Fire tanker og én spådom

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Skal vi satse litt på tempo?
Det var liksom på sin plass at Truls Engen Korsæth avsluttet sykkelsesongen med å vinne U23-utgaven av Chrono des Nations.

For dette har vært et herlig år for norsk sykkel. Vi har fått en haug nye proffer, og i Korsæth har vi trolig det beste kortet med tanke på å øke antallet ytterligere neste sesong.

At Korsæth vant, var ikke overraskende. Motstanden var ikke enorm, i motsetning til nordmannens motor. Men det er verdt å bite seg merke i at en nordmann vant et temporitt. Det skjer ikke ofte.

Det er ikke tradisjon, sier mange. Det er kanskje litt historieløst med tanke på veien Knut Knudsen tråkket opp. Uansett hva grunnen er så burde det være på høy tid å satse litt mer på temposykling.

Den naturlige satsingen kommer nok den dagen en velodrom står på plass på norsk jord. Men trenger vi å vente så lenge? Er det noen grunn til ikke å starte allerede i morgen?

Ressurser bør finnes i blant annet nevnte Knudsen og Reidar Borgersen. Trengs det påfyll finner vi ekstra kunnskap andre steder i Skandinavia.

Rytterne har vi også. Korsæth er sammen med Andreas Vangstad og Vegard Stake Laengen de fremste våpnene. I tillegg har vi ryttere som Amund Grøndahl Jansen, Ole Forfang og Tobias Foss.

Det finnes talent, spørsmålet er om vi klarer å sette det i system. Hvilke tiltak må til for å løfte anseelsen til disiplinen? Og ikke minst, hvordan kan man utvikle seg på tempo på en slik måte at man ikke blir mer spesialisert, men også kan ta med seg den økte kjørestyrken ut i fellesstartene?

Det er litt ironisk at Norge ikke er bedre på tempo. Vi er jo rent sportslig sett en utholdenhetsnasjon som er oppdratt i individuelle idretter hvor kampen mot klokka står i fokus.

Her ligger det et potensial vi håper Norges Cykleforbund ser og tar tak i. En bevisst satsing med klar strategi og plan tror vi kunne gitt tempoøvelsen et løft i Norge, og gitt best forutsetninger til de talentene vi har.

2. Den perfekte overgang
Sindre Lunkes lagbytte til Giant-Alpecin får det til å kile. I tillegg til at det viser at det nytter med egne initiativ der han selv kontaktet det tyske stjernelaget, er det en overgang vi tror blir perfekt på alle måter.

Les nyheten her: Sindre (22) ordnet proffkontakt på egenhånd

Hans neste arbeidsgiver har tradisjon for å utvikle talenter og gi dem rom og muligheter, samtidig som de er tydelige på at de ikke forventer at det er Lunke som skal sørge for gull og grønne skoger i fremtiden.

At Lunke tar steget ut og ikke starter en ny sesong med Joker, synes vi er et riktig valg på alle måter. Generelt er vi svært positive til at unge nordmenn tar sjansen og kaster seg ut i det.

Om det av en eller annen grunn skulle gå skeis, slik det gjorde for Wilmann i Skil-Shimano og for Laengen i Bretagne, så har man likevel fått smake på det, kjørt ritt på et helt nytt nivå og slik utviklet seg videre.

Da får det bare være at noen ikke lykkes og må ta steget tilbake igjen. Med ett eller flere år som proff i bagasjen er forutsetningene for å lykkes neste gang langt større. Ei er det slik at alle nordmenn som tar steget ut og blir proffer må bli stjerner.

For det er jo hjelperyttere de aller fleste er. Uten dem hadde det vært mye, mye vanskeligere for sluggere som Alexander Kristoff å skinne. Det er nettopp det Giant-Alpecin vil med Lunke. De ser på ham som en rytter de kan utvikle til å bli en god hjelper i fjellene. Da har man noe konkret å sikte på, og det Lunke har vist på U23-scenen gjør oss trygge på at han er klar for å ta stegene som kreves for å bli en solid klatrer og hjelperytter på det øverste nivået.

3. Fantastiske Giant
De siste fire sesongene er nok Dries Devenyns det største navnet Giant-Alpecin har hentet.

Likevel er de blant verdens beste lag. Årets sesong har vært en stor opptur, til tross for at den største stjernen, Marcel Kittel, har vært utrolig skuffende.

John Degenkolb og Tom Dumoulin er de nye stjernene, men også bredden finnes i det tyske laget. De har vokst fra lille Skil-Shimano til store Giant-Alpecin.

Det har de gjort gjennom langsiktig, målrettet og knallhard jobbing med talenter, ikke gjennom å hente stjerner. Det har de ikke hatt penger eller status til å klare.

Dermed har de blitt tvunget ut på talentjakt. Og det har de gjort bedre enn de aller, aller fleste.

Det er Marcel Kittel, Tom Dumoulin og Warren Barguil bare noen eksempler på. Ja, de var alle strålende som U23-ryttere, men det er Giant som har gjort dem til stjerner. Suksess i U23-klassen betyr ikke suksess i eliteklassen.

Før neste sesong satser laget på talentene igjen. Fire spennende unggutter kommer til laget som allerede har flust av talenter.

Søren Kragh Andersen og Sam Oomen er blant U23-verdens mest spennende.

Førstnevnte vant to etapper i årets Tour de l’Avenir og har hatt en bunnsolid sesong. Mange husker nok hans herjinger i Hadeland og Ringerike GP. Et megatalent som fort kan utvikle seg til danskenes beste syklist.

Oomen er så rå som du får dem. Alle profflag med respekt for seg selv bør ha hatt 20-åringen på ønskelisten.

Giant skjøt gullfuglen da de sikret seg en treårskontrakt med fjerdemann i årets Tour de l’Avenir. Nederlenderen kommer til å kunne hjelpe Dumoulin og Barguil i fjellene allerede neste år.

Der håper Giant også å kunne bruke Sindre Lunke. Han er langt fra ferdig formet som syklist, men er en billig og spennende mulighet for det tyske laget.

Max Walscheid representerer noe helt annet, men den svære tyskeren har til tider imponert som stagiaire. Med denne signeringen viser Giant at de fortsatt ikke er ferdig med spurtene, bare fordi Marcel Kittel har forlatt laget.

Alle fire er gode signeringer, i lagets beundringsverdige sjel.

Men også den foreløpig siste signeringen er fin. Laurens Ten Dam er alt annet enn ung, men den aldrende nederlenderen kommer til å bidra med mye erfaring for unggutene.

Det er av langt større betydning enn mange tenker over.

Med fem i utgangspunktet fine signeringer, får det bare være at Marcel Kittel og Luka Mezgec forlater laget.

Da svir det nok nesten like mye med Lawson Craddock som drar til Cannondale-Garmin. Amerikaneren var endelig i ferd med å få det til i Europa også og har et stort klatrepotensial.

Overgangen kan dog vise seg å være minst like ille for 23-åringen som for Giant. Lagets dreiing over mot fjellene er et av de mer spennende momentene i sykkelsporten.

Det burde alle ønske å være med på.

4. Team Ringeriks – Kraft
Bak Team Joker, Coop Øster Hus og Team Sparebanken Sør har vi i flere år funnet Team Ringeriks-Kraft.

Laget har slitt med å ta det siste steget opp og virkelig utfordret de «tre store». Kanskje har det heller ikke vært målet med de økonomiske ressursene de har til rådighet.

I år var det en litt ny og friskere utgave av laget vi så. Tidligere har veldig mye vært sentrert rundt enkeltryttere, som Frederik Wilmann og Michael Olsson. I år manglet det spydspisser på det nivået disse to rytterne på sitt beste representerte, men bredden var vesentlig bedre.

Det var mange unge spennende ryttere som tidvis fikk vist seg frem. Som Petter Theodorsen, som ikke var langt unna å stikke av med Norgescupen sammenlagt.

Øivind Lukkedal og Njål Eivind Kleiven fikk muligheter på U23-landslaget og presterte begge sterkt i Giro Valle d’Aosta. Lukkedals sjetteplass i Ringerike GP var nok lagets største sportslige høydepunkt i 2015-sesongen.

I Norgescupen var de tidvis suverene. Det startet med trippelt i Skien, ble fulgt opp med Theodorsens andreplass på Eidsvoll, før det igjen ble trippelt i Trønderlag.

Når sesongen skal oppsummeres står egentlig Ringeriks-Kraft på samme sted som de startet. De er eneste reelle utfordrere til de tre beste lagene i Norge, men fortsatt ikke gode nok til å bli omtalt i samme åndedrag. Det gjelder både rent sportslig og når vi snakker rittprogram.

Samtidig ser vi at noen av de mest attraktive rytterne på det norske overgangsmarkedet har kjørt for Ringeriks-Kraft i år. På den måten har de tatt et steg opp som utviklingslag. Et litt mer attraktivt første steg for talentfulle nordmenn.

Det gjør dem fortjent til terningkast fire. Det finnes fortsatt et behov for lag som Ringeriks-Kraft i norsk sykkelsport.

Under følger en særdeles subjektiv vurdering av hver rytters sesong, i form av terningkast.

Njål Eivind Kleiven – 5
Petter Theodorsen – 5
Audun Brekke Fløtten – 4
Øivind Lukkedal – 4
Ole Forfang – 4
Torstein Træen – 3
Kristoffer Sommer Wormsen – 3
Max Emil Kørner – 2
Christer Jensen – 2
Frederik Wilmann – 2

Spådom: Hushovd må svelge en stor kamel
Tidligere har nåløyet ut i proffverden vært syltynt for unge og håpefulle nordmenn. Nå har plutselig slusene åpnet seg, og det produseres norske sykkelproffer på løpende bånd.

For Thor Hushovd virker det som dårlig timing. For mens sørlendingen sitter og jobber for å få på plass sitt eget norske World Tour-lag fra og med 2017, skriver det ene norske talentet etter det andre under kontrakter som strekker seg over to år.

Listen over norske ryttere som er utilgjengelige for Hushovd i lagets første år begynner å bli ganske lang. Kriselang?

Nei. For selv om Alexander Kristoff, kongen av norsk sykkel, og kronsprins Sven Erik Bystrøm er kapret, finnes det mange gode nordmenn ledige på markedet.

Prøver vi å se ett år inn i fremtiden er det mulig at kronprinsen ikke lenger er Sven Erik Bystrøm. Sondre Holst Enger har alle muligheter til å overta den tronen, og vise seg å bli Norges neste seiersgarantist.

Om ikke det er noe vi har gått glipp av, går Holst Engers kontrakt ut på tampen av 2016-sesongen. Med Atle Kvålsvoll som rytterens trener bør det hele bare være en formalitet å få på plass.

Verre er det da med Edvald Boasson Hagen. Delvis fordi en god sesong kan gjøre han til en meget attraktiv rytter, men mye fordi en forhandling med den lojale nordmannen må gå gjennom Birger Hungerholdt.

Forholdet mellom Hushovd og Hungerholdt er mildt sagt kjølig. Hushovd har gjort det han kan for at lyset han har kastet over norsk sykkelsport i minst mulig grad skulle treffe Hungerholdt og de investeringene han har gjort i norsk sykkel.

I sin egen bok prøvde Hushovd å forklare bakgrunnen til at samarbeidet mellom de to gikk fra sterkt til iskaldt, uten at det ga så mye rasjonell forklaring for oss utenforstående. En litt betent agentavtale Hushovd truet seg ut av var nok til å ødelegge forholdet fullstendig.

Gjennom hele karrieren klarte Hushovd å gjøre seg uavhengig av mektige Hungerholdt, men Edvalds tjenester kan i verste fall bety et være eller ikke være for Hushovds lag. Skal han ha noe troverdighet rundt et norsk storlag trenger han Boasson Hagen. Kamelen er servert, Hushovd!

Les også: Vil holde Boasson Hagen unna Hushovds prosjekt

Skriver først Edvald under for laget har de den perfekte ambassadøren. Mest trolig vil han stå litt tilbake for Kristoff rent sportslig, men det er ikke nødvendigvis slik at avstanden er enorm. I popularitet har Boasson Hagen alltid matchet Kristoff. Det norske folk elsker den ydmyke rudsbygdingen.

Kommer Boasson Hagen, kan han finne tilbake til samarbeidet med Lars Petter Nordhaug. De var tidvis dødelige i Sky-drakt. Kristoffer Skjerping og Vegard Stake Laengen er også ledige, noe Vegard Breen mest trolig også vil være.

Dessuten finnes det ryttere som Andreas Vangstad, Fridtjof Røinås, Anders Skaarseth, Truls Engen Korsæth, Oscar Landa og Markus Hoelgaard som har et år på kontinentalnivå på å vise seg en kontrakt verdig.

Mulighetene for å skape et sterkt norsk World Tour-lag fra og med 2017 er absolutt til stede. Nøkkelen ligger i å overbevise Edvald Boasson Hagen om å bli med på laget.

Thor Hushovd har nok allerede begynt å slå på sjarmen, spørsmålet er om ikke ringreven Birger Hungerholdt vil få han til å betale dyrt for å oppfylle drømmen. Det blir et bikkjeslagsmål som ender i et vinn-vinn utfall.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 12. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 28. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 21. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 14. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 31. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.

Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.

Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Tour de France i 2014?
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.