Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi nå en ny spådom per uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. En komplett mester
Det begynner nesten å bli dagligdags å hylle Alexander Kristoff. Nordmannen er så rå at superlativene har rent ut for en god stund siden.

Men når ord egentlig ikke strekker til, tyr vi til statistikk. For i løpet av de siste 365 dagene er det bare én sykkelrytter som har vært bedre enn Kristoff, ifølge ProCyclingStats. Det er spanske Alejandro Valverde.

Rett bak Kristoff finner vi Alberto Contador, mannen mange mener er verdens beste etapperytter. Verdensmester Michal Kwiatkowski, Peter Sagan og Philippe Gilbert er nummer 5, 6 og 7. Chris Froome er nummer 12. De er alle et godt stykke bak 27-åringen fra Stavanger.

Alexander Kristoff har for lengst vist seg som en fantastisk sykkelrytter. Han har vunnet Milano-Sanremo, Vattenfall og en rekke andre sykkelritt. Han er en rytter som like gjerne går til topps i de største som de litt mindre rittene. Rett og slett en seiersmaskin.

Man trenger ikke en ranking for å se at Kristoff tilhører den absolutte verdenseliten i sykkel, men det er godt å ha noe å støtte seg på. Noe som faktisk viser at Kristoff hører til blant sportens aller største stjerner. Noe man ikke bare kan fnyse vekk som patriotisme eller subjektivitet.

SIDEVINDSKONGENE: Årets foreløpig deiligste sykkelbilde. I front sprenger Sven Erik Bystrøm feltet i sidevinden. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Alexander Kristoff trer mer og mer frem som et aldri så lite monster for konkurrentene. En mann det nesten er umulig å riste av seg underveis, og enda verre å slå i spurten.

Vi skriver februar 2015, og innenfor den ryttertypen Alexander Kristoff er (spurter og klassikerrytter) finnes det knapt noen som er mer komplett. Knapt noen som er mer stabil. Knapt noen med et høyere toppnivå. Herregud, i 2015 kommer det til å være grisedeilig å være norsk sykkelfan.

2. MTNs tragiske ørkensafari
Har vi høye forventninger til MTNs klassikerlag? Nei! Klarte de likevel å skuffe massivt i Tour of Qatar? Ja!

Det var kun det erkeitalienske laget Bardiani (hva pokker gjorde de i Qatar?) som klarte å konkurrere med det afrikanske laget i ren elendighet. De viser få tegn til kjørestyrke, og taklet sidevinden så dårlig at neste treningssamling bør legges til Jæren, helst med Alexander Kristoff som læremester.

Et katastrofalt Tour of Qatar er selvsagt ikke verdens undergang, men med en så ny sammensetting av ryttere hadde en kickstart på det nye samarbeidet gitt trygghet og selvtillit. Nå vil de derimot begynne å sette spørsmålstegn ved seg selv. Har vi styrken til å takle dette? Har vi en sterk nok leder til å hente inn topplasseringene?

BILDET SOM SIER MER ENN TUSEN ORD: Theo Bos i knestående etter en velt. Hele MTN-laget må reise seg etter Qatar-flausen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Vi har ikke gitt opp Edvald Boasson Hagen. Kommer nordmannen seg tilbake i «beast mode» kan han få til store ting. Men Qatar bekrefter litt av det vi fryktet før sesongen startet. I MTN har Edvald Boasson Hagen få ryttere som kan støtte han opp og hjelpe han med de svakhetene han besitter.

Thor Hushovd vant i lotto med sitt valg av Cervelo Test Team. Foreløpig venter Boasson Hagen på at lottoballene skal rulle hans vei, for i årets første sidevindstall hadde MTN knapt ett tilleggstall rett.

3. Den «nye» superspurteren?
Det er med stor glede vi har fulgt Andrea Guardinis flotte sesongstart. Riktignok mangler seieren, men måten han har kjørt på i Dubai og Qatar er særdeles lovende.

For la oss oppsummere Guardinis karriere. Den lynraske italieneren hadde sitt nasjonale gjennombrudd i 2010 da han vant enorme 19 sykkelritt i Italia. Han tok med seg selvtilliten i sitt første proffår og ble verdenskjent da han hamret inn ikke mindre enn fem etappeseirer i Tour de Langkawi.

Totalt ble det 11 muligheter til å sprette champagnen for italieneren den sesongen. Da han vant gjorde han det med stil. Helt enorme akselerasjoner fikk noen av verdens raskeste menn til å se ut som statuer. Men han hadde et problem. En enorm utfordring. Kapasiteten hans var nemlig for svak. Han falt av i den minste fartsdump og var avhengig av paddeflate etapper for å få til noe.

I 2012 fikk han en etappeseier i Giro d’Italia, da han fosset i mål foran Cavendish. Det var nok til at Astana signerte han foran 2013-sesongen. Derfra har det gått veldig, veldig trått, med kun seks seirer på sine to år i laget. Han har tydelig slitt med å beholde toppfarten så lenge fokuset har ligget på å bygge kapasitet.

BACK IN BUSINESS: Herlieg Andrea Guardini virker til å være sterkere enn noen gang. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Derfor var det herlig å se at litt av den gode gamle akselerasjonen var på plass i Dubai og Qatar, men mest gledelig av alt var det å se kjøringen hans i sidevinden. For med unntak av da Sven Erik Bystrøm sprengte feltet på slutten av den femte etappen, satt Guardini med i fremste gruppe på alle etapper.

Om Qatar har malt et riktig bilde av hans fysiske kapasitet, skal Guardini bli en drøm å følge denne sesongen. Da er han på et nivå hvor han kan sitte med de beste spurterne til finalen. Der har han et våpen som er kvassere enn de fleste. Skal dette bli sesongen hvor fenomenet Guardini blir gjenfødt?

4. WorldTourens svakeste lag
IAM Cycling hadde høye forventninger til fjoråret, men signeringene som skulle være lagets stjerner, slo ikke til. I år har de blitt tildelt WorldTour-plass. Da er det på tide å slå til.

Klatringene: IAM er langt fra verdenstoppen, men en klatrer som Mathias Frank er god nok til å kjempe i toppen i Romandie og Sveits rundt. En topp 10-plassering i Tour de France er også innen rekkevidde for sveitseren.

Også Sebastian Reichenbach, Jarlinson Pantano og Marcel Wyss takler lange klatringer bra.

Klassikerne: Sylvain Chavanel ble hentet inn for å sette IAM på sykkelkartet, men leverte dårlig i sin første sesong. Sammen med Heinrich Haussler kan han danne en farlig duo på brosteinen, om begge er i slag. Det hører imidlertid til sjeldenheten at de er det. Dries Devenyns kan fort vise seg å bli en viktig hjelper hvis stjernene endelig er i form til rett tid.

I Milano-Sanremo satser de på Haussler og Matteo Pelucchi. Men å tro på klassikersuksess for IAM, er nok litt for optimistisk.

Spurtene: Kanskje IAMs sterkeste punkt. Pelucchi har hatt en strålende sesongstart og har også tidligere vist at han har et skyhøyt potensiale.

Haussler, Sondre Holst Enger og Jonas Van Genechten besitter også giftige avslutninger.

STERK SESONGÅPNING: Matteo Pelucchi har allerede to seirer denne sesongen. Kan han også hamle opp mot de beste når det virkelig gjelder? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Talentet: Vi kunne selvfølgelig valgt Sondre Holst Enger, men er heller litt mer kreative og velger den franske unggutten Clément Chevrier. Vi tviler litt på at han kommer til å slå gjennom i år, men som en 22 år gammel klatrer har han god tid.

Franskammen syklet for Bissell i fjor, med flere sterke resultater i USA. Det gjorde at han fikk sykle som stagiaire i Trek på slutten, men han valgte altså IAM. Chevrier er en del av en gyllen fransk generasjon og trives aller best i bakkene. Tredjeplassen fra knallharde Giro Valle d’Aosta i 2013 viser at potensialet er høyt. Franskmannen vil nok sakte, men sikkert bygge seg opp til å bli en klasserytter.

Jokeren: Jarlinson Pantano er kanskje ikke den mest kjente colombianeren i proffsirkuset, men han er en meget habil sykkelrytter.

26-åringen trives aller best i bakkene og kjørte inn flere gode resultater i fjor. Han har inntil videre manglet det siste lille for å slå skikkelig gjennom, men om alt klaffer kan han bli en mann dere hører mye mer til allerede denne sesongen.

SPENNENDE TILVEKST: Hva kan Jarlinson Pantano tilføre et noe tannløst IAM? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Stallen: IAM har en av de svakere troppene, kanskje den svakeste, i WorldTour-sirkuset. Det er langt mellom topprytterne, og de få man finner er særdeles ustabile. De har noen spennende ryttere, men de kommer til å slite med å hevde seg i de største rittene. Derfor får de ikke bedre enn 2+.

Spådom: Spansk hjemmebanefordel
Vincenzo Nibali er riktignok regjerende mester, men de fleste forventer at sammenlagttriumfen i Tour de France står mellom Chris Froome og Alberto Contador (neida, vi har ikke glemt Nairo Quintana).

Denne ukens Ruta del Sol blir årets første mestermøte. Hvem tar første skalp? Froome eller Contador?

Begge er litt på revansjejakt fra forrige sesong, selv om det Sky-rytteren som bør ha mest motivasjon i å legge fjoråret bak seg. Spørsmålet er også om Contador kan tillate seg å være i bra form allerede nå, om Giro-Tour-dobbelen virkelig er noe han sikter mot.

Likevel spår vi at spanjolen tar første stikk. Han har et konkurranseinstinkt og et så høyt bunnivå at selv februar kan forvandles til en vinnermåned. Det blir en tøff kamp, Contador kommer ikke til å få noe gratis fra Froome. Det blir skulder mot skulder, marginer som skiller, men vi tror det tipper Contadors vei.

REMATCH: Chris Froome mot Alberto Contador. Sykkelsportens heftigste duell utspiller seg snart igjen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Jonas, Anders og Even

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger