«Nå er det perfekt timing for et norsk profflag»

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag. I off-season valgte vi å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk», men nå som sykkelsesongen er i gang, serverer vi én ny spådom hver uke.

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Riktig timing, Joker
Det var forrige sommer at procycling.no skrev om Team Jokers planer om å bli et prokontinentallag. Siste nytt om prosjektet vet vi ikke, det krever finansielle muskler å lykkes.

Det vi derimot er sikre på er at timingen på en slik satsing hadde vært veldig god nå. For det laget Team Joker har fått på beina i 2015 er unikt i norsk sammenheng. Det er det beste norske kontinentallaget gjennom tidene. Det har ikke eneren som Edvald Boasson Hagen, men enorm bredde, og flere ekstremt gode syklister.

Odd Christian Eiking og Daniel Hoelgaard virker så godt som tapt. Det er ryttere med enorm styrke kombinert med herlige spisskompetanser. De fortjener sjansen på det øverste nivået, i et World Tour-lag.

KLARE FOR NYE STEG: I Tour de Bretagne hadde prokontinentallaget Bretagne mer enn nok med å hanskes med Team Joker. Det norske laget er klar for å ta et steg opp. Foto: Torgeir Strandberg

Men bak dem er det mange gode syklister. Truls Engen Korsæth har tatt store skritt. Adrian Aas Stien og Amund Grøndahl Jansen det samme. Dessuten er det enorm kjørestyrke i resten av laget, og flere kan på toppdager kjøre inn store resultater.

Skulle Joker forbli kontinentallag også de neste årene er det muligheter til å sende ut både tre, fire og fem ryttere de neste par årene. Da vil det igjen være mye verre å bygge opp et norsk topplag. For selv om bredden begynner å bli god, har etterveksten i juniorklassen vært så som så de siste årene (blanding på litt mangel på bredde og uflaks med noen av enerne).

Det er nå det er talent og nivå nok til å bygge et norsk prokontinentallag basert på norske talenter. Om noen år kan det bli verre. Da kan vi være mer avhengige av å hente utlendinger (og historien viser at du stort sett ender opp med ryttere som er «over the top»).

Derfor krysser vi fingrene for at Birger Hungerholdt og resten av folkene i Interspons klarer bragden foran neste år. Danske Cult har vist at veien frem til World Tour-ritt er kortere enn man skulle tro. Og det vil gi Gino Van Oudenhove muligheten til å teste sine gutter i enda tøffere ritt. Et nivå som vil være et naturlig steg, mer enn et kvantesprang som det ville vært med noen av de tidligere utgavene av laget.

Nå er tiden kommet, mye ligger til rette, det står og faller på kronene.

2. Lappes mesterlige rollebytte
Lars Petter Nordhaug var egentlig ikke tiltenkt en kapteinsrolle i Tour de Yorkshire.

Men da Ben Swift, briten som virkelig ønsket en seier på hjemmebane, krasjet ut på den første etappen, omstilte nordmannen seg mesterlig.

Opp bakkene på den første etappen, så han fantastisk ut. Hadde det ikke vært for at lagkamerat Philip Deignan var så vanvittig sterk, hadde nok Nordhaug selv angrepet i bakkene.

Mot slutten gjorde han også det aller meste korrekt. I spurten var det liten tvil om at Nordhaug var raskest, han hadde hele tiden kontroll på Thomas Voeckler og de øvrige i gruppen.

Dermed tok han tidenes første seier i rittet som allerede i sin første utgave tiltrakk seg sinnssyke mengder med publikum.

STERKT: Tour de Yorkshire ble Lars Petter Nordhaugs lekegrind. Nordmannen syklet ypperlig, og til tross for at motstanden ikke var all verden, er det en stor seier for Nordhaug på Skys hjemmebane. Foto: Alex Whitehead (©TDWSport.com)

Det var Nordhaugs første seier siden han vant til Nordkapp i Arctic Race i fjor. Før det hadde han ikke vunnet siden GP Montréal i 2012. Det gjorde nok seieren ekstra deilig.

For det er liten tvil om at 30-åringen er en strålende syklist. Men seirer blir det ikke så mange av. Han var Skys kaptein i Liège-Bastogne-Liège, men en seier i Tour de Yorkshire, på Skys hjemmebane, skader i alle fall ikke nordmannens status innad i laget.

På den siste etappen viste han også kløkt og lederegenskaper. Han snappet ett bonussekund foran nesen til Samuel Sanchez og styrte David Lopez og Deignan perfekt de siste milene. Det var rett og slett en fryd å se Nordhaug på de tre etappene i Storbritannia.

Tour de Yorkshire er ikke verdens største sykkelritt, men folkemengdene rundt løypen var på høyde med det beste man ser i løpet av sesongen. Det er liten tvil om at dette er et ritt som kan vokse seg meget stort. Da ser det bra ut å være rittets første seierherre.

3. Dejligt at være norsk i Danmark
I helga var norske ryttere bunnsolide i Danmark. Det var ingen selvfølge. Danske kontinentallag har tidligere nærmest gjort som det har falt dem inn og vunnet de forblåste rittene på hjemmebane.

I år fikk pipa en annen lyd i trippelen GP Viborg, Himmerland Rundt og Skiveløbet. Og det var mye takket være Coop – Øster Hus. Rittene passer majoriteten av rytterne de har perfekt hva gjelder løypeprofil, og fredag tok Oscar Landa lagets første UCI-seier dette kalenderåret. Lørdag var Håvard Blikra med i spurten om seieren og endte på sjetteplass. Et varsel om hva som var i vente på søndag.

MILEPÆL: Oscar Landa kunne juble som førstemann over målstreken i GP Viborg. Foto: Ulrik Møberg

For i Skiveløbet var Blikra enorm. De siste snaut 25 kilometerne var Blikra-show fra ende til annen, godt hjulpet av lagkamerat August Jensen. Det var angrep etter angrep. Først med to andre, etter hvert kun sammen med dansken Alexander Kamp. Blikra måtte gi tapt i spurten, men andreplassen og måten den kom på viste (enda en gang) at ingenting er i veien med kjørestyrken, som er første forutsetning for å ta steget videre.

Bak duoen var det herlig å se Sondre Linstad-Hurum bli belønnet for sin offensive kjørestil. KCK-rytteren vi i forrige blogg spurte hvorfor ikke ble signert av noen kontinentallag, timet angrepet perfekt på de tre siste kilometerne og holdt unna for forfølgerne til tredjeplass.

Og legger du til Filip Eidsheims (Team FixIT.no) sjetteplass fra fredagens ritt, så har Norge samlet en deilig bunke med UCI-poeng hos naboene. Plutselig har vi los på topp ti etter at de norske poengene nesten ble doblet den siste uka. Og til helga venter Hadeland GP og Ringerike GP på hjemmebane før Tour of Norway og Tour des Fjords. Det er nye muligheter til å score tungt.

Langt der framme kan nordmennenes tokt i Danmark være tungen på vektskålen som gir Norge seks plasser til VM-fellesstarten for herrer, som igjen kan bli avgjørende for Alexander Kristoffs muligheter. Det må jo være lov å drømme?

4. Lorvik – den norske klatremaskinen
Oppe i all gleden over triumfer fra våre beste menn skal vi heller ikke glemme den fantastiske etappeseieren til Ingrid Lorvik i det tsjekkiske rittet Gracia Orlova.

På en av de tøffeste etappene satt klatreren full gass, slet seg løs med et par andre ryttere og tok etappeseieren. Med det kunne hele sykkel-Norge juble for den første kvinneseieren i et UCI-ritt siden samme Lorvik vant etappe i Tour de Feminin i juli i fjor. Og denne gangen var det ikke hvem som helst hun distanserte. Tredjeplassen på etappen og sammenlagtseieren til slutt tilhørte Alena Amialiusik. Hviterusseren har denne sesongen hatt klippekort på topp ti-plasseringer i kuperte klassikere i verdenscupen.

Uten at vi kjenner detaljene og begrunnelsene for hvorfor det er sånn, så synes vi nok det er litt merkelig at Lorvik ikke kjører for Hitec. Det er liten tvil om at spisskompetansen 29-åringen besitter i bakkene er ganske unikt for norske damesyklister. Så har hun sine svakheter i blant annet feltarbeidet, men hvor er det bedre å jobbe med dette enn i et storlag?

TRIVES I TSJEKKIA: Ingrid Lorvik viste styrke i Tsjekkia. FOTO: PRIVAT

Jaja, vi tviler vel på at Hitec-sjef Karl Lima feller alt for mange tårer. Helt siden laget slo kloa i superstjernen Emma Johansson foran 2011-sesongen har de stolt på at utlendingene på laget skal stå for resultatene, mens de norske rytterne stort sett har utgjort B-laget.

Mange stjerner har kommet og gått i Hitec, men Lima og co skal ha stor honnør for å finne de riktige talentene. Først bygget de Elisa Longo Borghini og Rossella Ratto opp til store stjerner, og etter at de har forsvunnet har superspurter Kirsten Wild overtatt seiersansvaret.

I tillegg til den nederlandske seiersmaskinen er de også i ferd med å lage en vinner ut av australske Lauren Kitchen, som senest fredag stakk av med en UCI-seier. Det er godt å være norsk, og godt å være Hitec for øyeblikket.

Spådom: Giroens åpenbaringer
Vi lette lenge etter en vinkel på denne spådommen. Med Giro d’Italia rett rundt hjørnet måtte det italienske rittet spås. Men å spå vinner er så kjedelig. Det kan dere lese 142 andre utgaver av om dere vil.

Så vi vurderte muligheten til å spå massespurtene. Kåre en spurtkonge. Men det spurtfeltet er et av de svakeste vi har sett i en Grand Tour på lenge. Når Luka Mezgec, Giants tredjevalg i spurtene, er en av rytterne som gir oss høyest puls er det trist. Nei, da kan de seile sin egen sjø.

Så la oss heller se på tre av ungguttene vi tror kan ta giroen med storm. Og ja, vi ser bort ifra Ilnur Zakarin. Alle som så Tour de Romandie og kjenner hans dopinghistorikk skjønner at han kommer til å gjøre det bra. Det er enkel matematikk. Dette er tre ryttere vi tror vil komme litt mer bakfra og overraske.

Davide Formolo: I fjor fikk Fabio Aru sitt absolutte gjennombrudd i giroen. Formolo er spådd en liknende karriere, og mye tyder på at første store skritt blir tatt allerede under årets giro. Det eneste som skaper et spørsmålstegn er Cannondale-Garmins forferdelige vårsesong. Klarer gutta på laget å nullstille seg etter nedturen og snu momentet?

Diego Rosa: Enda et italiensk klatretalent. Situasjonen i Astana er uoversiktelig bare en uke før rittstart. Hvilken form kommer Aru i etter sykdomsproblemene? I hvor stor grad må lagkameratene jobbe for ham grunnet usikkerheten? Uansett hva svarene på spørsmålene er, så har de fantastiske ryttere igjen på laget. Mikel Landa og Tanel Kangert for å nevne to. Men kapteinsplassen er mer åpen enn man kunne forvente. Er Rosa på sitt beste, kan han bli åpenbaringen Astana trenger.

VIST SEG FREM: Ved flere anledninger har Diego Rosa vist god form denne sesongen. Giroen kan bli hans absolutte gjennombrudd. Foto: Tim De Waele (©TDWSports.com)

Rubén Fernández: Da alle lurte på hvor det hadde blitt av spanske sykkeltalenter slo Fernández til med en overraskende sammenlagtseier i Tour de l’Avenir 2013. Etter det var han litt usynlig, frem til han i år fikk sjansen i Movistar. Femteplass i Tour Down Under og niendeplassen i Algarve viste at han i år har gått opp en vektklasse (upassende metafor for en klatrer). Alt kan skje i 24-åringens Grand Tour-debut.

Anders, Even og Jonas

«Nå er det perfekt timing for et norsk profflag»

Siste i Blogger