Dette rotet dere vekk, BMC

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. En iskald mester
Michal Kwiatkowski så ikke ut som en vinner opp Cauberg. Da BMC blåste i jakthornet og Gilbert etter hvert gikk til, måtte han sette seg og gi opp seierskampen, trodde vi. Redningen var Matthews. Australieren hang med helt opp, og de ble sittende å se på hverandre.

I den kommende fasen var verdensmesteren både dyktig og heldig. Heldig fordi en svært villig Caruso tettet luka opp til Matthews, Gilbert og Valverde (som føk forbi Kwiatkowski over toppen av Cauberg) for ham.

Dyktig fordi han begrenset seg med 1100 meter igjen der han ble fristet til å angripe. At han lot være, var helt avgjørende for utfallet.

For i spurten var han bare best. Fordi han var årvåken og grep muligheten da døra åpnet seg med omtrent 200 meter igjen. Egentlig satt han hakket for langt bak da han i 13.-posisjon så Nordhaug stivne foran seg.

VERDIG MESTER: Michal Kwiatkowski hadde den nødvendige flaksen kombinert med egen dyktighet de siste tre kilometerne. Dermed vant polakken i Valkenburg. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Men da muligheten først kom, omfavnet han den slik de beste gjør. Der lagkamerat Alaphilippe ble innestengt og endte på sjuendeplass, stormet Kwiatkowski forbi dem alle på utsiden. Det så lekende lett ut der ingen maktet å utfordre.

Men det ser gjerne enkelt ut når mesterne er i aksjon. Og det selv på en dårlig dag, som Kwiatkowski hadde meldt fra om at han hadde i avslutningen. Det må jo gjøre at Etixx-Quick Step gleder seg til fortsettelsen.

2. Råsterk Nordhaug
Lars Petter Nordhaug er en heroisk type. Måten han nok en gang har måttet gå over til plan B, C og D for å finne formen til Ardennene og lyktes med det, er bare imponerende.

For opp Cauberg var han råsterk. I utgangspunktet var 30-åringen for dårlig posisjonert i bunn, og da hjalp det egentlig ikke at han var av dem som klatret bakken raskest. Men heldigvis ble de ikke enige der framme, og Nordhaug var med igjen. I seierskampen.

Så ble det kaos, hvert fall for Nordhaug. Han beskrev det som en uoversiktlig situasjon og trodde det var langt færre i gruppa enn de 18 som var med. Derfor forsøkte han et angrep snaut 400 meter fra streken.

Skjønt, akselerasjonen var aldri stor nok til at konkurrentene ble usikre på om de skulle ta hjulet eller ei. Det var faktisk bare så vidt at akselerasjonen matchet farten BMC fortsatte å holde på motsatt side av veien. Da er det enkelt å kritisere valget i etterkant.

Derfor lar vi være, fordi det der og da var Nordhaugs eneste mulighet til seier. Spørsmålet er heller om han skulle gått til tidligere, for eksempel kort tid etter at han kom opp til gruppa.

HVIS, OM OG DERSOM: Så hadde kanskje Lars Petter Nordhaug sikret et toppresultat. Men det er for oss underordnet, han er tilbake! Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Slike spørsmål får man aldri svar på, heldigvis. Men du verden så deilig det var å se at Nordhaug er helt der oppe igjen! Og på søndag venter den eldste dame.

Med to-tre kilo mindre å dra på blir han en skummel mann for samtlige i søndagens monument, men først skal han sannsynligvis gjøre hjelperytterrollen for Henao på onsdag i bunn av Mur de Huy. Vi gleder oss allerede til å se ham grave dypt opp den episke bakken!

3. Hvordan kaste bort et overtall
Det var veldig tydelig at BMC gikk inn i Amstel Gold Race med én plan. Altså: én plan, ikke en plan. For her var det null rom for å avvike fra plan A.

Ben Hermans skulle angripe tidlig og med det prøve å lokke de øvrige stjernene til å gå for tidlig. Da han hadde fyrt løs raketten, var det Philippe Gilberts tur. I bakken han elsker mer enn noen annen. I den eneste bakken hvor han har kunnet dominere som han gjorde for noen sesonger siden.

Det var ikke noen dårlig plan, men da det ble tydelig at de hadde det klart sterkeste laget, var det kanskje en noe defensiv plan.

FIGHTET: Philippe Gilbert gravde dypt, men fikk ikke ristet av seg Michael Matthews. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

I etterpåklokskapens navn (det skal sies at vi satt i sofaen og skrek det ut mens det hendte også) så burde de turt å spille enda mer på Greg Van Avermaet og Ben Hermans. Førstnevnte gikk i brudd med Jakob Fuglsang i den nest siste bakken, men nektet å ta noen føring. Merkelig, da det garantert hadde endt med BMC-seier om duoen hadde gått inn.

Nå la BMC heller opp til en ren mann mot mann duell opp Cauberg. Ingen katastrofal taktikk, Gilbert var tross alt sterkest opp bakken. Men han var ikke så mye bedre enn de andre at han fikk luken. Dermed rant forsøket ut, og de fikk en femteplass. Det kunne og burde vært noe mer.

4. Panzer-Truls – et annerledes norsk talent
Det begynner å bli veldig mange gode norske sykkelresultater denne våren. Flere leverer og og mer til på det nivået de kjører på. Mange fortjener skryt.

Aller mest imponert har vi dog blitt av Truls Engen Korsæth. Den tidligere Lillehammer-syklisten satset lenge både på terreng og landevei, men ble ikke helt tatt vare på av terrenglandslaget og har de siste årene blitt mer og mer en landeveissyklist.

I år har han blitt en sabla god landeveissyklist. Med innsatsen de siste to ukene har Panzer-Truls (et kallenavn han har fått i Team Joker på grunn av hans enorme tempostyrke) fått sitt definitive gjennombrudd.

Tidligere har tempo vært hans store styrke, hans eneste vinnende våpen. Fortsatt mangler han en skikkelig spisskompetanse, men hans store kjørestyrke er nå utviklet til et nivå hvor han på ren kraft kjører inn flotte plasseringer.

Vi så det i Flandern rundt da han slet litt med å følge de to beste i bakkene, men dundret fra resten av feltet. Så dro han videre og angrep sent i La Côte Picarde, før han ble topp ti sammenlagt i ZLM Tour. Han rakk knapt å vrenge av seg landslagstrøya og komme seg inn i Team Jokers før han på søndag ble nummer to i en skikkelig slitespurt i Ronde Van Noord-Holland.

RÅSTERK: Truls Engen Korsæth har fått sitt gjennombrudd de siste to ukene. Foto: Frank Wøien Mo (Team Joker)

Korsæth er et litt annerledes norsk talent. Et tempobeist, rene maskinen på flatene. Det er en type vi har savnet i Norge. Typen som kan lage et sykkelritt og diktere utviklingen med sin enorme kraft.

På toppen av Korsæth har hele det norske U23-landslaget levert varene. Laget «mistet» tre av sine store stjerner til proffenes rekker før sesongen, men har likevel tredjeplass både i Flandern rundt, Picarde og på siste etappe i ZLM Tour. Alt i konkurranse mot flere av verdens største sykkeltalenter.

De fortsetter å hente topplasseringer, og de gjør det ved å kjøre knallsterkt som et lag. Det er ikke noe «one man show», men flere som melder seg på. Og det før Odd Christian Eiking er sluppet fri i sitt rette element. Herregud for en herlig U23-sesong dette kan bli!

Spådom: Joker bryter barrieren
Aldri før har et norsk kontinentallag vunnet en etappe eller et ritt som er klassifisert som HC, altså kategorien under World Tour. Vi tror det snur i år.

Det får de to muligheter til. Første kommer i deres hjemmeritt Tour of Norway, den neste i Arctic Race. To gode muligheter, selv om kampen er knalltøff.

Men i våre øyne har vi aldri hatt et bedre kontinentallag enn det Team Joker er i år. Jo, vi har hatt bedre ryttere og dermed fått flere seirer, men som lag er Joker i år sterkere enn noen gang. De har en bredde som er fantastisk, og de har spisskompetansene til å få resultatene.

I spurten er det nærmest umulig å gjøre det store, til det er Alexander Kristoff og hans Katjusja for overlegne. Mest trolig må det gjøres i bakkene, eller på andre kuperte etapper, hvor man kan spille et taktisk spill.

KAN TA ET NYTT SKRITT: Under Gino van Oudenhoves ledelse har Joker-laget skapt mange store øyeblikk. En triumf på hjemmebane vil toppe alt. Foto: Frank Wøien Mo

Akkurat hvilken Joker-rytter som skal stå for prestasjonen er vanskelig å peke ut, men med Odd Christian Eiking, Sindre Lunke, Truls Engen Korsæth og Vegard Stake Laengen er alternativene mange. Vi utelukker ikke Daniel Hoelgaard helt heller.

Vi krysser fingrene og gleder oss til de norske rittene. Forhåpentligvis får vi se en barriere bli brutt. Team Joker står ikke noe tilbake for mange av prokontinentallagene, en seier i HC-ritt ville bevist akkurat det.

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger