FORTSATT KAMP MOT OVERMAKTEN: De nye reglene vil ikke gjelde for kvotene til kommende VM og OL. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Fire tanker og ett tilbakeblikk

Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 12.01.15 09:07

Del på    

BLOGG: UCI bommer med nytt poengsystem, men det norske folk imponerer.

Spalten oppsto under Tour de France da vi ga dere «Fire tanker og én spådom» hver dag fra starten i England til og med den siste etappen og dens avslutning opp Champs-Élysées.

Nå er bloggen et fast ukentlig innslag, selv om vi nå i off-season har valgt å gi den navnet «Fire tanker og ett tilbakeblikk».

I bunn kan du klikke deg videre på tidligere utgaver.

1. Nå kan en høsttur til Canada være like mye verdt som Tour de France-seier
Jepp, det stemmer. Søndag skrev procycling.no at UCIs nye poeng- og rankingsystem blir gjeldende allerede i 2015.

Det betyr at sammenlagtseieren i Tour de France er verdt 1000 poeng, i likhet med tilsvarende triumf i giroen og vueltaen.

Samtlige klassikere i verdenstouren vil være verdt 500 poeng. Det gjøres ikke forskjell på monumenter og andre endagsritt i verdenstouren. Altså vil en tur til Canada og seier i GP Québec og GP Montréal være verdt like mange poeng som sammenlagtseieren i Tour de France.

Det understreker vårt største ankepunkt mot det nye poengsystemet. Rittene er altfor lite differensiert. Selvsagt bør jo monumentene være verdt mer enn andre endagsritt i verdenstouren.

Og det blir egentlig bare komisk når en tur til Canada og seier i Québec og Montréal blir like mye verdt som den gule trøya i touren. Det er nesten sånn at vi tror at UCI ønsker å undergrave de største og mest tradisjonsrike rittene.

Dog er det definitivt også positive sider ved det nye systemet. Endelig blir alle ritt tatt med i beregningene. Det gjør at spurtere og klassikerryttere får en langt større mulighet til å hevde seg i kamp mot sammenlagtryttere enn hva de har hatt de siste årene.

ENDELIG TELLER DETTE: Kristoffs innsats i hjemlige ritt vil nå telle på rankingen. Foto: Kristoffer Øverli Andersen (www.procycling.no)

ENDELIG TELLER DETTE: Kristoffs innsats i hjemlige ritt vil nå telle på rankingen. Foto: Kristoffer Øverli Andersen (www.procycling.no)

Et annet stort pluss med at alle ritt fra nå av vil gi poeng, er at det åpner dører for de som ikke er kapteiner i sine lag. Endelig blir det mulig for de som sjeldent er mer enn hjelperyttere å plukke poeng og sikre eget navn verdi når lag ser etter ryttere.

Tidligere har bare de 20 beste i treukersrittene og de ti beste i andre etapperitt og samtlige klassikere i verdenstouren fått poeng. I år vil de 60 beste i alle klassikere og etapperitt få poeng.

I tillegg får triumfer i mindre ritt en betydelig verdi. Blant annet er en triumf i et .HC-ritt som Tour of Norway og Arctic Race verdt mer enn en sjetteplass i et hvilket som helst verdenstourritt kortere enn 21 etapper.

Det nye rankingsystemet sikrer en bredde UCIs ranking tidligere ikke har vært i nærheten av å vise.

I bunn og grunn er vi fornøyde med at UCI endrer poeng- og rankingsystemet, men vi priser oss også lykkelige over at de skal bruke 2015 på å få tilbakemeldinger og gjøre eventuelle justeringer.

For slik det er nå, klarer vi ikke å ta det helt seriøst når det gir mer poeng å vinne Tour of Norway enn å bli nummer seks i Paris-Roubaix. Det håper vi at de fikser så snart som mulig.

2. Hvem er best på rytterutvikling?
Forrige uke kunne Team Giant-Alpecin stolt kunngjøre at Tom Dumoulin hadde forlenget sin kontrakt. Da slo det oss at dette storlaget er ett av svært få lag som har klart å beholde alle sine stjerner i mange år. Kittel, Degenkolb, Dumoulin og talentet Warren Barguil er blant de som er ønsket av mange, men som har forblitt trofaste så langt.

Men hvilke andre lag har vært gode på dette? Gode på kontinuitet og utvikling av egne ryttere? Vi valgte å se på mellomlang sikt (3 år) og på lang sikt (5 år).

For å finne ut av det satt vi opp en statistikk, som dere kan se under. Tabellen tar utgangspunkt i det anerkjente rankingsystemet til CQ Ranking. De to første kolonnene viser utviklingen i CQ-rankingpoeng på de rytterne som har vært i laget henholdsvis i perioden 2012-2014 og 2010-2014. De to neste kolonnene viser hvor stor andel av 2014-poengene til laget de rytterne som kjørte for laget også i henholdsvis 2012 og 2010 tok.

Altså: Ser vi på Ag2r, så har de rytterne som har vært i laget helt siden 2012 utviklet seg og tatt 1.200 poeng mer på CQ-ranking i 2014 enn de tok i 2012. Men de som har vært i laget enda lenger, fra 2010 til 2014, har hatt en negativ utvikling på -346 poeng. Av poengene laget tok i 2014, stammer 53 prosent fra de rytterne som har vært i laget minst tre sesonger (2012-2014), mens 19% stammer fra de rytterne som har vært der i minst fem sesonger:

statistikk

Det er ikke veldig lett å trekke konklusjoner fra statistikken. Det vil være noen tilfeldigheter inne i bildet, og disse rankingpoengene tar for eksempel ikke høyde for god innsats som hjelperytter, kun egne plasseringer.

Men det er to lag som skiller seg ut på lang sikt. To lag man må si at har lykkes veldig bra med en langsiktig strategi. Vi tenker da på Team Sky og FDJ. Begge lag opplevde i år at over halvparten av poengene de tok i 2014-sesongene kom fra ryttere som har vært i laget i minst fem år. Ikke nok med det, disse rytterne har i sum utviklet seg svært positivt og tatt henholdsvis 2.650 poeng (Team Sky) og 1.339 poeng (FDJ) mer i 2014 enn de tok i 2010.

Ironisk nok er Team Sky det laget som leverer dårligst på mellomlang sikt. Rytterne de har hatt i stallen de siste tre årene har hatt en nedgang i poengscore fra 2012 til 2014 som overgår den poengsummen Alejandro Valverde (vinner av CQ-ranking 2014) tok i år. Det er et fint bevis på at rytterutvikling ikke er lineær. Det er ikke gitt at kurven enten stiger eller synker hvert år, det går opp og ned i idretten.

TO GODE VENNER: Team Giant har klart å lage en vinnende duo i stjernene John Degenkolb og Marcel Kittel. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

TO GODE VENNER: Team Giant har klart å lage en vinnende duo i stjernene John Degenkolb og Marcel Kittel. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Team Giant-Alpecin er som antatt den store vinneren fra 2012 til 2014. De er et relativt nytt lag, som i 2010 var veldig små. Måten de har lykkes på er ved å hente inn unge talenter, utvikle dem og behandle dem godt nok til at de velger å forlenge kontraktene.

Astana og Lampre skiller seg ut som lagene som har vært klart dårligst på egenutvikling av ryttere, både på lang og mellomlang sikt. Det er ikke lett å gi noe entydig svar på hva som har sørget for disse resultatene, alt fra dårlig ledelse, til mangel på langtidsplanlegging, til uflaks med ryttersigneringer kan spille en rolle.

Det som er sikkert er at basert på historikken vil man som rytter ha en lavere jobbsikkerhet i disse lagene enn andre.

3. Takk til folket
En uke har gått siden vi blogget om hvorfor Alexander Kristoff, ikke bare rent subjektivt, men også objektivt, burde vært nominert til prisen «Årets mannlige utøver».

Siden den tid har vi prøvd å få toppidrettssjef og juryformann Tore Øvrebø i tale. Dessverre ønsket han ikke å svare på våre spørsmål. Istedenfor sendte han et par lange sms-er fulle med generelt svada som passer best i lange taler hvor publikum allerede har sovnet. Vi skal skåne dere for disse.

GIR OG FÅR: Alexander Kristoff tar seg alltid til til fansen. I helgen fikk han tilbakebetalingen i form av velfortjent heder. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

GIR OG FÅR: Alexander Kristoff tar seg alltid til til fansen. I helgen fikk han tilbakebetalingen i form av velfortjent heder. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Istedenfor må vi hylle dere for at Alexander Kristoff ble kåret til «Årets navn». Den norske befolkning har kun én mulighet til å påvirke utfallet på Idrettsgallaen, og den grep vi med begge hender. Den brukte vi til å sette pris på mannen som gjorde det ekstra morsomt å være norsk sykkelsupporter i fjor.

Forhåpentligvis sender det et signal til juryen, et signal til hele idrettsnorge, og et signal til potensielle sponsorer. Sykkel er en stor idrett, og Alexander Kristoff er i den norske befolkningens øyne den største idrettsutøveren vi hadde i fjor.

4. Verdens beste spurtlag
Giant-Alpecin har sakte, men sikkert bygget seg opp til å bli et av verdens beste sykkellag. Deres evne til å skape og beholde stjerner er beundringsverdig.

Klatringene: Tradisjonelt sett det klart svakeste punktet til laget, men også her begynner det å se bedre ut. Warren Barguil har tatt store steg de siste sesongen og etablert seg som en meget god klatrer.

Bak franskmannen er det ganske tynt, men unggutter som Lawson Craddock, Georg Preidler og Daan Olivier har alle potensialet til å bli meget gode klatrere.

Klassikerne: I brosteinsklassikerne sitter de godt i det. John Degenkolb ble nemlig nummer to i fjorårets Paris-Roubaix og er en vinnerkandidat også i Flandern rundt og Milano-Sanremo. Tyskeren er også supersterk i Hamburg og Plouay.

I Ardennene er det verre, men Simon Geschke har vist at han er god, spesielt i Amstel Gold Race. Warren Barguil og Tom Dumoulin har begge ferdigheter som gjør at de burde kunne kjempe langt fremme i bakkeklassikerne.

Spurtene: Lagets store, store styrke. Marcel Kittel er verdens beste spurter og har verdens beste spurtlag rundt seg. Det har resultert i åtte etappeseiere i Tour de France de to siste sesongene. Når Kittel ikke er tilstede, tar John Degenkolb opp hansken. Laget har også Nikias Arndt, Tom Veelers, Ramon Sinkeldam og Luka Mezgec som sterke spurtere.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

VERDENS RASKESTE: Marcel Kittel har vært verdens beste spurter de to siste sesongen. I tillegg har han det beste opptrekket. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Talentet: Fredrik Ludvigsson har slitt ekstremt med skader det siste året, men svensken fikk likevel kontrakt med Giant før årets sesong. 20-åringen hadde en strålende 2013-sesong med femteplass i Tour de Normandie og Boucle de l’Artois blant høydepunktene. Han er angrepsvillig, temposterk og god i bakkene. Svensken er en mann å se opp for i fremtiden.

Jokeren: Luka Mezgec er ingen Kittel eller Degenkolb, men sloveneren fortjener mer oppmerksomhet. Vant den siste etappen i årets Giro d’Italia og har to etappeseirer i Beijing rundt. Med litt mer tillit på øverste nivå, kan 26-åringen vise seg å bli en seiersgarantist fremover.

Stallen: Verdens beste spurtlag har blitt mye mer i de siste årene. Har vinnerkandidater i brosteinsklassikerne, en meget habil klatrer i Warren Barguil og en Tom Dumoulin som er blant verdens beste temporyttere. Alt i alt en meget sterk stall, men mangler én klatrer i ypperste verdensklasse. Karakter: 5.

Tilbakeblikket: Da Kristoff regjerte Hamburgs gater
Alexander Kristoff hadde en fabelaktig sesong i fjor. En av hans mest imponerende seiere var klassikertriumfen i Hamburg.

Rittets utvikling var ganske normal, med mye støting på siste runde og så samling før spurten.

Til det var 1050 meter igjen av Vattenfall Cyclassics fikk Kristoff strålende hjelp av lagkameratene. De hentet angriperne, de kjørte nordmannen i posisjon og beskyttet ham.

Derfra og inn måtte Katjusja-rytteren klare seg på egenhånd. Da han satt i syvendeposisjon i det langstrakte feltet med 750 meter igjen, så det mørkt ut for nordmannen.

100 meter senere var han på bakhjulet til Edvald Boasson Hagen, som satt som nummer tre i feltet. Forseringen kostet uten tvil krefter, men var det noe Kristoff hadde overflod av i 2014, var det krefter.

Med rundt 300 meter igjen til mål klemte han til. Med en langspurt nesten uten sidestykke i 2014, var det ingen som hadde mulighet til å tukte nordmannen.

Giacomo Nizzolo, Mark Cavendish, Marcel Kittel og Simon Gerrans ble som statister å regne. Ingen av dem hadde sjanse til å tukte en Kristoff i superform.

For denne søndagen var Kristoff både superopptrekker og superspurter. En dødelig kombinasjon ingen var i nærheten av å slå. Seieren ble Kristoffs siste i 2014, en verdig måte å avslutte seiersrekken på.

Har du innspill eller kommentarer, eller ønsker du bare å diskutere om sykkel? Ikke nøl med å legge igjen en melding i kommentarfeltet under.

Anders, Even og Jonas

Utgavene etter Tour de France:
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 4. januar.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 22. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 15. desember.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 8. desember.

«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 1. desember.

«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 24. november.

«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 17. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 10. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 3. november.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 27. oktober.
«Fire tanker og ett tilbakeblikk» fra 20. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 13. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 6. oktober.
«Fire tanker og én spådom» fra 29. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 22. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 15. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 8. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 1. september.
«Fire tanker og én spådom» fra 25. august.
«Fire tanker og én spådom» fra 18. august.

Har du lyst til å å lese enkelte av bloggene vi hadde under årets Tour de France? De finner du her:
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 27. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 26. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 25. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 24. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 23. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 22. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 21. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 20. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 19. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 18. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 17. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 16. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 15. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 14. juli.

Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 13. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 12. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 11. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 10. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 9. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 8. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 7. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 6. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 5. juli.
Her finner du «Fire tanker og én spådom» fra 4. juli.

Siste i Blogger

«Klatreprins, folkehelt og en avrevet tå på sprit» fra 14. august
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger