Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi nå en ny spådom per uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Det deiligste av det deilige
Lørdagens Strade Bianche viste igjen hvorfor vi elsker rittet.

Rittet har alt en klassiker trenger: nydelige omgivelser, spektakulær avslutning og en fantastisk lagt løype.

Men det har blitt hyllet nok. Nå er det på tide å se litt på det sportslige. Det står nemlig lite tilbake for det aller beste i løpet av en sesong.

Spenningen vi ble servert de siste 50 kilometerne var på nivå med den man som regel finner i Paris-Roubaix. Man turte ikke å ta øynene vekk fra skjermen ett sekund.

På startstreken sto også fire av de største favorittene til Flandern rundt og Paris-Roubaix, samt Tour de France-vinner Vincenzo Nibali. Da har vi ikke engang regnet med Zdenek Stybar og Alejandro Valverde.

Og favorittene levde opp til forventningene. Peter Sagan dummet seg ut slik nesten bare Peter Sagan har klart det siste året.

Sep Vanmarcke beviste igjen hvorfor vi tror han bli skrekkelig farlig i april. Belgieren satte inn flere steinharde angrep, men de tøffe bakkene ble nok hans bane. De var akkurat litt for lange.

Landsmannen Greg Van Avermaet ville ikke være dårligere. Mannen som i mange år har vært blant de neste beste, virker til å endelig kunne ta steget helt opp. Måten han angrep opp den siste bakken, viser at han ikke er redd for noen. Så gjenstår det å se om han er mer redd for høringen som venter på bakgrunn av hans besøk hos legen Chris Mertens.

Alejandro Valverde skal også ha skryt. Spanjolen har ofte blitt beskyldt for å sitte på hjul, men virker til å ha gjort noe med det i år. I Strade Bianche var han igjen meget offensiv. Chapeau!

MANNEN I STØVET: Alejandro Valverde var med på å sette fart på et herlig Strade Bianche. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Men den som skal ha mest skryt er Zdenek Stybar. For en fantastisk deilig syklist! I løyper som går opp og ned, hvor man må kunne akselerere utallige ganger i løpet av bare noen få minutters tid, er den tidligere sykkelcrossrytteren ofte i en klasse for seg selv.

Selv om stjernene leverte varene til de grader, er det viktig å huske at det er løypen som gjør at de får vist sine ferdigheter.

Arrangøren har klart å designe en perfekt løype, en som innbyr til offensiv sykling, samtidig som den gjør at spenningen lever til siste slutt. I løpet av rittets historie, er nemlig Fabian Cancellaras seiersmargin på 42 sekunder fra 2012 den største.

Den steinbratte bakken opp til torget på Siena er således en perfekt avslutning. Vi kan ikke annet enn å hylle hele opplegget. Takk for denne gangen, Strade Bianche. Vi gleder oss allerede til neste år, da som World Tour-ritt. Alt annet ville vært galskap!

2. Ustoppelige etter snuoperasjonen
For et utrolig bra lag Etixx er. Så gjennomsterkt, med toppryttere i alle ledd, men også så smart drevet og sydd sammen av ledelsen. Rett og slett et lag som spiller på alle strenger.

Da Zdenek Stybar tok seieren i Strade Binache og Yves Lampeart vant i Driedaagse West-Vlaanderen, kom laget opp i sju ulike ryttere med UCI-seirer i 2015-sesongen.

De dummet seg riktignok ut i Omlopp Het Nieuwsblad, men foruten den tabben har de vært bunnsolide. Det er et lag som på imponerende vis klarer å ta ut potensialet til de fleste rytterne på laget. De som er lojale hjelpere i de største rittene, blir sluppet løs i de nest største.

Slik har det vært i noen år, og det virker nesten som en naturlov at det belgiske laget skal produsere toppryttere. Men det er ikke mange år siden laget var en katastrofe. I 2010 endte de på 17 triumfer, med et par etappeseirer i giroen og touren, samt én seier i vueltaen som det er verdt å nevne. Året etter var det enda verre. Åtte seirer, med Gent-Wevelgem som det mest prestisjetunge.

EN I MENGDEN: Zdenek Stybar er langt fra den eneste rytteren i Etixx som har vunnet sykkelritt denne sesongen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Så kom Zdenek Bakala og hans milliarder inn på eiersiden. Med større økonomiske muskler blir det lettere å oppnå suksess, men det belgiske laget skal ha skryt for at de valgte å investere i unge talenter og videreutvikle dem.

Nå er flere av deres stjerner egenproduserte talenter. Ryttere som Michal Kwiatkowski, Zdenek Stybar, Guilaume Van Keirsbulck og Matteo Trentin er opplært i det broteinselskede laget. Bak dem kommer det flere, og på toppen har de en rekke lojale toppryttere som Tom Boonen og Tony Martin.

På fantastisk vis har de dyrket profiler. Herlige offensive ryttere med flotte kvaliteter. Det er et samkjørt og knirkefritt lag. Et smykkeskrin av et lag, hvor de uslepne diamantene skinner sterkere jo mer du pusser dem.

3. Fra Jaap til Taco
Sykkelverden byr på mange herlige navn. Noen er heldige og har et knallbra navn, andre er kanskje litt mer uheldige med navnene, som fort kan bety noe helt annet på andre språk enn sitt eget. Under får dere et knippe av de herligste navnene i sykkelfeltet:

Taco Van der Hoorn – Her får vi frokost og middag i en og samme mann. Den talentfulle nederlenderen i De Rijke-laget fremprovoserer vann i munnen. Redaksjonens fredagshelt.

Jaap de Man – Nok en ung nederlender. Sykler for Team 3M og er bare en stygg feilstavelse unna å være Freias sjokolademaskot.

Tosh van der Sande – Det klinger så nydelig, og navnet fanget vår interesse da han begynte å herje på kontinentalnivå for noen år siden. Har vunnet U23-utgaven av Liege-Bastogne-Liege og kommer stadig nærmere verdenstoppen blant proffene.

Luca Wackermann – Dessverre kan det virke som at hans søster Sara Wackermann har lagt opp, så vi får klare oss med Souteast-rytteren. Om navnet er ironisk eller presist, lar vi andre avgjøre. Det som er klart er at han danker ut Andrea Vaccher.

SPEIL, SPEIL PÅ VEGGEN DER: Hvem er vakrest i sykkelfeltet her? Luca Wackermann? Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Jolien D’Hoore – Det er nå vi priser oss lykkelig for at dette er en blogg og ikke en podcast, for dette navnet sliter vi med å uttale uten å være ufine. Den unge belgieren er en av de bedre damerytterne.

Tom-Jelte Slagter – Om D’Hoore muligens har alt å vinne ved å gifte seg, håper vi for all del at Slagter beholder sitt etternavn. Samtidig så forplikter det. Blir han ikke blant verdens beste, kan ordspillene på navnet fort bli snudd mot ham.

Neil Van der Ploeg – 27-åringen fra Australia er mannen du drømmer om å ha i front av feltet og pløye gjennom motvinden. Med sine 187 centimeter fungerer han bra som plogen i feltet. Vi setter pris på ryttere som lever opp til navnet sitt.

4. De ekstremes lekegrind
Det er lett å la seg rive med i Paris-Nice og etter hvert Tirreno-Adriatico. Den europeiske sykkelsesongen er for alvor i gang, og vi får noen herlige mann-mot-mann dueller mellom noen av sportens største stjerner.

Det skal vi selvsagt glede oss over og nyte. Men for all del ikke glem den lille perlen Tour de Langkawi.

Langt fra medienes oppmerksomhet i Europa skal noen av verdens største talenter kjempe i et ritt som løfter frem ryttere med ekstreme egenskaper.

Det var her i Malaysia at Andrea Guardini fant sine vinger (vi søker for øyeblikket om en større sponsorkontrakt med Red Bull), og selv om mye tyder på at dette er sesongen han tar det neste skrittet, så er han ikke mer stjerne enn at han har returnert for å sikre flere triumfer.

I spurtene får han tøff kamp av det som kan bli den neste store spurteren, Caleb Ewan. Med er også ekstreme Jakobo Mareczko, Francesco Chicchi, samt Aisas spurtstjerne Anuar Manan. Alle herlige sputere med spisskompetanse så det holder.

DER HAN TRIVES BEST: Andrea Guardini vant i Langkawi. En av de mest skrevne setningene i sykkeljournalistikken. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Når fjellene kommer er det mest trolig colombianerne som overtar showet, anført av talentene Sebastian Henao og Edward Beltran, samt Rodolfo Torres. Kanskje kan de få motstand av de sterke afrikanerne i MTN? Eller er det den, for oss nordmenn, noe mer anonyme dansken John Ebsen som er best?

Nei, det er ikke snakk om ryttere som kommer til å kjempe om Tour de France-tittelen til sommeren. Mest trolig vil ingen av deltakerne vinne en eneste etappe i årets største ritt. Likevel, her er det mye talent. Et ritt som åpner for få overraskelser, men mange muligheter for de ryttere som har så ekstreme egenskaper at det går på bekostning av allround-styrken.

Et ritt stappet fullt av personligheter. Så ikke glem Langkawi!

Spådommen: Spurtkronen bytter eier
I våre øyne er Mark Cavendish tidenes beste spurter. På sitt beste var han så overlegen, så utrolig komplett som spurter. Rett og slett umulig å slå når han var i form.

Så hva er det siste som mangler i kapittelet om den fantastiske briten? Jo, at han tar tilbake spurttronen fra kronprinsen. For Marcel Kittel sitter på tronen nå. Etter et par litt uheldige sesonger har briten møtt sin overmann i den lynraske Giant-rytteren.

Når vi oppsummerer 2015 er det mulig at Kittel fortsatt er kongen, men i Tirreno-Adriatico spår vi at Cavendish vinner flere etapper enn Kittel.

TILBAKE PÅ TOPP? Vi spår at Mark Cavendish vinner flere etapper i Tirreno-Adriatico enn Marcel Kittel. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Mest trolig blir det tre spurter. Med andre ord er det førstemann til to seirer. Kittel har vært en katastrofe denne sesongen, noe som ikke er helt uvanlig for han så tidlig på året. Mark Cavendish er derimot en mann på et oppdrag. Han har vært skarp helt siden han fikk et par nesestyvere i Argentina. Han har på papiret et bedre lag med seg til Italia også, selv om Fabio Sabatini igjen er spørsmålstegnet.

Kanskje er et par nederlag akkurat det Kittel trenger for å heve seg senere i sesongen. For akkurat nå sitter mesterbeltet løst rundt magen. Kong Cavendish har stått opp fra de døde, ved å legge Kittel bak seg kommende uke vil «comebacket» som spurtkonge bli av bibelske proporsjoner.

Jonas, Anders og Even

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger