KVESTET: Laurens ten Dam sitt fjes måtte betale dyrt etter en velt i Tour de France 2011. Foto: Koen Van Weel / EPA

«Et bilde av en blødende Ten Dam plassert ved siden av Neymar sier mer enn tusen ord»

Procycling
Tips meg

Publisert 15.07.18 10:30

Del på    

BLOGG: Jonas Orset sammenlikner syklister og foballspillere.

Navn: Jonas Orset
Født: 29.09, 1990
Lag: Team Dare-Gaviota
Ryttertype: Allrounder/roleur
Twitter: @JonasOrset
Hjemmeside: www.jonasorset.com

Hvem er mest pinglete, jålete og skitne av fotballspillere og syklister?

Av Jonas Orset, procycling.no-blogger

I DISSE DAGER, når Fotball-VM og Tour de France går hånd i hånd, er det fristende å trekke noen sammenligninger mellom de to verdensomspennende idrettene. Om vi ser bort i fra det store økonomiske spriket vier topputøverne fra begge idrettene mer eller mindre all sin tid til idretten. De er er idrettsmenn og kvinner på fulltid og får mye oppmerksomhet for store idrettsprestasjoner. Men de konkurrerer ofte om samme sponsorer, og medias søkelys, og det skytes ofte kommentarer fra utøver og fans mellom idrettene. For ikke alle vil akseptere at den andre sporten hylles høyere.

La oss diskutere ulike utsagn som vi ofte hører i sportsmiljøet når temaet «fotball og sykling» dukker opp.

1. – Fotballspillere er pingler

LA OSS ta det første først. Fotballspillere er pingler. Et bilde av en blødende Laurens ten Dam plassert ved siden av en hylende Neymar sier mer enn tusen ord. Nederlenderen tok seg for med ansiktet først da han stupte over sykkelen i 60 km/t i utforkjøringen ned fra Col d’Agnes. Han reiste seg og fullførte den 168 km lange etappen med bandasje over hele fjeset.

Brasilianeren derimot fikk et kakk i leggen. Han hylte som om han var døden nær og måtte bæres ut av banen på båre. Etter å ha blitt sprayet ned med is, klarte han å returnere til banen. Tilsynelatende uskadet når neste sjanse til å score bød seg, derimot haltende når dommeren var i nærheten.

Tidligere var fotball et spill for kraftkarer

SYKLISTENE HAR et godt poeng her. De er noen hardhauser. I stedet for å legge seg ned, syte og hale ut tiden, forsøker de å komme seg raskt opp på sykkelen igjen uansett om bein er knukket og blodet fosser. Til mål skal man.

Til fotballspillernes forsvar er ikke alle like pinglete. Tidligere var fotball et spill for kraftkarer. Det kunne lett forveksles med rugby. Islenderne bærer den stolte, men fallende, tradisjonen videre. De er menn, ikke guttevalper. Det er synd at sporten er infiltrert med små, tekniske sveklinger. Disse typene kommer ikke langt i sykkelsporten.

(Bloggen fortsetter under bildet)

5-0: Jonas Orset så Real Madrid mose Sevilla like før jul. Foto: privat

2. – I fotball er alt lov til dommeren blåser

DET ER LITE som forteller om en «gentemen’s agreement» i ballsporten. Her er det meste lov så lenge dommeren ikke ser det. Holding i trøyer, klyping, skittkasting, og andre tjuvtriks – dette er hverdagen til en kvalitetsmidtstopper. Får du spissen ut av fokus har du gjort en god jobb. Det er ikke så farlig om metoden er etisk forkastelig så lenge dommeren ikke ser det. Kanskje tas en ufin situasjon opp i mediene etterpå, men om du scorer vinnermålet i neste kamp er alt glemt. Skittent spill er en del av gamet.

I fotball er de små, skitne triksene mange

Slik er det ikke i sykling. «Gentemen’s Agreement» står sterkt, og i en sport der dommerne nærmest er usynlige er det meste opp til rytterne selv. Da er det også helt avgjørende at det er en gjennomgående enighet i feltet om hva som er rett og galt. Det finnes eksempler på at ryttere bryter denne uskrevne avtalen, men disse rytterne blir ofte bannlyst og hånet. Det lønner seg ikke å lage fiender i en sport der dommeren knapt er tilstedeværende. I hvert fall ikke i 50 km/t og på 25mm dekk.

Igjen kan påstanden aksepteres.

I fotball er de små skitne triksene mange. Helt rent er neppe heller sykkelfeltet, men det finnes en sterkere moral. Så kan kritikerne påstå at denne «Gentlemen’s agreement» står på vaklende grunn. Det blir stadig mer aggressiv sykling og stygg feltkjøring. Men det er enda langt unna fotballen.

(Bloggen fortsetter under bildet)

FOTBALLSYKLISTER: Max Kørner og Mathias Vollan var med på laget da Jonas Orset spilte futsalcup. Foto: privat

3. – Syklister er jålebukker

DENNE PÅSTANDEN er interessant. Landeveissyklister har et inntrykk av å være opptatt av hvordan de ser ut på sykkelen. Stil er viktig i sykling. Bekledningen må se fin ut, sykkelen må matche. Briller, hjelm og sko må passe sammen. Har man vunnet nasjonalt mesterskap, VM eller NM får man egne trøyer og må selvfølgelig spesialdesigne utstyr og sykkel som passer perfekt.

Kanskje det mest jålete av alt er at syklister barberer beina. Det finnes også funksjonelle grunner til dette, men jeg tror at om det kun hadde vært estetikk og stil, så hadde det fortsatt vært «obligatorisk» å stille i ritt med nybarberte legger. Bling-bling er in. Et glinsende kors eller annet halskjede tar seg ekstra godt ut i motbakkene om trøyen blir zippet opp.

Den gjennomsnittlige proffsyklisten er kanskje mer metroseksuell enn fotballspilleren

Derimot er trenden i samme retning innenfor fotball. Flere av de beste spillerne barberer beina, de kler seg elegant og bruker timer foran speilet før kamp. Spesielt er hårsveisen viktig. Helt nyfrisert, unik og fresh. Tatoveringer er blitt et absolutt i de største ligaene.

Påstanden kan gå begge veier.

Det finnes unntak på begge sider. De røffe islandske fotballspillerne passer heller ikke inn her. Den gjennomsnittlige proffsyklisten er kanskje mer metroseksuell enn fotballspilleren, men de mest selvopptatte fotballspillerne er derimot såpass ekstreme, ikke minst utenfor banen, at det er vanskelig å si at syklisten er mer opptatt av utseende. Mer opptatt av fettprosent og synlige blodårer er syklistene i alle fall.

(Bloggen fortsetter under bildet)

MER TRØBBEL: Fire år har gått siden Lance Armstrong ble fratatt sine sju Tour de France-titler. Nå rettes nye mistanker mot den kontroversielle amerikaneren. FOTO: EPA/OLIVIER HOSLET

MØRK HISTORIE: Syv gule trøyer, strøket fra historiebøkene. Sykkelsporten har en komplisert fortid. FOTO: EPA/OLIVIER HOSLET

4. – Syklister er dophuer

DETTE SYNET deler nok fotballfans med en stor del av befolkningen. Det er ikke en feil påstand basert på de siste 40 års historie i idretten. Dopingpreparat som amfetamin, testosteron og EPO har vært like utbredt som tigerbalsam for fotballspillere. Det kan ikke nektes for at sykling har en mørk historie.

«Om verden hadde vist det jeg vet hadde aldri Spania vunnet Fotball-EM i 2008.»

Nå kan det jo diskuteres hvor uskyldig denne fotballen er også. Den største dopingskandalen i sykkelhistorien heter «Operacion Puerto». Her fant man er klientliste på over 200 utøvere som skal ha benyttet Dr. Eufemiano Fuentes sine ulovlige medisinske tjenester. Under et politiraid i 2016 ble en rekke blodposer og ulovlige preparat funnet i doktorens lokaler. Disse viste seg å tilhøre mange av de beste syklistene i verden. Det som ikke kom tydelig nok frem var at også mange fotballspillere sto på listen. Fuentes skal ha sagt: «Om verden hadde vist det jeg vet hadde aldri Spania vunnet Fotball-EM i 2008.» Legen ryktes å ha jobbet tett inn mot fotballklubber som Barcelona og Real Madrid.

Doping er ikke nødvendigvis verre i sykling.

SYKLING HAR HATT et dopingspøkelse over seg, men har også gjort tiltak. Utøverne blir testet hyppig og må også levere inn ett blodpass slik at uregelmessigheter i blodverdier blir lettere å oppdage. Slike system har ikke fotballen. Sykling, som utholdenhetsidrett, belager seg hovedsakelig på fysiske egenskaper, mens fotball har større kompleksitet.

Det gjør at prestasjonsfremmende midler forbedrer fysisk yteevne er mer nyttig i sykling. Man kan dermed se for seg at dopingmidler er mer utbredt i sykkelsporten. Likevel, bedring av fysiske egenskaper gjør seg svært nyttig også i fotball og det er ikke grunnlag for å påstå at fotball er en renere sport. Det har vært færre dopingsaker i ballsporten, men det er også et mindre synlig antidoping-arbeid.

(Bloggen fortsetter under bildet)

FOTBALLKAMP: Også proffsyklister spiller fotball. Her deltar Bystrøm og Kristoff i en kamp mot støtteapparatet til Katusha. Foto: Team Katusha

5. – Fotballspillere er useriøse

FOTBALLSPILLERE HAR et rykte på seg for å være glade i fest og for å være dårlig trent. Innenfor sykkelsporten, der fysiske egenskaper avgjør resultatet, er man svært opptatt av «marginal gains.» Utøverne forsøker å prestere på topp, og de små marginene blir viktige. Treningsbelastning, restitusjon, rett utstyr. Det er mange steder å hente prosenter. Kostholdet er viktig og rett vekt har en direkte påvirkning på prestasjonen på sykkelsetet.

De beste fotballspillerne kan oppleves som seriøse

I fotball, der fysiske egenskaper alene ikke er like avgjørende, er det ikke like mye fokus på «marginal gains.» Det er ikke til å komme utenom at fotball har en kultur der lek og moro er mer akseptert. De fleste spillerne er neppe like nøye på søvn, kosthold og effektiv trening, som en gjennomsnittlig syklist. Det er så klart synd, for en fotballspiller vil kunne hente mange prosent på å gjøre «alt rett.»

Vi må heller ikke trekke alle under en kam. De beste fotballspillerne kan oppleves som seriøse. Cristiano Ronaldo er blant dem som ber om massasje klokka tre om natten etter en reise for å være restituert til neste kamp. Han kan stå timer igjen på treningsmatta og terpe på frispark etter en fellestrening. Han tar recovery-shake, tenker på kaloriinntak og tøyer ut.

Påstanden kan aksepteres.

SYKLISTER ER PERFEKSJONISTER og en gjennomsnittlig utøver oppleves som mer seriøs enn en gjennomsnittlig fotballspiller. Likevel kan det forstås som naturlig da det er vanskeligere å se at marginale gevinster er like prestasjonsfremmende i fotball. Fotballprestasjon er vanskeligere å måle ut ifra fysiske tester eller antall treningstimer. Du kan komme langt med gode taktiske egenskaper og om du har 80 eller 60 ml/kg/min i oksygenopptak trenger ikke å gjenspeile dine prestasjoner i kamp.

Vi må heller ikke glemme at fotballspillere på toppnivå har et enormt press på seg. Med 80 000 tilskuere på kamp og millioner bak TV-skjermen er det lite rom for å gjøre tabber. Presset er vanvittig og er ikke sammenlignbart med hva en toppsyklist opplever. Da kan det kanskje være mer forsvarlig at fotballspillere har et større mentalt behov for å koble av før og etter kamper.

Når det er sagt er de best fotballspillerne 24-timers utøvere som overlater lite til tilfeldigheter og er svært profesjonelle på alle områder.

Andre påstander?

Her er noen få påstander rundt fotball og sykling diskutert. Er du enig i vurderingene? Det finnes sikkert flere tradisjonelle argumenter for hvorfor prestasjonene i den ene sporten er bedre enn den andre. Har du noen flere påstander, skriv dem gjerne i kommentatorfeltet under!

Tagget med: , , , , ,

Siste i Blogger

««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober
««Vi er avslørt! Hva gjør vi nå?»» fra 1. oktober
««Kan ikke tro at våre ryttere plutselig slår alle rytterne de har blitt slått av i hele år»» fra 14. juli
««Dylan var hyppig ute med kommentarer om at jeg ikke skulle legge ferieplaner i juli»» fra 2. juli
««TV-bildene viser nesten aldri hvor stressende og hektisk det er i feltet»» fra 28. mai
««En av de tøffeste etappene jeg kan huske å ha syklet»» fra 29. april
««Utførelsen er viktigere enn æren, prestisjen og pengene»» fra 28. april
«Ofte hørt: «Jeg satser til jeg ikke er U23 lenger»» fra 23. april
««Jeg forsøpler aldri, bare på sykkelritt»» fra 19. april
««Er man bak splitten, hjelper det ikke med gode bein. Det er ikke plass til å forsere»» fra 31. mars

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse