ET TAPPERT SMIL: Velten under Tour de Normandie ga Olav Hjemsæter en lang pause borte fra sykkelsetet. Er det prisen man må betale for å tre inn i flytsonen i en for tidlig fase av sesongen? FOTO: Olav Hjemsæter

«Du får det du betaler for i Normandie»

Procycling
Tips meg

Publisert 1.05.19 08:42

Del på    

BLOGG: Olav Hjemsæter fikk hard medfart på franske landeveier.

BLOGGER: Olav Hjemsæter

Navn: Olav Hjemsæter
Født: 26.12-1999
Lag: Team Coop
Ryttertype: Klassikerrytter/spurter
Instagram: @olav_hjemsaeter
Twitter: @olav_hjemsaeter

Tour de Normandie, den farlige flytsonen og (sykkel)livets kontraster

KLOKKEN ER 01:53.  Jeg har akkurat våknet av ringelyden fra telefonen. Etter å ha slept meg opp trappen i halvsøvne kobler hjemmesykepleieren opp nattens dose med antibiotika. For anledningen hengende i en kleshenger i gardinstanga. Til og med langturer på rulla virker forlokkende når jeg sitter i lenestolen med antibiotika strømmende gjennom kateteret på høyre arm.

Blant kompiser og treningskamerater har vi alltid spøkt med at det er livsfarlig å være for lenge i flytsonen. Da kan du banne på at nedturen er rett rundt hjørnet. Teorien har stadig blitt bekreftet av (u)beleilige velt og beinbrudd. Derfor har vi konkludert med at det lønner seg å finne en gyllen middelvei mellom gode og dårlige perioder.

DET STARTET SÅ LOVENDE: Olav Hjemsæter på podiet etter andreplass på siste etappe under Istrian Spring Trophy. FOTO: Magnus Børresen, Team Coop

Den samme følelsen satt jeg og Kristian Aasvold igjen med på vei hjem fra Tour de Normandie. For anledningen et skikkelig radarpar på reise. Undertegnede med brudd i albuen og armen i fatle, samtidig som jeg dro med meg to kofferter i høyre hånd og sekken hengende over høyre skulder. Kristian med et kraftig forslått håndledd og hadde selv mer enn nok med å få med seg sin egen bagasje.

Hjemturen vår fant sted fire dager tidligere enn planlagt. Den resterende delen av laget skulle starte på etappe 4, og vi fikk dermed testet ut det franske kollektivtilbudet. Etter 12 timer på reisefot konkluderte vi med at vi hadde syklet alt for bra i sesongstarten i Kroatia. Med to topp 4-resultater hver hadde vi rotet oss inn i flytsonen.

HELT SIDEN JEG kom inn på Team Coop har jeg blitt fått høre historier fra Nord-Frankrike og Tour de Normandie. Detaljerte beretninger om uutholdelige værforhold, viftekjøring og forfrysning i kostebilen. Under årets utgave glimret både regnvær og de verste sidevindene med sitt fravær. (I hvert fall de 3 første etappene jeg klarte å gjennomføre). Mine erfarne lagkamerater kunne forsikre meg om at «det var mye verre før».

Til og med langturer på rulla virker forlokkende når jeg sitter i lenestolen med antibiotika strømmende gjennom kateteret på høyre arm

På etappe 2 i Normandie hadde vi samlet nesten hele laget i front av feltet. I det som skal være blant feltets tryggeste posisjoner går det velt ved siden av vår første mann i rekken. Dette resulterte i tre Team Coop ryttere rett ned i asfalten, og det var her Kristian pådro seg skaden som påfølgende dag sendte han ut av løpet. Personlig slapp jeg billig unna denne gangen, og kom meg greit tilbake til feltet. Etter å ha slått av et par ord med en rutinert norsk kontinentalrytter fikk jeg kommentaren «Du får det du betaler for i Normandie».

Introduksjonsblogg: «Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»

Dette utsagnet skulle vise seg å beskrive den påfølgende etappen også. Selv uten våt veibane og sidevind endte jeg opp i asfalten med 10 kilometer igjen av tredje etappe. Etter en liten pustepause i grøftekanten karret jeg meg tilbake på sykkelen, fortsatt med et håp om å fortsette rittet. Etter noen hundre meter innser jeg at jeg ikke klarer å holde i styret med venstre hånd. Jeg syklet videre med en hånd på styret, og slo følge med en sveitsisk rytter den siste mila mot mål. I det jeg krysser målstrekene har jeg innsett at morgendagens start hang i en tynn tråd. Et røntgenbilde på sykehuset i Caen påviste brudd i albuen.

MED EN GOD plassering på kontinental-kalenderen og et beryktet rennommé har Tour de Normandie blitt et av årets mest populære ritt. Det har medført et stort påtrykk på invitasjoner og arrangøren har begynt å kreve en vesentlig antall titusener i startkontigent. Samtidig har Nord-Frankrike ofte servert grisevær, sidevind og tekniske løyper, som har ført til utallige massevelt opp igjennom årene. Derav utsagnet «Du får det du betaler for i Normandie». Sitatets opphavsmann Ole Forfang vet åpenbart hva han snakker om. Fem dager etter det passende utspillet syklet han over målstreken iført maillot jaune, og sikret seg den første norske sammenlagtseieren i Tour de Normandie siden Thor Hushovd i 2001.

Etter en snau uke på påskeferie blant pensjonister med lårhalsbrudd

Med skrubbsår i operasjonsfeltet på den brukne albuen måtte jeg vente en uke på operasjonsdatoen. Operasjonen fremsto vellykket ut og jeg var tilbake på rulla tre dager senere. En uke etter operasjonen begynte jeg å kjenne smerter fra albuen. Når feberen også meldte seg bar det tilbake til sykehuset. Tilfeldighetene var åpenbart ikke på min side disse ukene, og det ble påvist infeksjon i operasjonssåret. Før jeg visste ordet av det var jeg innlagt på ortopedisk sengepost på Ahus.

Etter en snau uke på påskeferie blant pensjonister med lårhalsbrudd fikk jeg endelig dra hjem fra sykehuset. For å få kontroll over bakteriene tok jeg med meg seks pappesker med intravenøs antibiotika og tilhørende utstyr. Hjemmesykepleien har siden vært innom fire ganger i døgnet. Fikk også beskjed om å ikke trene de to første ukene med intravenøs behandling. Dagene har bestått av gåturer i skogen, gjerne kombinert med kart og kompass. Totalt har jeg stemplet inn 45 orienteringsposter i Østmarka den siste uka. Det har gjort godt for både kropp og hode i perioden som sykepasient.

TIL SKOGS: Når man får treningsforbud på sykkelen, får man heller ty til andre aktiviteter. FOTO: Olav Hjemsæter

Samtidig har jeg kjent på savnet av sykkeltilværelsen. Savnet av å kjempe om topplasseringer i sykkelritt, reisene med gutta på laget og følelsen av mestring og adrenalin når kroppen fungerer. Personlig er det perioder som denne jeg virkelig kjenner på motivasjonen for å komme meg tilbake på sykkelsetet. Det er på slike dager jeg savner gleden ved å trene, og å jobbe mot mine mål og drømmer. Samtidig som jeg innser hvor privilegert jeg er som har muligheten til å leve et toppidrettsliv. De sier det er i motbakke det går oppover. Jeg skal klatre opp denne motbakken, og unngå for lange opphold i flytsona fremover.

Takk for oppmerksomheten,

Olav Hjemsæter

Om du har ris/ros til denne bloggen eller forslag til tema eller problemstillinger for videre blogger så ta gjerne kontakt. Jeg kan nåes på flere av nåtidens utallige sosiale medier under brukernavnet olav_hjemsaeter eller på mail til olav.hjemsaeter@hotmail.no

Om du vil følge min hverdag anbefaler jeg å følge meg på instagram med brukernavnet olav_hjemsaeter og emneknaggen #OneYearWithOlav. Her legger jeg ut en story hver dag, med et bilde fra dagens aktivitet og hvilket sted i verden jeg befinner meg.

Tagget med: , , ,

Siste i Blogger

««Seigheten kommer til sin rett i et ritt som Gent-Wevelgem»» fra 15. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober
««Vi er avslørt! Hva gjør vi nå?»» fra 1. oktober
««Et bilde av en blødende Ten Dam plassert ved siden av Neymar sier mer enn tusen ord»» fra 15. juli
««Kan ikke tro at våre ryttere plutselig slår alle rytterne de har blitt slått av i hele år»» fra 14. juli
««Dylan var hyppig ute med kommentarer om at jeg ikke skulle legge ferieplaner i juli»» fra 2. juli
««TV-bildene viser nesten aldri hvor stressende og hektisk det er i feltet»» fra 28. mai

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse