Paris-Roubaix 2026, søndag 12. april. Distanse: 258,3 km fra Compiègne til Roubaix. Høydemeter: 1314 hm. Vinnertid: 5:16:52.
Tidlig brudd
Fra Compiègne rullet feltet ut på de nordfranske landeveiene. Tidlig i løpet etablerte det seg et brudd – et typisk Paris-Roubaix-scenario der bruddryttere konkurrerer om å overleve. Men det var ikke bruddrytternes dag.
Det første store dramatiske øyeblikket traff en av favorittene. Med 120 km igjen punkterte Tadej Pogačar og måtte ta nøytral sykkel. Sloveneren mistet kontakten med lederne, men jobbet seg metodisk tilbake til fronten av løpet – en prestasjon som i seg selv vitner om klasse.
Verre gikk det for Mathieu van der Poel (Alpecin-Premier Tech). I Arenberg-skogen, den ikoniske og nådeløse 2,3 km-lange brosteinsektoren, punkterte nederlendingen to ganger. Lagkamerat Jasper Philipsen (Alpecin-Premier Tech) forsøkte å gi Van der Poel sykkelen sin – men pedalene passet ikke. Van der Poel ble stående. Luken til fronten vokste faretruende fort.
Også Van Aert ble rammet av mekanisk. 70 km fra mål punkterte belgieren og mistet ledergruppen. Men der andre hadde gitt opp håpet, jobbet også Van Aert seg tilbake.
Finalen
Med 53 km igjen skjedde det avgjørende. Van Aert og Pogačar brøt fri fra ledergruppen og fikk umiddelbart luke til de som fulgte bak. Bak dem forsøkte Van der Poel å hente inn forspranget etter punkteringen, over en strekning på 40 km – og klarte å redusere luken fra over 2,5 minutter til 27 sekunder med 13 km igjen. Men det holdt ikke.
Van Aert og Pogačar holdt tempoet oppe. De utvekslet angrep i innspurten mot Roubaix, ingen klarte å riste av seg den andre. Med 17 km igjen, på det harde Carrefour de l’Arbre-brosteinspartiet, var Pogačar nær ved å velte – han holdt seg oppreist, og holdt trykket oppe mot velodromen.
Spurten
Inn i velodromet i Roubaix var det kun to ryttere. Mick van Dijke (Red Bull–BORA–hansgrohe) angrep fra forfølgergruppen 3 km fra mål, men det endret ikke toppduoen. Det var Van Aert mot Pogačar.
Van Aert åpnet spurten fra hjulet til Pogačar en halv runde før målgang og slapp ikke taket. Pogačar svarte, men Van Aerts spurtstyrke avgjorde. Belgieren krysset streken først – og brøt umiddelbart ut i gråt.
«Det betyr alt for meg», sa Van Aert etterpå. «Siden 2018, første gang jeg kjørte dette rittet, har det vært målet mitt å komme hit og peke fingeren mot himmelen.» Han dedikerte seieren til Michael Goolaerts – lagkameraten som omkom under Paris-Roubaix i 2018.
Lagarbeid
Team Visma | Lease a Bike bygde løpet rundt Van Aert som eneste rene kaptein. Christophe Laporte (Team Visma | Lease a Bike) – etappevinner i Tour de France 2022 – fulgte Van Aert langt inn i løpet og endte på 5. plass, +0:15. Lagarbeidet var solid nok til at Van Aert aldri ble stående alene mot hardkjøret fra motstanderlagene.
UAE Team Emirates hadde også med Nils Politt (UAE Team Emirates) – som kjenner godt til Paris-Roubaix fra en 4. plass i 2024. Politt endte på 9. plass med +2:36, altså ikke i den fremste gruppen inn mot Roubaix, men bidro i oppbyggingen.
Timing
Utbruddet ved 53 km var perfekt timet av Van Aert og Pogačar. De valgte å bryte fri på et tidspunkt der brosteinen fortsatt var brutal nok til at en jagende Van der Poel ikke hadde krefter til å hente inn et luke av den størrelsen. Van der Poels to punkteringer i Arenberg hadde ikke bare kostet ham tid – de hadde kostet ham krefter og rytme. De 40 km han brukte på å kjøre inn den gigantiske luken ned til 27 sekunder krevde alt han hadde. Men, for en vilje han viste.
Pogačar hadde på sin side egne mekaniske hendelser. Med 120 km igjen krevde det første punkteringen en nøytral sykkel og en manuell jakt tilbake til lederne. At han likevel endte alene foran med Van Aert med 53 km igjen er et mål på hans kapasitet i klassikere.
Beslutningen
Da Van Aert og Pogačar gikk fra ledergruppen med 53 km igjen, var beslutningen basert på en enkel kalkyle: ingen av de gjenværende i gruppen bak hadde nok styrke til å følge. Van der Poel var svekket. Gruppen bak ble splittet, og Jasper Stuyven (Soudal Quick-Step) – Milano-Sanremo-vinner 2021 – overlevde for å ende på 3. plass, +0:13, i tett selskap med Van der Poel (+0:15), Laporte (+0:15), Van Dijke (+0:15) og Mads Pedersen (Lidl–Trek, +0:15) – verdensmester 2019 – som alle kom inn i samme gruppe.
Van Aert valgte å la spurten avgjøre fremfor å forsøke en solofinale mot Pogačar. Det viste seg å være riktig beslutning: Van Aerts spurtstyrke i et to-mann-oppgjør var tilstrekkelig til å slå en av sykkelhistoriens mest komplette ryttere.
Topp 10
1. Wout van Aert (Team Visma | Lease a Bike) – 5:16:52
2. Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) – s.t.
3. Jasper Stuyven (Soudal Quick-Step) – +0:13
4. Mathieu van der Poel (Alpecin-Premier Tech) – +0:15
5. Christophe Laporte (Team Visma | Lease a Bike) – +0:15
6. Mick van Dijke (Red Bull–BORA–hansgrohe) – +0:15
7. Mads Pedersen (Lidl–Trek) – +0:15
8. Stefan Bissegger (Decathlon CMA CGM Team) – +0:20
9. Nils Politt (UAE Team Emirates) – +2:36
10. Mike Teunissen (Astana Qazaqstan Team) – +2:36
Norske ryttere
Fem norske ryttere fullførte Paris-Roubaix 2026. Rasmus Tiller (Uno-X Mobility) endte på 40. plass, Jonas Abrahamsen (Uno-X Mobility) på 43. plass og Erik Nordsæter Resell (Uno-X Mobility) på 44. plass – alle tre i samme gruppe, 8 minutter og ett sekund bak vinneren. Per Strand Hagenes (Team Visma | Lease a Bike) fullførte på 56. plass (+8:14). Storm Ingebrigtsen (Uno-X Mobility) fullførte på 103. plass (+15:20).
Sven Erik Bystrøm og Søren Wærenskjold, begge fra Uno-X Mobility, fullførte ikke.