Fire tanker og én spådom

Bloggen «Fire tanker og én spådom» er tilbake til røttene nå som Tour de France er tilbake.

Det var her det begynte i fjor, og i år plukker vi opp hansken og øker frekvensen igjen sammenlignet med det vi har gitt dere det året som har gått.

Det kommer ikke til å bli daglige blogger, men det kommer jevnlig nye innlegg gjennom hele touren.

Fra sofakroken satser vi på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre.

1. Katjusja veldig nære
Det var nesten for Alexander Kristoff og hans Katjusja-lag.

Først og fremst var det fantastisk laginnsats med å hente inn bruddet. Det russiske laget har mistet mye kjørestyrke gjennom velten til Kozontchuk og den positive prøven til Luca Paolini. Likevel hadde de styrke nok til å ta kontroll over et meget sterkt brudd.

I finalen var de også sterke, med to massive føringer fra Marco Haller og Jacopo Guarnieri. Begge to hadde en voldsom kraft, men timingen var ikke optimal.

Det var ikke lett heller. Zdenek Stybar skapte mye kaos med sitt angrep drøye tre kilometer fra mål. Lotto Soudal begynte jobben med å tette luken, men det var ikke mye styrke igjen i det laget. Katjusja var de sterkeste, men Haller har en tendens til å la seg lokke opp i front for tidlig.

Stein Ørn hadde et veldig godt poeng på TV 2s sending da han sa at årets spurter i Tour de France har vært preget av dårligere opptrekkstog, og at spurtene derfor har startet i lavere fart.

Dette gir en fordel til rytterne med den råeste akselerasjonen. Derfor burde førsteprioritet i Katjusja være å få Jacopo Guarnieri i størst mulig fart gjennom siste sving, slik at Kristoff kunne gått direkte fra hans hjul med full kraft.

Det er vanskelig å se at Kristoff selv kunne gjort så mye annerledes. Han havner i en lei situasjon da de kommer på han bakfra gjennom de to siste svingene. Kanskje kunne han gått på andre siden av Reinardt Janse Van Rensburg og tatt ryggen til Greipel. Men allerede da var han på defensiven og det hadde trolig hjulpet lite.

Nei, det mangler bare litt.

Fordelen er styrken opptrekket til Kristoff viser, og det faktum at spurten på Champs-Élysées er ganske lett å legge opp. Det gjelder at Marco Haller får Guarnieri fremst inn i siste sving, og så må italieneren gå til med full kraft fra første meter etter svingen. Enkelt på papiret, vanskelig i virkeligheten. Men Katjusja har styrken til å få det til.

2. Greipel – kongen av spurtene
Det ble et heltysk oppgjør opp oppløpssiden i Valence. André Greipel mot John Degenkolb.

Inngangen til oppløpet deres var dog ganske ulik. Begge to får hjelp av sine opptrekkere (henholdsvis Jens Debusschere for Greipel og Koen De Kort for Degenkolb) frem til den siste kilometeren. Debusschere gjør en liten bedre jobb og setter André Greipel på hjulet til Alexander Kristoff.

To plasser lenger bak finner vi John Degenkolb. Mellom de to tyskerne finner vi Peter Sagan, som nok en gang gjør en fabelaktig jobb alene.

Situasjonen er relativt satt frem til Cofidis skaper litt uro med 700 meter igjen. De har to ryttere som kommer opp på siden av feltet, og Degenkolb reagerer instinktivt. Redd for å bli sperret inne tar han et lite magedrag. Interessant er det å se at han nøyer seg med å ta èn plass. Han utfordrer Sagan, men våger seg ikke opp på Greipel.

De andre som utfordrer situasjonen i finalen er MTN, med Reinardt Janse Van Rensburg som trekker opp Edvald Boasson Hagen. Igjen reagerer Giant-rytteren raskt, men han får ikke helt bestemt seg om det er best å følge MTN eller Sagan og Greipel.

Til slutt ender Degenkolb opp på hjulet til landsmann Greipel. Beste posisjon kan man si, men den fikk han ikke gratis.

Greipel på den andre siden kjører med stor autoritet. Det er først i siste sving Lotto-rytteren blir utfordret. Da presser han seg på elegant vis mellom de to nordmennene, uten å miste noen fart. En god sving og null nøling. Nydelig gjort.

Det viser også hvor viktig posisjonering er i en slik finale, hvor det knapt er igjen noen hjelperyttere. To posisjoner er nok til å gi to vidt forskjellige reiser den siste kilometeren.

3. Så artig kan det være å kjøre kjedelig
Steve Cummings, din slue jævel. For en mann!

Etappe 14 vil på mange måter stå igjen som den mest spenstige og fantastiske seieren i årets Tour de France.

Outsideren som ut av det blå plutselig var å se i front av etappen med kun én kilometer igjen. Den lite meritterte briten som på Mandelas bursdag tok MTNs første seier i Tour de France. Mannen som snøt to franske helter for konfekten.

Det var fantastisk var det ikke? Jo. Men også nei.

Den siste kilometeren var magi. Måten han ikke nøler et eneste sekund på, men forserer forbi både Thibaut Pinot og Romain Bardet med en gang han får kontakt. Måten han tar sjanser på i svingene, vel vitende at Pinot er forsiktigheten selv. Måten han bruker poweren i beina til å parkere franskmennene.

Frem til det kjørte Steve Cummings det kjipeste rittet som er mulig. Mannen snek seg med i bruddet, satt på halen mer enn noen andre (vi har ikke noen offisielle tall på det, men han kan knapt ha fått vind på nesen). Sparte krefter.

Da den siste bakken kom og de store klatrerne av utbryterne begynte å angripe, slapp han. Som en av de første så slapp han. Vi så han ikke før de nærmet seg toppen av den siste stigningen. Mannen hadde tatt sin egen fart. Kjørt tempo opp. Kjedelig konservativt hele dagen.

Så kjedelig og traust at det blir briljant og spektakulært. Dette er grunnen til at vi elsker sykkel. Det er ikke nødvendigvis den sterkeste, men den beste som vinner.

Med det mener vi at det er mer enn ren fysikk som spiller inn. Det er mulig å ta seieren fra en sterkere konkurrent, om du bare er litt smartere og utnytter han/deres svakheter.

Cummings klarte å forvandle stabilitet og smartness til Tour de France-magi. Hvilken annen idrett ser du slikt i?

4. De desperates jakt
Siste uke. Der er vi snart. Siste uke er ensbetydende med siste sjanse.

Det finnes mange lag i årets Tour de France som desperat jakter triumfen som gjør deres ritt til en suksess.

Vi har sett det på MTN, hvor mye en seier betyr. Det er ikke være eller ikke være, men det betyr mye.

Og det er mange store lag som mangler seieren. Giant, Cannondale-Garmin, Astana, Movistar, Cofidis og FDJ, for å nevne noen. Flere av de store lag uten så mye å vise til i de ulike sammenlagtkonkurransene heller.

Desperasjonen viser seg også på kjøringen. Flere lag sender ryttere i brudd som egentlig ikke har noe der å gjøre, eller begynner å dra i feltet i håp om at kapteinen som egentlig ikke er god nok, skal ha en kjempedag.

Det er Tour de Desperasjon, og det skaper litt artige situasjoner for oss TV-seere. Det gjør ting litt uforutsigbart.

Best av alt er at Cannondale-Garmin er et av de lagene. Det laget gjør så mye dumt selv når desperasjonen er liten, at det bare blir magisk nå.

Hold på hatten, og nyt synet at slitne ryttere som er akkurat litt for dårlige til å vinne etapper gjøre sitt ypperste for å bli lagets redningsmann. Det er halve sjarmen med den siste uken.

Spådom: De neste norske Tour de France-deltakerne
Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff forsvarer den norske æren bra i Tour de France. Men når kan vi forvente å se noen nye norske fjes i verdens største sykkelritt? Vi spår når vi får de neste norske Tour de France-debutantene:

Sven Erik Bystrøm: I beste fall får vi se U23-verdensmesteren i Tour de France allerede neste år. Han har overbevist stort i sitt første proffår. Han har både stabiliteten og det lille ekstra. En herlig kombinasjon. Vi tror likevel vi må vente til 2017 før vi ser Bystrøm i touren.

Vegard Breen: Her spørs det litt hva som skjer med Breen etter årets sesong. Forlenget kontrakt i Lotto bør være en fordel. Er en flott hjelperytter med styrken som trengs i en Grand Tour. Vi tror og håper på debut sammen med Bystrøm i 2017.

Odd Christian Eiking: Blir trukket frem som Norges håp i fjellene. Tja, sier vel vi. Er litt mer puncheur enn klatremus. Det vil si at han trives best i de litt kortere motbakkene. Kan like fullt bli en viktig brikke i et ikke altfor sterkt FDJ-lag. Drømmen er debut i 2017, men vi tror 2018 er langt mer realistisk.

Sondre Holst Enger: Det som taler for en debut i nær fremtid er at IAM er et av de dårligste lagene i Tour de France-feltet. Det som taler mot er Holst Engers mangel på kontinuitet og stabilitet. I år har han ikke kjørt mer enn fire etapper i ett og samme ritt. Med denne mannen vet vi aldri. Ren gjetting: 2018.

Kristoffer Skjerping: I et lag som ikke har for vane å slippe til de yngre kreftene i Tour de France. Men det er jo ikke sikkert han blir der for alltid. Trenger litt tid for å bli stabilt god nok, men har talentet. Også her er det vanskelig å spå, men la oss skyte ut tallet 2019.

Øvrige nordmenn, som ikke har en proffkontrakt, men som er proffaktuelle, er det umulig å spå. Det handler om å takle det nye nivået, samt hvilke lag de havner i. Men i beste fall kan Vegard Stake Laengen, Daniel Hoelgaard, Andreas Vangstad, Fredrik Strand Galta, Truls Engen Korsæth, Anders Skaarseth og Sindre Lunke alle få sin debut i løpet av de neste fem årene.

Årets Tour de France:
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Har du lyst til å å lese enkelte av bloggene vi hadde under årets Tour de France? De finner du her:
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.