«Verdens dårligste sykkellag»

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Nordmenn som overgår seg selv
Årets Tour of Norway så nordmenn markere seg på en måte de aldri tidligere har gjort i rittet.

Tidligere har vi latt oss imponere av at nordmennene er representert i bruddene. Nå var de ikke bare med, de var de sterkeste. Vi så det gang på gang, men spesielt på første og siste etappe. Da ble de utenlandske konkurrentene, noen av dem ganske meritterte, satt på plass i avslutningen.

Allerede første dag satte Vegard Stake Laengen og Oscar Landa en støkk i proffene. Det skulle vise seg at det ikke var unntaket, heller hovedregelen. For gjennom hele rittet har det vært utlendingene som har blitt skrelt bort fra bruddene mot slutten, nordmennene har sittet igjen som de sterkeste.

Vi skal ikke ta helt av, opp Gaustatoppen spilte vi andrefiolin, men utenom det har nordmenn inntatt hovedrollene. Og da ikke bare proffene, men også kontinentalrytterne.

Nivået på mange av rytterne har blitt så høyt at de ikke lenger spiller en nyttig statistrolle, men heller krever oppmerksomheten og hederen som faller til de mest vågale, de sterkeste og de som vinner.

MYE Å FLAGGE FOR: Det var deilig å være norsk under Tour of Norway. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Da Andreas Vangstad rundet av det hele med en fantastisk seier på siste etappe, og Fredrik Strand Galta fulgte opp bak, så ble det et passende punktum. Nå vet utlendingene hva de går til. De hjemlige rytterne er sterkere enn noen gang. Nå gjelder det bare å gjenta prestasjonen et par ganger til gjennom sesongen. Det er slik man skaffer seg proffkontrakt.

2. Kristoffs mest undervurderte hjelper
Marco Haller er en liten bamse av en syklist. En herlig bamse som det oser autoritet av der han tar vind og gjør andre oppgaver for Alexander Kristoff. Knapt noen har pratet om ham denne sesongen, men 24-åringen har vært briljant som nordmannens trofaste følgesvenn.

De eneste rittene Haller har stått over som Kristoff har kjørt fra og med Milano-Sanremo, er E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem.

I monumentene var han glitrende der han syklet med hjertet og hjernen for den norske kapteinen. 24-åringen beskrev det best selv etter Kristoffs seier i Flandern rundt med en tweet som lød «Glad, stolt, død.».

VIKTIG MANN: Marco Haller er en av Alexander Kristoffs aller mest lojale hjelpere. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

I Tour of Norway var han der igjen. Sammen med Bystrøm var han vital for Kristoffs seier på den første etappen. Uten dem hadde de aldri hentet Oscar Landa og Vegard Stake Laengen på oppløpet. På den siste etappen var han den eneste hjelperytteren som hadde noe å bidra med på de siste kilometerne, før Anders Skaarseth skrudde opp farten inn i siste bakke. Haller jobbet utrettelig der lagkameratene og andre hjelperyttere var sluttkjørte.

Østerrikeren har vært en nøkkelbrikke for Kristoff denne våren. Det har vært mye snakk om opptrekker Guarnieri og Bystrøm, men Haller fortjener også all oppmerksomhet han kan få.

Han er rett og slett en bunnsolid hjelperytter som er attraktiv for samtlige lag med respekt for seg selv i brosteinsklassikerne. Derfor må det være betryggende å vite at Haller tidligere denne måneden forlenget kontrakten, da vi regner med at også Kristoff lander på å forlenge samarbeidet med Katjusja.

3. Norske lag – terningkast for terningkast
Tour of Norway ble en kjempesuksess for de norske lagene. La oss trille terningen:

Team Sparebanken Sør: I år svinger sørlendingene fra det totalt usynlige til det briljante. Slik var det spesielt i årets Tour of Norway. Første etappe så du dem knapt, så tok Vegard Robinson Bugge klatretrøya, og det var kanskje alt vi kunne forvente fra laget?

Neida, oppover angrep først Carl Fredrik Hagen, før Andreas Vangstad viste overraskende gode klatreferdigheter. Overraskende for oss, og minst like overraskende for laget selv, som egentlig hadde bestemt at han ikke skulle kjøre rittet. Etappeseieren siste dag var sju rette i Lotto, akkurat det alle norske lag drømmer om. Femteplass sammenlagt er enormt.

Terningkast: 6

Foto: Cornelius Poppe (NTB Scanpix)

Team Coop Øster Hus: Var så nære en smått sensasjonell seier på første etappe. Etter det var det slutt på den offensive syklingen. Frem steg istedenfor Fredrik Strand Galta, sterkere enn noensinne.

Forfriskende og deilig å se laget kjempe om mer enn klatretrøyer, dette var det stor kvalitet over. En andreplass på siste etappe og fjerdeplass sammenlagt. Wow! Kun litt stang inn fra å dele jackpotten med Team Sparebanken Sør.

Terningkast: 5

Team Joker: Noen vil sikkert si at de skuffet, spesielt sett i lys av hva Sparebanken Sør og Coop-Øster Hus fikk til. Men de var i brudd fire av fem dager (Sindre Lunke var nærme ved å gi Joker en mann i alle brudd), tok den hvite trøyen og var nær seieren på første etappe.

Manglet det siste lille, kanskje spesielt på posisjoneringen til Odd Christian Eiking. Hadde nok håpet på litt mer siste dag, men en solid innsats. Bra kjøring, men de manglet det siste. Det tok aldri fyr.

Terningkast: 4

TRØYESKIFTE: Odd Christian Eiking overtok den hvite trøya fra lagkamerat Anders Skaarseth. Foto: Kristoffer Øverli Andersen, www.procycling.no

Team Fixit.no: Kunne fort endt på terningkast 1. Filip Eidsheim var rittets store norske skuffelse, mens Ole Andre Austevoll ikke har klart å ta det skrittet opp i bakkene vi trodde han skulle ta denne sesongen.

Ble reddet av flotte enkeltmannsprestasjoner av Adrian Gjølberg og Marius André Hafsås. Å komme i brudd er vel og bra, men når du så markerer deg blant de sterkeste der, blir du mer enn bare en reklameplakat. Spesielt var Hafsås’ kjøring på siste etappe utrolig imponerende. Etter forventningene ble det til slutt ok.

Terningkast: 3

Team Ringeriks-Kraft: Herlig innstilling og sykling av Ole Forfang. Men når status skal gjøres opp, så ble det egentlig med det fra Ringeriks-Kraft. Joda, vi så at Fredrik Wilmann nok en gang var nære noe stort på den tredje etappen, men igjen ble det bare nesten.

Utover det så vi laget bare på halen, og Øivind Lukkedal var en stor skuffelse. Kunne sikkert fortjent å rulle så vidt opp til tre på terningen, men vi hadde forventet mer bredde.

Terningkast: 2

4. Verdens dårligste sykkellag
Deres status som prokontinentallag tatt i betraktning, er det liten tvil om at sykkellaget Team Novo Nordisk, sist sett på halen av feltet i Tour of Norway, fortjener tittelen «verdens dårligste sykkellag».

La oss begynne litt mer positivt. Laget får mye skryt ute i verden, og det er i seg selv fortjent. Det er et lag bestående av ryttere med diabetes, og deres fokus på å spre informasjon og kunnskap om denne sykdommen gjør at laget har en verdi som strekker seg utover det sportslige.

Heldigvis! For rent sportslig er de dessverre en vandrende katastrofe.

Laget hadde noe på gang da de het Team Type 1 og Vegard Stake Laengen var én av rytterne, men med ny sponsor ble plutselig alle uten diabetes sparket ut av laget. I tre år har de utelukkende hatt ryttere med diabetes, og nesten utelukkende levert resultater som selv de fleste kontinentallag ville skammet seg over.

De fikk riktignok lagets første seier i «ny drakt» tidligere i år, da Scott Ambrose vant den andre etappen i Filippinene rundt. Ikke hørt om rittet? Ikke hørt om rytteren? Ta det med ro, det har knapt noen andre heller.

DÅRLIGST: Det var ikke mye vi fikk se av Team Novo Nordisk under Tour of Norway. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Utenom den seieren har de fått til ett resultat det står respekt av i deres nå to og et halvt år lange liv: en tredjeplass på den fjerde etappen av Tour of California i 2014. Den prestasjonen sto Kevin De Mesmaeker for, ikke til å forveksle med Max Mekker (vi snakker diabetes type 1, ikke 2).

Med andre ord er det et lag som utelukkende skaper overskrifter for den gode saken de kjemper. Det er vel og bra, men vi savner den tiden hvor fokuset på sykdommen og sportslige prestasjoner gikk hånd i hånd. I våre hoder hadde det en større effekt enn slik det drives nå.

Spådom: Rotterace for seks VM-plasser
UCI-poeng, UCI-poeng, UCI-poeng. Aldri et år uten utrettelig snakk om UCI-poeng, i den ene, andre eller tredje formen. Som oftest ganske unødvendig, all den tid vi gjerne har vært ganske langt unna å øke VM-kvoten fra tre til seks ryttere. Vi har dog vært nære å få med fire, men ikke mer.

I år er vi derimot mer med i kampen. Vi har muligheten til å gi Alexander Kristoff langt bedre forutsetninger og utgangspunkt til å sikre seg VM-gullet.

Det skjer mest trolig ikke gjennom verdenstouren, da skal det nærmest skje et mirakel. Riktignok er vi per dags dato topp 10, men med Kristoff som kjemper en ensom kamp skal det utrolig mye for å holde oss der. Skal vi få kvoten opp til seks ryttere, må vi gjøre det gjennom europatouren, ved Edvald Boasson Hagen og de norske kontinentalrytterne.

Vi har bladd oss litt tilbake i de siste års historie, og selv om det ikke finnes noe eksakt poengsum vi må nå opp til for å få seks ryttere, så viser historikken at grensen ligger på omtrent 1150 poeng. Det må altså være det første målet for Norge, og det må skje innen deadline 15. august.

KAN BLI GULL VERDT: Med klaff øker Norge kvoten til seks ryttere i landeveisrittet i VM. Det kan utgjøre forskjellen på gull og en forspilt mulighet for Alexander Kristoff. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I fjor endte vi på 947 poeng. Da hadde vi per 25. mai syklet inn 314 poeng. I skrivende stund har ikke UCI oppdatert sine lister, men etter beregningene fra procyclingstats.com skal Norge nå ha 634 poeng.

Vi ligger med andre ord ganske bra an. Men det er ikke mange poenggruver å grave i for norske syklister. Tour des Fjords er ikke like høyt rangert som Tour of Norway, men gode resultater der gir også en del poeng. Så har vi NM, landslagsrittene U23-gutta skal kjøre, samt UCI-rittene diverse norske lag skal ut å kjøre.

Det store spørsmålet er Arctic Race. Vi er ikke gode nok på detaljkunnskap om UCIs regelverk til å vite om poengene fra dette rittet teller med, da det avsluttes 16. august. Her må det være lov for den norske sykkelledelsen til å drive litt lobbyvirksomhet og hvert fall dobbel- og trippelsjekke om poengene for den endelige sammenlagtlista i Arctic Race gjelder?

Det som er sikkert og visst er at det blir et kappløp hele veien til streken, og at vi trenger hvert eneste poeng. Heia Norge!

Anders, Even og Jonas

«Verdens dårligste sykkellag»

Siste i Blogger