La Flèche Wallonne 2026 gikk onsdag 22. april fra Herstal til Mur de Huy over 200 kilometer og 2974 høydemeter. Løypen passerte Mur de Huy tre ganger – siste gang som mål. Gjennomsnittlig stigning på finalebakken er 9,1% over 1,4 kilometer, med partier opp mot 19%.
Tidlig brudd
Et seksmannsbrudd gikk tidlig: Sjoerd Bax (Pinarello Q36.5 Pro Cycling Team), Andreas Leknessund (Uno-X Mobility), Jardi van der Lee (EF Education–EasyPost), Alan Jousseaume (TotalEnergies), Jakub Otruba (Caja Rural) og Vincent Van Hemelen (Team Flanders–Baloise) fikk avstand til feltet, men bruddet hadde aldri mer enn tre minutter ned til et felt som kjørte stram kontroll. Bruddrytterne ble hentet inn av feltet uten å påvirke løpet.
Midt i rittet gikk det et krasj som satte flere av de mest meritterte rytternes dag i stykker. Guillaume Martin (Groupama–FDJ United), Warren Barguil (Team Picnic PostNL) og Diego Ulissi (Astana Qazaqstan Team) var involvert og mistet enhver sjanse på topp-plasseringer. Marc Hirschi – Tudor Pro Cycling Teams mest sannsynlige trumfkort – var også offer for en velting og måtte bryte. Julian Alaphilippe (Tudor Pro Cycling Team) ble likeledes notert DNF. Tudor gikk inn i finalefasen uten noen av sine to fremste ryttere.
Seixas selv var involvert i en velt tidlig. Han ble sett med blodige armer – men fortsatte.
Finalen
En redusert gruppe favorittryttere nådde foten av den tredje og siste Mur de Huy-klatringen samlet. Benoît Cosnefroy (UAE Team Emirates) hadde vært den mest offensive i finalen – i Tadej Pogačars fravær bar franskmannen ansvaret for UAE.
På Mur de Huy gikk Seixas først. Et prøveangrep som testet gruppen. Så, 300 meter fra mål, satte den 19 år gamle franskmannen inn støtet for alvor.
Cosnefroy holdt til 400 meter fra mål. Ved 200 meter begynte han å slite. Ved 150 meter var han ferdig. Seixas fortsatte og vant alene, tre sekunder foran Mauro Schmid (Team Jayco AlUla) – etappevinner i Giro d’Italia 2021 – og Ben Tulett (Team Visma | Lease a Bike).
Spurten
Det ble ingen spurt. Seixas krysset streken alene. Cosnefroy kom inn på 4. plass, samme tid som Schmid og Tulett. Den unge franskmannen stoppet sykkelen og fikk trolig ikke oversikt over hva han hadde gjort – i hvert fall ikke umiddelbart: «Jeg skjønner ikke helt hva denne seieren betyr», sa han etterpå.
Mur de Huy avgjorde – tre ganger
Løypen er konstruert for å utmatte. Mur de Huy passeres tre ganger – ved 74 km fra mål, ved 37 km, og som finalebakke. Hver passering tærer på bena, og de 7,6% på Côte de Cherave 5 km fra mål fungerer som et siste filter før den avgjørende klatringen. Den ryttergruppa som nådde foten av siste Mur de Huy samlet, var allerede kraftig redusert av tre timers punsching gjennom Ardennene.
Seixas’ strategi var to-trinns. Et første angrep for å sondere gruppen – se hvem som svarte, og til hvilken kostnad. Da han registrerte at ingen tok han umiddelbart for å kjøre full fart, ventet han. 300 meter fra toppen satte han inn det avgjørende rykket. Dette tvang Cosnefroy til å svare fra en posisjon der han allerede hadde brukt mye energi som UAEs offensive rytter gjennom hele finalefasen.
Cosnefroy initierte – men måtte betalte prisen
Cosnefroy var den som presset hardest i finalen. Han hadde ingen Pogačar å beskytte eller lede ut – han kjørte for seg selv. Det er en viktig distinksjon: UAEs offensive arbeid i Pogačars fravær kostet Cosnefroy noe ekstra i energibalansen. Da Seixas satte inn sin andre akselerasjon, var grensen nådd.
Cosnefroys egne ord: «Jeg trodde på det ved 400 meter fra mål – jeg følte meg fortsatt bra. Ved 200 meter begynte det å bli hardt. Ved 150 meter led jeg virkelig.» Det er en presis beskrivelse av hva Mur de Huy gjør med en rytter som har gitt mye i de siste kilometerne. Seixas hadde kalkulert bra – og hadde nok å gi. Begge deler er sannsynligvis sant.
Topp 10
1. Paul Seixas (Decathlon CMA CGM Team) 4:35:29
2. Mauro Schmid (Team Jayco AlUla) +0:03
3. Ben Tulett (Team Visma | Lease a Bike) +0:03
4. Benoît Cosnefroy (UAE Team Emirates) +0:03
5. Mattias Skjelmose (Lidl–Trek) +0:08
6. Alex Baudin (EF Education–EasyPost) +0:08
7. Ion Izagirre (Cofidis) +0:10
8. Lenny Martinez (Bahrain–Victorious) +0:10
9. Romain Grégoire (Groupama–FDJ United) +0:10
10. Andreas Kron (Uno-X Mobility) +0:10
Norske ryttere
Andreas Leknessund (Uno-X Mobility) var med i det tidlige seksmannsbruddet, men ble hentet inn av feltet og endte på 82. plass (+2:58).
Andreas Kron (Uno-X Mobility) – etappevinner i Vuelta a España 2023 – tok 10. plass (+0:10). Det er lagets beste resultat på dagen og et solid klassiker-topp-10-resultat for det norske WorldTour-laget.
Tobias Halland Johannessen (Uno-X Mobility) fullførte på 44. plass (+0:49). Odd Christian Eiking (Unibet Rose Rockets) endte på 57. plass (+1:23). Jørgen Nordhagen (Team Visma | Lease a Bike) fullførte på 109. plass (+5:08). Anders Halland Johannessen (Uno-X Mobility) fullførte på 117. plass (+7:44).
Fredrik Dversnes (Uno-X Mobility) fullførte ikke.
Videre
Ben Tulett (Team Visma | Lease a Bike) – vinner av Settimana Internazionale Coppi e Bartali 2025 – tok sin beste klassiker-pallplass i karrieren med tredjeplassen. Mattias Skjelmose (Lidl–Trek), som nylig tok andreplass i Amstel Gold Race 2026, endte på 5. plass og bekrefter en sterk ardenner-form denne våren. Ion Izagirre (Cofidis) – etappevinner i Tour de France 2023 og Vuelta a España 2020 – leverte en sterk 7. plass for et ProTeam-lag i en WorldTour-klassiker. Paul Seixas har vist at formen er på topp i en krevende del av vårsesongen.