– Giroen er et eneste stort kaos

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Kom mai du skjønne milde
Denne måneden er en sensasjonelt bra måned for norske sykkelfans. Det er høytid. Ikke bare får du Giro d’Italia på ettermiddagen og California rundt til kveldsmat, men du får også det beste norsk sykkel kan by på i Tour of Norway, Tour des Fjords og helgas Ringerike GP og Hadeland GP.

Neida, vi glemmer ikke Arctic Race, men som et ritt i august har det ikke norske kamerater. Med fire norske UCI-ritt i løpet av 23 dager, florerer det med muligheter. Muligheter til å sanke UCI-poeng. Muligheter til å sikre seg kontrakt med et norsk kontinentallag. Muligheter til å sikre seg proffkontrakt der ute i verden. Alt kan skje i mai, og alt kan skje på hjemmebane.

Sikret TVK-rytteren Andreas Sandnes Olsen seg kontrakt med et norsk kontinentallag med helgas jevne prestasjoner? Hvor godt kommer Fredrik Strand Galta til å klatre i Tour of Norway etter at han viste gode takter på Hadeland? Og når kommer seieren til Odd Christian Eiking?

Det beste av alt er at vi så vidt har startet. At det er ni dager til Tour of Norway starter får vi bare tåle. For dette er noen av sesongens høydepunkter.

(Bloggen fortsetter under bildet)

MØØØØØ: Det er nok ikke bare vi som er klare for de flotte sykkelrittene som kommer som perler på en snor nå i may. For en sykkelmåned! Foto: ©TDWSport.com

MØØØØØ: Det er nok ikke bare vi som er klare for de flotte sykkelrittene som kommer som perler på en snor nå i may. For en sykkelmåned! Foto:Kristoffer Øverli Andersen, procycling.no

2. De norske lagene – én uke før alvoret starter
Denne helgen fikk vi generalprøven før Tour of Norway og Tour des Fjords. Bloggredaksjonen sendte to av tre til Hadeland og Ringerike for «å snoke» i kulissene. Her er vår dom over de norske lagene:

Team Joker: Har et råsterkt kollektiv. Spilte ikke kortene helt rett under rittene, og merket nok fraværet av sine road captains. Får på plass det til de to store norske rittene, og vil gå fra posisjonen som rittets sterkeste lag til en mer utfordrerrolle.

Proffritt er ofte mer kontrollerte affærer, men med kun seks mann per lag og kuperte etapper, kan det bli kaos. Det bør passe Joker bra, som har den bredden de har. Kommer til å bli livsfarlige om de klarer å komme i overtall i front.

(Bloggen fortsetter under bildet)

GLAD: Odd Christian Eiking og Joker kan smile bredt når de tenker på lagets bredde. De leverer nok bedre i Tour of Norway og Tour des Fjords i år enn de gjorde i fjor. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

Coop-Øster Hus: Gjør veldig sjelden dårlige ritt. Er gode til å dekke de farlige angrepene og ligger ofte i forkant. Det scorer de på mot slutten. Men her mangler det en del spisskompetanse. Hvem er det som skal gjøre de store resultatene? Blikra, Galta og Jensen er veldig sterke, og vestlendingene må satse på å få disse løs.

Team Sparebanken Sør: Gjorde lite ut av seg i helgen, noe mange sykdomsfrafall skal ta litt av skylden for. Men det er ikke den fulle og hele forklaringen. Så langt i år har de tidvis vis et høyt toppnivå, tidvis vært fullstendig usynlige.

Har noen spennende typer, men vi sitter med følelsen av at de fortsatt mangler litt på å kunne gi proffene reell kamp. Mest trolig blir TV-tid med lange brudd deres løsning. Se opp for Andreas Vangstad. Den tidligere orienteringsløperen virker til å bli sterkere for hvert ritt han sykler. Også Aasvold var sterk i helgen.

(Bloggen fortsetter under bildet)

STERK: Andreas Vangstad viste at han kan mer enn å sykle tempo denne helgen. Både i Hadeland og Ringerike GP var han rett bak de sterkeste. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

Team Ringeriks-Kraft: Har en bredde og styrke som overgår tidligere år. Utfordringen deres blir å ligge i forkant. Tør de å risikere gode plasseringer for å få seieren eller pallplassen? Frederik Wilmann og Øivind Lukkedahl er de to sterkeste kortene, men disse klarer sjeldent å gjøre de overraskende og gode taktiske valgene.

Dette er et lag som egentlig skal bli et nummer for små mot proffene, det er bare viktig at laget bruker dette til å slå nedenfra, fremfor å si seg fornøyde med resultater topp 20. Våger de å gå all in kan de gjøre sterke prestasjoner.

3. Galskap uten de beste
Du verden så synlig det er når Mark Cavendish og Marcel Kittel (i form) ikke deltar i treukersritt. De flate etappene er plutselig et eneste stort kaos uten deres opptrekkstog og kontroll.

Det var nesten litt surrealistisk på søndagens etappe i Giro d’Italia. Den første spurtetappen i rittet. Fram til det var 3200 meter igjen var det Tinkoff-Saxo som dominerte. For sammenlagtkaptein Alberto Contador. Det var ingen som utfordret dem, ingen så ut til å ha lyst til å ta kommando og styre det.

Men med drøyt tre kilometer igjen våget Sky seg til fronten for Elia Viviani, spurteren som til slutt vant etappen. Ikke med et helhjertet opptrekk, men de lot Bernhard Eisel og Salvatore Puccio kjøre ham fram og slippe ham i fin posisjon en snau kilometer senere.

Det var tynne saker, og kraftigere ble det heller ikke. Ingen av spurterne hadde med seg mer enn to hjelpere. Det var nødt til å bli kaotisk med en haug ryttere som åpnet altfor tidlig i den slake motbakken.

I galskapen var det Viviani som var kaldest. Det var kun på de siste 75 meterne han forlot bakhjulet til Moreno Hofland og gikk for seieren. Det var mer enn nok.

Dette er nok bare forsmaken på hva som venter oss på senere spurtetapper også. Spurtfeltet er i beste fall B-preget, og søndag ble det tydelig at antall hjelperyttere de får inn i finalen i beste fall er C-preget. Det kommer til å bli kaotiske spurter hvor flaks er en tvingende nødvendighet. Det gjør det hvert fall underholdende å se på!

(Bloggen fortsetter under bildet)

UNDERHOLDENDE SEIER: Elia Viviani vant den første spurtetappen i årets Giro d’Italia etter en kaotisk spurt der ingen lag klarte å ta kontroll. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

4. USA med noe stort på gang
Vi har ventet litt på USA de siste årene. På 2000-tallet hadde de haugevis av ryttere som dopet seg til stjernestatus. Lance Armstrong var den store stjernen og satt idretten på det amerikanske sportskartet. Alt skulle ligge til rette for en ny gullgenerasjon.

Slik har det ikke gått. Riktignok har de noen fine syklister. Tejay Van Garderen og Andrew Talansky er bra. Taylor Phinney var forferdelig uheldig da han nærmet seg storhet, og Tyler Farrar var en liten periode blant verdens beste spurtere.

Men så har det liksom stoppet litt opp. De har ikke fått frem de store supertalentene. Ryttere med X-faktor har manglet. Derfor er det spennende å se hvor bra deres unge ryttere har startet sesongen.

Tanner Putt satte standarden med topp ti-plasseringer i både Le Samyn og Ronde van Drenthe, og de siste ukene har enda yngre ryttere fulgt opp.

I skyggen (sett med norske øyne) av Team Joker kjørte William Barta fantastisk i Bretagne. 19-åringen satt i bruddet første dag og sikret seg en åttendeplass sammenlagt. Særdeles lovende fra mannen som var blant de sterkeste juniorene i 2014.

Og når vi er inne på juniorklassen, så begynner ting å se veldig amerikansk ut. Forrige uke dominerte de nemlig det Fredsrittet i Tsjekkia.

Brandon McNulty presenterte seg for Europa da han som første års junior ble nummer tre på første etappe før han totalt smadret konkurrentene på tempoen på dag to. Og med smadret er vi ikke forsiktige.

På de knappe 14 minuttene han satt på temposykkelen parkerte han landsmann Adrien Costa med 29 sekunder. Han parkerte fenomenet Adrien Costa. For hvem ble ikke bergtatt av den råsterke, slanke amerikaneren i fjor? Costa var fjorårets komet, og til tross for en tøff vinter, er han tilbake der han slapp allerede i vårsesongen.

Legg til at resten av amerikanerne kom som perler på en snor rett bak sine lagkamerater. Det er langt fra en sterk juniorsesong til å ta proffsirkuset med storm, men USA er i ferd med å bygge en bredde som gjør det nesten umulig ikke å fostre opp minst én verdensstjerne. Joda, vi må vente noen år til (eventuelt bare til Joe Dombrowski får orden på sakene), men USA kommer, og de kommer med fullt trøkk.

(Bloggen fortsetter under bildet)

STORTALENT: Adrien Costa kan bli den neste amerikanske sykkelstjernen. Som junior herjer han i alle fall. I Tsjekkia kunne ingen true ham og landsmann Brandon McNulty. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spådom: Greipel tar «en Hushovd»
Med mange av de tøffeste konkurrentene fraværende hadde vi store forventninger til André Greipel i årets spurter under Giro d’Italia.

I skrivende stund er det riktignok bare blitt kjørt én, så å konkludere med fiasko er altfor tidlig. Men det vi så fra tyskeren i første forsøk var alt annet enn imponerende.

Joda, han har fortsatt en imponerende toppfart, men den verste råskapen er det en stund siden vi har sett hos Lotto-rytteren. Han mangler rett og slett den killeren han har livnært seg på i mange år.

Årene hvor Greipel vant opp mot 20 seirer virker å være forbi, nå virker det mer enn utfordrende nok å nå tosifret antall. Det til tross for at den tyske mesteren liker å kjøre mange mindre ritt.

Samtidig så vi i årets klassiker en leken Greipel, som angrep gang på gang. Det var en Greipel som boblet over av energi og som koste seg voldsomt på sykkelen.

(Bloggen fortsetter under bildet)

IKKE LENGER BLANT DE ALLER BESTE; André Greipel begynner å miste råskapen man må ha som spurter. Kanskje er det klassikerne som prioriteres fremover? Foto: KT (©TDWSport.com)

Vi tror tyskeren nå vil gjøre som Hushovd gjorde i sin tid, nemlig å fokusere mer og mer på klassikerne, med mindre fokus på spurtene. Han skal selvsagt ikke slippe spurten helt, men Greipel er ikke lenger én av de absolutt raskeste. Han har falt ned en liten vektklasse.

Dessuten har ikke Lotto bygget laget rundt Greipel i massespurtene. Han får mindre hjelp enn tidligere, og det er tydelig at det belgiske laget sikter mer og mer mot klassikerne. Der har Greipel noe å bidra med. Han har alltid vært en kjøresterk spurter, en mann med flere strenger å spille på.

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger