Fire tanker og én spådom

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppstod under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Edvald serverte gåsehud
Det var rått, dyrisk og aldeles nydelig.

Måten Edvald Boasson Hagen avgjorde årets Tour of Britain på den sjette etappen var som å se nordmannen i glansdagene.

Det var som å spole tilbake til 2008- og 2009-utgaven av rittet, bare denne gangen med langt bedre motstand.

Alene mot et 20-talls ryttere, heldigvis hjulpet av et dravillig Team Sky, var Edvald i en klasse for seg selv. Det var ekstremt imponerende.

Bare det å være isolert i godt over 100 kilometer er en prøvelse. Han måtte selv ned i bilen for å hente drikke og mat. I et kupert britisk landskap koster det krefter, i alle fall når farten er høy hele veien.

Men Edvald unngikk næringssmellen som så lett kan oppstå i slike situasjoner. Han unngikk også det meste av ansvaret der Sky desperat sørget for å holde bruddet i tøylene.

På de siste milene måtte dog nordmannen frem og bidra. Skys hjelpere hadde ikke mer og gi, Edvald var nødt til å hjelpe for å beholde ledelsen sammenlagt.

Det gjorde selvfølgelig MTN-rytteren på en god måte, og Gorka Izagirres angrep på den gule trøyen ble etter hvert nøytralisert.

Men faktum var at Edvald burde ha brukt mer krefter enn 90 prosent av gruppen han satt i. Spørsmålet var om han hadde gjort seg sårbar for angrep der han hadde tauet i flere kilometer. Svaret var nei.

For det Edvald gjorde på de siste kilometerne luktet det verdensklasse av.

Da han sammen med tre andre fikk en liten luke da Sky prøvde å tvinge andre ryttere frem med 3.5 kilometer igjen, handlet han instinktivt.

Ett blikk bakover var nok. Sekundet senere var Edvald løs.

Feltet kom seg aldri tilbake, til tross for helhjertede forsøk fra BMC og Wout Poels. Da får det bare være at Matteo Trentin klamret seg fast i hjulet og spurtslo nordmannen.

Gåsehuden Edvald alltid klarte å få frem før han ble hjelper i Sky, var tilbake. Akkurat som på klatreetappen dagen før, som var nesten like imponerende.

Begge dager kunne han valgt å vente på spurten, men begge dager angrep han istedenfor.

Det er lenge siden vi har sett Edvald så på hugget, så frempå. Det var en fornøyelse å se på.

2. Denne oppturen trengte Sondre
Det er ikke bare Boasson Hagen som har imponert i årets Tour of Britain.

Også Sondre Holst Enger har vist seg frem fra sin beste side, og det har nok gjort godt for selvtilliten.

21-åringen hadde nemlig en veldig tøff innledning på profftilværelsen.

Gang på gang måtte han stå over ritt grunnet sykdom, noe som gjorde at han aldri fikk noen stabilitet i kjøringen.

Det gjenspeilet seg i resultatene. Først sent i juni fikk han noe som kalles en god plassering, da han ble nummer syv på en etappe i Ster ZLM Toer.

Starten på året kunne frembrakt spørsmål om han i det hele tatt var klar for profflivet.

Alle kjenner til IAM-syklistens kvaliteter, men stabiliteten har vært hans akilleshæl i flere sesonger.

Sjeldent har han klart å kjøre inn resultater i flere ritt på rad. Det har blitt for mange DNF’er og DNS’er.

Derfor har hans innsats i Tour of Britain vært så oppløftende.

På to (delvis tre) etapper har han kjempet side om side med noen av verdens beste spurtere, og vist at han ikke er langt unna deres nivå. På den andre etappen var han sågar bare et teknisk uhell unna å sitte i fremste gruppe.

Dette kommer også etter imponerende kjøring i blant annet Vattenfall Cyclassics. 20.-plassen er kanskje ikke det som vekker størst oppsikt, men det var et aldri så lite gjennombrudd i de lange klassikerne.

Endelig virker det som at Holst Enger har fått en flyt i rittprogrammet, at det går slik han selv ønsker, og da begynner man å se hvorfor han har en bronsemedalje fra U23-VM, samt flere gode resultater fra hovedsakelig norske ritt.

Han er en rytter med et enormt potensiale og bare 21 år. Det er viktig å huske når man bedømmer hans prestasjoner. Da er det ikke rart stabiliteten ikke er den største.

Likevel har det nok gjort godt for selvtilliten at han nå begynner å få en rekke topplasseringer. Sondre er en vinnerskalle, og da trenger man resultater. Nå gjelder det bare å bygge videre på de gode opplevelsene.

3. Ikke fall for fristelsen, Dumoulin
Tom Dumoulins vuelta har vært et eventyr, selv om det manglet den lykkelige slutten. Den nederlandske giganten har kjempet mot overmakten i form av fjærlette klatrere, men opp rittets nest siste fjell var det ubønnhørlig slutt.

Det var et fantastisk forsøk som brast. Nå krysser vi fingrer og tær for at Dumoulin ikke faller for fristelsen og skal satse mot treukersrittene. Da ender det fort med en karriere det er lett å glemme, for vi tror ikke at Dumoulin har de samme forutsetningene for å lykkes i Grand Tourene som han har i klassikerne og mindre etapperitt.

Vi sier ikke at det ikke lar seg kombinere, men 25-åringen er en rytter hvis talent og ferdigheter opp klassikerbakkene og på temposykkelen er ubestridt.

Kombinert med en kjørestyrke svært få andre kan vise til, er han en mann for de episke solotriumfene i de største klassikerne, samtidig som han kan jage regnbuetrøyen i begge disipliner.

Dumoulins fysikk gjør det helt naturlig at det å vinne en Grand Tour blir svært, svært krevende. Hans 185 centimeter høye skikkelse gjør at han må dra flere kilo opp fjellene enn de fleste andre sammenlagtkandidater.

Kall oss gjerne naive, men vi liker ikke tanken på at «sommerfuglen fra Maastricht» skal tyne vekta og eksperimentere for å bli en sammenlagtrytter å regne med. Ikke når hans ferdigheter og offensive legning gir ham alle muligheter til å vinne ardennerklassikerne, etter hvert gi seg i kast med Flandern rundt og ellers dominere ritt som Eneco Tour og andre hvor knallharde fjell uteblir, men hvor kupert terreng, gjerne iblandet noen tempokilometer, dominerer.

Så vær så snill, Dumoulin. Ikke brenn de broene og ferdighetene du har brukt år på å utvikle i desperat jakt på fjerde-, femte- og sjetteplasser i de forskjellige treukersrittene.

4. U23-guttas storform
Det har vært en strålende sykkelhelg for Norge, og spesielt søndagen var nydelig.

Fridtjof Røinås’ seier i Tsjekkia var nok deilig for Grimstad-gutta.

I tillegg viser den at formen er der den skal være før VM. Det er kanskje vel så viktig for mange av oss.

For det er ingen tvil om at Sparebanken Sør-rytteren kan bli en nøkkelbrikke i Norges jakt på å gjenta seieren i U23-VM, om formen er intakt.

På papiret er han mannen som skal hjelpe Daniel Hoelgaard på de siste kilometerne, slik at gjesdalbuen kan gå i Sven Erik Bystrøms fotspor.

I tillegg kan han infiltrere et brudd mot slutten av rittet og avgjøre med sin giftige avslutning.

Men om han skal klare noe av dette, må alt klaffe for 21-åringen.

At Røinås treffer skikkelig med formen til VM er således viktig for Norge. Han gir valgmuligheter og forhåpentligvis et solid opptrekk om det ender med en samlet spurt.

Men det var ikke bare sørlendingen som brukte søndagen til å vise god form.

Daniel Hoelgaards andreplass i Sverige var oppløftende. Den viser at lite ble ødelagt av sommerens håndleddsbrudd.

Og nordmannen er Norges soleklare U23-kaptein i Richmond.

Formen virker også til å være oppadgående, og da er han et klart medaljehåp. Det er vanskelig å peke på mange som er større favoritter enn neste års FDJ-rytter.

Bak seg kommer han til å ha enormt med kjørestyrke.

Truls Engen Korsæth viste form i helgen, da han vant tempoen i Norgescup-helgen før han ble fratatt den på noe som virket som tull.

Anders Skaarseth sikret seg sammenlagtseieren i Norgescupen, og kan spille en avgjørende rolle i Norges kamp om gullet.

Alle vet hva Odd Christian Eiking er kapabel til, mens lillebror Markus endelig virker til å ha funnet formen som kan hjelpe Daniel til topps.

Alt i alt virker det som at U23-laget er i rute. Vi skal ikke forvente en kopiering av fjoråret, det var sinnssykt og U23-ritt er uforutsigbare, men det er absolutt lov å tro og håpe på suksess også i år.

Det meste ligger i alle fall til rette før sekstetten reiser til USA.

Spådom: Norges nødvendige hjelp
Alexander Kristoffs prestasjon i GP Québec var enorm. Det var rå kraft på et syreoppløp som egentlig ikke passet ham noe særlig. Det var en bekreftelse på at formen er bedre sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Alt ligger til rette for en bedre VM-form enn i 2014.

For at det skal nå helt opp i Richmond er man dog avhengig av hjelp fra andre nasjoner. Det blir en eksplosiv finale med angrep og råkjør de siste milene, og Norge er ikke sterke nok (naturligvis) til å holde hele skuespillet i sjakk. Derfor var Michael Matthews’ andreplass i Québec svært gledelig.

Litt fordi han viste at VM-formen er der og at han har kapteinspotensial på et sterkt australsk lag. Vel så mye fordi han slo Kristoff i spurten. Det gjør han ikke i Richmond om de kommer sammen på oppløpet.

Men ingenting er bedre enn at australierne tror at Matthews kan slå Kristoff i en spurt. Om de bestemmer seg for at Matthews er deres gullkort og jobber utelukkende for ham, er det en gave til Norge. Det vil øke den norske seierssjansen betraktelig.

Vi minnes hvordan et resolutt australsk lag tok styringen i U23-rittet i Ponferrada og styrte med jernhånd helt til den siste runden hvor nordmenn med friske bein gjorde det til et mareritt for dem.

Med Matthews’ form og mulige kapteinstatus kan vi håpe på noe av det samme. Et ivrig australsk mannskap som gjør at Norge kan spare Boasson Hagen, Nordhaug og kanskje Bystrøm så lenge som overhodet mulig, vil gjøre drømmen om et norsk gull langt mer realistisk.

Derfor tror vi at Australia blir avgjørende. Om de jobber for en spurt, øker Kristoffs og Norges sjanser betydelig. Sammen med tyskere og nordmenn får de sannsynligvis hovedansvaret for å samle det de siste milene. Det går ikke uten sterke australiere.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 7. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 31. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.

Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Tour de France i 2014?
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.