«Vårt drømmelag hadde vært uslåelig»

Spalten oppsto under fjorårets Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Vårt norske drømmelag
– Fredrik (Galta) har vært den desidert beste, norske kontinentalrytteren denne sesongen, sa Roy Hegreberg til Stavanger Aftenblad etter Nordsjørittet.

Vår gamle kollega Petter Tenstad tok seg en kritisk vurdering av det utsagnet på Twitter, noe som utvilsomt var på sin plass. For hvem har vært best? Den diskusjonen er et vepsebol å stikke hånden inn i.

Selv om vi liker den herlige sviende følelsen av et stikk, skal vi stå over denne gangen. Vi gjør noe mye morsommere. La oss tenke at vi tre får lov til å sette sammen et nytt kontinentallag. Tankeeksperimentet er lett. Vi skal ha åtte ryttere, og kan plukke fritt fra de andre norske lagene. Hvem tar vi, hvordan komponerer vi troppen? Slik:

Daniel Hoelgaard: Vi trenger en mann med fart og nese for seier. Det er dessuten en kompletthet rundt rytteren som er vanskelig å finne i andre nordmenn. Det han gjorde på de siste to etappene i Tour des Fjords var en langt større prestasjon enn det resultatet tilsa.

Odd Christian Eiking: I Hoelgaard har vi en spurter i verdenstoppen blant kontinentallag. I bergenseren har vi det samme i bakkene. En mann med klatrestilen til Nairo Quintana og hårsveisen til Rigoberto Uran. Er mye småting som kan forbedres, spesielt med det taktiske. Tenk hvor god han blir med det på plass!

BEST I BAKKENE: Odd Christian Eiking er blant de bedre kontinentalrytterne i motbakker. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

Fredrik Galta: Har fått på plass stabiliteten i år. Mangler den siste killeren i finalene, men er veldig komplett. Kan herje i bakkene, men er også en mester i sidevinden.

Andreas Vangstad: Årets norske komet! Gjennomført profesjonell med en fantastisk motor. Har et herlig rolig lynne. Rett og slett klassefyr og klasserytter. Har i år vist en imponerende timing i angrepene.

Vegard Stake Laengen: Denne poteten kan brukes til alt. Rocker neseplaster som om det skulle vært 2005. Kan brukes til å kjøre i stykker et mostanderlag med offensiv sykling, eller kjøre i stykker et brudd ved å dra feltet.

Truls Engen Korsæth: Ren power! Et beist av en rytter, som enten skal ligge i brudd eller pløye i front av feltet. Uavhengig av den kollektive styrken kan laget alltids ende med å bomme litt på taktikken. Da trenger vi Truls with the horsepowers for å avverge katastrofe. Er kontraktsforpliktet til å flekse muskler ved start som psykisk terror mot konkurrentene.

Anders Skaarseth: En offensiv og smart sykkelrytter som kjører bra i alle terreng. En potensiell gullkalv som tar store skritt raskt.

TAKTISK: Anders Skaarseth synes det taktiske spillet i sykkelrittene er fascinerende. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

Håvard Blikra: Stor kamp om rollen som road captain mellom Blikra og Amund Grøndahl Jansen. Vestlendingen blir vårt valg. En herlig type og en herlig allsidig rytter. Smart i posisjoneringene, spesielt i finalene. Kan gi Hoelgaard en hjelpende hånd mot slutten av spurtetappene. Mulig han skal sendes på omvendt sinnemestringskurs så vi får se litt flere skuldertaklinger.

Uenige? Helt sikkert. Og jada, vi har tenkt gjennom alle andre og vurdert nøye frem og tilbake før vi tok valgene. Ikke var vi helt enige heller. Men la det være klart, dette laget ville jobbet knallhardt med å få på plass noen ekstra sponsorer for å utvide stallen fort som fy.

2. Nei, nei, nei NCF
Tour des Fjords ønsker seg en oppgradering for å tiltrekke seg stjerner. Sykkelforbundet er derimot i tenkeboksen. Først og fremst fordi de ønsker fulle norske VM-kvoter i Bergen 2017. Dette blir bare for dumt, så la oss hjelpe NCF å tenke litt.

For hva skal til for å få så mange proffer som mulig til sykkel-VM? Først og fremst handler det om en kamp på to fronter. Begge har en realistisk mulighet til å gi maks seks plasser (gjennom WorldTour kan man samle sammen kvoter ti ni ryttere, men det er urealistisk med det første for Norge). Enten må vi topp ti i WorldTouren eller topp seks i Europatouren (etter at topp ti i WorldTouren er trukket ut av listen).

Proffene blir i stor grad styrt av sine respektive lag. Der NCF kan ha en påvirkning er gjennom Europatouren. Dette er våre forslag, hvor vi i større eller mindre grad ser bort fra hva som er lurt på lang sikt:

* Påvirke UCI når kalenderen legges. Det store problemet i år har vært hvor tett Tour of Norway og Tour des Fjords lå. Kun to dagers pause mellom slagene var katastrofe for nordmennene. Joker byttet hele laget, Sparebanken Sør hvilte Andreas Vangstad, mens Coop-Øster Hus’ Fredrik Galta ikke klarte å prestere stabilt hver dag. I Tour of Norway hentet norske ryttere 223 UCI-poeng, i Tour des Fjords kun 39 poeng.

* Viktig er det også å få presset Arctic Race of Norway innenfor 15. august, som er UCIs deadline for å akkumulere poeng.

Foto: Cornelius Poppe (NTB Scanpix)

* Jobbe med flere ritt på lavere nivå. I Hadeland GP hentet norske ryttere 64 poeng, mens fangsten var 46 poeng i Ringerike GP. Med andre ord var poengfangsten per konkurransedag større i begge de to rittene enn det var i Tour of Norway. Endagsritt med laber utenlandsk konkurranse er gull verdt.

* Går vi videre fra forrige punkt er det fristende å tenke mer kynisk på hvilke ritt nordmenn sykler. I land som for eksempel Estland og Danmark er det mange «billige» poeng å hente. Kanskje bør NCF vurdere å sende landslag til disse rittene? Eventuelt skape incentiver for at norske lag skal tenke slik.

* Ett slikt incentiv kan for eksempel være at man lover bort en av VM-plassene til den rytteren som sanker inn mest europatourpoeng for Norge (om vi får seks plasser). For det hjelper oss ikke at all verdens ryttere tar litt poeng. Det er topp ti som teller, så vi trenger noen som tøffer i front som lokomotiv. Hvor stor motivasjonsfaktor hadde det ikke vært for Joker, Sparebanken Sør eller Coop-Øster Hus å få en rytter i VM-feltet på hjemmebane?

Det finnes altså flere kreative løsninger. Det virker bare smålig å holde igjen Tour des Fjords. At det skal påvirke norsk poengfangst nevneverdig, ser vi ikke heller. Tvert imot, vi tror vel at nordmennene er såpass gode at utenlandske stjerner et godt stykke unna toppformen er enklere å ha med å gjøre enn sultne danske kontinentalryttere.

Hva med heller å oppfordre organisasjonen bak rittet til å gjøre som Interspons og arrangere et par mindre UCI-ritt i tillegg til hovedrittet? Slik hadde vi funnet en løsning som hadde gagnet norske kvotemuligheter.

3. Skjerping på gang
Det er utrolig deilig å se Kristoffer Skjerping i slag igjen. Under Route de Sud har bergenseren funnet tilbake selvtilliten og formen. Han har fått vist seg frem både med egne resultater og en dag i brudd.

Flott å se han tilbake i slag, men best er det å se hvor mye det betyr for han. Skjerping er en rytter som trenger jevnlige bekreftelser på at han faktisk er så god som han er. Når han først får litt medgang, kan han fort flyte på den i lengre tid.

Noen vil nok karakterisere starten på profflivet som tøff for den tidligere Joker-rytteren, men realiteten er vel at han har hatt en ganske normal utvikling etter proffovergangen.

GOD I FRANKRIKE: Kristoffer Skjerping fikk skikkelig fart på sykkelen i Route du Sud. Foto: procycling.no

Det er bare å se på de øvrige norske neo-proffene. Sven Erik Bystrøm har hatt en fantastisk start på sesongen, mens Sondre Holst Enger har slitt fryktelig (sjuendeplassen på siste etappe i ZLM Tour var dog en stor opptur). Skjerpings start ligger et sted midt i mellom.

Ingenting å stresse med, altså. Likevel ser vi for oss at det er akkurat det Kristoffer Skjerping har gjort. Så med senkede skuldre og fornyet selvtillit, skal vi ikke se bort ifra at Cannondale-Garmin-rytteren blir veldig skummel på Lillehammer.

4. Østlandet slår tilbake?
Da TV 2 la kick-offen for norsk sykkel til Vestlandet, ble det et slags symbol på at maktbalansen i norsk sykkelsport var i ferd med å skifte fra Østlandet til Vestlandet.

Alexander Kristoff hadde lagt bak seg en fantastisk sesong, Sven Erik Bystrøm hadde blitt U23-verdensmester, og sykkellaget Øster Hus hadde nettopp dratt inn næringslivsgiganten Coop som sponsor.

Før du leser resten av tanken, er det viktig å stresse at dette kinderegget ikke er noe mindre smakfullt nå enn da, heller tvert imot. De har i tillegg fått ekstra fart på Fredrik Galta, som nå kan begynne å tro på et proffliv.

Men det som har vært Vestlandets store fordel i flere år er bredden i rekrutteringen. Stavanger Sykleklubb har vært lokomotivet, mens også Sandnes og Bergen har hatt gode ungdomsryttere.

Denne helgen viser at det bør begynne å blinke noen varsellamper på vestsiden av fjellet. De har nok et kjempetalent på gang i Susanne Andersen, og Bergen har Odd Christian Eiking, men bak dem er det magert. For mens Lillehammer herjer på hjemmebane, Ringerike som vanlig har en bra bredde, og Vestfold har mange gode prospekter på gang, er det uvanlig tynt både fra Bergen og Rogaland om man legger de siste årene til grunn.

OVERLEGEN: Tobias Foss og Lillehammer tok ikke overraskende hjem seieren i juniorklassen i NM. Foto: Kjell H. Vollan, Gudbrandsdølen Dagningen

Joda, Erlend Blikra er ute, og det merkes. Dessuten har Truls Aasland vært OK tidligere i år før skadeproblemer. Og Rogaland kommer til å kunne flyte på Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm i flere år fremover. Men det gror ikke synlige juniortalenter like bra nå som da Kristoff var ung. Forhåpentligvis har Storhaug-ekspressens fenomenale sesong en positiv effekt på rekrutteringen og vi får en ny bølge med rått talent. Dog, det beste med barneklassene og junioralderen er jo nettopp det at de ikke nødvendigvis forteller hvem som faktisk når opp når det gjelder. Den uforutsigbarheten er herlig.

Men nå skal idrettsbyen Lillehammer skal få kose seg i glansen av egne ryttere. Med gull, sølv og bronse på tre øvelser er mesterskapet allerede en suksess. Men mer kommer. Mye mer!

Spådom: Edvald må kjempe for kongetittelen
For et norsk mesterskap dette skal bli. En Edvald Boasson Hagen i gryende form bør ha store muligheter for å bli NM-konge på hjemmebane. Men det blir tøft. Fryktelig tøft.

Første hinder er torsdagens tempo. Det er lenge siden det har vært så mange med i gullkampen på denne øvelsen. Det har pleid å være Boasson Hagen mot Reidar Borgersen.

I år ønsker Andreas Vangstad og Truls Engen Korsæth å ha et ord med i laget. Førstnevnte kjører for VM-plass, mens sistnevnte er supermotivert på hjemmebane. Dessuten pleier sterke ryttere som Vegard Breen, Vegard Stake Laengen og Bjørn Tore Hoem å ha et ord med i laget.

Vi tipper dog at Edvald Boasson Hagen fortsatt er best og tar gullet, foran Reidar Borgersen og Truls Engen Korsæth.

ENDELIG BEST IGJEN: Men er Edvald Boasson Hagen en seiersmaskin igjen? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

På fellesstarten blir det ingen kjære mor. Bredden i norsk sykkelsport er bedre enn på lenge, men sjelden er det så få med gullmuligheter som i år. Det skal den tøffe løypen ha æren for.

Team Joker sitter med flest kort. Odd Christian Eiking, Vegard Stake Laengen, Anders Skaarseth, Bjørn Tore Hoem, Sindre Lunke og Truls Engen Korsæth i første rekke. Gino Van Oudenhove vil klekke ut en plan som sender de blå i overtall på de siste rundene.

Men det er vondt å riste av seg Edvald Boasson Hagen. Han igjen er nødt til å bli kvitt Alexander Kristoff. Det kommer til å gå opp VIP-vegen (2,3 kilometer à 9 prosent), men det er mye utfor og flater til mål, og ingen norske syklister er så seige som Kristoff.

Sven Erik Bystrøm er aktuell, det samme er Kristoffer Skjerping og Vegard Breen, men vi har vanskelig for å se hvordan i hvert fall sistnevnte skal ta tittelen.

Lars Petter Nordhaug burde elske en slik løype, men vi er fryktelig usikker på vestfoldingens form. Det samme kan sies om alltid ustabile Sondre Holst Enger.

Han har dog et par gamle lagkamerater som kan skinne. Andreas Vangstad blir fryktelig farlig, da han kan klatre strålende og samtidig angripe med kraft på flatene. Carl Fredrik Hagen er Sparebanken Sørs siste kort.

ET SPENNENDE KORT: Carl Fredrik Hagen har vist seg flott frem så langt i sin debutsesong på landeveien. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

I Coop-Øster Hus må de stole på Fredrik Galta, August Jensen, Markus Hoelgaard og Håvard Blikra. Det er nok bare førstnevnte som skremmer konkurrentene skikkelig.

Blant øvrige ryttere finnes det også sterke ryttere, blant annet har særlig Ringeriks-Kraft mange kort å spille.

Spørsmålet er om Joker klarer å sette proffene i sjakk. De har mange ryttere som skal kjøre mange øvelser tidlig i mesterskapet, og det er en fare for at de merker kjøret. Vi tror resultatet gir litt til mange, og veldig mye til et entusiastisk hjemmepublikum:

Gull til Edvald Boasson Hagen, sølv til Odd Christian Eiking og bronse til Fredrik Strand Galta.

Anders, Even og Jonas

«Vårt drømmelag hadde vært uslåelig»

Siste i Blogger