Fire tanker og én spådom

Bloggen «Fire tanker og én spådom» er tilbake til røttene nå som Tour de France er like rundt hjørnet.

Det var der det begynte i fjor, og i år plukker vi opp hansken og øker frekvensen igjen sammenlignet med det vi har gitt dere det året som har gått.

Det kommer ikke til å bli daglige blogger, men det kommer jevnlig nye innlegg gjennom hele touren.

Fra sofakroken satser vi på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre.

Under følger sommerens første Tour de France-versjon av bloggen!

1. Årets spurtfavoritt er ikke norsk
Her får dere vår analyse av årets spurtfelt, garantert fri for norske briller.

Etixx-Quick Step: Mark Cavendish er den største favoritten i alle massespurtene dette året. Fra etappe to til Champs-Élysées. Det er mulig Alexander Kristoff kommer seg bedre over fjellene, men la oss ikke være historieløse. Briten har gjort sine beste spurter i andre halvdel av Tour de France tidligere.

La det heller ikke være noen tvil om at Cavendish er i toppform. De som så det britiske mesterskapet så en Etixx-rytter som utfordret og slo en rytter som Ian Stannard på kapasitet på flatene. Mark Cavendish er i kjempeform og storfavoritt.

Laget han har rundt seg er så sterkt at deres største utfordring blir å få plass til alle. Mark Renshaw er klar leadoutmann. Feltets beste? Ja, til det motsatte skulle bli bevist. Foran ham finner vi Matteo Trentin. Feltets mest undervurderte rytter? Ja, til det motsatte skulle bli bevist.

Så er spørsmålet om de i det hele tatt får plass til kraftpakken Zdenek Stybar. Han kan gå inn i Trentins rolle, eller han kan gjøre en jobb før italieneren. Men det kan være risikabelt. For hvor mange ryttere er det ideelt å ha mellom tempotogene og spurteren?

Det blir spennende å se hva Etixx tenker. Det som i størst grad skiller toget til Cavendish fra konkurrentenes er duoen Tony Martin og Michal Kwiatkowski. De to har så mye power at de kan trekke hele opptrekkstoget samlet opp til fronten og sørge for at ingen andre tar drømmeposisjonen fra dem i løpet av de to-tre kilometerne de gutta kan holde det gående på full gass.

Giant-Alpecin: Har gått fra å være et fryktet spurtlag, samlet hundre prosent rundt Marcel Kittel, til å være et lag som satser på litt av hvert. John Degenkolb som siste mann ut er ingen dårlig erstatter. Men laget savner også opptrekkeren Tom Veelers.

Inn kommer Ramon Sinkeldam. Vi digger nederlenderen, men blir han betrodd med Veelers’ rolle i sin debut i verdens største ritt? Vi tviler. Mest trolig blir eminente Koen De Koert (en ny kandidat til listen over mest undervurderte ryttere) siste mann, mens Sinkeldam tar plass foran han. Om Tom Dumoulin kjører opptrekk i år også, er laget fortsatt å regne med.

Lotto Soudal: André Greipel virker til å ha funnet formen. Mannen er fullstendig avhengig av et perfekt opptrekk da han ofte blir litt reservert og feig i tette dueller. Marcel Sieberg er en klasserytter. Rutinert, trygg og sterk. Mannen gjør nesten utelukkende gode valg.

Det igjen bør gi Greg Henderson gode arbeidsvilkår. De to oser rutine, spørsmålet er om de er like dristige og uredde som før. Men etter rutinen kommer spørsmålstegnet. For ut av opptrekkstoget har Jürgen Roelandts gått. Inn kommer Jens Debusschere. En rask mann, men urutinert på opptrekk på dette nivået.

Katjusja: I fjor sa vi så ofte at Alexander Kristoff manglet én mann i finalen. I år er håpet at Marco Haller fyller tomrommet. Østerrikeren har tatt store steg og flyter for tiden på en medgangsbølge.

Målet må være at han klarer å ta opp kampen mot Michal Kwiatkowski og Matteo Trentin, etter at ringreven Luca Paolini har plassert det russiske laget langt fremme.

Men Haller er ikke den eneste forandringen fra i fjor. Alexander Porsev er ute. Mannen var glimtvis briljant i fjor, men veldig ustabil. Jacopo Guarnieri har tidvis vært briljant i år. Har fremstått som en trygg ledsager for Alexander i massespurtene så langt denne sesongen, men debuterer i Tour de France. Dette er et skritt opp, klarer Guarnieri å ta nivåhevingen?

Orica-GreenEdge: Michael Albasini, Simon Gerrans og Daryl Impey foran Michael Matthews. Høres bra ut på papiret, men dette er ikke ryttere som trives best i de store massespurtene. Blir fort litt lette, og satser nok mer på etappene med småkuperte finaler.

For øvrig er det en del utfordrere. Arnaud Démare har med seg Ladagnous, Bonnet og Sébastian Chavanel. Du vet hva du får, og det du får er ikke bra nok. Nacer Bouhanni har fått et lag bygget rundt seg, men Geoffrey Soupe må dra frem tidenes toppform skal dette fungere.

Bryan Coquard fikk ikke fart på opptrekket i fjor. Angelo Tulik er jokeren i årets tog, men den karismatiske Thomas Voeckler look-a-liken får nok lite hjelp i år også. Det samme skal gjelder Edvald Boasson Hagen, som kun har Reinhardt Janse Van Rensburg og kanskje Tyler Farrar. Nordmannen er heller ikke rask nok i rene spurter.

Peter Sagan får maksimalt hjelp av Daniele Bennati, utenom det er det soloshow. Dog gjør ingen soloshow som slovaken, som er i kjempeform. Nok en gang gjelder det å unngå å bli historieløse og kjepphøye. Peter Sagan avskriver du bare ikke. Så enkelt er det!

2. Kampen om teten i bilkøen
Det er ingen tvil om at et sterkt lag er en fordel for alle som ønsker å vinne Tour de France. I 2015-utgaven blir det stilt tøffere krav til sammenlagtkanonene enn i mange andre utgaver. Det samme gjelder til de grader laget deres.

Lagtempoen på niende etappe er selve symbolet på dette, men også før det vil kapteinene være avhengig av laget. Én av de viktigste oppgavene tidlig i rittet er å kapre en god sammenlagtplassering. Enten ved kapteinen selv, eller en av hjelperytterne.

Det er nemlig slik at bak feltet kommer det en lang bilkø. Først noen offisielle biler, som dommerbiler og legebiler, så kommer lagenes egne servicebiler. Én etter én på rekke. Når mekaniske problemer oppstår, er det stor forskjell på å være første og siste lagbil i løypa.

På den fjerde etappen er faren for uhell større enn noen annen. Da er det brostein på menyen, og alle ønsker å ha sin lagbil nærmest feltet. Så hvordan fordeles plassene i køen av følgebiler?

Den går på det individuelle sammendraget. Laget som leder rittet har plass nummer 1, laget som har andremann i sammendraget har bil nummer 2 osv. I fjor rykket Vincenzo Nibali på en av de første etappene, nettopp for å komme seg opp i sammendraget og få en god posisjon i bilkøen før brosteinsetappen.

I år vil det være to etapper som skiller tid før brosteinsetappen. Det er åpningstempoen og klatringen opp Mur de Huy på den tredje etappen. På toppen av dette kommer bonussekunder på en spurtetappe. Med andre ord kan sammenlagtkanonene gjøre mye selv, men enkelte har også hjelpere som kan plassere seg høyere i sammendraget enn dem selv.

Greg Van Avermaet: Kan gi Tejay Van Garderen en hjelpende hånd. Har kjørt bra på korte tempoer i år, med blant annet niendeplass i Qatar og sjetteplass på prologen i Sveits rundt. Kan klatre meget bra opp Mur de Huy.

Peter Sagan: Er i kjempeform. Kan være blant de beste på tempoen, henge med opp Mur de Huy og kanskje også hente bonussekunder i massespurtene. Alt for å hjelpe Alberto Contador.

Adriano Malori: Italiensk mester på tempo. Om han blir blant de beste på åpningstempoen, gjelder det bare å bite seg fast opp muren på den tredje etappen. På  den etappen er Alejandro Valverde den største favoritten. Han er OK på korte tempoer, så begge de to kan hjelpe Nairo Quintana.

Lars Boom: Kan kjøre en rask tempo og klamre seg greit fast på tredje etappe. Kan fort være bedre enn Nibali i sammendraget etter fire etapper og på den måten gi Astana en god plass i bilkøen.

Geraint Thomas: Sky har mange som kan gjøre det bra etter fire etapper. I tillegg til Froome er kanskje Thomas det største håpet. Kan levere en veldig god åpningstempo, og få parkerer ham opp muren. Richie Porte kan få til noe av det samme.

3. Sky skiller seg ut fra de andre
Da lagene til sammenlagtfavorittene ble presentert, var alt vi hørte «veldig bra lag», «x kommer til å få masse hjelp» og liknende superlativer. Lite dyptgående analyser der.

I denne tanken skal vi prøve å se litt nærmere for lagene til de fire store. Spennende nok har ikke alle gått for samme taktikk.

Team Sky: Laget som skal hjelpe Chris Froome til suksess er kanskje det sterkeste klatrelaget Sky har sendt til touren siden 2012. Med Richie Porte, Wout Poels og Leopold König bør Froome ha støtte langt opp i de fleste fjellene. Slenger man på Nicolas Roche (som dog ikke har imponert i det hele tatt i år), Geraint Thomas og Peter Kennaugh, skal det uhyre mye til for at Froome bli isolert på samme måte som i 2013.

I bakkene bør de altså være knallsterke, selv med litt usikkerhet knyttet til Porte, Roche og König som kommer fra en sjetteplass i giroen. Wout Poels virker på den andre siden til å være bedre enn noen gang.

Også på brosteinen burde laget være godt nok for Froome. Thomas, Ian Stannard og Luke Rowe er alle såpass gode der at det tvilsomt er de som kommer til å svikte. Froome selv er derimot en helt annen ting.

Det vi dog savner i Sky-laget er en type à la Vasil Kiryienka eller Kansantin Sivtsov, en som kan trekke feltet flere mil i flatt og kupert terreng. Året Sky-lag er delt i to, klatrere og klassikerryttere. Når de har lykkes i touren tidligere har de hatt et par mann som kan ikle seg alle roller.

På lagtempoen burde laget i utgangspunktet berge greit, selv om lagtempoene i giroen og Dauphiné gikk alt annet enn bra. Vi tror ikke de vinner i touren, men de burde ikke tape for mye.

Movistar: Spanjolene har valgt et meget interessant lag til årets tour. Det er nemlig ikke fjellene som virker til å ha vært førsteprioritet.

Det er flere temponavn enn normalt under Movistars navn på startlisten. Med Alex Dowsett, Adriano Malori og Jonathan Castroviejo til start, er spanjolene favoritter til å vinne lagtempoen før touren starer. Den kommer imidlertid på dag ni, og mye kan ha skjedd til det. Det er ingen garanti at alle lag har ni mann på start der.

I fjellene stiller de ålreit, men Winner Anacona, Castroviejo, José Herrada og Gorka Izagirre er ikke verdensklasse. Det er imidlertid Alejandro Valverde. Om spanjolen klarer å legge egne ambisjoner til side for å hjelpe Nairo Quintana, har colombianeren trolig den beste hjelperen i årets tour.

Om Quintana skulle ta den gule ledertrøyen tidlig, burde det også være nok kjørestyrke til å holde god kontroll. Forutsett at Valverde dedikerer seg til å hjelpe Quintana, ser Movistar-laget meget solid ut.

Tinkoff-Saxo: Herregud, for en rutine! Matteo Tosatto, Ivan Basso og Daniele Bennati har syklet til sammen 68 treukersritt. I tillegg har de veteranen Michael Rogers, samt den mest rutinerte av sammenlagtkanonene i Alberto Contador.

Laget ser også meget solid ut. Med Bennati og Tosatto som «road captains» kan vi nærmest garantere at Contador sitter i front ved eventuelle viftekjøringer. Med Michael Valgren også til start, er det massevis av hestekrefter på flat mark. Jokeren Peter Sagan kan også trå til både på flater og i bakker om det trengs.

I bakkene er imidlertid kollektivet ikke det sterkeste. Basso har uten tvil sett sine beste dager, og Rogers, med en giro i beina, er ikke lenger den han var for noen år siden. Forhåpentligvis for Contador finner Roman Kreuziger tilbake til toppformen etter en svak Giro d’Italia.

Uansett kan spanjolen stole på fjorårets klatrekonge, Rafal Majka. Polakken har kapasitet til å være blant de syv beste klatrerne i året tour. Contador har fått seg en skikkelig luksushjelper, en som nesten alltid kommer til å være til stede.

At fire av Contadors hjelpere også syklet og fullførte giroen, kan sørge for et slitent Tinkoff-Saxo mot slutten av touren. Det vil være kritisk om de må forsvare en ledertrøye i Alpene. Vårt hint til Alberto er å ikke ta gult for tidlig.

Astana: Laget som skal geleide Vincenzo Nibali til hans andre gule trøye på rad virker bunnsolid, men mangler kanskje det siste lille i fjellene.

Jakob Fuglsang, Tanel Kangert, Rein Taaramäe og Michele Scarponi er alle gode klatrere, men kan neppe sies å være på samme nivå som Majka, Valverde og Porte\Poels om alle er i toppslag.

Danske Fuglsang kommer således til å bli en nøkkelrytter for italieneren, men 30-åringen er sjelden strålende gjennom alle tre ukene. Det trenger Nibali at han er dersom italieneren tar ledertrøyen tidlig. Da kommer det til å bli angrepsbonanza i fjellene og en løytnant behøves.

Nibali satser nok på å ta tid på brosteinen også i år, og fjorårets brosteinsvinner Lars Boom er hentet inn for å hjelpe italienerne. Nederlenderen kommer også til å være en viktig bidragsyter på flatene, sammen med Dmitrij Gruzdev, Lieuwe Westra og den undervurderte arbeidshesten Andrij Grivko.

Lagtempoen burde ikke være et større problem med ryttere som Nibali, Boom, Fuglsang og Westra i troppen.

4. Vår godteskål
Noe av det herligste med Tour de France er overraskelsene. De ingen snakker om, men som viser seg som unge gudegaver når de brått slår til. Under har vi plukket fem navn vi holder et ekstra øye på i årets utgave, nettopp fordi «ingen» nevner dem.

Davide Cimolai: Fikk muligheten da Modolo og Richeze veltet ut av touren i løpet av den første uken. Ble imidlertid sørgelig alene og oppnådde lite. I år er det 25-åringen som gjelder for Lampre-Merida i spurtene.

Står med triumfer fra Paris-Nice og Trofeo Laigueglia i tillegg til åttendeplassen fra Milano-Sanremo. I generalprøven i Sveits ble han tredjemann, bare slått av Kristoff og Sagan.

Liker best småkuperte avslutninger, og særlig på den sjette etappen retter vi kikkerten og forstørrelsesglasset mot italieneren. Se opp, Kristoff!

Sam Bennett: Iren er en klassespurter forbausende få nevner. Har satt skapet på plass i møtet med Bouhanni, Degenkolb og Sagan tidligere i år.

Kanskje er det fordi han mangler det siste lille til å være en fast utfordrer til de aller skarpeste? Kombinert med et manglende opptrekk, kan det fort bli i overkant krevende.

Men når Bennett får dagen der alt klaffer, så har han potensial til å vise bakhjulet til samtlige spurtkanoner. Da får du naturligvis plass i vår godteskål.

Alexis Vuillermoz: En perle av en klatrer. Får neppe mange egne sjanser i årets tour, men som Bardets og Pérauds trofaste løytnant kommer han likevel til å skinne der han maler på i fjellheimen.

Går godt i både fjellene og diverse murer. Kommer til å gjøre at Ag2rs lag på de tyngste etappene ser usedvanlig bra ut, spørsmålet er bare om kapteinene kan fullføre mesterverkene han påbegynner.

Louis Meintjes: Ja, sørafrikaneren blir det pratet om, heldigvis rettferdiggjør all oppmerksomheten Edvald Boasson Hagen drar at Meintjes er på denne listen. For den herlig offensive klatreren kommer vi til å høre mye fra de neste tre ukene.

Vi krysser bare fingrene for at det først og fremst er etapper han jakter. I Dauphiné viste 23-åringen at han ikke riktig ennå har kapasitet og erfaring til å kjøre for sammendraget i de største rittene.

Da vil vi mye heller se ham slå seg løs med offensiv kjøring, vise seg som den klatreren han er, og hvem vet, kanskje venter det ei prikkete trøye der framme i horisonten.

Dylan van Baarle: Ei kruttønne! Svarte pliktoppfyllende på lagpresentasjonen at målet den første halvannen uken er å hjelpe sammenlagtkortene deres. Da håper vi virkelig at han får frie tøyler de siste ti-tolv dagene.

23-åringen er en maskin det gjør vondt å ha bakhjulet til når han drar i gang. Behersker tempo, brostein, småkuperte etapper og er giftig i brudd. Gi den mannen en mulighet, og vi tror han leverer.

Spådommen: Disse vinner de fem første
Om du har hengt med hit, tar vi av oss hjelmen. Sterk prestasjon. Nå skal vi være litt mer kortfattet. Bedre sent enn aldri, sier de vel.

Etappe 1: Vær så snill, ikke kall dette en prolog. Det er for langt til å være en prolog. Tony Martin mot Tom Dumoulin, med rutinerte Fabian Cancellara som gjemmer seg i sivet. Tre kilometer kortere og vi hadde falt ned på Dumoulin, nå blir det Panzerwagen-seier.

Etappe 2: Første spurtetappe. Mark Cavendish har en tendens til å rote seg litt bort på første forsøk i Grand Tours. Sånn sett én av Alexander Kristoffs største sjanser. Men de siste kilometerne går rett frem. Det blir en vill kamp, og de med best opptrekk har en stor fordel. Seier til Mark Cavendish.

Etappe 3: Mur de Huy er en mulighet for klassikerrytterne. De finnes det bare noen av. Men også sammenlagtryttere går bra opp denne blytunge finalen. En mann som har mye å bevise er Alejandro Valverde. Annenfiolin bak Nairo Quintana? Da kommer han i hvert fall til å ta de sjansene han får, og den første finner han i Belgia. Den tar Valverde.

Etappe 4: Brostein. Degenkolb mot Kristoff? Begge to med begrenset hjelp fra lagene sine. Samtidig er det en håndfull nervøse sammenlagtryttere som bare gjør ting verre. Kan en brosteinsspesialist ta det? Cancellara, Sagan, Van Avermaet, Vanmarcke, Terpstra, Ztybar og Boom er alle her. Vi lander på Sep Vanmarcke. Revansjesugen etter vårsesongen og med en fri rolle i LottoNL-Jumbo.

Etappe 5: Ny spurt mellom de som har kommet seg gjennom de fire første dagene med nesten like mye hud som de startet med. Nytt durabelig oppgjør mellom Cavendish, Kristoff og Greipel, hvor navn som Degenkolb, Bouhanni, Démare, Bennett, Matthews, Coquard og Sagan gjerne vil blande seg. Ny seier til Mark Cavendish.

Med dette takker vi Even Emberland for den foreløpige innsatsen (han sendes på lån til Aftenbladet). De neste tre ukene styrer Anders og Jonas bloggen med stødig hånd. Moro skal det hvert fall bli, velkommen tilbake!

Even, Jonas og Anders

Tidligere utgaver av bloggen:
«Fire tanker og én spådom» fra 29. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. juni.
«Fire tanker og én spådom» fra 26. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 11. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 4. mai.
«Fire tanker og én spådom» fra 27. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 20. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 7. april.
«Fire tanker og én spådom» fra 30. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. mars.
«Fire tanker og én spådom» fra 23. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 16. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 9. februar.
«Fire tanker og én spådom» fra 2. februar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 26. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 19. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 12. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Har du lyst til å å lese enkelte av bloggene vi hadde under årets Tour de France? De finner du her:
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.