Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi nå en ny spådom per uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Tre mot én er feigt – i teorien
De var ute etter revansje. Endelig skulle Etixx ta tilbake tronen i Omloop Het Nieuwsblad. Og de gjorde nesten alt rett. De spilte ut kortene så perfekt at de endte i en situasjon hvor de hadde tre av fire i frontgruppen og kunne spare Zdenek Stybar i gruppen på tre som jaget bak.

I flere mil kjørte Tom Boonen, Niki Terpstra og Stijn Vandenbergh herlig lagtempo. De klarte så vidt å holde Sep Vanmarcke og Greg Van Avermaet fra livet, men hadde med seg en blindpassasjer. Fjorårsvinner Ian Stannard fikk fri reise i tet. Kostnaden skulle være et fælt undertall i finalen.

KRAFTLAGET: Det var kun Ian Stannard som kunne følge da Etixx presset gassen i bånn under Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så hva gjorde Etixx feil? Hvordan klarte de å tape med tre mot én? Her er vår analyse:

Den største feilen det belgiske laget gjør er å starte finalen for seint. De blir så opptatt av å holde unna for de bak at de kjører lagtempo helt frem til det gjenstår åtte kilometer. Da starter de så smått finalen med å la Tom Boonen legge seg på Stannards hjul. Fortsatt gir Terpstra og Vandenbergh full gass i front.

Neste Etixx-trekk kommer 4.6 kilometer fra mål. Da angriper Tom Boonen (riktignok har Terpstra hatt en liten fartsøkning tidligere), og de fleste tror nok at den store hjemmefavoritten er i ferd med å ta sin første seier i klassikeråpningen.

Men det er ikke nok trøkk i Boonen, og Stannard reagerer eksemplarisk. Han forsøker ikke å matche Boonens fartsøkning, men øker jevnt farten og lar den sterke spurteren steke litt i sitt eget fett.

En drøy kilometer senere er de samlet. Da må Etixx gå direkte. Det gjør de, men de gjør det helt feil. Det er tydelig at Stijn Vandenbergh er den svakeste i det belgiske laget. Da er det han som må gå på kontraen, for å slite ut Stannard ytterligere før Terpstra går til og setter spikeren i kisten.

Men det er Terpstra som går. Han går først, og utrolig nok går Vandenbergh etter. Begge to angriper og brenner av kruttet samtidig. Dermed får Stannard plukke to fluer i en smekk, samtidig som en pinnestiv Boonen må gi en luke. En ekte bukk fra Etixx, som tillater at Stannard i Magnus Carlsen-stil snur en håpløs situasjon til vunnet stilling.

Etixx gjør så mye rett i dette rittet at det er synd å se dem sløse det bort på å bli for nervøse. De hadde for stor respekt for Vanmarcke og Van Avermaet og lot seg stresse opp til å starte finalen for sent. I et overtall hvor du kan angripe på tur er det alltid en fordel å starte finalen så tidlig som mulig.

DEN STØRSTE FEILEN: Et fantastisk bilde av Tim De Waele. Tom Boonen har mørnet Ian Stannard, men lagkameratene Terpstra og Vandenbergh velger å bruke resten av sine krefter samtidig. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

2. Sykkelkjærlighet på sitt inderligste
Herregud som sommerfuglene flyr i magen. For en deilig tid. Nei, vi snakker ikke om åpningen på klassikersesongen. At den er i gang er fantastisk, men det som gleder oss enda mer er at de norske kontinentallagene ruller i gang sesongen.

Den følelsen av at de norske fremtidshåpene setter seg på konkurransesykkelen, ivrige på å jakte en proffkontrakt, er fantastisk. Hodet innser at dette sammenliknet med klassikerne og Grand Tourene er en annen liga. Men sport trigger sjeldnere hjernen enn hjertet. Derfor elsker vi de små rittene.

Derfor vekker minnene av Edvald Boasson Hagens herlige andreplass i Colliers Classic i hans første år som proff, nesten like sterke følelser som Thor Hushovds VM-gull eller Alexander Kristoffs Milano-Sanremo seier. Det samme gjelder Ole Haavardsholms seier i Porec Trophy, Lars Petter Nordhaugs gjennombrudd med etappeseier i Tour of Britain, Sven Erik Bystrøms VM-gull, Sondre Holst Engers gjennombrudd i Tour of Norway, Alexander Kristoffs soloseier i Ringerike GP og Oskar Svendsens sensasjonelle debut i Tour de l’Avenir. For å nevne noen høydepunkter.

Å følge disse rittene, med de upresise og gjerne litt mangelfulle live-oppdateringene, den evige jakten på en korrekt start- og resultatliste, er paradis for en sykkelelsker. Følelsen av å oppdage en fremtidig stjerne før «alle andre», uavhengig av om han er norsk eller utenlandsk.

BLIR DETTE VÅR NESTE PROFF? Vi forventer at Daniel Holgaard serverer oss flere anledninger til å juble. Foto: Frank Wøien Mo

Den herlige spekuleringen. De evige spørsmålene: Blir dette sesongen Daniel Hoelgaard kjører seg til proffkontrakt? Hvem overtar sjefsrollen i Coop-Øster Hus fra Bystrøm? Har Fridtjof Røinås’ spurttrening gitt ønsket effekt? Hvor fort kommer Odd Christian Eiking og Sindre Lunke til å danse opp fjellsidene? Skal Anders Skaarseth sjokkere?

Det er så herlig uforutsigbart. Det svinger så herlig mye. En rytter kan være milevis fra proffkontrakt én dag, for så å få fullklaff i ett ritt, det riktige rittet, og plutselig være allemannseie.

Nei, det suget i magen vi får nå som kontinentallagene drar i gang, det er selve følelsen av sykkelkjærlighet for oss. Det evige håpet, de stigende forventningene. Kom igjen gutta, dette er deres år. Dette er norsk sykkelsports år. Gi oss et glimt av fremtiden, og la den være så lys at den overgår våre villeste dagdrømmer.

3. Dramaqueens
At forholdet mellom Norges eneste profflag Hitec Products og NCF er betent, ble synlig enda en gang da NCF i forrige uke lanserte sitt kvinneløft.

For oss er mange av sitatene landslagsledelsen leverte til procycling.no dårlig skjulte stikk mot Hitec Products og deres norske rytteres utvikling de siste årene.

I NCFs øyne har den utviklingen vært manglende, og de savner større fysisk kapasitet på Norges beste damesyklister.

I retur var lagets sjef Karl Lima krystallklar, blant annet forteller han at «NCF feiler systematisk på idrettspsykologi» overfor kvinnesyklistene.

Vi skal ikke ta side i denne tanken, men vi synes det er trist at det mest spennende i norsk damesykling er diskusjonene mellom NCF og Hitec Products. Hvem som kommer med neste og beste stikk.

Det er det som gjør at vi kaller tanken «Dramaqueens».

NY LEDER: Carl Erik Pedersen er ny landslagsleder for damer landevei. Foto: Vidar Ruud/ NTB Scanpix

TØFF JOBB: Carl Erik Pedersen blir mannen som må samle sykkel-Norge på kvinnesiden. Der har det ikke alltid vært full harmoni. Foto: Vidar Ruud/ NTB Scanpix

Det nådde uante høyder i fjor da Norge ikke fylte kvotene for damene til verdensmesterskapet.

Forrige uke så vi etterdønningene. Ikke tro at stridsøksen er begravet. Ikke tro at NCF mener at nivået er godt nok, og vær like sikker på at de som jobber i Hitec ikke gidder å stå som skyteskive uten å svare tilbake. De har ingen planer om å påta seg rollen som syndebukker.

Vi krysser bare fingrene for at NCF og Hitec lar stridsøksa ligge i framtiden.

Ingen er tjent med at skittentøysvasken blir tatt i mediene, og heldigvis ga Lima i forrige uke uttrykk for at «dialogen i år er mye bedre».

Vi håper det betyr at den er god nok til at Hitec og NCF sammen kan optimalisere hverdagen og treningen til de norske damene. Det ligger ikke nok ressurser og interesse i norsk sykkelsport til at man kan lykkes uten perfekt samarbeid.

Klarer de derimot å stå sammen vil det jo være håp om at også kvinnene kan følge norsk sykkelsports generelle utvikling og la utviklingspilene peke til himmels. Forutsetningene er der med et norsk profflag og gode trenere.

Vi krysser fingrene for at mulighetene brukes på best mulig måte. Brukes til å sikre et real kvinneløft.

4. Dum, dummere, Kreuziger
Roman Kreuziger er en merkelig skrue. UCI vil ha ham utestengt fordi blodverdier fra 2011 og 2012 viser at han dopet seg. Tsjekkeren nekter.

Ifølge Kreuziger farer UCI med oppspinn, og i et ferskt intervju forrige uke sparker han høyt og lavt på spørsmål om forbindelsen med dopinglegen Michele Ferrari.

Han klandrer pressen for bildet som er malt av Kreuziger, Ferrari og hans dopingsak. Han slakter også UCI og «håper at CAS vil være objektive».

CAS skal avgjøre om Kreuziger blir dømt og må sone en dopingdom, eller om han blir frikjent.

For all del, vi klandrer ikke Kreuziger for å tro på sin egen sak. Men vi synes oppførselen hans er håpløs og gjennomført dum.

TULLING: Noe mer trenger vi kanskje ikke å si. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det startet i fjor da han og støttespillerne opprettet en hjemmeside for saken hans.

Der kopierte de Lance Armstrong med «My name is Roman Kreuziger. (…) I have never tested positive for doping.»

Håpløst. Introduksjonen ble også raskt endret.

Det har vært en tydelig desperat Kreuziger som har kjempet. Han har tatt løgndetektortest og lagt ut dokumenter fra saken på hjemmesiden. Ingenting av det beviser at han er uskyldig.

Det bare understreker at det er en desperat rytter som kjemper for sitt navn og rykte. Et rykte som med Kreuzigers sprell de siste seks månedene bare blir vanskeligere og vanskeligere å forsvare.

Kreuziger må bli historisk om han skal vinne saken. Aldri før har CAS gitt en utøver medhold i en blodpassak. Vi håper de tar rett beslutning, basert på de dokumentene de skal dømme etter.

Spådom – Vanmarckes år
Sep Vanmarckes kjøring i Omloop Het Nieuwslad må ha skremt vettet av alle som ønsker å vinne årets brosteinsklassikere.

Belgieren var uten tvil den sterkeste i rittet, men en ekstremt uheldig punktering sendte han ut av frontgruppen han selv dannet.

Verdens brosteinselite, minus Peter Sagan, Fabian Cancellara og John Degenkolb, var tilstede denne helgen, men ingen så ut til å være i nærheten av trøkket til gulkledde Vanmarcke.

26-åringen var med i fremste gruppe i fjorårets Flandern rundt og satt med favorittene i Paris-Roubaix. Året før var han den eneste som kunne utfordre Cancellara hele veien til Roubaix, men ble slått av sveitseren med et par centimeter.

RÅSTERK: Sep Vanmarcke kjempet ikke om seieren i Omloop Het Nieuwsblad, men belgieren imponerte likevel stort. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Han har vært så nære, så nære, men det har ikke helt lyktes for Vanmarcke. Hittil.

2015 kan nemlig bli hans sesong. Vi spår at monumentseieren endelig kommer.

Om ikke sykdom eller uhell ødelegger formen før april, kommer Vanmarcke til å være en pest og en plage for de øvrige.

Hans gjentatte angrep i brosteinshellingene og på den forferdelige brosteinen på ferden mot Roubaix, kommer til å være så nådeløse at de fleste konkurrenter skulle ønske de holdt sengen denne søndagen.

Brosteinsklassikerne er noen av årets mest uforutsigbare ritt. De er vanskelig å spå, alt kan skje, men Vanmarcke, vi stoler på deg. Dette blir ditt år!

Jonas, Anders og Even

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger