Fire tanker og ett tilbakeblikk

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag, selv om vi nå i off-season har valgt å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk».

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. En dopers avsløringer
Husker du Denis Galimzyanov? Den russiske spurteren som klarte å bli tatt for EPO da vi endelig hadde lært oss å stave oss navnet hans.

Den tidligere Katjusja-rytteren innrømmet glatt doping. Siden har vi hørt lite fra ham. Før denne uken. Etter å ha jobbet litt for å få til et comeback, men blitt motarbeidet av det russiske forbundet, har han blitt grinete og fornærmet.

Vi elsker fornærmede juksere. Delvis fordi det er et tegn på at de har fått som fortjent, men mest fordi de åpner seg. Fra å være underlagt omertaens stumme mørke åpner de seg plutselig opp, og munndiareen gir som oftest ett og annet pikant innblikk i realiteten.

Galimzyanov slang med leppa i retning Philippe Gilbert, men det var ikke mer enn å indirekte anklage ham for doping. Det som var mest interessant var å høre hvem som var hans treningspartner og samtalepartner da det kom til doping, selveste Mario Cippolini.

KRAFTFULL: Denis Galimzyanov var en kraftspurter. Nå leverer han krutt også i den russiske pressen. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Dette viser hvilket problem sporten har. Hvorvidt Galimzyanov snakker hundre prosent sant skal ikke vi bedømme, men det faktum at gamle helter, som syklet i en tid hvor dopet fløt like fritt som under sommersolen på Ayia Napa, fortsatt lurer i kulissene er dumt.

Galimzyanov hevder det fortsatt finnes dopingguruer som de beste sykkelrytterne benytter. Et gufs fra fortiden, sier du? Tja, det spørs om ikke fortid og nåtid vandrer faretruende godt hånd i hånd.

Vi tror hvert fall at doping fortsatt er en stor del av sporten. I like stor grad som tidligere?

Forhåpentligvis ikke. Vi føler oss også rimelig sikre på at doping har mindre effekt enn tidligere.

For der du tidligere kunne dope deg nærmest grenseløst i mangel av dopingtester, har blodpasset sørget for at juksere nå må tone det ned. Om ikke i hyppighet, så hvert fall i mengde. Vi tror juksere må dope seg mindre. Effekten blir mindre, og de rene får bedre mulighet til å hevde seg i toppen.

Kanskje maler vi bildet svartere enn ønskelig. Kanskje maler vi det svartere enn realiteten.

Likevel, vi føler oss ganske sikre på at også dagens barn får servert noen saftige «Doper forteller alt»-biografier de neste tiårene. Ting går aldri fra helsvart til blendende lyst på så kort tid.

2. Vet dere hva dere har signert, Frøy?
Forrige uke ble det klart at franskmannen Damien Garcia sykler neste sesong for det norske kontinentallaget Team Frøy Oslo. Spennende!

Men vet egentlig Frøy hva de har signert? Sportsdirektør Carl Erik Pedersen innrømmer at det er gambling, men sier at «han virker som en hyggelig fyr».

Derfor har vi dykket i arkivene. Det er jo ikke hver dag at en ikke-skandinav signerer for et norsk kontinentallag.

HVEM ER DU? Vi har gravd frem bakgrunnen til den 22 år gamle baskeren som neste år sykler i Team Frøy Oslos drakt. Foto: Facebook.

Garcia er basker og ble foran 2011-sesongen del av det baskiske U23-laget Naturgas. Der nådde han aldri opp og ble konsekvent stilt i skyggen av større talenter, for eksempel nåværende Cofidis-rytter Loïc Chetout.

Garcia kjørte ikke inn resultater i 2011, ei heller i 2012 for U23-laget.

2012-sesongen fullførte han aldri for Naturgas. Flere sykdoms- og/eller skadeavbrekk gjorde tiden i det baskiske laget trøblete. Garcia sto uten lag høsten 2012 samtidig som han prioriterte studier i Toulouse og pendlet mellom den franske byen og Spania.

I 2013 fikk han en halv sesong i franske GSC Blagnac før han midtveis byttet til Vo2c med base i eksotiske Guadeloupe i Karibia.

Foran årets sesong fikk han kontrakt med Differdange-Losch fra Luxembourg. En ekte lagnomade som nå søker lykken i Norge.

Garcia har ingen resultater som taler for at Frøy Oslo her har en uslipt diamant. Tvert imot. Han har vist lite som taler for at han er en rytter som vil markere seg på øverste hylle i UCI-rittene Frøy Oslo kommer til å kjøre.

Vi har vanskelig for å se at han blir en hit i Norge, men vi setter uansett pris på at en rytter fra Spanias dypeste sykkelkultur nå er kontraktsfestet til et norsk lag. Og kanskje, men bare kanskje, blir det full klaff og betaling med suverene renter fra baskeren Pedersen og Frøy Oslo gambler på.

Det ville vært morsomt og berikende for norsk sykkelsport.

Takk til Magnus Krogsæter Aarre og hans nedlagte sykkelnettside ibanmayoblog.blogspot.no for fakta rundt Garcia.

3. Denne signeringen handlet ikke om rytteren
Det var knyttet stor spenning før CULT skulle presentere sin siste signering før neste sesong.

Det danske laget, som tar steget opp på prokontinentalnivå neste sesong, har vært et av de friskeste pustene i årets overgangsvindu.

Med signeringer som Russell Downing, Fabian Wegmann, Linus Gerdemann og Gustav Erik Larsson forventet de fleste en storsignering da laget endelig skulle avsløre hvem som skulle komplettere 2015-stallen.

Flandern rundt-vinner Nick Nuyens ble ryktet til laget. Solide Christian Knees var ledig på markedet, det samme var det tidligere stortalentet Sebastian Lander som fortsatt bare er 23.

Derfor var overraskelsen stor da navnet Romain Lemarchand dukket opp på Twitter. Romain hvem?

De fleste måtte nok ty til CQ Ranking eller Procyclingstats for å kunne redegjøre for franskmannens resultater.

For selv om han har syklet for Ag2r og Cofidis de siste fire årene, er det nok de færreste som kjenner til godeste Lemarchand. Tiendeplassen sammenlagt fra årets Tour of Norway er blant 27-åringens aller beste resultater de siste årene.

Så, hva skal et dansk lag med en tilsynelatende medioker franskmann? Svaret på det spørsmålet er trolig Romain far, Francois.

Francois er ikke hvem som helst i sykkelsporten. Han er sportslig leder i ASO, som blant annet arrangerer Tour de France.

I KLATRETRØYEN: Lemarchand har få meritter å vise til. Å ha klatretrøyen etter dag én i årets Katalonia rundt er nok et av høydepunktene. To dager senere brøt han rittet. Foto: PD (©TDWSport.com)

Det er liten tvil om at Romain er en av de signeringene som kommer hovedsakelig for å få andre goder enn rytteren selv. I CULTs tilfelle er det håp om wildcard til ritt som Paris-Nice, og kanskje en fransk sponsor med på kjøpet.

Man kan absolutt se grunnen til at CULT velger som de gjør. De er et lag som er på vei oppover, og det hjelper alltid med litt ekstra hjelp på veien. I tillegg får de en god del oppmerksomhet, noe de har vært flinke til å generere i hele høst.

Samtidig kan man se på det som et feigt trekk. En signering hvor de istedenfor å forsterke laget heller ser etter å skaffe seg de rette nettverkene, viser en negativ holdning til egen kvalitet. Hadde de følt de var gode nok, hadde de ikke trengt Lemarchands hjelp for å skaffe invitasjonene de hadde trengt. Da hadde det kommet som en naturlig konsekvens av gode prestasjoner på sykkelsetet.

Faren for CULT er selvfølgelig at Francois gir blaffen i laget hvor sønnen sykler, samtidig som Romain ikke klarer å hevde seg prestasjon- og resultatmessig. Da blir Romain raskt bare en rytter som tar opp en plass som kunne vært gitt til en rytter med bedre ferdigheter, for eksempel dansken Sebastian Lander.

For CULT får vi håpe signeringen blir en suksess. Fallgruvene er absolutt tilstede.

4. Den franske talentfabrikken
Vi hopper et hakk videre ned på listen over World Tour-lag vi analyserer foran neste år og har nå havnet på FDJ.

Klatringene: Det franske unikumet Thibaut Pinot er lagets store stjerne i fjellene. Viste tvilerne hva han kan da pallplassen i Tour de France ble sikret. Talentene Alexandre Geniez og Kenny Elissonde har fortsatt til gode å vise et stabilt toppnivå, så Arnold Jeannesson og nykommer Steve Morabito blir fort Pinots viktigste hjelpere.

Klassikerne: Som i fjellene setter FDJ sin lit til ett av lagets kjempetalenter på brosteinen. Arnaud Démare kan fort bli en Alexander Kristoff-type. Han vinner mye ritt, takler de lange distansene rimelig bra, men mangler det siste lille. Foreløpig er han bare en lightversjon av Kristoff.

Brosteinslaget har, om ikke noe fyrverkeri, hvert fall et par kinaputter i Yoann Offredo, Mattieu Ladagnous og Johan Le Bon. Arthur Vichot får stå for moroa i de kuperte klassikerne.

Spurtene: Her har laget mistet det ene benet de sto på da Nacer Bouhanni gikk til Cofidis. Med seg tok han superopptrekker Geoffrey Soupe. Det vil dog være stor støtte rundt deres gjenværende håp, Arnaud Démare.

Kevin Reza kan fort vise seg å bli en veldig viktig signering. Han var en liten åpenbaring i årets Tour de France der han trakk frem Bryan Coquard på nesten mesterlig vis.

KRUMTAPPEN: Thibaut Pinot er en usedvanlig begavet rytter FDJ håper kan bygge videre på årets tredjeplass i Tour de France. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Talentet: Pierre-Henri Lecuisinier ble verdensmester i juniorklassen i København 2010. Siden den gang har en proffkarriere ligget i kortene for det franske talentet. FDJ var de som klarte å plukke ham opp etter et par gode sesonger i Frankrike.

Det skjedde ikke uten dramatikk da talentet var Europcars «eiendom». Han kom nemlig fra deres farmerlag Vendée U og hadde to perioder i Europcar som stagiaire før han sjokkerende valgte å gå til FDJ. Har til gode å slå gjennom som proff, men bli ikke overrasket om det skjer ganske snart for den sterke allrounderen.

Jokeren: Har dere lest denne bloggen i lengre tid, vil det ikke overraske at Yoann Offredo blir mannen vi lander på. Som vi elsker den rytteren. Eller, rettere sagt, som vi elsket rytteren han var.

Den offensive, uforutsigbare kamikazerytteren. Det siste året har han vært en god hjelperytter, men gløden virker å ha sluknet. Om noen setter fyr på fargekladden igjen, kan FDJ plutselig ha et nytt kort å spille ut.

Stallen: Den minst internasjonale stallen i 2013, og selv om Morabito øker antallet utlendinger med én, er fortsatt unge franskmenn satsingsområdet. Har på ingen måte klart å erstatte Bouhanni, og vil med det være svekket.

Har dog så mange ryttere i den aldersgruppen hvor de kan slå ut i full blomst når som helst. Det betyr et stort potensial, men når sant skal sies er det litt mange «middelmådigheter» som fort visner bort når FDJ har gått fra å være det mest offensive laget, til et lag bygget rundt et par stjerner. Karakter 3.

TILBAKEBLIKKET: Massevelten som preget giroen
Den sjette etappen i årets Giro d’Italia ble en av de mest begivenhetsrike i hele rittet.

Det som egentlig bare skulle bli en noenlunde lett oppvarming til de virkelig fjellene, endte nemlig med å forme store deler av rittet.

På de såpeglatte veiene en drøy mil før målgang i Montecassino gikk det nemlig en massevelt av sjeldne.

Joaquin Rodriguez, én av de to store forhåndsfavorittene, fikk ødelagt sine sjanser da han tapte syv minutter til sine største konkurrenter og pådro seg skader som gjorde det umulig å fortsette.

Samtidig viste TV-bildene lagkamerat Giampaolo Caruso liggende nærmest livløs på bakken. Heldigvis gikk det bedre med italieneren enn det man kunne få inntrykk av gjennom TV-bildene.

Michele Scarponi pådro seg såpass store skader at han aldri klarte å levere godt nok til å kjempe om en fremskutt plassering i sammendraget. Istedenfor fikk Fabio Aru kapteinsansvaret i Astana. Ikke dumt for kasakhstanerne som med det dro med seg etappeseier og tredjeplass sammenlagt fra rittet.

Bare åtte ryttere satt i tetgruppen etter velten. Blant de var Cadel Evans, sammen med lagkameratene Daniel Oss og Steve Morabito. Trioen gjorde det de kunne for å øke avstanden ned til Evans’ konkurrenter i sammendraget.

Michael Matthews, som er mest kjent som en spurter, viste sin vanvittige allsidighet da han satt med tetgruppen helt opp til mål. I spurten hadde han få problemer med å slå en meget tam og defensiv Tim Wellens, samt Evans som hadde dratt hele bakken.

Med det beholdt Matthews den rosa ledertrøyen, samtidig som landsmann Evans tok et kvantesprang mot en god plassering i sammendraget. Det var dog ikke nok for Evans, som aldri klarte å være i nærheten av de aller beste i fjellene.

KRASJEN SOM ØDELA ALT: Joaquin Rodriguez kom aldri lengre enn til Montecassino i årets Giro d’Italia. Velten var symptomatisk med «Puritos» dårlige sesong. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Har du innspill eller kommentarer, eller ønsker du bare å diskutere om sykkel? Ikke nøl med å legge igjen en melding i kommentarfeltet under.

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og ett tilbakeblikk

Siste i Blogger