Fire tanker og ett tilbakeblikk

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

Nå som sesongen er over bytter vi ut upresise spådommer med herlige tilbakeblikk fra sesongen 2015.

1. Det som trengs for å nå Kristoff-nivå
Det var ingen stor overraskelse at Karl Lima fikk supertalentet Susanne Andersen inn på Hitec. Kommunikasjonen har vært der lenge. Å miste en slik mulighet hadde vært en fallitterklæring for Norges profesjonelle damelag.

Likevel var det overraskende da nyheten kom denne uken og fortalte at avtalen gjaldt allerede i 2016, et år hvor unge Andersen fortsatt er junior.

Noe slikt hadde vært uhørt (og muligens ulovlig?) i herresykling. Ikke engang en fyr som Edvald Boasson Hagen tok et slik steg etter ett av to juniorår.

Hadde det vært snakk om en herrerytter, hadde vi mest trolig kalt det uforsvarlig. Men damesykling er noe annet. Her finnes det knapt noen U23-klasse. Kvinnene går rett fra junior til å kjempe mot de beste proffene.

Sånn sett virker det som en sunn overgang når man bruker 2016 som et juniorår, ispedd noen smakebiter på nivået til eliten.

Susanne Andersen er god nok til å takle det. Hun har kjørestyrke og et vinnende våpen i spurten. Sammenlikningen med Alexander Kristoff er på ingen måter unaturlig.

Men da må vi minne om kanskje den viktigste grunnen til at Kristoff har blitt så god som han har blitt. Nøkkelordet er tålmodighet.

Kristoff var et stort talent, men brukte litt tid blant seniorene for å blomstre. Der ligger nøkkelen til Susanne Andersen og omgivelsene rundt henne.

Norsk damesykling skriker etter profiler. Emilie Moberg er lederstjernen, og Miriam Bjørnsrud og delvis Cecilie Gotaas Johnsen har skaffet seg et navn, men det er fortsatt et behov. Alle som er engasjert i damesykling synes det er spennende med Andersen. Det samme gjør media.

Her ligger noe av nøkkelen. Hvordan klare å bygge opp og skape positivitet rundt dette, fremfor at det blir som en klam hånd på skulderen? Det starter mye med jenta selv, og vårt inntrykk er at hun både har motivasjonen og innstillingen til at dette skal gå bra.

Sånn helt til slutt kan det være greit å dele presset og forventningene med noen andre. Sånn sett er det perfekt at det finnes enda et supertalent i samme alder. Ingvild Gåskjenn lever litt i skyggen per nå, men drømmen må være at de to drar hverandre fremover i karrieren.

Men som sagt, vi må være tålmodige. Her gjelder det å se fem-seks år frem i tid. I idrettens verden skal man ikke ta noe for gitt. Men optimismen, den skal ikke vi rokke ved.

2. Nå må dere begynne å bry dere om talentene!
Vi slutter sjelden å la oss frustrere oss over Cannondale-Garmin, men denne gangen er det ikke den taktiske biten vi skal ta for oss.

Nå er deres talentutvikling. Eller «utvikling», som vi kanskje burde skrive.

For det er ganske tynt.

La oss begynne med det mest nærliggende, nemlig Kristoffer Skjerping.

At nordmannen, i likhet med de fleste neo-proffer, ikke skulle få en stor rolle på laget allerede i år, var underforstått. Han skulle lære hvordan profflivet fungerer, bygge seg opp og legge et fundament for den videre karrieren.

Hvordan gjøre det best mulig? Det er vanskelig å svare på, men Jonathan Vaughters og kompani viste i alle fall hvordan man ikke gjør det.

Først ga de unggutten en forsinket julegave med Tour de San Luis. Neppe den beste gaven Skjerping kunne fått.

Fra kalde Norge til glohete Argentina ga ham en røff start, før han ble slengt rett tilbake til Europa og tre ritt på Mallorca.

I starten av februar var han faktisk blant de som hadde syklet aller flest rittkilometer.

Deretter ble det heldigvis flere ritt i Europa, men med få muligheter til å få godfølelsen man ofte leter etter i starten av proffkarrieren.

Greit nok at han fikk nyttig erfaring i Flandern rundt og Paris-Roubaix, men Skjerping skulle gjerne fått egne muligheter i litt mindre ritt.

I mai ble han igjen sent ut av kontinentet for å sykle Tour of California, før Europa ventet før en ny tur til Amerika ventet i august. Og så ble han til slutt vraket på lagtempolaget til VM også.

En riktig sportslig avgjørelse (Skjerping er tross alt ingen tempokanon), men burde han ikke fått vite det litt tidligere?

Uansett er tre turer over Atlanteren mye for en neo-proff. Det er nok til å gjøre at man ikke får bygget den basen man trenger for å prestere godt nok til å få selvtilliten.

Vi skjønner at Cannondale-Garmin må sykle ritt på sponsorenes hjemkontinent også, men da burde man sendt mer rutinerte ryttere, ikke de som trenger ro og stabilitet i starten av karrieren.

Og tro ikke at Skjerping er et enestående tilfelle. I år har Cannondale sendt et nærmest rent ungdomslag på verdensturné.

Lasse Norman Hansen ble sendt til både Tour Down Under, California rundt og Tour of Alberta.

Etter to år på det amerikanske laget har det danske talentet stagnert. Nå bærer det tilbake til Danmark.

22-årige Ruben Zepunkte har syklet Tour of California, Tour of Utah, USA Pro Cycling Challenge og Japan Cup. Det er tre lange flyreiser.

Matej Mohoric var et av verdens mest omtalte talenter etter gull i junior- og U23-VM, men slovenerens utvikling har vært minimal. Det skal sies at at han ble proff ekstremt ung, men uansett er Lampre neste holdested.

Alt i alt er det vanskelig å se noen klar plan fra lagets sjefer om hvordan man skal få frem toppryttere.

Det er synd, for laget er gode til å gi ungguttene sjansen. Ryan Mullen, Paddy Bevin, Lawson Craddock, Toms Skuijns og Wouter Wippert er alle spennende signeringer.

Hos visse andre lag er vi sikre på at flere av dem kunne utviklet seg til klasseryttere.

Nå er vi mer usikre. Historien tilsier at to år og ut av laget er et mer sannsynlig scenario enn en fin utvikling.

Forhåpentligvis endrer det seg nå. Laget har i alle fall all mulig grunn til å bry seg om utviklingen til sine unge ryttere.

De har en fantastisk mengde med lysende talenter. Lys vi håper slipper å slokne grunnet dårlig ledelse.

3. Et lag med for mange kapteiner?
Orica-GreenEDGE har hatt en flott sesong. Michael Matthews tar stadig nye steg, Caleb Ewan tok proffnivået med en eneste gang, Yates-brødrene er supertalenter og Johan Esteban Chaves har slått ut i full blomst.

Ser vi på overgangsvinduet virker det australske laget til å være styrket. På papiret i hvert fall.

Ut har Adam Blythe, Simon Clarke, Leigh Howard, Cameron Meyer, Jens Mouris, Ivan Santaromita og Pieter Weening gått. Disse er erstattet av Alexander Edmondsen, Jack Haigh, Christoffer Juul-Jensen, Luka Mezgec, Ruben Plaza, Robert Power og Amets Txurruka.

En gjeng slitere er byttet ut med mer klatrestyrke og en herlig bukett nye talenter. På papiret sterke overganger, men hvordan blir rollefordelingen i Orica-laget neste år?

Går vi gjennom listen av ryttere de har på kontrakt for 2016, er det nesten færre rene hjelperyttere enn det vi finner av kapteinsemner.

Sam Bewley, Luke Durbridge, Michael Hepburn, Damien Howson, Christian Meier, Svein Tuft og Chrisopher Juul-Jensen slår oss som de eneste skikkelige arbeidsmaurene.

Det kan bety at noen av de bedre rytterne, som selv har stort potensial til å oppnå egne resultater, må innfinne seg med en ny rolle på laget. Vi tenker da på ryttere som Michael Albasini, Magnus Cort Nielsen, Daryl Impey, Alexander Edmondson og Jens Keukeleire.

Det er en interessant tanke, da nettopp det å gi alle sine ryttere egne muligheter, er slik laget har fått tak i slik en fantastisk talentfull tropp. Det var for eksempel det som gjorde at brødrene Yates valgte dem over Team Sky.

2016 kan bli året Orica skal melke den gode jobben de har gjort frem til nå. Det bør bli deres mest suksessrike år. Så blir det ledernes knalltøffe jobb å delegere roller i laget og holde på stemningen i troppen.

For vi skal ikke se bort fra at det finnes en stjerne eller to som i løpet av 2016 vil føle seg misbrukt og lete etter et nytt lag for 2017. Det er prisen å betale for å jobbe godt med egen stall over lengre tid.

4. Team Coop-Øster Hus
Det var en voldsom optimisme på Vestlandet før årets sesong. Alexander Kristoff hadde vunnet sitt første monument, Sven Erik Bystrøm hadde blitt U23-verdensmester, Tormod Hausken Jacobsen sjokkerte med NM-tittel, og dagligvaregiganten Coop var med på laget.

Alle øyne var vendt mot Vestlandet. Det var her det skjedde. Her kommer Team Coop-Øster Hus.

Fakta var at det var veldig lite nytt over Team Coop-Øster Hus. Det har det egentlig vært i flere sesonger. Det som en gang var et av de yngste og mest talentfulle kontinentallagene, har blitt voksne.

Det er greit, så lenge rytterne som har vokst seg ut av U23-klassen fortsetter å ta steg. Slik var det også. Håvard Blikra åpnet sesongen strålende, med blant annet tredjeplass i Ster van Zwolle.

Deretter ble det en fin femteplass sammenlagt i Tour de Loir-et-Cher for Fredrik Galta.

Men vi måtte over i mai før det for alvor ble fyr i teltet. Oscar Landa fikk et lite gjennombrudd med seieren i GP Viborg. Håvard Blikra fulgte opp med andreplass i Skive-Løbet.

Så begynte Galta virkelig å skinne. Først i det kuperte endagsrittet Hadeland GP. Så kom Tour of Norway, og plutselig kjørte Galta stabilt godt. Andreplassen på siste etappe i Tour of Norway og fjerdeplass sammenlagt var et enorme resultater for det norske laget.

Også August Jensen leverte bra med topplasseringer i Hadeland og Ringerike GP.

På hjemmebane, under Tour des Fjords, svingte det litt andre veien.

Årets store høydepunkt kom nok i franske Kreiz Breizh Elites. Motstanden var ikke enorm, men du ser uansett svært sjeldent et lag herje og dominere et UCI-ritt som Coop-Øster Hus gjorde her.

Totalt står laget med fem UCI-seirer, fem andreplasser og et par tredjeplasser. Deres beste sesong, rent resultatmessig.

Dette gjør at laget er nærme terningkast seks fra oss. De rutinerte rytterne, som Fredrik Galta og August Jensen, har tatt ytterligere steg.

Det som gjør at vi faller ned på terningkast fem er at laget ikke har klart å bygge opp noen av de unge talentene til å bli stabilt gode. Oscar Landa har for all del tatt store steg, men varierer litt for mye. Tormod Hausken Jacobsen var helt borte, og Markus Hoelgaard våknet altfor sent.

Laget står knallsterkt, men når de nå begynner å levere proffer i jevn strøm, er spørsmålet om de har jobbet godt nok med etterveksten til at suksessen fortsetter. Vi tviler litt, generasjonsskiftet kan bli smertefullt. Under ser dere karakterkortet for rytternes 2015-sesong:

Fredrik Galta – 6
August Jensen – 5
Oscar Landa – 4
Krister Hagen – 4
Håvard Blikra – 4
Markus Hoelgaard – 2
Magnus Børresen – 2
Håkon Frengstad Berger – 2
Tormod Hausken Jacobsen – 1

Tilbakeblikket: Action i Australia
Årets første tilbakeblikk skal ta for seg årets første storritt.

For selv om vi ærlig skal innrømme om at Tour Down Under ikke er det første rittet vi tenker på når vi tenker 2015, ble det en flott utgave.

Det begynte på den tredje etappen.

Richie Porte, Cadel Evans, Tom Dumoulin og Domenico Pozzovivo var utvilsomt de sterkeste, men da Evans fulgte hvert angrep fra Porte, stoppet det litt opp.

Det utnyttet Rohan Dennis til det fulle. Med et strålende angrep en snau kilometer fra mål, sikret han seg en liten luke i sammendraget.

Men med blant annet Richie Porte jaktende bare 15 sekunder bak, visste alle at det kom til å bli et rotterace opp Willunga Hill på den neste siste etappen.

Lenge gikk det imidlertid rolig for seg opp den avgjørende bakken.

Det var før Richie Porte bestemte seg med 1.2 kilometer igjen.

Et av sesongens råeste og seigeste angrep så konkurrent etter konkurrent dette av.

Etter hvert var det bare Rohan Dennis som kunne henge på.

Det skulle dog ikke var lenge. Med omtrent 600 meter til mål måtte også sammenlagtlederen slippe.

Den siste halvkilometeren ble ekstremt nervepirrende, selv for de nøytrale.

Ni sekunder skilte til slutt fordel Porte, men det var akkurat ikke nok.

Dennis berget trøyen, og sammenlagtseieren, med kun to sekunder.

Rittet ble starten på en strålende sesong for australieren, et herlig høydepunkt tidlig på sesongen, og en verdig avslutning for legenden Cadel Evans.

Vi kan knapt vente til rytterne igjen inntar Australia.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 19. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 12. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 28. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 21. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 14. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 31. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.

Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Tour de France i 2014?
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.