Fire tanker og ett tilbakeblikk

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Gjennom høsten har bloggen blitt et fast ukentlig innslag, selv om vi nå i off-season har valgt å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk». Denne uken blir årets siste utgave, og da har vi bestemt oss for å grave litt i arkivene og trekke frem det beste av det beste.

Vi har hatt mange tanker dette året, og spennvidden har gått mellom det humoristiske (i hvert fall forsøk på det) til rene følelsesutbrudd, til mer eller mindre dyptgående analyser.

Under kan du lese våre tre favorittanker. Vi (Jonas, Anders og Even) har plukket ut hver vår favoritt fra året som har gått, og vi håper dere henger med også neste år.

1. Jonas’ favoritt: Kristoffs vinnende trekk
Det er små detaljer som avgjør en spurt. Én feil er nok til å snu suksess til fiasko. Du må alltid være våken. Alltid på jakt. Det skal denne tanken handle om.

Rettere sagt, denne tanken skal handle om det som skjer 1,3 kilometer fra mål, og hvilke skjebner to forskjellige valg fører til.

Vi ruller bakover til 1,5 kilometer fra mål. Til 90-graderssvingen hvor John Degenkolb sier takk for seg til siste lagkamerat og spurter fremover i feltet med Kristoff på hjul.

Tyskeren sitter fint. Så fint at han i den slake utforkjøringen 200 meter senere tar et par hviletråkk. Forbi smetter Kristoff. På stadig jakt etter et bedre hjul smeller han seg helt opp på halen av toget til Omega Pharma Quick Step. Degenkolb kommer 3-4 posisjoner lenger bak.

La oss se på deres to vidt forskjellige veier til mål derfra:

Alexander Kristoff: Nordmannen får Peter Sagan opp på siden med 1,1 kilometer igjen. Det blir ikke store kampen, nordmannen vinner den lett.

Grunnet stor fart i feltet, noe som strekker det ut på én snor, slipper nordmannen posisjonskamp de neste 400 meterne. Han sitter klistret på hjulet til Matteo Trentin og sparer krefter. FDJ.fr utfordrer på innsiden, men da Kwiatkowski går opp i føringen, vinner OPQS-toget, med fripassasjer Kristoff, enkelt frem.

Med 500 meter igjen blir Kristoff presset av Arnaud Démare. Den franske mesteren vil ha posisjonen hans, men har dårlig vinkel og lavere fart som ammunisjon. Enkel seier for Kristoff.

Nordmannen er også smart. Han skjønner at her vil flere prøve seg på ytteren. Han bestemmer seg for at denne banen skal han holde fri. På denne siden skal han åpne spurten. Han legger seg litt ut fra hjulet til Trentin og sperrer med det Degenkolb ute.

Kristoff får all verdens tid til å åpne spurten. Han timer det perfekt og omsetter alle krefter spart til en spurt ingen kan følge. Seier!

GJORDE ALT RETT: Det ga norsk seier. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

John Degenkolb: Vi er tilbake til 1300 meter fra streken. Stedet Kristoff passerer en trillende Degenkolb. I dragsuget til nordmannen følger Daniel Oss. Fra å ha beste posisjon er nå Degenkolb plutselig 3-4 plasser fra vinnerposisjon. Alt i løpet av et tidels sekund.

Det er fortsatt tid å gjøre det på, men Degenkolb må jobbe. Der Alexander sparer krefter begynner Giant-spurteren å plotte ut plan B, plan C og plan D.

Degenkolb finner hjulet til Sagan og kommer lett forbi Oss, som ikke har noen ambisjon om å vinne. Likevel er det litt krise. Med 1 kilometer igjen har han Sagan, Kristoff og Trentin foran seg av spurterne. Det er mange å spurte forbi på oppløpet.

Med 700 meter igjen kommer FDJ.fr opp med Démare og opptrekkeren hans. Degenkolb ser muligheten. Han spurter febrilsk noen meter, kun for å ende i en presseduell. Og får aldri bakhjulet!

Han blir sittende helt inne ved gjerdet, og da opptrekkeren slipper Démare fri, er ikke Degenkolb noe lenger fremme enn han var sekunder tidligere. Han er bare flere watt fattigere.

Presseduellen mellom Démare og Kristoff ødelegger all farten til den franske mesteren. Degenkolb er neste som får mulighet til å utfordre nordmannen. Men han er aldri helt på høyde og får aldri en ren duell mot Kristoff.

Han må nøye seg med hjulet. Det er han ikke fornøyd med. Han går til venstre. I løpet av fem sekunder har han gått fra gjerdet på den ene siden til gjerdet på den andre siden. Matteo Trentin takler ham stygt. Siste håp er ute.

Riktignok er Degenkolb på det tidspunktet nesten på høyde med Kristoff, men han har brukt så mye mer krefter. Kastet seg på det ene etter det andre toget. Hele tiden jaktet posisjonen han ga bort kilometeren tidligere.

Noen ganger kan sykkel sammenlignes med sjakk. Posisjonskampen krever enorm taktisk kløkt. I dag traff Kristoff perfekt og satte motstanderne sjakkmatt før de siste 200 meterne.

2. Anders’ favoritt: Sykkelsportens skjulte perle
Eneco Tour kommer kanskje i det mange kaller dødperioden etter Tour de France, men du verden for et herlig etapperitt det er. Det er sykkelsportens «skjulte» perle!

For det går sjeldent en dag i Benelux-landene uten at rytterne kjører herlig offensivt. Mye av æren skal arrangøren ha. De har skapt et strålende ritt. Et snev av vårstemning på sensommeren.

Bonussekunder, en kort tempo, sidevindskjøring, brostein og miniutgaver av Flandern rundt og Liège-Bastogne-Liège. Alt på kun syv dager. Det er den perfekte miksen for et vellykket sykkelritt.

Siden rittet ikke inneholder noen form for fjell, er det ofte sekunder som skiller i sammendraget. Da er det alfa og omega at arrangøren har valgt å bruke bonussekunder. Det gir en spenning og sekundstrid man sjeldent ser i tøffe etapperitt.

Når man i tillegg har klart å putte inn både Muur van Geraardsbergen (som burde vært obligatorisk i Flandern rundt) og herlige Côte de la Redoute fra Liège-Bastogne-Liège på en uke, vet man at arrangøren har gjort jobben sin.

På startstreken står også de mest offensive rytterne i feltet. Klassikerrytterne, som er vant til utallige angrep, får sin sjanse i et etapperitt. Sammen med en løype som innbyr til haugevis av fartsøkninger, sørger det for en angrepsbonanza uten like.

Fem ryttere var i sammenlagtledelsen i løpet av rittet. Bare Lars Boom klarte å holde den mer enn én dag. 13 sekunder skilte de tre beste, åtte ryttere endte innenfor ett minutt.

Er det rart vi elsker Eneco Tour?

FLOTT RITT, FLOTTE PREMIER: Her har Zdenek Stybar noe å kose seg med mens han henter seg inn etter en skrekkelig velt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

FLOTT RITT, FLOTTE PREMIER: Eneco Tour er en av sykkelsportens virkelige høydepunkter. Foto: LC (©TDWSport.com)

3. Evens favoritt: En stor mester
Du deiligste! Det var så rått. Det var så elegant. Det var så perfekt.

Også så befriende!

Da Kristoff stormet over målstreken, ble han den femte nordmannen som tok turen opp på podiet som etappevinner.

Den første kom da rogalendingen var snaut 200 timer gammel en sommerdag i juli. Men i dag skal Dag Otto Lauritzen, Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen og Edvald Boasson Hagen få hvile. I dag handler det om Alexander Kristoff.

Vi må også bruke to setninger på å hylle hans trener Stein Ørn. Som niåring flyttet Kristoff til Stavanger, og Ørn bidro til at han fant sykling spennende. En gave til norsk sykkelsport.

19 år gammel ble han norgesmester etter å ha spurtslått Hushovd. Deretter har Kristoff kjempet. Kjempet seg gjennom de tøffe årene i BMC, laget som ikke trodde han kom til å bli en fantastisk rytter.

SIN FØRSTE: Kristoff fikk endelig sin første Tour de France-seier. Foto: Tim De Waele/TDWSPORT.COM.

JADA! Dette øyeblikket ga gåsehud for alle oss tre og garantert tusenvis av andre nordmenn. Det var pur lykke å se Alexander Kristoff storme først over målstreken på den tolvte etappen i Tour de France. Foto: Tim De Waele/TDWSPORT.COM.

Kjempet for triumfene. Kjempet for det norske folks hyllest og respekt. Kjempet for å bli én av verdens beste syklister.

Med hodet litt på skakke, tung girutveksling og lett vagging fra side til side har han kjempet seg med feltet opp bakker alle trodde han skulle forsvinne ut bakdøra i. Slik har han kjempet seg sterkere.

På de første elleve etappene holdt det bare nesten.

I dag var hodet i vater og vaggingen umulig å se. Det var uproblematisk for AK87 å sitte med opp de kategoriserte stigningene. Det var en kjempedag.

Og på kjempedager leverer Kristoff. Det er én av hans fantastiske egenskaper.

Han leverte i Milano-Sanremo og ble den første nordmannen gjennom tidene til å vinne et sykkelmonument. Han leverte da han var Sagan overlegen i Sveits i fjor.

I dag leverte han for tiende gang dette året. For tiende gang var han best. Og denne gangen glemmer ikke Ola Nordmann triumfen.

Som 27-åring er Kristoff allerede en norsk sykkellegende. Spørsmålet er om han til slutt blir den største.

4. Kanskje verdens beste sykkellag
I årets siste tanke har vi kommet frem til Omega Pharma-Quick Step i vår laganalyse. Et lag som har gjort omtrent like få forandringer i stallen som de trengte.

Klatringene: Det eneste stedet hvor det belgiske laget mangler litt. Helt veike er de selvsagt ikke, med Rigoberto Uran i spissen. De to siste årene har han blitt nummer to i Giro d’Italia. Han mangler litt støtte, men Gianluca Brambilla er litt på vei tilbake i slag.

Klassikerne: Her har Omega Pharma, eller Etixx som de vil hete neste år, nesten en kvalm bredde. På brosteinen er de konger, med en tropp ingen når til anklene. Tom Boonen, Zdenek Stybar, Stijn Vandenberg, Niki Terpstra, Guillaume Van Keirsbulck, Nikolas Maes og Yves Lampaert.

Som om ikke det er nok sitter de med den regjerende verdensmesteren i de kuperte klassikerne. Der leverer Michal Kwiatkowski alltid. Neste år får han med seg treningskamerat Lukasz Wisniowski, i tillegg til ryttere som Uran, Pieter Serry, talentet Julian Alaphilippe og superhjelper Tony Martin.

KLASSIKERLAGET: Ingen lag er bedre enn Omega Pharma-Quick Step på brosteinen. Niki Terpstra utnyttet lagets styrke til sin fordel da han vant Paris-Roubaix i år. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spurtene: Hvor står Mark Cavendish? Er han fortsatt rask nok til å kjempe om tittelen verdens beste spurter? Vi rakk egentlig aldri å få svaret i fjor, men det vi fant ut er at spurtopptrekket sitter. Matteo Trentin har tatt ytterligere steg, og har sammen med Mark Renshaw den farten som trengs til å ta vare på posisjonen tempohestene Martin og Kwiatkowski garantert vil servere dem.

Talentet: Her er det mange å velge mellom, laget har tross alt hatt et av verdens beste utviklingslag å rekruttere fra de siste årene. Valget vårt faller dog på en som begynner å bli rutinert i gamet.

23 år gamle Guillaume Van Keirsbulck har kjørt for laget helt siden han var stagiaire i slutten av 2010-sesongen. Han har vært et formidabelt brosteinstalent, og tok med seieren i De Panne et stort steg oppover i år. Får han egne sjanser i 2015 kan han bli den store åpenbaringen i de største klassikerne.

Jokeren: Deilige Matteo Trentin må være en sportsdirektørs drøm. Så lojal at Mark Cavendish nærmest har krevd at han skal være britens personlige hjelper. Samtidig så sterk og smart at han kan slå til når egne sjanser byr seg.

Mannen har jo vunnet Tour de France-etapper to år på rad. Det bor også en klassikerspesialist i denne spurtopptrekkeren. Nå trenger neppe Quick Step noen redningsmann neste år, men skulle nøden dukke opp, er Trentin den fødte frelser.

Stallen: De har verdens beste temporytter (unnskyld Bradley Wiggins), en av verdens beste spurtere, en klatrer som leverer topp tre i Grand Tourer, samt verdens beste klassikerlag. De mangler riktignok på bredden i fjellene, men når 18 av lagets ryttere tok hjem seirer i store eller små ritt i fjor, må karakterskalaen utnyttes. Toppkarakter 6.

Tilbakeblikket: Den tunge lære
Adam Yates satt for første gang i vinnerposisjon på den største scenen. I Clásica San Sebastián var supertalentet sammen med Alejandro Valverde, Joaquin Rodríguez, Bauke Mollema og Mikel Nieve med fire kilometer igjen.

Noen få sekunder senere var det over. Briten klønet det ordentlig til i en venstresving som bare ble skarpere og skarpere. Han deiset i bakken.

Det var virkelig ilddåpen for 22-åringen. For det var ikke hvem som helst han konkurrerte med. Det var kremen av bakkeryttere, og troen det australske laget viste på talentet var bemerkelsesverdig. Underveis gjorde både Michael Albasini og årets Liège-Bastogne-Liège-vinner Simon Gerrans det de maktet for jyplingen.

DEN GANG EI: Yates var i seiersposisjon da fortauskanten ble hans bane. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Det gjorde det nok ekstra surt for Yates der han måtte bite i asfalten på vei mot kanskje sitt største resultat i karrieren. Istedenfor var det Valverde som stakk av med seieren.

Det var en tung lærepenge for den ellers så avbalanserte 22-åringen. Om det var desperasjon, spenning eller noe helt annet som gjorde at han tabbet seg ut, skal ikke vi spekulere i. Men noe gikk ordentlig galt.

Det var bare trist. Det er aldri kjekt å se ryttere tulle det til og velte når de sitter der med den største muligheten i karrieren. Heldigvis kommer det flere sjanser for Yates. Allerede i 2015 kan han være en reell utfordrer i bakkeklassikere og på enkelte fjelletapper.

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og ett tilbakeblikk

Siste i Blogger