Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.
Nå er bloggen et fast ukentlig innslag, selv om vi nå i off-season har valgt å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk».
I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.
1. Unsung heroes
Seierne til stjerner som Alejandro Valverde, Chris Froome, Alexander Kristoff og Fabian Cancellara glemmes ikke så lett. De fremhever bare disse rytternes ekstreme kvaliteter. Men i skyggen av stjernene er det mange ryttere som leverer strålende prestasjoner.
Det er rytterne det ikke skrives og snakkes så mye om denne tanken er til for.
Tom Van Asbroeck: Vinneren av europatouren er stabiliteten selv. Belgieren er nummer 24 på CQ-ranking i år. Grunnen? Vanvittige 39 topp 10-plasseringer. Vel og merke er bare to av dem seirer, men 24-åringen har hatt en fantastisk sesong. Denne gutten er uten tvil klar for World Touren.
Jens Debusschere: Som seg hør og bør var dette mannen som slo Van Asbroeck i sesongavslutningen. Lotto-rytteren er nemlig selv en rytter som er bedre kjent for andreplasser enn seirer. Men i år ble det tre triumfer, og det var ikke i hvilke som helst ritt. I juni ble han belgisk mester, og i den belgiske mestertrøyen seiret han i Tour de Wallonie samt den belgiske avslutningen. Han ble også nummer tre i Paris-Tours og hadde alt i alt en meget god sesong.
Sonny Colbrelli: Joda, mange har oppdaget italienerens vanvittige sesong. Men visste du at han var nummer 40 på CQ-Ranking? Eller at han har tredje- og sjetteplass fra Roma Maxima og Milano-Sanremo i år? I tillegg har han svært stabil i år. Det resulterte i 24 topp 10-plasseringer. Man skal heller ikke glemme 13.-plassen fra VM. Der satt han i med i samme gruppe som Alexander Kristoff.
Jempy Drucker: Vi kan vel bare innrømme det først som sist. Vi har en forkjærlighet for de som sjeldent vinner, men alltid er med i teten. Drucker er uten tvil en slik rytter. Ingen seirer, men 20 ganger topp 10 er akkurat slik det skal være. Er ikke med i de aller største rittene, men vet å markere seg når han først sykler ritt. Det er sjelden du ser et ritt på en dårlig belgisk stream uten at navnet Jempy Drucker dukker opp på resultatlisten etter målgang.
Tim Wellens: Lotto-rytteren har lenge vært et stort talent, men det er først i år det virkelig har løsnet for belgieren. Likevel er det nok ikke så mange som tenker over Wellens nå som sesongen er over. Men dette er rytteren som vant Eneco Tour sammenlagt, ble nummer fire i Il Lombardia og nummer seks i GP Ouest France. Han var også særdeles offensiv i giroen og dro med seg to andreplasser derfra. En sesong som burde gitt ham mye mer oppmerksomhet.
2. Bygger fremtidens suksess
Denne uken kom det frem at den eminente rytteren Reidar Borgersen går inn i trenerapparatet til Team Joker samtidig som han fortsetter satsingen som toppsyklist.
Mandag ble det kjent at Stian Remme trer inn som sportsdirektør i Team Sparebanken Sør. Begge deler er gledelige nyheter.
Gledelig fordi de to nyhetene forsterker en trend vi har sett at har eskalert de seneste årene. Nå tar ikke de norske kontinentallagene bare og utvikler morgendagens sykkelhelter, de utvikler også morgendagens sykkelledere. De som skal styre talentene trygt og godt fra talent- til proffstatus.
Med den utviklingen norsk sykkelsport har opplevd de siste årene, er det essensielt at vi klarer å ta vare på og bygge opp kompetansen.
Det er nøkkelen for fremtidig suksess.
Vi har Kurt Asle Arvesen og Gabriel Rasch ute i proffverden, samt at vi nå har unge talentfulle trenere og ledere inne i alle lag. Typer som Roy Hegreberg, Lorents Ola Aasvold og Svein Erik Vold, for å nevne noen.
Det gjør norsk sykkelsport mindre sårbar. Mindre utsatt om dyktige folk som Gino Van Oudenhove, Stein Ørn og Atle Kvålsvoll skulle finne seg andre ting å gjøre. Flere som kan løfte disse opp enda et nivå.
Summen blir veldig positiv for norsk sykkel og bidrar til at norske talenter har et enda bedre utgangspunkt for å lykkes.
3. Tøff kamp om talentene
Noe av det vi synes er morsomt er at de norske kontinentallagene begynner å kjempe hardt mot hverandre om de talentfulle rytterne.
I alt for lang tid har geografi vært nærmest eneste kriteriet for hvilke lag som ender opp med hvilke ryttere. Lokal tilhørighet er vel og bra, men skal og må aldri bli eneste faktor som bestemmer.
Men hva er topp tre overganger så langt? I skrivende stund ligger det et par mulige knallsigneringer i Vegard Stake Laengen og Daniel Hoelgaard, men så lenge vi ikke vet om de kommer til Norge eller forblir ute, ender listen vår slik:
3. Sindre Lunke fra Team Sparebanken Sør til Team Joker
I år er det på ingen måter lett å kåre det beste norske sykkellaget. Team Sparebanken Sør har prestert veldig bra, men mister nå nesten hele A-laget til Joker. Den beste signeringen av de alle er Sindre Lunke.
Lunke var årets gjenombruddsmann i norsk sykkelsport. Fra å være en anonym sliter har han plutselig blitt et av norsk sykkelsports største klatrehåp for fremtiden. Han er nå en viktig del av det sterkeste klatrelaget vi noen gang har sett i Norge.
2. Markus Hoelgaard fra Etixx-IhNed til Team Øster Hus
Markus er den minst kjente Hoelgaarden, men makan for et talent. En kjøresterk type som hevder seg i de fleste terreng.
Har bygget seg opp i det skjulte de siste par årene, så vi føler oss trygge på at han kan hoppe rett inn i en sentral rolle i det norske laget. Et lag som desperat trenger ledertyper etter at Sven Erik Bystrøm ble proff. Hoelgaard er et fremtidig proffemne og bør få mange sjanser neste år.
1. Kristoffer Halvorsen fra juniorklassen til Team Joker
Årets store skuffelse. Årets slag under beltestedet var dette supertalentes uforklarlige sykdom. Sykdom som har satt han på sidelinjen hele året.
Uten den sykdommen er vi overbevist om at Halvorsen hadde hatt en av tidenes norske juniorsesonger. Et fantastisk talent med mye av de avslutningsegenskapene Joker har savnet.
Neste sesong er et stort spørsmålstegn grunnet årets problemer, og det er usikkert når unggutten begynner å sykle for Joker.
Vi har troen på at det smeller raskt, men skulle det ta litt tid, er vi helt sikker på at fremtiden er lys. Dette er et talent i Boasson Hagen-, Kristoff-, Holst Enger-klassen.
4. Thor i ny utgave
Ukas store snakkis var naturligvis Hushovds selvbiografi. «Thor» ble lansert torsdag, men de norske mediene fikk sprengstoffet onsdag.
Det ble et sabla styr. Så langt har det aller meste av mediedekningen dreid seg om bokas innhold. Vi glemmer det og forsøker heller å beskrive leseropplevelsen.
Først det positive: Åpenheten. Den gjør at boka er verdt å ha på hyllen. Det er viktig for opplevelsen at sykkellegenden ikke sparer på kruttet og tar flere oppgjør underveis. Det er interessant lesing og tar deg inn i Hushovds hode.
En annen ting vi liker er hvordan boka er strukturert. Hvert kapittel er sentrert rundt en hendelse eller et spesifikt ritt. Det gjør at man enkelt følger fokuset til kapittelet og følger reisen. I tillegg drypper det spennende og morsomme detaljer fra annet stoff for å sprite opp skildringene.
Så det som er skuffende: Det er mange unødvendige repetisjoner. Det drar ned leseropplevelsen at man plutselig finner like setninger og avsnitt flere ganger i boken. Det gjør at leseflyten blir dårligere når man egentlig bare vil hoppe over et par sider fordi de kjennes identiske med hva en har lest tidligere.
Språket er trøblete til tider. Antall trykkfeil er nok en klar pekepinn på at det er førsteutgaven av boken.
Men det som kanskje er mest slitsomt er at det virker som om Hushovd og Ravnåsen ikke har klart å bestemme seg for hvem de skal skrive boken for. Vi tror den er skrevet for den jevne nordmann, men plutselig må man som leser vite hvilket år mindre hendelser tidlig på 2000-tallet skjedde i. Det er krevende for nordmannen som har et forhold til sykkelsporten på grunn av Thor Hushovd, Tour de France og VM i Geelong.
Man kan si hva man vil om Thor Hushovd, det har også flere gjort den siste uka i mediene. Men det er fascinerende å få det vi definerer som en usminket versjon av ham. Borte er tilbakeholdenheten for mediene.
Dette er Hushovd i råformat med hans tilhørende lite ydmykende holdninger, bitre tone, ekstreme vinnervilje og konkurranseinstinkt.
Alt i alt ei bok man som enhver sykkelsupporter med respekt for seg selv må kjøpe. Ikke fordi den er bra skrevet, men fordi den er Hushovds ærlige historie og fortelling fra profflivet.
Tilbakeblikket: Da Kwiatkowski parkerte Sagan
Strade Bianche er uten tvil et av årets store høydepunkter. Likevel kan det fort gå litt i glemmeboka når vi gjør opp i oktober. Derfor gir vi dere et lite tilbakeblikk.
22 kilometer før mål angrep favoritt Peter Sagan i en slak motbakke. Kun jevnaldrende Michal Kwiatkowski kunne følge.
På de vakre hvite slettene i Toscana, som snor seg vidunderlig i det nydelige landskapet, kjørte de to østeuropeerne som to lokomotiv inn mot målbyen Siena. Ingen kunne ta dem igjen.
Den stupbratte bakken opp mot torget i byen skulle i utgangspunktet passe Sagan ypperlig. Men slovaken hadde ingen mulighet til å følge da polske Kwiatkowski kontret hans angrep.
Sjelden, om aldri, har man sett Sagan bli slått så grundig opp en slik bakke. Det skulle vise seg å være symptomatisk for hvordan sesongen skulle bli.
Kwiatkowski hadde sin livs sesong, en sesong det skal bli vanskelig å overgå noen gang gjennom karrieren.
For Sagan ble det en skuffende sesong, der han ikke klarte å vinne noen av klassikerne han drømte om.
Og plutselig var det en jevngammel rytter som erobret verden. Det gjorde han også denne marsdagen.
Har du innspill eller kommentarer? Ikke nøl med å legge inn en melding.
Jonas, Anders og Even
Utgavene etter Tour de France:
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.
Har du lyst til å å lese enkelte av bloggene vi hadde under årets Tour de France? De finner du her:
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.