«Et misbruk av Edvald Boasson Hagen»

Bloggen «Fire tanker og én spådom» er tilbake til røttene nå som Tour de France er tilbake.

Det var her det begynte i fjor, og i år plukker vi opp hansken og øker frekvensen igjen sammenlignet med det vi har gitt dere det året som har gått.

Det kommer ikke til å bli daglige blogger, men det kommer jevnlig nye innlegg gjennom hele touren.

Fra sofakroken satser vi på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre.

1. Superinnbytter Majka
For en mann å ha i bakhånd. Polske Rafal Majka dukker opp som troll i eske når du trenger det som mest.

I fjor ble han Tinkoffs redningsmann da Alberto Contador veltet ut av Tour de France. Ut av intet begynte han storkjøringen, plukket to etapper og klatretrøyen.

I år har ikke Contador veltet, men lite tyder på at han kan gi Chris Froome kamp om sammenalgtseieren. Da trengte Tinkoff en opptur. Hvem ser du til? Jo, Rafal Majka selvsagt.

STERK I BAKKENE: Rafal Majka er utrolig kalkulerende og klok når han skal avgjøre duellen om etappeseier i utbruddene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ikke bare er Majka god til å treffe de riktige bruddene, mannen er også råsterk. Han virker til å kjenne sin egen kropp veldig godt og timer anstrengelsene perfekt. Som en iskald målscorer av en spiss på fotballbanen, som settes innpå når laget hans desperat trenger et mål.

Det kan være lett å ta slike typer for gitt, men se på Astana. Se på Katjusja. Se på FDJ. Hvem har de å vende seg til når plan A går i vasken? Hvordan skal de snu fiasko til suksess?

Vi får håpe de finner ut noe. At de klarer å vende lojale hjelpere til utbruddstyper med dyrisk konkurranseinstinkt. Det er ikke mange som klarer å kombinere de to rollene.

Oleg Tinkoff skal være glad han har en solid polakk til å rydde opp når russerens elleville planer om giro-tour-dobbel går i tusen knas.

VANT: Rafal Majka slo til da Tinkoff-laget trengte det som mest. Akkurat som i fjor. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

2. Tilbake der han hører hjemme
Det var vanvittig deilig å endelig se Robert Gesink fly igjen på tirsdagens etappe i Tour de France.

Mannen som var «destined for greatness» for bare 5-6 år siden, har hatt så mye uflaks gjennom karrieren at det bare er trist å tenke på.

Farens død i 2010, stygt benbrudd, hjertearytmi og sykt barn er bare noe av det som har satt utviklingen tilbake.

Han skulle bli Nederlands neste Tour de France-vinner, istedenfor ble han nærmest et synonym med velt.

Som 22-åring ble han nummer syv i Vuelta a España. Året etter ble han nummer tre i Amstel Gold Race og nummer seks i vueltaen, et resultat som kunne vært langt bedre uten en velt underveis.

I 2010, året han fylte 24, ble han nummer fem i Tirreno-Adriatico, Sveits rundt og Tour de France. Resultatrekken var eksepsjonell for en så ung rytter.

Etter sin andre strake seier i Giro dell’Emilia, begynte imidlertid nedturene. De ble det mange av, og de kom tett.

Resultatene var fortsatt bra, men progresjonen var ikke så formidabel som mange hadde trodd.

Da han i fjor fikk problemer med hjertet, virket det til å nærmest være over.

Han konkurrerte knapt, og når han gjorde det, var han en liten skygge av seg selv, langt bak de aller beste.

Gesink var sakte, men sikkert i ferd med å bli glemt.

Derfor var det så deilig da han ga blaffen i alt og alle og angrep først på klatringen opp til La Pierre-Saint-Martin.

TILBAKE: Robert Gesink flyr endelig høyt igjen, etter flere trøblete år. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Den lange, slanke nederlenderen man forelsket seg i allerede 2008 var endelig tilbake der han hørte hjemme. I toppen av verdens største sykkelritt.

Det er ikke sikkert han holder hele veien, men Gesink har allerede gitt oss et høydepunkt vi ikke så komme i årets tour.

Takk for det, Robert, og velkommen tilbake!

3. Gesus
Geraint Thomas ble tidlig kalt G, men nå er det på tide med en oppgradering. For øyeblikket sykler mannen fra Wales nemlig som en guddommelig kraft. Mannen er rene Gesus.

Richie Porte er en fantastisk hjelperytter. Tidvis briljant og bedre enn konkurrentene, men tidvis har han også dager hvor han er langt mer middelmådig.

Når du har en slik hjelper, er du nødt til å kombinere det med å ha annen hjelp som er stabiliteten selv. Her kommer Geraint Thomas inn.

Mannen vant et av de større brosteinsrittene på våren, han nærmest leide Froome gjennom den første uken, og i fjellene sitter han der fortsatt. Han har trykk i pedalene og en stoisk ro.

Det er kanskje ikke mannen du snur deg mot om du skal gjøre noe spektakulært, men i et tre uker langt etapperitt er det denne typen rytter du trenger. Dette er arbeidshesten du vet at alltid stiller opp.

DEN ULTIMATE HJELPER: Geraint Thomas, fra nå av kalt Gesus. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

I tillegg til å være superhjelper har han sneket til seg en foreløpig femteplass sammenlagt. Han er rene supermann, og virker ikke til å knekke med det første.

Da er det litt morsomt å gå tilbake til 2011, altså for fire år siden. Bradley Wiggins hadde krasjet ut av Tour de France og det var opp til resten av laget å redde æren. Alle fikk sjansen.

To ryttere sto frem. Edvald Boasson Hagen og Geraint Thomas. To veldig like ryttertyper. Thomas hjalp Edvald til sin første etappeseier, og selv om han var offensiv i resten av rittet ble han satt i skyggen av nordmannen.

Fire år tilbake i tid og to så like ryttere. Nå er de ganske rake motsetninger. Sterke på hvert sitt hold. Det imponerende med Thomas er at han ikke har gjennomgått noen stor endring.

I alle fall ikke i den betydning av at han har ofret noe for å bli bedre på andre ting. Han har utviklet seg til å bli en av veldig stabil og god klatrer, samtidig som han bare kommer nærmere og nærmere en seier i en av de største brosteinsklassikerne.

Da er det kanskje ikke så rart at vi nærmer oss punktet hvor vi tilber et bilde av ham før hver etappe. Det er nesten mer gudommelig enn menneskelig. For en rytter!

4. På tide å innse egen styrke
Kjære MTN-Qhubeka, vi vet ikke om vi skal hylle eller slakte dere!

Det afrikanske laget imponerer oss ute på landeveien. De har en lagstyrke som er herlig forfriskende når vi sammenlikner det med hva andre wild card-lag har fått til de siste par årene.

Louis Meijntes har vist potensial i fjellene, Daniel Teklehaimanot hadde sine dager i polkadot og Jacques Janse Van Rensburg og Serge Pauwels har funnet frem en imponerende form.

MTN, er dere klar over hvor bra trykk dere har?

Vi er litt usikre når vi ser at Edvald Boasson Hagen blir sendt i brudd fra start av på en etappe hvor det er en første- og en HC-kategorisert bakke mot slutten. Det er en defensiv tilnærming.

Joda, vi ser tanken. Det er flatest på starten av etappen, og sånn sett er Edvald den enkleste mannen å få av gårde. Om målet er å være med så mye som mulig, er det genialt. Men om målet er etappeseier blir det feil.

IMPONERER VOLDSOMT: Hvem hadde trodd at Serge Pauwels skulle kjempet om en etappeseier i fjellene? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Edvald Boasson Hagen har noen gode seiersmuligheter om ikke mange dager. Så skal han sendes opp veien og svi av krefter på en etappe det skal være umulig å vinne? Det er et misbruk av lagets beste seiersvåpen. Det er så pinlig defensivt som et angrep kan være. Så tusen takk Jonathan Vaughters og Cannondale, dere sparte oss for et verre sløseri av krefter enn strengt tatt nødvendig.

Nei, MTN, vet dere hva? Dere er sterke nok til å vinne en etappe i årets Tour de France. Vi vet dere drømmer om det, men har dere begynt å tro på det? Og er dere i så fall klare til å være kyniske nok til å gripe muligheten?

Det handler om å våge å mislykkes én dag eller to, for å få jackpot en annen. Bruk Cummings, Teklehaimanot, Pauwels, Van Rensburg og Meintjes på fjelletappene, og spar Boasson Hagen til de etappene som passer ham.

Spådom: Reprise av fjoråret
Å spå klatretrøyen er vanskelig. Både før rittet og underveis. Det er ofte vanskelig å gå for trøyen fra start av. Dette fordi de sterkeste klatrerne enten satser mot sammendraget eller mot å hjelpe sin kaptein.

Dessuten prøver arrangørene av de store tourene å ødelegge konkurransen mer og mer. Ved å gi doble poeng på toppfinisher sørger de for at færre kan sikte seg inn på klatretrøyen, den ender rett og slett opp som en ekstra bonus til den mannen som totalt sett klatrer best i løpet av tre uker.

Slik skal det kanskje være, mener mange. I vår verden er det lite vits med en egen konkurranse om det ikke er noen som aktivt går inn for å vinne den. Trøstepremier hører hjemme i barneidretten, ikke på toppnivå.

REPRISE? Det er mulig Majka får utslag av røde hunder under årets tour også. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Derfor håper, og tror vi, at Chris Froome mister ledelsen. For øyeblikket har han 17 poengs ledelse til lagkamerat Richie Porte og 25 poeng til Rafal Majka.

Vi tror polakken vil jakte den samme trøya han vant så overbevisende i fjor. Han har utvilsomt styrken til det. Så gjenstår det å se om Tinkoff våger å gå hundre prosent inn for polkadot, eller om de ser på det som for risikabelt all den tid de ikke har gitt opp gul trøye fullstendig.

Skal Majka gjenta fjorårets suksess må han angripe på torsdagens etappe. Den vil gi oss mange svar. Vi håper bare noen går inn for trøyen. Tar opp kampen mot de som har mer enn nok med å konsentrere seg om gult.

Årets Tour de France:
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Fire tanker og én spådom

Siste i Blogger