Er han igjen «Eddy the Boss»?

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Kunsten å bli en vinner
Alle som har sett Alexander Kristoff sykle i år trenger en liten påminnelse om at det er utrolig vanskelig å vinne sykkelritt. Det er så vanskelig at selv strålende ryttere kan gå flere år uten en eneste triumf.

Så hva er det som gjør Alexander Kristoff til en seiersmaskin?

* Først og fremst har Kristoff utviklet et utrolig høyt bunnivå. De fleste må være i toppform for å vinne sykkelritt. For Kristoff er det derimot veldig få dager han har en kropp som ikke kan vinne sykkelritt.

* Et godt sykkelhode gjør at de enorme kreftene anvendes riktig. Gjennom sesongen er det nesten gjennomgående at Kristoff har slått til på rett tidspunkt. Farlige brudd har gått uten han, men få har lykkes. Når han selv har tråkket til har det derimot blitt veldig farlig.

* Helse er en annen viktig ting. Når var sist Alexander Kristoff krasjet så hardt at han skadet seg? Når var sist han var syk? Vi husker litt magetrøbbel noen dager i fjorårets Tour de France og en voldsom velt i Canada tilbake i hans BMC-dager. Foruten det har det vært veldig lite, noe som har gitt han en enorm stabilitet i treningsarbeidet.

* Langtidsplanlegging i både trening og matching. Alexander Kristoff har alltid blitt trent for å bli en stor sykkelrytter i voksen alder, aldri for å vinne mest mulig i junior- og U23-klassen.

* Lojalitet til både treningsopplegg, løpsprogram og ikke minst arbeidsgiver. Selvsagt har Katjusja spilt sin rolle bra med fine lønnshopp, men Kristoffs lojalitet har gitt han en stadig større rolle i laget. Han har aldri hatt urimelige krav, men klart å bygge opp et sterkt og lojalt hjelperyttermannskap av rimelig små ressurser. Det gjør at han i de norske rittene, for eksempel, ikke bare er sterkest, men også har det beste laget rundt seg.

SULTEN PÅ SUKSESS: Alexander Kristoff lar sjelden en seiersmulighet gå fra han. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Mye av disse punktene skyldes dyktighet og presisjon i alle ledd rundt nordmannen, noe skyldes flaks. I tillegg kommer selvfølgelig gener og motivasjon. Til sammen utgjør det hele en utrolig bra pakke.

Det er det som gjør at Alexander Kristoff presterer i en av verdens mest krevende idretter. En idrett hvor du må være ekstrem i treningsarbeidet og utrolig dyktig til å ta avgjørelser underveis i konkurranser.

2. Edvald ikke helt seg selv – ennå
Etter at Edvald Boasson hagen forlot Team Sky, og gikk tilbake til Fredrik Mohn som trener, har det vært mye snakk om å få tilbake den gode gamle Edvald Boasson Hagen.

Styrke- og fartstrening skal vekke opp de raske muskelfibrene og totalrenovere det som har blitt kalt mer av en dieselmotor. Klatrebeina skal ofres for å gjenvinne eksplosiviteten. Og Team Boasson Hagen er fornøyd med hvor fort ting utvikler seg.

Selv føler vi at utviklingen ikke har kommet så langt. Fortsatt er Edvald Boasson Hagen best i de lange bakkene, sammenliknet med norgeseliten. Fortsatt er det de lengste kraftanstrengelsene han er best på.

Joda, vi har sett tegn til den økte eksplosiviteten, spesielt på siste etappe i Tour des Fjords, men det er fortsatt mye som mangler før Edvald fremstår som han gjorde i Team Columbia-dagene.

En del av det går på feltarbeid og mentalitet. Edvald virker rett og slett ikke like komfortabel i massespurtene som tidligere. Han nøler litt mye, gir fra seg gode hjul uten stor kamp, og kommer derfor litt bakpå.

<b>REVANSJEN:</b> Edvald Boasson Hagen vant sisteetappen av årets Tour des Fjords. Han første seier på to sesonger. FOTO: Tour des Fjords

En del av det går nok også på selvtillit. Der Alexander Kristoff reagerer raskt, med stor beslutsomhet, er det mer nøling og forsiktighet over det Boasson Hagen gjør.

Første etappe i Tour des Fjords er et av flere eksempler på dette. Det blir trangt i siste sving og både Kristoff og Boasson Hagen blir hindret. Mens Kristoff steller seg opp på pedalene og spurter som om han skulle hatt djevelen på bakhjulet må Boasson Hagen se et halvt dusin ryttere passere han.

Så vi er ikke overbevist om at «Oppdrag gjenopplive Eddy The Boss» har kommet så langt som flere vil tro. Men det at omgivelsene og hovedpersonen selv virker til å ha troen er positivt. Det betyr at MTN-rytteren kan svare mer på spørsmål om egen fremgang enn kritiske spørsmål om stagnasjon. Dessuten er seierstørken avsluttet, det i seg selv er viktig.

Så la oss gi Boasson Hagen litt mer tid. Han har aldri vært en dårlig syklist, og det er ikke sikkert det skal så mye til før han er tilbake på et veldig høyt nivå. Kanskje akkurat i tide til Tour de France, hvor det ville passet perfekt med en blanding av den nye og gamle Boasson Hagen, når det skal jaktes etappeseirer i brudd.

3. Taktiske utfordringer i Tour des Fjords
Denne tanken ble skrevet søndag formiddag, før den siste etappen, og er ikke redigert siden. Dette for ikke å kunne være etterpåkloke:

Ingenting er bedre enn når taktikk og kjørestyrke i samarbeid avgjør et sykkelritt. Derfor var den fjerde etappen i Tour des Fjords et høydepunkt.

Det taktiske spillet fikk en ekstra dimensjon da en del lag gikk sammen for å kjøre inn bruddet allerede drøyt sju mil fra mål, med tanke på å kapre bakketrøyen. Da ble plutselig rittet «nullstilt», og med ganske kort vei igjen til mål var det mange som øynet muligheten til å komme i forkant.

Et stort brudd gikk av gårde, og feltet så aldri de beste av disse igjen. Katjusja ble rimelig hardt slaktet av både Edvald Boasson Hagen, Matt Wilson (sportsdirektør i Orice GreenEdge) og TV2s Johan Kaggestad etter den etappen. Er vi enige? Som regel ikke! La oss ta det lag for lag.

Katjusja: Satt med gul ledertrøye og var derfor det laget alle så mot. Hadde plassert Marco Haller (nummer fem i sammendraget på det tidspunktet) i bruddet. Det er ingen tvil om at det russiske laget valgte det usikre fremfor det sikre da de lot bruddet gå. Ved å stå 100% bak Kristoff hadde deres vinnersjanse økt en god del.

Samtidig var det et tydelig slitent Katjusja-lag. Sven Erik Bystrøm hadde ikke mye igjen i beina, og på den siste runden hadde Kristoff bare Simon Spilak til hjelp. Ved å legge seg i front å kjøre inn bruddet kunne Kristoff fort blitt isolert på den siste runden. Med tanke på at både Impey og Boasson Hagen var sterkere enn han hadde det i seg selv vært en risiko.

FLERE Å SPILLE PÅ: Katjusja ble lei alt fokuset på Alexander Kristoff og tok risikoen på å spille ut et annet kort. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

MTN: Hadde to mann foran i bruddet, som var halvfarlige sammenlagt. De viste seg å mangle en del på å henge med de beste i bruddet, samtidig som Edvald Boasson Hagen endelig fikk risetet av seg Alexander Kristoff.

Det afrikanske laget mangler mye kjørestyrke mot Katjusja og Orica GreenEdge og man kan i så måte tenke at de var fornøyde med å være i overtall i front. Men i en slik løype, hvor det er en hard bakke som skaper rittet, og taktikken blir begrenset, holder det ikke med kvantitet mot kvalitet.

Orica GreenEdge: Fikk Christian Meier med i bruddet, som var farlig i sammendraget. Hadde i utgangspunktet litt mindre grunn til å kjøre enn Katjusja og MTN, med tanke på at de ikke hadde noen ryttere på hjemmebane.

STERK: Daryl Impey kjørte sterkt under Tour des Fjords. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Likevel viste de allerede fra start av rittet at de var med for å kjempe om seieren. Samlet seg tydelig rundt Daryl Impey, med unntak av denne etappen. Hadde de hentet bruddet og samme utvikling hadde skjedd bak hadde sør-afrikaneren spurtet mot Edvald Boasson Hagen om etappeseier og ledertrøye foran siste dag.

Konklusjon: Her er det tre lag som alle ble sittende igjen som tapere etter etappen, men som alle kan forsvare at de ikke kjørte inn bruddet. Litt fangens dilemma for de som er kjent med spillteori. Ideelt sett burde alle de tre lagene satt én mann hver i front og samarbeidet. Kanskje kunne noen av de mindre lagene gjort det samme.

Men så lenge alle er fornøyde, alle prøver å være litt smartere enn de andre, åpner det døren for outsiderne. I slike situasjoner er hovedregelen å gjøre som danskene, det kan de bedre enn de fleste.

4. Cult i proffella
Det var deilig å være dansk i Norge under Tour des Fjords, men aller best var det å være dansk amatør. Slik har det vært i hele år, da de danske kontinentallagene har prestert vel så bra som prokontinentallaget Team Cult.

Vi var skeptiske og kritiske til Cult foran årets sesong. De gjorde mange av de samme «feilene» som MTN, da de begynte å ignorere talent, og heller signerte en rekke rutinerte ryttere som har sett sine beste dager.

Vi skriver «feil» i gåseøyne fordi ryttere som Fabian Wegmann, Gustav Larsson og Russel Downing sikkert har vært fine å ha med tanke på å få invitasjoner til store sykkelritt. Men om målet er å vinne, ikke å delta, har signeringstaktikken slått helt feil. Tenk om de istedenfor hadde satset på de danske talentene Søren og Asbjørn Kragh Andersen.

INGEN PROFFSUKSESS: Cult svevde høyt på dansk talent i fjor, og har ramlet hardt med et utenlandsk gamlehjem i år. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så langt i år har Cult én seier, to andreplasser og to tredjeplasser. Det i ritt med lav nok kategori til at de kunne deltatt der selv som kontinentallag, og ironisk nok er det deres to største danske talenter Mads Pedersen og Michael Carbel Svendgaard som har stått for pallplassene. Til sammenlikning har Trefor vunnet åtte UCI-ritt, de har fire andreplasser og seks tredjeplasser.

Det å drive lag er mye som å sykle ritt. Det holer ikke å være størst og sterkest om ikke du utnytter ressursene dine smartest også. Derfor er Cult én divisjon over de andre danske lagene på papiret, men én divisjon under Trefor rent sportslig.

Spådom: Contador klarer ikke dobbelen
Han vant Giro d’Italia, og det på en måte som tyder på at han gjorde det litt unna den absolutte toppformen. Han er den beste sammenlagtrytteren vi har sett de siste årene, og er vant til mange harde sykkelritt i løpet av et år.

Det er med andre ord en del som taler for at spanjolen skal klare å vinne både Giro d’Italia og Tour de France samme år. Likevel har vi ikke tro på at det skjer.

For både i Giro d’Italia og tidligere ritt denne sesongen har vi sett svakheter i Tinkoff-rytterens klatreferdigheter. Normalt sett er det i fjellene han avgjør rittene, men i år har han ved flere anledninger hatt mer enn nok med å minimere tidstapene når det går oppover.

SER MOT TOUR DE FRANCE: Men det rittet tror vi ikke at Alberto Contador vinner. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er godt mulig han klarer å skape en ny formtopp, men selv på hundre prosent skal både Nairo Quintana og Chris Froome være en håndfull. Det er konkurrenter som skal stille med bedre forberedelser, friskere bein og et sterkere lag i ryggen.

Skulle Contador klare å overvinne de ulempene og ta dobbelen vil det være karrierens store høydepunkt. En prestasjon sykkelsporten ikke har sett på lang tid. Det er motivasjon både for Contador og hans lettere gale russiske sjef. Men heldigvis tror vi at vi slipper å se Oleg Tinkov med gult hår på Champs Elysées.

Anders, Even og Jonas

Er han igjen «Eddy the Boss»?

Siste i Blogger