Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Vinnerskaller
Årets siste monument, Il Lombardia, ble som vanlig en kraftprøve. Men det ble også en påminnelse om hvorfor noen blir vinnere, mens andre inntar rollen som hjelperytter.
Vincenzo Nibali ankom rittet som storfavoritt. Publikums øyne var rettet mot han, alle forventet seier. Så kan man si at det ville blitt utrolig vanskelig å vinne rittet uten Diego Rosas eksepsjonelle hjelp. Men likevel, måten han vinner på sier mye.
Etter å ha angrepet flere ganger oppover uten å riste av seg alle konkurrentene, tok Nibali den siste sjansen som bød seg. Han angrep så hardt nedover at konkurrentene var nødt til å risikere liv og lemmer for å ta ham igjen.
GA ALT FOR SEIER: Vincenzo Nibali prøvde og prøvde, helt til han lyktes. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Den vinnerviljen og offervilligheten i kjøringen til Nibali blir ofte belønnet med seier. På den andre siden av skalaen finner vi Daniel Moreno.
Katjusja-rytteren fikk endelig frie tøyler da Joaquim Rodríguez aldri kom til start. Den rutinerte spanjolen, som er i kjempeform, virket dog ikke veldig interessert i å gripe muligheten.
I 230 kilometer så det ut som at han kjørte hjelperytter for Alejandro Valverde, der han med fornuft tettet alle luker oppover. Moreno er på utgående kontrakt med Katjusja, og for alt vi vet kan det ha vært en slags lønnsforhandling som foregikk langs veiene rundt Comosjøen.
Men plutselig slapp Valverde og alle de andre konkurrentene. Da slo noen på lyset i Morenos øyne, og plutselig kjørte han for seier. Han knappet innpå Nibali, men det var for lite for sent. En flott annenplass, til en rytter hvis vinnerskalle ofte begrenser ham fra å oppnå det helt store så lenge konkurrentene ikke ser på Joaquim Rodríguez.
Helt til slutt kan vi jo bare belyse et annet eksempel på vinnerskalle i rittet. For fikk dere med dere hvordan Alejandro Valverde spurtet forbi Diego Rosa på de siste to meterne av rittet? Med det tok han fjerdeplassen, istedenfor å bli nummer fem.
Uviktig mener mange, genialt mener nok Movistar-toppene, for det var det lille som skulle til for at Movistar slo Katjusja i WorldTourens lagkonkurranse. Så tilfeldig, men samtidig så utrolig lite tilfeldig.
KUNNE VUNNET? Den tidvis briljante Daniel Moreno sløste bort sin kanskje beste mulighet til å vinne et monument i karrieren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
2. Ungdommelig iver
«Gougeard er ikke klok», lød det umiddelbart fra én i denne redaksjonen da franskmannen angrep med omtrent 35 kilometer igjen av den siste etappen av Tour de l’Eurométropole. «Alexis er stokk dum», lød det delvis fleipete litt senere.
Ungguttens iver i den gule trøyen kunne nemlig fort kostet ham sammenlagtseieren i det belgiske rittet.
For med over tre mil igjen, er det sjeldent lurt å angripe iført den gule trøyen. Enda sjeldnere er det lurt å gjøre det uten at man får med seg mer enn én mann, samtidig som det er et stort felt du angriper fra i en løype som omtrent var paddeflat.
Men det gjorde franskmannen søndag. Offensivt og modig, men også totalt hjernedødt.
I feltet hadde de naturlig nok god kontroll på Ag2r-rytteren, som ble hentet etter å ha blitt stekt litt i sitt eget fett.
Og da begynte angrepsbonanzaen.
Rytter etter rytter løftet på rumpa innenfor de siste milene. Gougeard, og til dels hans lagkamerater, måtte tette alt.
22-åringens enorme kjørestyrke var akkurat nok til å sørge for at Dries Devenyns aldri fikk luken han jaktet.
Dermed ble ikke det idiotiske stuntet så kostbart som det fort kunne og burde blitt.
Søndagens angrep viser dog litt av hvorfor vi ser på Alexis Gougeard som en herlig rytter.
Ser han muligheten til å angripe, tar han den. Uten statistikk til å støtte påstanden, drister vi oss til å påstå at det er få 22-åringer som har vært flere kilometer i brudd i år.
Slik offensivitet elsker vi, spesielt når det bare kommer på toppen av en strålende motor. Og slik skal han fortsette.
Men når du sitter i gult, kjære Alexis, da er det lov å holde seg litt i ro og spare kreftene til det virkelig smeller.
OFFENSIV: Det er vanskelig å holde igjen Alexis Gougeard. Det så vi på søndagen, da han angrep iført den gule ledertrøyen. Her fra årets vuelta, hvor han selvfølgelig var i brudd, og vant en etappe. Foto: JAIME REINA (Scanpix/Afp)
3. Kittel-sagaen
Spol tilbake ett år. Giant-Alpecin har gode ryttere i John Degenkolb og Tom Dumoulin, men stjernen Marcel Kittel er den man forbinder med laget.
Så går det tolv måneder. Kittel har en marerittsesong. Vinner ett ritt, og har ellers mer enn nok med å karre seg til mål i grupettoene.
John Degenkolb vinner to klassikere, og Tom Dumoulin er utrolig nær å vinne Spania rundt.
Da velger Marcel Kittel å si ha det. Kjøpe seg ut av laget som gjorde ham til en stjerne, med begrunnelse at han ikke vil ha muligheten til å oppnå sine mål i dette laget. Med de samme hjelperytterne som han alltid har hatt.
Nei, det er tull. Det er en tullete unnskyldning for å dra. Det hadde vært bedre om han var helt ærlig. «Jeg kunne oppnådd mine mål i Giant, men det finnes et annet sted jeg ser at mulighetene er enda bedre. Dessuten er jeg litt furten over at jeg rettmessig ble vraket til årets Tour de France».
For Marcel Kittel trenger ikke å ha en dårlig unnskyldning for å forlate det eneste laget han har kjørt for som profesjonell syklist. I Kittel fikk Giant-laget mer enn de noen gang kunne drømt om, og tyskeren skal ha en stor del av æren for deres raske ferd opp i verdenstoppen.
TIL ETIXX? Da vil tyskeren får et av de bedre opptrekslagene i verden. Men vi er uenige om det er bedre enn Giants. Foto: BARTLOMIEJ ZBOROWSKI (Scanpix/Epa)
Nå venter mest trolig Etixx-Quick Step. Redaksjonen er splittet i synet på om dette er et bedre opptrekkslag enn Giant neste år.
Mark Renshaw har forsvunnet, og plassen som sisteopptrekker er fylt med Maximiliano Richeze. Kittels hjelpere i Giant forlenget sine kontrakter i sommer, så den store tyskeren får trolig ikke med seg noen av sine lojale hjelpere.
Deler av redaksjonen mener Richeze er blant de beste opptrekkerne på markedet og et lite kupp for Etixx, andre av oss synes den tidligere Lampre-rytteren ikke kommer helt til sin rett på enden av et opptrekkstog, foran en 188 cm høy tysker.
Det er uansett litt bingo det Kittel gjør. Han skal bygge seg opp igjen til å bli verdens beste spurter i et miljø han ikke kjenner fra før. Han skal skape nye relasjoner og gjøre seg fortjent til å motta full støtte fra verdens mestvinnende lag.
Prosjektet Marcel Kittel blir høyinteressant å følge i 2016. Det er så mange spørsmål, vi gleder oss vilt til å få svarene.
4. En fantastisk signering
Mark Cavendish til MTN-Qhubeka. For en signering av det afrikanske laget!
Det virker til å være en del skeptiske folk der ute, og det kan vi forstå. Det MTN-laget man har falt for er først og fremst kjennetegnet av spennende afrikanske klatrere. Og med Louis Meintjes ute mister de det største esset i ermet.
Men ser vi på strukturen i laget, så har MTN i 2015 vært et spurtlag. De har bare manglet spurteren i verdensklasse.
PAKKELØSNING: Mark Renshaw og Mark Cavendish er en av sykkelverdens beste spurtduoer. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Edvald Boasson Hagen har vært OK, Kristian Sbaragli har våknet på slutten av sesongen, og Tyler Farrar har hatt noen små glimt av at han er en god syklist.
Men det har skortet like mye på den siste lille på kvaliteten på spurterne som det har vært overflod av kvantitet. Spurtsjef nummer én har manglet.
I Mark Cavendish får de en av bransjens beste spurtere. For det er han, selv om det unektelig går litt tregere i akselerasjonsfasen enn i glansdagene.
Det er ikke bare Cavendish som er en god signering. Mark Renshaw og Bernhard Eisel er to ryttere som bare gjør et godt opptrekk enda bedre. Neste år er det mest trolig bare Etixx og Lotto Soudal som kan ha det samme opptrekket.
På den måten kan det virke som en vinn-vinn-situasjon. MTN vinner. Cavendish vinner.
Men det var en pris å betale her. For det første var nok Cavendish langt fra billig. For det andre så ble kontrakten på han og hjelperne skrevet for tre år frem i tid.
SATSER PÅ TIDLIGERE DREAM TEAM: Det var en tid da HTC herjet i sykkelverden. Nå har MTN igjen samlet Mark Cavendish, Mark Renshaw og Edvald Boasson Hagen. En særdeles giftig trio. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
MTN har nå satt seg i en situasjon hvor de er utrolig lite fleksible. Med tanke på hva som har skjedd i Giant den siste tiden, kan det være veldig utfordrende. De har valgt å sette pengene på én hest, og må håpe at han opprettholder nivået de neste tre årene.
Kun tiden vil vise om prisen var for høy, men med tanke på at dette er et ungt lag, som frem til nå har satt sine penger på ryttere som Gerald Ciolek, Tyler Farrar og Matthew Goss, så er det umulig å si noe annet enn at dette er et betydelig steg i riktig retning.
Spådom: De tålmodiges belønning
VM i Ponferrada, Richmond, Qatar og Bergen vil alle ha til felles at det har vært norsk medaljehåp i herrenes ritt. Klatrerne har hatt besynderlig lite å juble for etter mesterskapet i Firenze, som heller ikke var som støpt for dem.
I 2018 tror vi at de får muligheten. Colombia er en kandidat til mesterskapet, og når man ser på rytterne det søramerikanske landet har, er det liten tvil om at de må til fjellene for å skape begeistring og glød rundt et mesterskap i hjemlandet. Det blir en etterlengtet sjanse for de rene klatrerne.
Det er også andre ting som taler for colombianerne. De prøvde å få VM i 2017, slik Bergen søkte VM i 2016 i første omgang. Dog kan ikke deres kandidatur ha vært det beste da de ikke visste når UCI tok avgjørelsen om hvem som skal arrangere mesterskapet i 2017. Men nå er produktet deres kjent for dem som bestemmer. De har hatt ett år på å blidgjøre UCI. Det bør holde.
GI OSS FEST, UCI: VM i sykkelgale Colombia? Ja, takk. I en grisetøff løype? Ja, takk! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Innsbruck virker foreløpig å være eneste motkandidat. I år er det 20 år siden forrige gang Sør-Amerika hadde VM, og Bergen året før vil være en europeisk arrangør. Det kan tale mot Innsbruck. Et VM i tirolerbyen vil fort også gi et mesterskap som ligner det vi har vært gjennom i 2014, 2015 og 2017 hva gjelder favoritter og løypeprofil. Derfor tror vi at UCI benytter muligheten til å ta sykkelentusiasmen til nye høyder i Colombia.
Et VM i Colombia vil bli spektakulært. Deres forrige blir gjerne omtalt som tidenes tøffeste VM med ei tung, tung løype med målgang på drøyt 2500 meters høyde. Løypas hovedutfordring var en klatring som tok rytterne 2900 meter over havet. Det åpner for hjemmeheltene, for de råeste klatrerne og ymse jokere som trives i høyden.
Vi liker allerede tanken på en slik cocktail. Sett det sykkelgale landet, hvis radiojournalister på de største rittene er de mest engasjerte journalistene du finner, på hodet, UCI!
Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 28. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 21. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 14. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 31. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 24. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 17. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. august.
Tour de France 2015:
«Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
«Fire tanker og én spådom» fra 3. juli.
Arkiv:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.
Tour de France i 2014?
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.