Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Helgens verste sykkelnyhet
Han virket endelig til å være tilbake i form, Edvald Boasson Hagen.

Han virket til å være på vei til å bli mannen vi alle drømmer å se, mannen vi hadde så vanvittig store forhåpninger til for noen år siden.

Samarbeidet med Fredrik Mohn bar åpenbart frukter. I Milano-Sanremo var det en fryd å se på Edvald. For første gang satt han med i fremste i gruppe. Tilsynelatende enkelt, til og med.

I E3 Harelbeke hadde han uflaks på verst tenkelige tidspunkt, men kjempet seg mesterlig tilbake til favorittgruppen og kom til slutt inn sammen med gruppen som kjempet om tredjeplassen.

De gode prestasjonene ga oss håp om store prestasjoner av Edvald. Kanskje skulle han endelig klare å sitte med hele veien i Flandern rundt eller Paris-Roubaix?

Det får vi dessverre aldri vite. Nyheten om brudd i kragebeinet var et hardt slag i magen.

Et sånt slag det er vanskelig å reise seg etter. For i år hadde Edvald virkelig tatt steg.

STERK: Boasson Hagen har virket sterk denne våren. Derfor er det ekstra ille at han er ute av klassikerne grunnet skade. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

At han hadde kjempet om seieren på brosteinen, er langt fra sikkert. Kanskje ikke realistisk heller. Men vi skulle så inderlig ønsket at han hadde fått sjansen til å teste seg i Flanderns hellinger og på Roubaix’ fryktinngytende brostein.

For vi tror det fort kunne blitt Edvalds beste klassikersesong hittil. Med litt flaks, kunne vi hatt to nordmenn med i finalen i en brosteinsklassiker. Men det skjer ikke nå. Edvalds klassikerdrømmer gikk i dass, og det feller vi en tåre for, fordi det ville vært så befriende endelig å se ham dunke løs på den største scenen igjen. Nå må vi sette vår lit til Alexander Kristoff.

Vi håper skulderskaden leges raskt, slik at Edvald fort er tilbake i toppslag. Om han klarer å snu skuffelsen til motivasjon, kan det fortsatt bli en strålende sommer for 27-åringen. Vi krysser fingrene for det.

2. Anarki på brosteinen
Uten brosteinskongene Fabian Cancellara og Tom Boonen til start i Flandern rundt og Paris-Roubaix, lukter det anarki lang vei.

For oss nordmenn er det alt annet enn bra. Alexander Kristoff ville nemlig aller helst hatt ritt uten for mye støting, ritt som ender i en spurt i en litt større gruppe.

Men det virker lite sannsynlig akkurat nå. For utenom Giant-Alpecin og Katjusja er det ingen lag som ønsker spurt. Og lagene til John Degenkolb og Kristoff er ikke sterke nok til å holde det godt samlet for sine spurtere.

I oppkjøringsrittene har Etixx-Quick-Step kastet alle mann i angrep, og det kommer de til å fortsette med. De har den største bredden, men ikke den sterkeste avslutteren. Da er det angrep som gjelder. Forhåpentligvis for dem uten det taktisk svake monsteret Stijn Vandenbergh i frontgruppen.

Det samme gjelder BMC og LottoNL-Jumbo. De vet at en spurt mot Kristoff og Degenkolb er fånyttes, så Greg van Avermaet og Sep Vanmarcke har alle unnskyldninger, som om de trenger det, til å angripe i hytt og pine.

KRISTOFFS PROBLEM: Dersom en gruppe med den rette sammensetningen av lag kommer seg av gårde, blir det ekstremt tøft å vinne Flandern rundt for nordmannen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Og der ligger altså Kristoffs største problem før rittene han drømmer om å vinne. Alle de øvrige favorittene har fått øynene opp for nordmannen, og det vet at det er nærmest umulig å slå ham på slutten om de kommer inn sammen. Derfor kommer de til å gjøre det de kan for å kjøre ham av lasset.

Taktikken i et monument blir nesten alltid annerledes enn i oppkjøringsrittene, men tendensen er faretruende. I Omloop Het Nieuwsblad, E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem har nordmannen endt opp med å spurte om sekundære plasseringer i en gruppe bak vinneren.

Spesielt i Flandern blir det viktig at Kristoff også selv følger angrep. Han kan ikke sitte bak og vente. For hvis en gruppe med favorittene kommer av gårde med den riktige konstellasjonen av lag, er det ingen som kommer til å dra Kristoff opp igjen.

Det kan bli Kristoffs bane i årets klassikere. Men hvis Paolini har tenkt å fortsette sin fantastiske kjøring, er det i alle fall én utlending vi nordmenn kan sette vår lit til. Det kan bli utrolig viktig, selv om én mann ikke holder mot en gruppe sterke ryttere.

MANNEN INGEN VIL SPURTE MOT: Alexander Kristoff må trolig sykle offensivt om han skal vinne Flandern rundt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

3. En ekte Flandern-helt
Årets Gent-Wevelgem ble en skikkelig positiv overraskelse. For det er ikke til å skyve under en stol at rittet ofte er av det labre slaget rent underholdningsmessig.

Men i år var det et ritt spekket med drama. Vinden og været skal selvfølgelig ha sin del av æren (skylden?), men rytterne grep også mulighet da den bød seg.

Spesielt Jürgen Roelandts burde hylles etter søndagens ritt. For belgieren kunne fint ha ventet da han smalt til med nesten 80 kilometer igjen. Istedenfor satt han fyr på rittet.

Og lenge så det også ut til å gå Lotto-rytterens vei. I mil etter mil dampet han på, lenge uten at konkurrentene klarte å ta inn noe som helst.

Sep Vanmarcke, Daniel Oss, Luca Paolini, Stijn Vandenbergh og Geraint Thomas ble holdt på god avstand.

Men da Niki Terpstra kom seg løs fra hovedfeltet og tok igjen forfølgergruppen, ble det skikkelig fart bak.

Det gikk som det måtte. Roelandts ble etter hvert hentet inn og kjørt fra av de øvrige.

Men omtrent 60 kilometer alene i brudd i et skikkelig drittvær, er slikt som gjør deg til en helt i Flandern.

Og selvfølgelig hos oss. For til tross for at han besitter en giftig avslutning, er Roelandts offensiv av natur.

Det var slik han ble nummer tre i Flandern rundt i 2013. Og det er slik vi ønsker å se ham. Det er kanskje ikke alltid det smarteste, men det er som regel det morsomste.

Så takk for søndagsunderholdningen, Jürgen, vi håper det belønnes bedre neste gang!

MODIG: Ikke mange prøver å gå solo med åtte mil igjen av en klassiker. Jürgen Roelandts prøvde, og så lenge ut til å lykkes. Det applauderer vi. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

4. Et norsk maskineri
Vi var innom det i forrige blogg. Joker ser råsterke ut i år etter norsk målestokk. I uka som gikk bekreftet de det i Tour de Normandie, ett av de tøffeste 2.2-rittene som er på kalenderen.

Anført av Vegard Stake Laengen er det en voldsom kjørestyrke i jokerne til å være et kontinentallag, og med Daniel Hoelgaard til å fullføre jobben er det ingen tvil om at de blåkledde hr flere strenger å spille på denne sesongen enn på flere år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VANT I FRANKRIKE: Daniel Hoelgaard vant tredje etappe i Tour de Normandie. Foto: Frank Wøien Mo.

VANT I FRANKRIKE: Daniel Hoelgaard vant tredje etappe i Tour de Normandie. Han er én av flere i Team Joker som har kapasitet til å vinne UCI-ritt. Foto: Frank Wøien Mo.

Det ble understreket av Hoelgaards etappeseier hvor han satte på plass eks-proffene Coen Vermeltfoort og Aidis Kruopis etter en lagprestasjon det luktet svidd av. 21-åringen ble servert et perfekt opptrekk.

To dager senere var det Bjørn Tore Hoem som viste bredden i laget. Han gikk solo fra et brudd i avslutningen og holdt unna for et jaktende hovedfelt. Det forteller at Joker har flere kort å spille på i kampen mot de beste utenlandske kontinentallagene, også i fransk møkkavær i mars. Det er lovende om man ser fram mot de rittene hvor de ikke har Hoelgaard til å sette punktum for den sterke kjøringen. Da har de ikke spurten å spille på, og de blir nødt til å slite seg løs.

Vi registrerer også lovende takter fra Fridtjof Røinås i Normandie. 20-åringen var topp ti på to etapper og viste at han har potensial til å gi sørlandslaget suksess på den internasjonale scenen. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Spådommen: Etixx reiser skuta
Klassikerlaget framfor noen har feilet gang etter gang denne våren. Etixx-Quick-Step har rotet uvanlig mye til dem å være. Og situasjonen foran Flandern rundt er åpenbart ikke bedre av at Tom Boonen er ute med skade.

Vi tror likevel at de reiser seg. Zdenek Stybar er vår favoritt i det som vil bli et herlig ritt kommende søndag. Joda, det er vidåpent og flere favoritter, men i anarkiet som vil herske spår vi at Etixx-Quick Step endelig får brukt bredden i laget til å sikre en prestisjetung seier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VÅR MANN: Zdenek Stybar er på ingen måte den største og klareste favoritten for Flandern rundt, men vi tror at tsjekkeren viser de andre ryggen og vinner monumentet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Stybar har også vist at han er kapabel til å vinne. I Strade Bianche overbeviste han alle og vant. I fredagens E3 Harelbeke, rittet som blir beskrevet som et mini-Flandern rundt, var det kun Geraint Thomas som var sterkere.

Thomas blir åpenbart ei lei nøtt å knekke. Han har til tider vært svært god i monumentet så lenge han har holdt seg på sykkelen. Og denne våren har han vist enorm kjørestyrke i Milano-Sanremo, nevnte E3 Harelbeke og søndagens Gent-Wevelgem. Andre favoritter finner man også på stripe: Sep Vanmarcke, Jürgen Roelandts, Peter Sagan, Alexander Kristoff i tospann med Luca Paolini og Stybars lagkamerat Terpstra er noen av dem som har kapasitet til å nå helt opp.

Det er sistnevnte vi tror blir tungen på vektskålen. Vandenbergh, Lampaert, Van Keirsbulck og Trentin blir alle viktige da de selv kan lande topp 20, og med Terpstra har de også to kort som har kapasitet til å stå øverst på podiet i Oudenaarde.

Den styrken er det ingen andre lag som har.

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger