Fire tanker og én spådom

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Gripe sjansen
Han gjorde det! I ren Alexander Kristoff-stil så grep John Degenkolb seiersmuligheten på en fantastisk fin måte. På en måte som gjør at han med ekstra stolthet kunne løfte brosteinstroféet.

Han så utrolig sterk ut gjennom hele rittet. Tyskeren satt langt fremme på alle de viktige partiene. Mestret balansen mellom det å følge angrepene han måtte følge og det å gjemme seg i feltet for å unngå å ta vind.

Da de kom ut av Le Carrefour de l’Arbre, det siste harde brosteinspartiet, var Giant-rytteren favoritt. Riktignok satt Alexander Kristoff fortsatt med i gruppen, men han hadde ikke sett like pigg ut som Degenkolb.

Men å sitte som favoritt i en gruppe på 23 ryttere er ikke lett. Med kun én lagkamerat igjen var det et stort arbeid som gjensto. Han kunne gått i fellen av å bli for defensiv. Tenke for mye på muligheten til å vinne i en spurt. Bli passiv.

FORTJENT VINNER: John Degenkolb var sterk, modig og smart. Da fortjener du å vinne sykkelritt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Men han angrep. Hvorfor ingen fulgte den største favoritten i angrepet, kan man kanskje spørre seg, men det var et så kraftfullt angrep at fakta nok er at det kun var en håndfull ryttere som hadde sjansen til å følge.

Som han sa i intervjuet etter rittet, så var han ikke redd for å tape. Det er så viktig i disse rittene. Det var det Alexander Kristoff vant Flandern på også. Når de to spurterne hadde så gode bein, turte de begge å angripe. Turte å spolere muligheten til å vinne i massespurt. Turte å gripe sjansen.

Den isen han hadde i magen da han kom opp til Yves Lampaert og Greg Van Avermaet, var også bemerkelsesverdig. Han våget å slippe opp gruppen bak. Våget å la Etixx være to mann i finalen. Han våget det vel vitende om at i løpet av tre kilometer er det begrenset hvor mye man rekker å utnytte et slikt overtall. Hvert fall da begge to var mer slitne enn Degenkolb selv.

Spurten var i seg selv imponerende. Så kontant, så eksplosiv. Ingen nerver, ingen feil. Et plettfritt ritt som oste klasse. En seier det er lov å skryte av.

2. Ædda bædda
Det ble en veldig interessant klassikersesong. Frafallene til Tom Boonen og Fabian Cancellara spilte utvilsomt en rolle, selv om vi ikke kan si at vinnerlisten hadde sett annerledes ut med de to på start.

Det er et par fellesnevnere som har gått igjen gjennom klassikerne. For ser vi på John Degenkolb og Alexander Kristoff, som utvilsomt ble klassikerkongene, så er det et par ting det er verdt å ta tak i.

Begge to stilte til start i rittene som deres lags soleklare kapteiner. Det var ikke noe spørsmål om saken, men begge måtte klare seg uten den store støtten.

KONGENE AV KLASSIKERNE: Alexander Kristoff og John degenkolb har hatt all grunn til å skple i champagne denne våren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KONGENE AV KLASSIKERNE: Alexander Kristoff og John degenkolb har hatt all grunn til å sprute champagne denne våren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Joda, Kristoff hadde superhjelp av Paolini i Milano-Sanremo og Bert De Backer gjorde en manns jobb i Paris-Roubaix. Men sett bort ifra dette, var det ikke de store lagtriumfene.

Storlagene BMC, Etixx og Sky klarte derimot ikke å dra hjem seieren da det gjaldt som mest. Kanskje klarte de ikke å spille hverandre gode nok til å utnytte overtallet, kanskje var de nest beste bare ikke gode nok.

For Etixx handlet det nok mye om at Zdenek Stybar både i Flandern og Roubaix havnet på etterskudd. De spilte ut kortene, men klarte aldri å få Stybar i forkant.

For BMC handlet det meste om Greg Van Avermaet, men mannen mangler det lille i disse avslutningene.

For Sky var det nok en blanding av at toppformen ikke inntraff til rett tid, samt det faktum at de ikke treffer med timingen. Thomas går for tidlig i Sanremo, for sent i Flandern og under Roubaix setter punkteringer og velt en stopp for plan A.

NEST BEST: Yves Lampeart og Etixx har gitt alt, men alt for ofte har det endt med å bli nest best. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

NEST BEST: Yves Lampaert og Etixx har gitt alt, men for ofte har de endt med å bli nest best. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det andre som skiller seg ut i de tre monumentene er at det er de mest spurtsterke rytterne som har vunnet. Mange mente dette ville være umulig under anarkiet, men det de ikke tok med i regnestykket var at disse raske rytterne i tillegg til å være raskest, også var sterkest. Selv om de til syvende og sist avgjorde det med en spurt, så er det vanskelig å argumentere mot at de også var de sterkeste.

Med andre ord en noe spesiell klassikersesong. Etixx kan krone seg som klassikerlag numero uno, men en slik tittel gir ingen troféer. Det er ikke det som teller. Evige toere er ikke nok for det belgiske laget.

3. Norsk toppuke
Med norske øyne ble det en herlig sykkeluke. Alexander Kristoff ble topp ti i Paris-Roubaix og vant Scheldeprijs. Bak han var det også flust av topprestasjoner.

Odd Christian Eiking og Truls Engen Korsæth har allerede fått en del oppmerksomhet for henholdsvis andreplass på en etappe i Circuit des Ardennes og tredjeplassen i U23-utgaven av Flandern rundt.

Men vi ønsker å bruke denne tanken til å hylle de norske prestasjonene som ikke fikk like stor oppmerksomhet.

Først og fremst skal Adrian Aas Stien få skryt. Mannen som fikk muligheten i Team Joker etter noen sterke sesonger i TVK har tatt nivået utrolig raskt. I Circuit des Ardennes var det tre fellesstartetapper og én lagtempo. Aas Stien var i farlige brudd på alle tre etappene. Veldig sterkt. Hadde vi ikke visst bedre, hadde vi trodd at trønderen hadde kjørt UCI-ritt hele livet.

De neste to som skal ha skryt er Anders Skaarseth og Amund Grøndahl Jansen. Førstnevnte ble i likhet med Aas Stien hentet inn fast i Joker etter å ha kjørt stagiaire i fjor høst. Som 95-modell syklet han inn til en flott sjuendeplass i Flandern. Den tidligere Lillehammer-rytteren er en allrounder som virker til å trives best når det gjelder som mest og blir som tøffest. Vi aner en liten mesterskapsrytter in the making.

Sykling Anders+Skaarseth procycling.no VM

EN KOMMENDE MESTERSKAPSRYTTER? Anders Skaarseth imponerte stort i Flandern rundt. Kanskje blir han en mann å stole på i de tøffeste klassikerne og mesterskapene om noen år.

Grøndahl Jansen ble «bare» fjerde beste nordmann i Flandern, men dette var arbeidshesten som satt opp resten av laget. Han var offensiv og var med i de to farlige bruddene som gikk før finalen ble sparket i gang for fullt. De fleste andre stornasjonene måtte bruke opp to ryttere på å dekke disse angrepene. Da Grøndahl Jansen dekket begge, var nordmennene plutselig en mann i «pluss» kontra konkurrentene. Mannen som på kort varsel erstattet Markus Hoelgaard satt opp lagkameratene perfekt.

Til slutt skal Filip Eidsheim med sine to triumfer i Marokko få litt positiv oppmerksomhet. Man kan si en del om nivået på feltet i rittet, men det er noen gode lag til stede, og det er aldri lett å vinne sykkelritt. Eidsheim har dessuten vært en god rytter som har slitt med å omsette gode prestasjoner i seirer. Vi håper dette booster selvtilliten og gir hele Fixit-laget et løft.

4. Ekte baskerkjærleik
Det er så deilig å følge Baskerland rundt. Først og fremst så er det ett av de mest brutale etapperittene i verden. Det er tullete stigninger som skal forseres. Stigninger verre enn de fleste ritt kan by på, men baskerne forsøker likevel å gjemme dem, kamuflert som andrekategorier.

Hver etappe er en evig kamp. Kamp om seieren, men vel så mye kamp om å overleve. Kamp om å komme seg i mål. Selv spurtetappene er så tøffe at du må tåle klatring for å få spurte om seieren. Så tøffe er de at ryttere som kategoriseres som klatrere kan spurte inn til pallplasser.

Men det er i motbakkene ting tar fyr. Det er her baskerne, et riv ruskende ellevilt folkeslag, tar sitt engasjement (les: galskap) til nye nivåer. Dette er mennesker med så mye livsgnist, og så høy partyfaktor, at de får Paradise Hotell-deltakerne til å se ut som noen staute sirumpa gubber.

VILLE BASKERE: Bakker så bratte at rytterne må gå av sykkelen og publikum som danner en liten korridor for rytterne å ta seg opp. For et engasjement. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Dette er sykkelfans av den mest hardbarka typen. De som skriker og hoier så høyt at rytterne føler seg som rockestjerner, samtidig som de er rutinerte nok til å flytte seg ut av veien akkurat i riktig øyeblikk (du ser aldri en basker ta en selfie).

Samtidig har de humor, som han tilskueren som sto midt i en av de bratteste bakkene og tilbød rytterne pizza.

Vi elsker baskere! Vi elsker Baskerland rundt! Dette er sykkelkjærleik på absolutt høyeste nivå.

Spådommen: Tre ulike vinnere i Ardennene
En del av klassikersesongen er over, men mens brosteinsrytterne tar noen velfortjente rolige dager, skal klatrerne starte sin klassikersesong. Ardennene er spennende ritt, og de virker på forhånd veldig, veldig åpne.

Amstel Gold Race: Kanskje det mest åpne rittet i løpet av uken. Et ritt som kan utvikle seg på mange forskjellige måter, det kan til og med bli avgjort på en taktisk manøver. Et ritt som kan være et fyrverkeri, men som dessverre har hatt en tendens til å være av det kjedeligere slaget den siste tiden.

I vår bok er Philippe Gilbert den store favoritten og mannen vi tror vinner. Belgieren er litt vanskelig å lese, men vi synes å ha sett en del positive tendenser så langt i sesongen. Han er dessuten en mann som elsker Cauberg. Når han setter opp farten, parkerer han på sitt beste alle konkurrenter.

Blant de øvrige favorittene finner vi alltid sterke Alejandro Valverde, den alltid stabile Michal Kwiatkowski, Ardenner-spesialisten Jelle Vanendert OG Michael Matthews. Fortsetter trenden med at spurtraske ryttere vinner klassikerne, blir han den store i Amstel. Ryttere som Joaquim Rodríguez, Sergio Henao og Daniel Martin liker alle at bakkene er litt brattere enn i Nederland, men de skal ikke regnes bort. Bak dem finnes en haug med outsidere.

KONGEN AV CAUBERG: Skal Philippe Gilbert nok en gang parkere konkurrentene i den avgjørende bakken? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Flèche Wallonne: Den Ardenner-klassikeren som det er lettest å lese. Slik det ser ut nå har vi tre storfavoritter på blokka. Joaquim Rodríguez må med formen han viser nå regnes som den største, og er vårt tips til seierherre. Men Sergio Henao har funnet formen for alvor og elsker bratte bakker. Sistemann i trekløveret er Alejandro Valverde.

Også her er det mange favoritter/outsidere bak de tre. Vi har Dan Martin, Jelle Vanendert, Tom-Jelte Slagter, Michal Kwiatkowski. Etter Baskerland rundt advarer vi også mot Simon Yates. Flche har en kortere distanse enn monumentene, og mannen fløy i de bratteste bakkene i Baskerland. Om ikke Simon Gerrans er i toppform etter skadetrøbbelet, så kjører nok Orica for unggutten.

Liège-Bastogne-Liège: Ardennene sparer det beste til slutt. Dette rittet henger et par divisjoner over Amstel og Flèche Wallonne. Dan Martin har vært sterkest de siste to utgavene, men kun vunnet én av dem. Laget hans har hatt en katastrofesesong så langt, men Jonathan Vaughters pleier å slå tilbake når det ser som mørkest ut. Vi tror iren vinner.

Men det blir knalltøft. De sterke endagsrytterne som Philippe Gilbert, Simon Gerrans og Tom-Jelte Slagter vil være oppi der, men Liège-Bastogne-Liège åpner også døra for etapperytterne.

Da tenker vi på Joaquim Rodríguez, Alejandro Valverde, Ryder Hesjedal og Roman Kreuziger. Kanskje har også Vincenzo Nibali lirket frem litt form? Spennende blir det i hvert fall!

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger