– Han blir Norges neste U23-stjerne

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppstod under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Fikk vi egentlig VM-svar?
Alexander Kristoffs seier i GP Plouay var briljant. Det var snert i spurten tatt løypeprofilen i betraktning, og det var et lagarbeid tatt ut av læreboka. Haller markerte flere av angrepene på de siste 25 kilometerne før de tok ansvar og samlet det mot slutten, hvor Guarnieris opptrekk ga Kristoff det perfekte utgangspunktet for spurten.

BEST: Seier nummer 20, men akkurat dette trofeet er nok ikke blant de peneste i seiersskapet på Storhaug. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Da blir det Kristoff-seier. Men foruten at seirer alltid er bra for skallen, var ikke søndagens noe fasitsvar på hvor sterk Storhaug-ekspressen kommer til å være i Richmond.

For selv om Plouay har elementer som ligner på det som venter 27. september, blir VM et helt annet ritt. Langt mer uoversiktlig, langt flere ryttere nærmere toppformen (inkludert Kristoff), og et helt annet spill i avslutningen. Konkurransen blir en helt annen. Knapt noen av de som kom topp ti på søndag får plass i sine respektive lands VM-tropper.

Der Katjusja dominerte, var fantastiske og egenhendig sørget for at det ble spurt, er det naivt å tro at Norge alene evner det samme. Det skjer bare ikke.

Så la oss vente med VM. Det kommer når det kommer, og det blir en fest uansett. Men her og nå er det bare til å hylle Kristoff igjen. Det er en eventyrsesong hvor feilskjæret i juli er enkelt å glemme. Mannen har 20 triumfer på én sesong, det er helt unikt i norsk sykkel.

2. Hvor god kan han egentlig bli?
Vuelta a España har som vanlig hatt en forrykende åpning. Det at Tour de France-stjernene trenger litt tid på å få fyr på motoren har gitt «nye» fjes en mulighet til å presentere seg.

Og det har gitt en etablert mann muligheten til å presentere en helt ny utgave av seg selv til sykkelverden. For hvem hadde før vueltaen trodd at Tom Dumoulin skulle slå Chris Froome opp en nesten fire kilometer lang bakke, når briten allerede hadde parkert ryttere som Alejandro Valverde, Nairo Quintana og Fabio Aru?

Nei, vi skal ikke si at det kom helt uten advarsler. Nederlenderen har tidligere vunnet Eneco Tour og kommet på pallen i GP de Quebec og Sveits rundt. For å klare det må du kunne klatre.

IMPONERER STORT: Tom Dumoulin. Etter en av tre uker har han satt en støkk i de beste klatrerne. Kan han gi dem kamp helt til døra? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Men nå har Giant-rytteren satt noen av verdens beste sammenlagtryttere på plass i tøffe stigninger. Det er bakker som er skreddersydd for ryttere som Joaquim Rodríguez og Alejandro Valverde. Likevel får de stryk av en mann som etter fjoråret ble sett på som Tony Martins arvtaker på tempotronen.

Nå tror vi Dumoulin er i ferd med å legge det stempelet bak seg. Årets treukersritt i Spania kan fort bli det som gir selvtilliten til å legge temposatsingen bak seg og heller fokusere på å bli en Grand Tour-rytter.

Så hva er svaret på spørsmålet om hvor god Dumoulin kan bli? Ikke vet vi, men vi tør ikke å trekke opp en grense, såpass naive er vi ikke.

3. Hva er meningen, Katjusja?
Katjusja har signert Rein Taaramäe samtidig som flere medier og kilder melder at Jurgen Van Den Broeck er så godt som klar for det russiske mannskapet. For all del, begge er gode og på de riktige dagene holder de høy klasse.

Likevel ser vi ikke poenget for Katjusja. Ingen av dem er kapteinsemner i ritt på WorldTouren. Begge er såpass profilerte at de umulig kan være billige, og begge er ekstremt ujevne.

FIKK DET: Jurgen Van den Broeck satt i det store bruddet, men belgieren hadde ikke krefter nok opp den siste stigningen. Til slutt ble han passert av de fleste av sine konkurrenter i sammendraget, men klatret én plassering. Lotto-rytteren er nå nummer 12 sammenlagt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

MERKELIG: Vi har vanskelig for å se at Jurgen Van Den Broeck får en reinkarnasjon og plutselig blomstrer igjen. Da er overgangen flere skriver at han har gjort, noe vi skjønner lite av, fra Katjusjas ståsted. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Estlenderens potensial har det blitt snakket om helt siden han tok steget opp blant proffene, men foreløpig har han kun vist glimt, og knapt nok det, av hva han ble spådd å være kapabel til. Sykdom og mystiske plager har hindret ham, nå er han 28 år og en solid hjelperytter, men heller ikke mer.

Og hjelperytteren Taaramäe har vi vondt for å se passe i Katjusja. I treukersrittene har ikke den spanske armadaen hos russerne kapasitet til å lande topp tre neste år. Hvem skal han da jobbe for? I klassikerne er Katjusjas dekning bak Purito allerede glimrende.

Van Den Broeck-signeringen er hakket merkeligere. Gammel, ikke god nok til det helt store, og som med Taaramäe, hvem skal han hjelpe? I klassikerne blir det også vanskelig, 32-åringen er ikke akkurat kjent for spisse albuer på kronglete klassikerveier. For Katjusjas del håper vi egentlig at alle som har rapportert at han er klar for russerne sitter på feil informasjon.

Gitt at Van Den Broeck også er klar for Katjusja, står vi igjen med en og annen topp ti-plassering i de mindre ukesrittene og en håndsrekning til Spilak i ny og ne om vi ser begge nyervervelsene under ett. Det holder ikke for pengene de må ut med.

4. Avenir – litt stang ut
Ungdommens Tour de France, Tour de l’Avenir, er alltid et av årets høydepunkter. Her samles U23-eliten og vi får uforutsigbar og offensiv sykling.

Når vi skal oppsummere rittet i ettertid er fakta at Norge står igjen med en sjuendeplass sammenlagt og tredjeplass på fjerdeetappe som beste etapperesultat. Ingen krise, men ikke helt hva vi hadde håpet av et av verdens beste U23-lag.

Stig Kristiansen spilte et risikabelt spill, ved å ta veldig få risikoer. Forvirret? La oss forklare.

For andre år på rad dro Norge til rittet med intensjoner om å kjempe i sammendraget. Det innebærer at man må gå inn for fjelletappene, som kommer i andre halvdel av rittet. Ved å ta sjansen på at klatrerne er gode nok, må man spare krefter på de flate etappene og ikke jakte brudd.

Rent taktisk kan vi slå sammen de tre første etappene sammen. Det lå litt til rette for at offensive bruddryttere skulle få sine sjanser. For i feltet satt det få rene spurtere, og de som var der satt i lag som også hadde ambisjoner i sammendraget.

Normalt sett ville minst én av etappene ende i massespurt, og det gamblet nok også det norske laget på. Slik ble det ikke og danskene ga resten av verden en leksjon i hvordan man vinner støtecuper.

FIKK IKKE VIST SITT BESTE: Daniel Hoelgaard fikk aldri muligheten til å spurte om etappeseier i Tour de l’Avenir. Foto: Frank Wøien Mo (Team Joker)

Den fjerde etappen var siste etappe hvor andre ryttere enn de rene fjellgeitene kunne gjøre seg gjeldene. Etappen skrek etter Anders Skaarseth i brudd og Norge traff perfekt. Rett mann i brudd, og en tredjeplass på mannen som kan kjøre i klassen to år til. Veldig bra.

I fjellene ble første dag støtecup igjen. Utrolig offensiv kjøring. Nordmennene meldte seg igjen ut. Det gjorde at vi ikke kjempet om etappeseieren, men sikret Sindre Lunke en god plass i sammendraget. Odd Christian Eiking forsvant litt ut av kampen med tidstap.

På den andre fjelletappen var det flere konkurrenter som fikk straff for angrepsviljen tidligere i rittet, og det norske laget tjente på å ha holdt igjen på kreftene. Dette er en taktikk Norge har scoret høyt på tidligere, spesielt under fjorårets U23-VM.

Men da vi håpet at betalingen skulle bli enda større på siste etappe, skjedde det motsatte. Sindre Lunke ble isolert umiddelbart og slet hele etappen. Han viste dog en utrolig tapperhet og fightervilje, og ble nummer ni på etappen og sju i sammendraget.

For å konkludere sparte Norge seg litt til fant på de første tre etappene. Overraskende at det ikke ble noen massespurter? Ja, men heller ikke et utenkelig scenrio. Kanskje skulle man heller kastet Fridtjof Røinås og Daniel Hoelgaard inn i støtecupen, men det er lett å være etterpåklok.

Faktum er at Norge drar hjem fra Frankrike vel vitende om at vi egentlig bare fikk det beste ut av to av seks ryttere. Anders Skaarseth og Sindre Lunke fikk vist seg frem, men kombinasjonen av rittutfall og taktikk traff ikke hundre prosent, i våre øyne.

Slik er det dog noen ganger, du kan ikke alltid vinne jackpot. Vi fikk noen gode resultater, og har gode muligheter til å skape store resultater i VM om noen uker. Men favorittstempelet, det har Danmark tatt.

SATSET PÅ SAMMENDRAGET: Stig Kristiansen meldte det norske laget litt ut av støtecupen og investerte kreftene i kampen om gul trøye. Fasiten ble til slutt en sjuendeplass. Foto: Even Emberland, www.procycling.no

Spådom: Norges viktigste mann neste år
Allerede før VM kan vi konkludere med at de norske U23-rytterne har gjort en strålende sesong. Under Stig Kristiansens sterke ledelse har savnet av Sven Erik Bystrøm, Sondre Holst Enger og Kristoffer Skjerping vært overraskende lite.

Flere ryttere har tatt steget opp og levert når det gjelder som mest. Men neste år blir det et nytt «generasjonsskifte».

Fra Tour de l’Avenir-laget forsvinner halvparten. Odd Christian Eiking blir proff, mens Daniel Hoelgaard og Sindre Lunke blir for gamle for U23-klassen. På toppen av dette har også Truls Engen Korsæth blitt for voksen for klassen.

Norge trenger nye ryttere som står frem. Det finnes mange kandidater, og ansvaret kan ikke falle på én mann alene, men sterkest skinner det av Anders Skaarseth.

STRÅLENDE RYTTER: Anders Skaarseth er en ganske komplett rytter som kan ta neste steg som kaptein. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

Lillehamringen har tatt store steg på sitt første år i Joker. Han har vært sterk, lojal, klok og ikke minst utrolig stabil. Sistnevnte er en fantastisk egenskap å inneha allerede i første året som kontinentalrytter.

I år har han ofte vært en luksushjelper som har fått noen egne muligheter. Neste år ligger det til rette for at han skal ta steget opp i kapteinsetet, både på Team Joker og på det norske U23-landslaget.

Da blir det spennende å se hvilken retning han går i når det gjelder ryttertype. Kanskje blir han en klatrer som kan følge i fotsporene til Eiking og Lunke? Eller så blir han et lokomotiv, en slags liten kopi av Vegard Stake Laengen.

Uansett hva det blir føler, vi oss trygge på at Skaarseth er rytteren som kan lede an slik at Norge beholder sin posisjon som et av verdens beste U23-landslag også i 2016.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.

Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger