den råeste toppfarten, men det trengs heller ikke på den falske flaten mot målstreken. Har vært briljant for Kristoff i år, rett og slett en strålende mann. Nå skal vi bruke Kristoffs fremste våpen mot ham selv. Gir Coquard det perfekte utgangspunktet.

Martin Elmiger: Vår road captain! Passer på våre jokere og kjører toget vårt i posisjon med noen kilometer igjen om kreftene strekker til. Gjør også vår dag bak i bilen avslappende med sine gode valg underveis.

Tim Wellens: En helt for samtlige som skriver denne bloggen. Belgierne mener løypa ikke passer ham. Skivebom, sier vi. Har nese for det perfekte angrepet, og i VM får man bare én sjanse. Den er Wellens kapabel til å gripe. Vi skal knapt dra en meter i dette rittet, da trenger vi slike offensive ryttere.

VÅRT ANGREPSVÅPEN: Tim Wellens. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Jürgen Roelandts: En dårlig sesong, men flekket tenner i Montréal. Angrepsvillig og kjøresterk som få, perfekt som ett av våre frikort.

Jan Bakelants: Det skal ikke mangle på angrepsvilje og kjørestyrke i dette laget. I Richmond blir det en nøkkel å ha mange nok kort å spille i angrepsfesten flere nasjoner bygger opp til de siste milene. Bakelants skal følge angrep, kjøre taktisk og skylde på kaptein Coquard når kameratene hans i front blir irriterte over hans manglende føringer.

Yves Lampaert: Er her på nåde da yngstemann ville blitt langsint om vi utelot hans kjære Yves. Skal beskytte, hente flasker og være den som ser punkteringer og tekniske uhell hos våre sterkeste kort før de aner det selv. Er drillet i rollen etter en bra sesong i Etixx-Quick Step. Eventuelle angrep i finalen får være en bonus.

VRAKET AV BELGIA: Nasjonen kunne stilt med tre knallgode lag i VM. Vi har stjålet flittig av deres vrakede ryttere. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Slik gjør Norge det
Det er hodet på blokka! Under følger det vi tror blir Norges beste plassering i hver øvelse, og hvem som står for dem. Vi blir overrasket om vi treffer eksakt på én, men la gå. Moro er det jo!

Tempo for juniorjentene, mandag 21. september: Susanne Andersen får en god start på mesterskapet med sjetteplass. Sittestillingen er justert ørlite sammenlignet med tidligere i sesongen for at det skal gå raskest mulig, men medalje når hun neppe. Likevel, en sjetteplass på åpningsøvelsen vil være bra.

TOPP TI: Vi tror på sjetteplass til Susanne Andersen på den individuelle tempoen. Det vil være en pangåpning på mesterskapet for Norge. Foto: Patrick van der Veen

Tempo for U23-gutta, mandag 21. september: Truls Engen Korsæth, eller bare Panser-Truls, er det ingen som snakker om før mesterskapet. Det skjønner vi ingenting av. Gutten er en maskin med en djevelsk kapasitet og kraft. Det er en haug med temposluggere i U23-klassen, og Korsæth er blant dem. Magefølelsen sier sjuendeplass, så får vi se om en kjempedag kan ta ham hakket nærmere medaljene.

Tempo for juniorgutta, tirsdag 22. september: Tobias Foss er en reell medaljekandidat, samtidig er konkurransen tøffere enn den var da han tok sølv i EM i august. Det gjør at vi lander på den sure fjerdeplassen, men her håper vi at vi tar feil. Det er bare til å krysse fingrene for at wattmåleren gir 18-åringen de tilbakemeldingene han ønsker, samtidig som han finner ekstra krefter i den mørkeste kjelleren.

Foto: Kristoffer Øverli Andersen (www.procycling.no)

MASKINEN OG WATTMÅLEREN: Tobias Foss har helt siden NM på hjemmebane hatt VM og topp ti-plasseringer der i tankene. Den første tror vi kommer på tempoen, men blir det medalje? Foto: Kristoffer Øverli Andersen (www.procycling.no)

Tempo for damene, tirsdag 22. september: Cecilie Gotaas Johnsen er Norges alibi, og vi tror på 24.-plass. Målsetningen om topp 15 kjennes en smule optimistisk basert på generalprøven for ei uke siden i Frankrike. Fikk blåst ut på lagtempoen på søndag, kanskje var det gjennomkjøringen hun trengte? Vi tror likevel ikke på mer enn 24.-plass.

Tempo for herrene, onsdag 23. september: Her har vi veldig lite vi skulle ha sagt hva gjelder toppresultater, litt som på dametempoen dagen før. Vi stikker fingeren i været og spår 21.-plass på Vegard Stake Laengen. Kapasiteten på kontinentalt nivå er det ingen tvil i verden om, men dette er altså flere hakk opp. Andreas Vangstad kan fort få merkelappen mesterskapssyklist om han knaller til for andre år på rad, men vi tror at det er Asker-syklisten som blir Norges bestemann.

Fellesstart for juniorjentene, fredag 25. september: En reell medaljesjanse! For all del, konkurransen er tøff og Susanne Andersens oppkjøring har ikke vært perfekt, men hun har avslutnings- og feltegenskaper som gjør at vi spår bronsemedalje. Ingvild Gåskjenn får en nøkkelrolle, for hun er også sterk nok til å sitte med i finalen, og sammen tror vi at de gir Norge noe å juble for.

Fellesstart for U23-gutta, fredag 25. september: Daniel Hoelgaard er vår kaptein og medaljehåp. Vi tror det ender med sølv, knepent slått av Owain Doull i en spurt for gullet. Det blir veldig spennende å se hvordan U23-rittet utvikler seg, hvem skal ta ansvar? Norge har flere gode kort å spille hva gjelder angrep, men vi tror altså at det samler seg en gruppe som gjør opp om det. Perfekt for Hoelgaard.

MEDALJEGLIS: Det krysser vi hvert fall fingrene for! Løypen ser ut til å passe Daniel Hoelgaard perfekt. Da kan det fort gå galt, men vi tror på sølvtøy for ham og Norge. Foto: NCF

Fellesstart for juniorgutta, lørdag 26. september: Ikke ei drømmeløype for det norske femmannslaget. Tobias Foss er rytteren med størst kapasitet, men avslutningen hans skaper hodebry. Målet er topp ti, vi tror på et heroisk soloforsøk som dessverre blir spist opp. Det vil gi 18.-plass over målstreken for siste gang.

Fellesstart for kvinnene, lørdag 26. september: Emilie Moberg på 19.-plass. Målsetningen om topp 10 er krevende i det ypperste selskapet, og vi tror det ender med at hun vinner spurten bak den fremste gruppa.

Fellesstart for herrene, søndag 27. september: Hvilken dag det skal bli! Vi spår norsk medalje med Kristoff, men gullet tror vi glipper til en enslig rytter som får de nødvendige meterne opp siste bakke og holder unna. Det kan være Stybar, det kan være Van Avermaet, det kan være mange andre. Kristoff gjør som han alltid gjør, vinner spurten bak og tar sølvmedaljen.

NÆR: Klisjéen om at alt kan skje har faktisk noe for seg i et VM. Magefølelsen sier solotriumf med Kristoff på sølvplass, for spurten taper han ikke. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Med andre ord tror vi at Norge sitter igjen med tre medaljer. To sølvmedaljer og én bronse og et par hederlige topp ti-plasseringer. Det vil være en god fangst. Vi er helt avhengige av å ha marginer og fru Fortuna på vår side, men det krysser vi fingrene for. For ei uke det skal bli!

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 14. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 31. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.

Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

«Nei, Kristoff, det blir ikke VM-gull»

Siste i Blogger