Fire tanker og ett tilbakeblikk

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag, selv om vi nå i off-season har valgt å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk».

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Favorittens fordel
Det finnes fordeler og ulemper med å være så stor spurtfavoritt som det Marcel Kittel var før søndagens kriteriumsritt People’s Choice Classic.

I årets første spurtanalyse skal vi se på fordelen dette kan gi, når du kombinerer det med et sterkt lag. Da vil nemlig kampen om posisjonene skje bak din rygg, og mens du sparer så mye på kreftene som mulig, sliter konkurrentene dine seg ut. Følg analysen i videoen under mens du leser:

La oss hoppe til 12:32 ut i videoen. Da fyker feltet ut på den siste runden, og de fleste spurtlagene har posisjonert seg etter beste evne så langt frem som mulig. Team Giant-Alpecin har brukt laget lurt og ut på rundens første rettstrekke har de plassert Marcel Kittel i femte posisjon, på hjul til opptrekker Koen de Kort.

Resten forstår at tyskerens bakhjul fort er eneste billett til en vinnersjanse i spurten, og anført av en herlig aggressiv Greg Henderson, blir det 13:08 ut i videoen full kamp bak spurtstjernen.

Som dere kan se av bildene så presser Henderson til Astanas Ruslan Tleubayev. Det setter i gang en voldsom dominoeffekt. Tleubayev spretter igjen inn i en FDJ-rytter (Chavanel eller Manzin), som igjen må lene seg på Treks Marco Coledan for å holde balansen.

PRESSER SEG FREM: Greg Henderson presser seg frem. Foto: Skjerdump fra Youtube.

DOMINOEFFEKT: Her ser vi hvordan pressingen fra Henderson forplanter seg blant alle som kjemper om Kittels bakhjul. Foto: Skjermdump fra Youtube,

Det hele ender med at alle, spesielt Coledan, må ta ekstra vind. Henderson vinner dog kampen om bakhjulet til Kittel, og setter seg selv opp i vinnerposisjonen. Men hvor stor effekt får denne presseduellen på det endelige utfallet? For å finne svaret på det må vi rulle film frem til 13:48.

Vi er da inne på den siste langsiden, som leder inn i siste sving før oppløpet. Giant-Alpecin og Koen De Kort er tvunget til å starte opptrekket tidlig. Han gjør en kjempeinnsats, men som naturlig er med et så langt opptrekk, så daler farten på slutten.

Grunnen til at konkurrentene ikke klarer å bruke dette til å fyke forbi Kittel skyldes i stor grad nevnte Marco Coledan. For der han sitter i sjette posisjon, med Giacomo Nizzoli på hjul, er han så sliten at han må slippe en liten luke frem til de fem foran.

I spurten er det, som vanlig, få som klarer å tukte Kittel i en mann-mot-mann duell. Herlig lagarbeid kombinert med stor respekt i feltet satt han i en perfekt posisjon til spurten. God sesongstart Team Giant-Alpecin!

MÅ GI EN LUKE: Og dermed klarer akkurat ikke de jagende spurterne å gi Kittel kamp om seieren. Foto: Skjermdump fra Youtube.

2. Endelig!
Du verden hvor godt det er at landeveissesongen endelig er i gang. Neida, det er ikke mye som beveger seg i Europa, men både i Sør-Amerika og i Australia kommer perlene på ei snor de neste dagene.

For hvem sikler vel ikke etter dueller hvor Nairo Quintana, verdensmester Kwiatkowski og en usikker Betancur skal kjempe for sammenlagtseier igjen? Det skjer i Tour de San Luis i Argentina, og det starter på mandag med en etappe Mark Cavendish nok ønsker å vinne.

På et helt annet kontinent starter verdenstouren med Tour Down Under. Spurtkanonen Kittel stiller for andre år på rad og jakter sin første triumf i etapperittet. Sammendraget er mer åpent enn noen gang etter at den naturlige favoritten Simon Gerrans brakk kragebeinet i desember.

FOR ET DEILIG BILDE: Sykkelsesongen 2015 er i gang. Ventetiden er over! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Vi tror likevel på hjemmejubel, australierne pleier å være bra i sesongåpningen på eget kontinent, og i år er det kanskje Richie Porte som tar over stafettpinnen etter Gerrans.

Men januar er måneden for å gi litt blaffen i resultater, personlige favoritter og alt annet som risikerer at gleden blir spolert. For sykkelsesongen er endelig i gang!

Og sesongstarten skal bare nytes.Forrige uke skrev vi om rytterutvikling, da vi satt opp en statistikk på de lagene som hadde lykkes best med å utvikle «egne ryttere» fra henholdsvis 2010 og 2012, til 2014.

3. Talentenes tynne line
Forrige uke skrev vi om rytterutvikling, da vi satt opp en statistikk på de lagene som hadde lykkes best med å utvikle «egne ryttere» fra henholdsvis 2010 og 2012, til 2014.

Noe av det mest spennende i denne diskusjonen er matching. Hvordan matcher man et talent riktig? Hvordan gi han de riktige forutsetningene for å lykkes? Det finnes intet fasitsvar, det eneste som er sikkert er at ting gjøres veldig ulikt i de ulike lagene.

Det fikk vi et eksempel på denne uken. For mens Orica GreenEdge valgte å vrake supertalent, og Tour Down Under-joker, Caleb Ewan til hjemmerittet, så hadde ikke Cannondale-Garmin noen problemer med å sette Kristoffer Skjerping på første fly til Argentina, da Janier Acevedo kastet inn håndkleet med skade.

SPARES: Caleb Ewan (t.v.) ble spart da han kunne levert toppresultater i Tour Down Under. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er vanskelig å si om det her er Cannondale som har vært for offensive, og spilt poker med Skjerpings våresong, eller Orica som har vært for defensive og tatt fra Ewan muligheten til å få en drømmestart på proffkarrieren.

Det som er sikkert er at globaliseringen av sykkelsporten, og den stadige søken etter å strekke sesongen i begge ender, gir stadig tøffere utfordringer. Det å sy sammen et rittprogram som både sikrer flest mulige vinnersjanser, samt utvikler egne ryttere i riktig takt, blir vanskeligere.

Kanskje kan man avgjøre sykkelritt bak skrivebordet likevel…

4. Russisk daukjøtt og en norsk superstjerne
Russiske Katjusja har blitt et av verdens beste sykkellag, takket være to utenlandske stjerner. Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøms lag jakter flere store triumfer i 2015.

Klatringene: Joaquim Rodriguez har blitt 35 år, men spanjolen er fortsatt blant verdens fremste klatrere og Katjusjas klare ledestjerne. Alltid lojale Daniel Moreno bidrar med eksemplarisk hjelp. Simon Spilak er ekstremt ustabil, men på sitt beste kjemper han helt i toppen.

Når man også fyller på med Giampaolo Caruso, Serhey Chernetskiy og innkjøpte Tiago Machado, skjønner man at dette laget vet hvordan man klatrer raskt.

SLÅR HAN TILBAKE? Spanske Rodriguez hadde en fæl 2014-sesong. Kommer han tilbake i gammelt slag i 2015? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Klassikerne: Alexander Kristoff etablerte seg som en av verdens fremste klassikerryttere i fjor. Seieren i Milano-Sanremo gjorde han historisk i norsk sammenheng. I år drømmer han om seier i Paris-Roubaix eller Flandern rundt. Er også sterk i ritt som Hamburg og Plouay.

Men Kristoff er ikke den eneste klassikerstjernen i Katjusja. I de kuperte klassikerne er nemlig Joaquim Rodriguez aldeles strålende. Spanjolen har også med seg meget solide Daniel Moreno, Alexandre Kolobnev og Giampaolo Caruso. Få er sterkere enn Katjusja i de kuperte klassikerne.

Spurtene: Her er Kristoff den ubestridte eneren etter at han viste at han er blant verdens fem raskeste spurtere i fjor. Jacopo Guarnieri er hentet inn for å hjelpe nordmannen, men Katjusjas lag er fortsatt ikke sterkt nok til å dominere spurtetappene i de største rittene. Har til gode å få det beste ut av spurttalentene Alexander Porsev, Marco Haller og Rudiger Selig.

Talentet: Mange trodde nok at Sven Erik Bystrøm ble hentet til Katjusja bare på grunn av Kristoff, men 22-åringen har i lengre tid vist at han har nivået inne. Det definitive gjennombruddet kom da han vant U23-VM i Ponferrada med et fantastisk rykk. Bystrøm er ekstremt solid og kan bli en fremtidig klassikerstjerne. Det blir spennende å se om han tar nivået like bra som vi tror og håper.

VERDENSMESTEREN: Sven Erik Bystrøm parkerte konkurrentene opp den siste bakken og så seg aldri tilbake. Det endte med en fantastisk soloseier. Hva kan stortalentet få til neste år? Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Joker: Få er så ustabile som Simon Spilak, men når sloveneren er i slag, er han livsfarlig. Han har blitt nummer to sammenlagt i Tour de Romandie og nummer fire i Baskerland rundt to år på rad. Har flere ganger bevist at han hører hjemme i toppen, men 28-åringen har fortsatt til gode å vise seg frem i de aller største rittene. Har bare kjørt ett treukersritt de siste tre årene, men er absolutt god nok til å få sjansen.

Stallen: Laget har to verdensstjerner i Kristoff og Rodriguez. Hvis de to svikter, er det imidlertid relativt tynt i rekkene. Moreno og Caruso kan steppe opp i bakkeklassikerne, men ikke i fjellene. Katjusja har heller ingen plan B dersom Kristoff sliter på brosteinen og i spurtene. Litt for mye daukjøtt (først og fremst russere) og lite bredde i toppen trekker karakteren ned til 4+.

Tilbakeblikket: Fikk som fortjent
Isolert sett var verdensmesterskapet for herrene en relativt tam affære. Polen viste tidlig at de skulle ofre alt for Kwiatkowski, og det gjorde de. I skyggen av den forferdelige ulykken hvor Norges følgebil var involvert og samtlige passasjerer ble alvorlig skadet, tauet de røde og hvite utrettelig.

Derfor var det litt herlig å se dem lykkes. Kapteinens genialitet var det ingen som hadde et fornuftig svar på. Alle satt og ventet på den siste bakken. De forberedte seg på stormangrep opp Mirador.

Kwiatkowski lurte dem alle og sikret seg en ledelse ingen kunne hente der han angrep i god tid før bakken, inspirert av Sven Erik Bystrøms soloangrep i U23-rytternes ritt.

24-åringen har til tross for resultater fra januar til oktober ikke vært helt der oppe med de aller største stjernene. Den regnfulle dagen i Ponferrada endret alt.

Polakken skrev historie med gullskrift. Hans kamerater malte konkurrentenes hjelpere i senk, og i øyeblikket Kwiatkowski forlot de andre favorittene, var de alle rådville.

En kombinasjon av at konkurrentene undervurderte 24-åringen og overvurderte utslagene Mirador ville gi, gjorde Simon Gerrans, Alejandro Valverde, Matti Breschel, Greg Van Avermaet og Tony Gallopin sjanseløse på gullet.

Det sikret en fantastisk fortjent seier til polakken, etter en modig forestilling over 255 kilometer.

Først av hans lagkamerater, deretter av hovedpersonen selv.

Under ser du avgjørelsen falle.

Har du innspill eller kommentarer? Ikke nøl med å legge inn en melding.

Jonas, Anders og Even

Fire tanker og ett tilbakeblikk

Siste i Blogger