Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi nå en ny spådom per uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Fire hyllester og én slakt fra Dubai
Cavendishs langspurt på etappe 1: Vi var tøffe mot briten da han bommet på timingen et par ganger i Argentina. På den første etappen i Dubai var spurtstjernen tilbake der vi kjenner ham. Etixx-rytteren er våken når Elia Viviani drar på en langspurt og kaster seg med akkurat tidsnok til å beholde ledelsen fra Renshaws råe opptrekk.

Degenkolbs seier på tredje etappe: Endelig våknet Giant-Alpecin. Med unntak av en noe uelegant «veksling» fra sistemann i opptrekket til kaptein Degenkolb, gjorde det tyske laget alt perfekt. Og John Degenkolb, han leverte. Få er bedre til å presse seg ned i kjelleren og gjennom grunnmuren på jakt etter de siste kreftene. Langspurten, som gjorde at han slo en mann som Valverde med to sekunder, var rittets prestasjon.

RÅ: John Degenkolb sto bak den største maktdemonstrasjonen i Tour of Oman. Tyskeren er strålende til å gå helt i kjelleren. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Etixx’ tog på siste etappe: Om Degenkolb hadde rittets prestasjon, så svarte Etixx med rittets lagprestasjon på den siste etappen. Cavendish måtte vinne for å sikre seg sammenlagtseieren, og Etixx-toget fungerte perfekt. Tony Martin var helt vill hele rittet. Det samme var mannen som overtok etter ham, nyervervelsen Lukasz Wisniowski. Polakken, som er treningskameraten til Michal Kwiatkowski, blåste hele Sky-toget tilbake i feltet. Fabio Sabatini var fabelaktig, og Mark Renshaw dro så hardt at det ble luker bak Cavendish. Hovedpersonen selv startet spurten så tidlig at luken aldri ble tettet. Sykkelkunst!

Daniel Oss: Vår sykkelgud. Italieneren er en nytelse å se i spurtene. Han er ikke i nærheten av å ha noen fart å skryte av, men posisjonerer seg fantastisk hver gang. Ruller fremover i feltet, hopper fra hjul til hjul, og ender som regel opp i flotte posisjoner. Samtidig så er han klar over sine begrensninger. Han vet han ikke kan vinne, og derfor styrer han unna de store skulder mot skulder-duellene om for eksempel Cavendishs bakhjul. Oss skal hylles generelt, men for den herlige lille manøveren han tok på Lobato på den andre etappen spesielt.

10:03 ut i videoen under ser dere hvordan Oss har funnet Sky-togets bakhjul, men hvordan Movistars Juan José Lobato presser seg foran BMC-rytteren. Istedenfor å kaste skulderen inn, gir Oss plass, gjør en liten akselerasjon over fartsdumpen omtrent etter 10:15 av videoen, får sykkelen foran spanjolen og presser ham tilbake i feltet. Så enkelt, så elegant:

Hvor var Giant-Alpecin? Vi har kanskje litt for høye forventninger til laget. De har skjemt oss bort med opptrekk i verdensklasse tidligere. Det samme gjorde de på etappe tre. Men foruten den etappen var de tamme. Toget deres hadde fart, men manglet den store motoren som Etixx hadde i Tony Martin og Team Sky i Geraint Thomas. Dermed var de aldri ordentlig med på spurtetappene.

2. Blir Boonen plan B?
Dubai Tour viste oss hvor langt fremme Etixx ligger i spurtopptrekket. Tony Martin og hans tempoegenskaper er drivkraften i hele feltet. Lukas Wisnowski var så sterk at det kun var mangelen på regnbuetrøyen som gjorde at vi ikke forvekslet han med landsmann Michal Kwiatkowski. Dessuten er Mark Renshaw god som gull. En veldig komplett opptrekker som takler det å manøvrere seg i felt, korte eksplosive opptrekk og lange seige opptrekk.

Det er bare én ting som mangler. Lagets tredje siste mann. Mannen som skal sette opp Renshaw. I Dubai hadde de Fabio Sabatini. Han var veldig god på den siste etappen, men en skandale på første og andre. Han var også veldig svak som sisteopptrekker i Argentina i januar.

IKKE GOD NOK: Mark Cavendish er glad i Fabio Sabatini, men italieneren duger dessverre ikke som opptrekker. Vi beklager Cav, men ikke ta med denne mannen til Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Før vi svartmaler situasjonen helt, så har vi ikke glemt Matteo Trentin. Den særdeles undervurderte italieneren som var tiltenkt den rollen i fjorårets Tour de France. Han takler jobben utmerket, og kan til og med overta rollen som sisteopptrekker. Men hva skjer i årets Tour de France om enten Trentin eller Renshaw forsvinner med skade eller mangler formen? Hvem skal Etixx fylle på med?

Tidligere hadde de Alessandro Petacchi og Gert Steegmans. Nå er begge borte, og hvis vi antar at Sabatini ikke tar nivået, hva er alternativene til Tour de France da?

Én motor ekstra: Ett alternativ er bare å fjerne det ene leddet med hurtighet, og legge på en motor ekstra. Det vil si at Cavendish rykker et steg nærmere både Tony Martin og Michal Kwiatkowski. Utfordringen er da å få toget tidlig nok frem i posisjon, samt at Kwiatkowski kan mangle litt fart.

Nikolas Maes eller Zdenek Stybar: Belgiske Maes er en maskin og har god fart på slutten. Han er dessuten en høy mann. Med sine 189 cm tar han massevis av vind. Kanskje den perfekte erstatteren til å være tredje sist. Stybar kan tråkke mange watt. Utfordringen er bare at begge mangler erfaring fra Tour de France, samt at fokuset på klassikerne gir liten tid til å trene dem inn i spurttoget.

Tom Boonen: Et fjerde alternativ er å børste Tour de France-støvet av Tom Boonen. Belgieren har vært blant stjernene i rittet. Han har rutinen, farten og posisjonsevnen. Men ønsker Boonen det selv? Er han dedikert til å ofre egen helse for Cavendishs skyld?

Øvrige alternativer, som Gianni Meersman og Yves Lampaert har vi mindre tro på. Vi krysser fingrene for at Etixx’ plan A holder, men skulle noe skje med Trentin og/eller Renshaw, blir det spennende å se hva som er det belgiske lagets plan B.

VIKTIG MANN: Matteo Trentin er kanskje ikke den mest kjente, men italieneren er en utrolig viktig brikke i Cavs opptrekkstog. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

3. Sykkelkalenderens klisjéer
Vi som elsker sykkel blir aldri lei. Aldri! Eller, vi går noen ganger lei. Litt lei klisjéene som serveres. De følger årshjulet. Ny måned betyr ny klisjé. Hørt disse før?

Januar: «Jeg føler meg sterkere enn i fjor». Men det er sjeldent en toppidrettsutøver kan la et så offensivt sitat stå alene. Det må følges opp med: «Men det er ikke nå jeg skal være i form».

Februar: Rittene er i gang. Resultatene uteblir. «Jeg trenger litt flere ritt i beina». Nok en gang etterfulgt av den betryggende «men det er uansett ikke nå jeg skal være i form».

Mars: De første viktige rittene, men fortsatt litt tid igjen til klassikerne. «Jeg føler meg fortsatt litt stinn av trening». Eventuelt må forventningene tones ned: «Jeg begynner å bli småbekymret for egen form».

April: «Dette er rittet jeg har drømt om å vinne siden jeg var en liten unge». Dette er merkelig nok også den eneste måneden hvor alle «er i form». Det vil si at de enten er gode nok til å være kaptein, eller i det minste «får en fri rolle hvor jeg får kjøre for egne sjanser».

Mai: Klassikerne er over. Noen suger på den gode karamellen, andre depper over at årets mål gikk i vasken. Men klatrerne gleder seg. Og alle som elsker Italia, eller i det minste italiensk pizza, må forsikre oss om at «Giroen er verdens tøffeste ritt. Fjellene er myyyyeee tøffere enn de vi møter i Tour de France».

JADA, VI VET DET: Fjellene man finner i Giro d’Italia er verdens tøffeste. Mye tøffere enn de i Tour de France. Vi er klar over det. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Juni: Oppkjøringsrittene til Tour de France. De som vinner er overlykkelige, for dette viser at «de er i sin livsform. Nå sikter jeg mot pallen i Tour de France». Noen faller gjennom, men ikke noe problem. «Jeg er litt stinn av trening. Det er uansett om en måned det virkelig teller».

Juli: Tour de France er her. Det skjer så mye rart og uventet at klisjéene inntar statisrollen. «Vær klar over det».

August: Alle rytterne som i juli desperat trengte «litt hvile etter et slikt blodslit» drar nå Europa rundt for å tjene penger på showritt. Noen slikker skrubbsårene etter velt i Tour de France, og de har ikke glemt at «nå satser jeg mot Vuelta a España».

September: Vueltaen er godt i gang. Nå er bare spørsmålet når rytterne «skal stå av rittet for å få den beste oppladningen til VM». Noen er dog vraket fra det spanske rittet, men fortvil ikke, for «Tour of Britain er et minst like bra oppkjøringsritt». De som har slitt så langt i sesongen nærmer seg sitt «livs form».

Oktober: Sesongen ebber ut. Noen har en mislykket sesong, fordi «laget ikke har brukt meg riktig». Andre har gjort tidenes sesong og signerer en gullkantet kontrakt. Beløp? «Ingen kommentar».

November: Etterlengtet ferie. «Det har vært en lang sesong med mye reising og masse ritt. Nå skal det bli deilig med litt ferie». Etterfølges av tweets om at samme syklister har reist verden rundt på ferie og er så støle nå som de har begynt med jogging som trening.

Desember: Tid for å drømme stort. Alle har «lært så utrolig mye det siste året», og skal utnytte dette til å bli en seiersmaskin kommende år. Men om noen skulle lure, «neste år blir Paris-Roubaix eller Tour de France årets store mål».

JA, TOUREN ER FORTSATT VIKTIGST: Det er kanskje ikke overraskende, men de fleste syklistene drømmer om Tour de France også i desember. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

4. Kan de fylle på bak Cancellara?
Trek pleide å være et lag bestående av gamle ryttere med dopingspøkelser hengende rundt seg. Men de siste årene har de tatt og grep, og plutselig ser laget mer likendes ut enn noen gang.

Klatringene: Det som pleide å være lagets store styrke, har sakte, men sikkert blitt dårligere og dårligere. Bauke Mollema er hentet inn som kaptein i de største rittene, men nederlenderen har fortsatt et par hakk opp til verdenstoppen.

Julian Arredondo er strålende på sitt beste, mens Fränk Schleck leter etter gammel storhet. Haimar Zubeldia er mannen man aldri ser, men som «alltid» er rundt nummer ti når det kommer til Tour de France. Riccardo Zoidl var rågod i 2013, og etter ett middels år på øverste nivå, er østerrikeren klar til å vise seg frem i 2015.

Klasikkerne: Fabian Cancellara. Mer trenger man ikke for å vinne både Flandern rundt og Paris-Roubaix, og komme på pallen i Milano-Sanremo. Er et lag alene, men satser nok på hjelp fra spesielt Gert Steegmans og Stijn Devolder, samt talentfulle Jasper Stuyven på brosteinen. Giacomo Nizzolo er også en mann med ambisjoner i Milano-Sanremo.

I de kuperte klassikerne er det nok Mollema og Arredondo laget setter sin lit til. Førstnevnte har mange topplasseringer i Ardennene, men mangler litt trøkk for å kjempe om seieren. Sistnevnte er som laget for Flèche Wallonne, og colombianeren kan bli en fremtredende skikkelse i årets Ardenner-klassikere.

DEN STORE KONGEN: Fabian Cancellara er den ubestridte eneren, men bak har Trek flere talenter som er klare for å innta verdenstoppen om noen år. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spurtene: Giacomo Nizzolo er nok lagets raskeste, men italieneren skal gjerne ha vekk de aller beste før spurten starter. Danny van Poppel er bare 21 år, men har allerede vært med i flere år. Ligger i likhet med Nizzolo i gruppen med spurtere litt bak de aller beste.

Lagets to raskeste menn kommer til å få verdifull hjelp av Gert Steegmans. Den uhyre sterke belgieren har vært opptrekker for noen av verdens beste spurtere. Robbie McEwen, som vet ekstremt godt hva han snakker om, mente Steegmans var en av verdens beste opptrekkere. 34-åringen bringer ekstrem rutine inn i laget rundt lagets yngre spurtere.

Talentet: Bob Jungels hadde en grei debutsesong som proff i fjor, men mange hadde forventet mer fra luxembourgeren som var rå som U23-rytter. Men 22-åringen vet at han fortsatt har mange år igjen på å sykle seg inn i verdenstoppen. Har en vanvittig motor og trives godt i bakker. Vant l’Étoile de Bessèges i helgen. Jungels kan fort utvikle seg til å bli den neste sykkelstjernen fra Luxembourg.

Jokeren: Danny van Poppel ble nummer tre på den første etappen i Tour de France i 2013. Da var han bare 19 år gammel. Siden den gang har nederlenderen tatt steg for steg, uten de kvantesprangene noen kanskje forventet. Han har fått bygget opp en fin base de siste årene og etablert seg som en av spurterne som kan utfordre de virkelig beste. Mangler litt på farten til Marcel Kittel, men er en reell utfordrer i fremtiden. Er rask nok til å ta mange seirer når de aller beste ikke er med.

Stallen: I Fabian Cancellara har Trek kanskje verdens beste klassikerrytter. Både i fjellene og i spurtene har de sterke ryttere, men de mangler toppen begge steder. Det gjør at de fort forsvinner litt i de største rittene hvor Cancellara ikke har sin styrke. Positivt at de har flere store talenter i laget. Karakter: 4+

Spådom: Kristoff tar seieren
Vi skal passe oss for ikke å spå Kristoff-seier for ofte i år. Det kan bli kjedelig. Så vi gjør unna den spådommen først som sist. Allerede denne uken kommer Norges første proffseier, og den kommer gjennom Alexander Kristoff.

Stavangers store sykkelsønn var bunnsolid i hele fjor, og rapportene går ut på at oppkjøringen til årets sesong har vært tilnærmet perfekt. Selv om konkurransen i Qatar er knalltøff, så er Kristoff så rå at vi tror han tar minst en seier.

Han kan gjøre det i massespurtene, men tøff sidevindkjøring vil heller ikke være galt. I ritt som dette har han så mange strenger å spille på. Faren er bare at laget skal trene for mye på å bli sammensveiset. Alexander må tørre å følge intuisjonen og forlate eget tog om han ser det som best.

Så let opp en god stream og snik deg til en liten titt underveis i jobbdagen. Årets første norske sykkelseier må du ikke gå glipp av!

TIDLIGERE SEIER I ÅR: Vi tror Alexander Kristoff vinner i Tour of Qatar i år og slipper å vente til Tour of Oman som i fjor. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Jonas, Anders og Even

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger