Fire tanker og én spådom

Bloggen «Fire tanker og én spådom» er tilbake til røttene nå som Tour de France er tilbake.

Det var her det begynte i fjor, og i år plukker vi opp hansken og øker frekvensen igjen sammenlignet med det vi har gitt dere det året som har gått.

Det kommer ikke til å bli daglige blogger, men det kommer jevnlig nye innlegg gjennom hele touren.

Fra sofakroken satser vi på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre.

1. Sagan lever fortsatt
Vi har hørt masse om hvor viktig det er å vinne etapper for å vinne den grønne trøyen. Den nye regelendringen skulle visstnok sørge for at de rene spurterne endelig skulle slå Peter Sagan. Endringen skulle revolusjonere hele kampen om den grønne trøyen.

Vel, nei… For den grønne trøyen handler fortsatt om å møte opp, om å faktisk delta i kampen om seieren. Det gjør alltid Peter Sagan. Det samme er ikke tilfelle for resten.

Slovaken trenger ikke nødvendigvis å vinne en etappe for å ta hjem sin fjerde grønne trøye på rad. Det holder at han sykler slik han alltid har gjort, konsekvent blant de fem beste. Alltid der oppe i teten.

Joda, det er en fordel å vinne etapper, men det hjelper lite at Sagan kommer på andreplass, når man selv får null poeng. Det kommer til å skje mange ganger i årets tour. Bare se på toppbildet i denne bloggen. Ja, det viser hvem som vinner etappen, men det viser også hvem som er med i kampen om grønn trøye.

Etter den første fellesstartetappen står Sagan med 39 poeng. Kristoff og Degenkolb står med henholdsvis 10 og 11. Greipel med 55 poeng leder hittil, men tyskeren tar ikke grønt, tro oss. Han bommer minst én gang når det blir kaotisk i spurtene. Det gjør ikke Sagan, som i tillegg har et langt større repertoar.

Cavendish ligger allerede 13 poeng bak slovaken. Det etter en etappe som skulle passet briten bedre enn Sagan, en etappe der han skulle skaffet seg en luke på Tinkoff-Saxo-rytteren.

Igjen står det tilbake kun tre klare spurtetapper. Tre muligheter til å ta skikkelig med poeng på Sagan.

Til gjengjeld er Sagan den eneste spurteren som kan ta poeng på Mur de Huy.

Trolig kjemper han om seieren i Le Havre, det gjør ikke Greipel og Cavendish, trolig ikke Kristoff heller. Bare der kan han ta 50 poeng på motstanderne sine i kampen om grønn trøye.

På Mûr-de-Bretagne sitter definitivt ikke Kristoff, Cavendish og Greipel med. Det kan Sagan fort finne på å gjøre. Plutselig er det over 20 poeng til i kassen til Sagan.

I tillegg kan etappe 13 vise seg å bli for tøff for Kristoff, Cavendish og Greipel. Hva Sagan finner på, er en helt annen historie. Om bruddet ikke går inn, forvent å se Sagan topp tre også i Rodez. Det samme kan skje på etappe 15.

Da er det ikke nok at Cavendish klorer 32 poeng tilbake på Champs-Élysées. Sagan er allerede «long gone».

Årets rute legger rett og slett ikke opp til at endringen kommer til å spille noen særlig rolle. I gamledager, hvor man ofte fant en haug med paddeflate spurtetapper og færre avslutninger/etapper à la Peter Sagan, ville den nok spilt en større rolle.

Hadde Cavendish tatt hjem seks etappeseirer i årets tour, hadde han nok tatt grønt. Men den tid er forbi. Nå er det Peter Sagan, den grønne slovak, som gjelder. Hvorfor? Mannen har aldri en katastrofal dag på jobb.

2. En sjelden feil ble ekstremt kostbar
Vi hyller ofte Mark Renshaw som verdens beste opptrekker, og det med rette. For det er et faktum at 32-åringen har vært en vital rytter for Mark Cavendish i mange år, og ingen er bedre enn australieren til å plassere sin spurter.

Har han et tog foran seg, er han strålende. Er spurten kaotisk, briljerer han nesten alltid. Du vet du kan stole på Renshaw, og det er akkurat det Cav gjør.

På søndagens etappe i Tour de France så vi imidlertid en sjelden feil fra den rutinerte Etixx-rytteren. En feil som til slutt endte med at Cavendish ikke vant, og at Tony Martin ikke sitter i gult på mandag.

La oss se litt nærmere på det:
Fire Etixx-ryttere ligger i front over broen en snau kilometer før mål. Duoen Renshaw-Cavendish mangler imidlertid. De sitter lengre bak, på hjulet til Greipel som har Sieberg og Gallopin foran seg.

Plutselig forserer Renshaw på venstresiden med Cavendish på hjul. Kwiatkowski, på høyre side av veien, stopper opp når han ser at Renshaw har startet sitt opptrekk. «Job done», tenker nok polakken.

Med rett over 500 meter igjen er Renshaw i tet. Men når rytterne passerer skiltet som viser at det er 500 meter igjen, har Renshaw allerede tatt vind i cirka 15 sekunder.

500 meter er i seg selv langt for et opptrekk etter en såpass tung dag. Det sier seg selv at Renshaw ikke holder god nok fart til 150-180 meter før mål, noe han burde med tanke på motvinden.

Så gjør Cavendish det man kan kalle en liten feil. Han feilberegner kanskje motvinden og starter spurten med rundt 220 meter igjen. Med tanke på vinden blir det håpløst å holde Greipel og Sagan bak seg. De sitter nede og bruker Cavendish som opptrekker før de starter sin egen spurt.

Cav er sjanseløs. På slutten stopper han også å tråkke, men det er tvilsomt at han kunne gjort noe med Cancellara uansett. Kunne han gjort det, kunne han også kjempet om seieren.

Dermed blir det en skuffende fjerdeplass. Renshaws sjeldne feilberegning gir store utslag.

For det er den minkende farten som gjør at Cavendish går for tidlig. Han vet at konkurrentene kan komme fort bakfra. Han vet at han er sjanseløs om Greipel eller Sagan kommer susende forbi når farten er på et minimum. Fra front har han lite annet å gjøre enn å åpne spurten.

Så nei, det er ikke Cavendish som rotet det til.

Så, hva kunne Etixx gjort annerledes?

Den åpenbare tingen er at Renshaw skulle ventet på hjulet til Greipel, før australieren kunne smelt til på et langt riktigere tidspunkt. Timingen var rett og slett horribel på søndag.

Et annet spørsmål som kan stilles er hva Etixx-Quick-Step drev med på slutten. Hvorfor sparte de ikke to av trioen Martin, Kwiatkowski og Stybar de siste 7-8 kilometerne? Med to mann ekstra i opptrekket, hadde det vært lettere å time og lettere å holde høy fart de siste kilometerne. Sannsynligheten for seier hadde økt betraktelig.

Det er mulig at de tenkte på Rigoberto Uran, at det var viktigere å få mange sekunder ned enn å få et par mann ekstra i opptrekket. Det virket dog ikke sånn på Brian Holm etter etappen.

I så tilfelle burde noen ta selvkritikk, og det er ikke bare Renshaw og Cavendish. Det må svi noe fryktelig å ha ødelagt en perfekt dag på jobben med en grov bom den siste kilometeren. Men slik er sykkel.

3. Tre «sykkelfakta» som ikke er fakta
Det er på tide at «Fire tanker og én spådom» leker «mythbusters» for én dag:

1. Brødre som ikke er brødre: Folk lar seg alltid begeistre av brødre. «The Schlecks» ble tidlig nordmenns favoritter. I år er det sikkert mange som vil falle for tvillingene Simon og Adam Yates. Også kanskje Edvald Boasson Hagens hjelpere Reinardt og Jacques Janse van Rensburg.

Eller? Vent nå litt. De to MTN-rytterne er ikke brødre. De er ikke engang i nær familie.

Her tråkker mange feil. Faktisk så mange at Reinardt så seg nødt til å gå ut på egen twitterprofil for å understreke dette faktum.  Dette er et vanlig etternavn i Sør-Afrika. Totalt skal det finnes omtrent 50.000 personer i verden med dette etternavnet, og 84 prosent av dem kommer fra Sør-Afrika.

2. Thibaut Pinot er dårlig på tempo: En liten hjertesak her, for vi er kanskje litt over middels glad i franske Thibaut Pinot. Og vi blir litt småirritert når det stadig rippes opp i hvor dårlig FDJ-kapteinen er på tempo.

Det er en sannhet med modifikasjoner. For Pinot er verken spesielt god eller dårlig. Han er ganske OK.

I år har han kjørt seks tempoer og blitt topp 20 på alle (inkludert åpningstempoen i touren). Han har også kjørt et par prologer og blitt 38 og 41 der.

I årets Tour de France kom han veldig godt ut av det da han slo alle de tøffeste sammenlagtfavorittene. Litt bedre forhold hadde han kanskje, men det er da lov til å bruke hodet også.

3. Orica-GreenEDGE er ungdommens lag: Det australske laget får mye skryt for deres talentarbeid. De har så stor kredibilitet i sykkelmiljøet at de britiske juvelene Adam og Simon Yates valgte laget fremfor det geografisk mer naturlige Team Sky.

De har også supertalenter som Caleb Ewan og Magnus Cort Nilsen. Talentfullt lag til de grader. Men Tour de France-laget da?

Joda, Yates-brødrene er her. Det samme er Michael Matthews og Luke Durbridge. Men resten av laget er et ekte gamlehjem. Svein Tuft (38 år), Simon Gerrans (35 år), Michael Albasini (34 år) og Pieter Weening (34 år).

Matematikken sier sitt: Gjennomsnittsalderen til dette ungdomslaget er 29.2 år i årets Tour de France.

4. Sjokkerer Cavendish på brosteinen?
Det er få som har snakket om Mark Cavendish på tirsdagens brosteinsetappe. Kanskje fornuftig nok.

For Etixx har mange kort å spille ut. Niki Terpstra (redigering: som det våkent ble meldt i kommentarfeltet er ikke Terpstra med i årets tour, vi beklager denne faktafeilen) og Zdenek Stybar er mer utpregende klassikerryttere enn briten, også Matteo Trentin og Michael Kwiatkowski er gode på brostein.

Men se for deg en revansjesugen brite. Et såret dyr som virker til å ha fått huden full av egen lagledelse etter spurten på den andre etappen.

Du tuller ikke med en stjerne som Cavendish, og selv om toppfarten ikke virker til å være den samme som i glansdagene, har han fortsatt kjørestyrken. Med plass på bakhjulet til Terpstra eller Stybar blir reisen over brosteinen også lettere.

Vi sier ikke at Etixx kommer til å satse mest på Cavendish denne dagen, men utelukker heller ikke at briten går helt til topps. Det ligger i hans natur å stoppe kjeften til kritikerne. Å snu noe negativt til noe positivt.

Det belgiske laget trenger det nå. De har hatt stang ut, først med Tony Martin som hadde tøffere vindforhold enn Rohan Dennis, så med katastrofen på den siste kilometeren til målstreken i Zeeland.

Cavendish har alltid drømt om å lykkes i klassikerne, tirsdagens etappe kan bli det nærmeste han kommer i sin karriere.

Spådommen: Slik deler Orica på godene
Et av de lagene som har flest kort å spille den neste uken er Orica-GreenEDGE. De er blant favorittene på lagtempoen, og nesten alle etappene frem til det.

På massespurtene og brosteinsetappen er det liten tvil. Der må Michael Matthews bli deres kaptein.

Spørsmålet er heller hvordan de fordeler de kuperte etappene. Vi tenker da først og fremst på den tredje etappen opp Mur de Huy, den sjette etappen til Le Havre og den åttende etappen opp Mûr-de-Bretagne.

Med Simon Gerrans, Michael Albasini, Yates-brødrene, Daryl Impey og Michael Matthews har de mange kort å spille. Hvem velger de?

Det australske laget er gode til å samle seg fullt og helt bak kapteinen de velger seg, men er også kjent for å gi mange ryttere sjansen. Vår spådom er at valget deres blir slik:

Mur de Huy: Michael Albasinis drømmebakke. Har resultatrekka: 3, 7, 21, 2, 11, 10, 9 og 7 de siste åtte årene i Flèche Wallonne. Bakken er nok for tøff for Matthews, men bør passe Gerrans ålreit. Historie skal du derimot ikke kimse av, her kjøres det for Albasini.

Le Havre: En avslutning som inneholder 850 meter med 7 prosents stigning før det flater litt ut de siste hundre meterne. En avslutning som passer de fleste på laget, men her velger de nok den mest eksplosive. Simon Gerrans kjører opptrekk for Michael Matthews.

Mûr-de-Bretagne: Den lengste bakken av de tre. Forrige gang den var i touren ble det litt lureløp opp selve bakken, og likevel var det klatreren Cadel Evans som vant. Dette er gulroten Orica-sjefene lokker Gerrans med når han manes til hjelperytterrollen tidligere i uken. All-in for den rutinerte mannen som alltid leverer i de største rittene.

Jonas og Anders

Tidligere utgaver av bloggen:

Årets Tour de France:
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Har du lyst til å å lese enkelte av bloggene vi hadde under årets Tour de France? De finner du her:
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.