Prøv Procycling Pluss idag

LAGT OPP: Vi trodde årets sesong skulle bli Daan Oliviers gjennombrudd, men dette er det eneste bildet vi fant av ham fra årets sesong i Tim de Waeles fyldige bildearkiv. Neste år blir det trolig ingen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

«Vi kunne knapt bommet verre»

Anders Lindstrøm
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 23.12.15 11:59

Del på    

BLOGG: Noen treff, flere bom. Slik gjorde talentene våre det i 2015.

For sjette året på rad satte vi (Anders og Jonas Lindstrøm) opp en liste før sesongen over ti ryttere vi trodde skulle få sitt gjennombrudd i år.

En sesong senere er det på tide å gjøre opp status.

Noen av talentene må sies å ha fått sine gjennombrudd, men som vanlig var det flere som skuffet oss enn det var som levde opp til våre (for) høye forhåpninger.

De ti neste dagene kommer vi til å presentere ti nye ryttere vi tror kommer til å slå gjennom i 2016. Men la oss først ta en titt på fjorårets liste.

10. Florian Sénéchal
Den franske klassikerrytteren viste nok en gang prov på sin klasse da han satt i den store favorittgruppen med en drøy mil igjen av årets Paris-Roubaix.

22-åringen ble til slutt nummer 17, og var med det i samme gruppe som Alexander Kristoff. En fin forbedring fra fjorået, så Cofidis-rytteren er i meget fin utvikling og et vanvittig brosteinstalent.

Viste også sine klassikerferdighetene da han ble nummer tre i den glemte perlen Tro-Bro Léon og seks i 16th Boucles de l’Aulne-Châteaulin. 19.-plassen i Gent-Wevelgem viser også at han tåler kulden.

Utenom klassikerrittene var det tynt fra unggutten som fullførte Tour de France i sommer.

Absolutt ikke en gjennombruddssesong, men hadde vi ikke tatt han i fjor, hadde vi funnet på å gjøre det i år. Viste i år tegn på at han kan utvikle seg til å bli en hovedpersonen på brosteinen i årene fremover.

Et megatalent Cofidis må la dyrke sin spisskompetanse.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

MED DE ELDRE: 21 år gammel syklet Florian Sénéchal inn på velodromen i Roubaix sammen med blant annet Alexander Kristoff, Peter Sagan og Sep Vanmarcke. Det er råsterkt! Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

9. Phil Bauhaus
Tyskeren med den gode spurten var en vi hadde håpet kunne sørge for en del sterke plasseringer i år.

Og det begynte greit med en femteplass i Algarve og fjerdeplass i Nokere Koerse før vi skrev april.

Fjerdeplassen på etapper i 4 Jours de Dunkerque og Tour de Picardie ga ytterligere håp, men deretter var det rimelig tyst fra den kraftfulle 21-åringen.

Sommeren besto av flere DNF’er enn fullførte ritt, mens sekundære plasseringer i Post Danmark rundt ikke akkurat er noe å hoppe i taket over.

En infeksjon gjorde at Czech Cycling Tour i august ble Bora-rytterens siste ritt for sesongen. Det er liten tvil om at Bauhaus kommer til å ønske en bedre 2016-sesong.

8. Ramon Sinkeldam
Vi trodde Giant-rytteren endelig skulle ta et skikkelig steg fremover, men Sinkeldam står fortsatt litt på stedet hvil.

Det har blitt mange gode plasseringer, men lite topp for den solide, men ikke spektakulære 26-åringen.

I Paris-Roubaix hjalp han John Degenkolb til seier, men bidro ikke i så stor grad som vi kanskje hadde trodd.

Som spurter var det fortsatt solid, men ikke fantastisk. En fin spurtseier i Velothon Berlin og en rå avslutning Binche – Chimay – Binche sto bak årets to seirer.

Alt i alt en solid sesong, men vi hadde forventet mer av mannen som fyller 27 år i februar. Det betyr at det fortsatt er tid for Sinkeldam, men at det virker mer og mer troverdig at han aldri tar det siste steget helt opp i verdenseliten.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

NESTEN, MEN BARE NESTEN: Ramon Sinkeldam (mannen i Giant-drakten nest lengst til venstre) har en tendens til å komme topp fem, men ikke helt først. Her blir han nummer tre på andre etappe av Tour de Yokrshire. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

7. Jakub Mareczko
Mannen vi omtalte som «den mest ekstreme spurteren vi har sett» tok overgangen fra U23-rytter i Italia til prokontinentalrytter i Southeast på en fin måte.

Allerede i januar tok han sine første seirer for året i Vuelta al Tachira. I Tour de San Luis var bare Fernando Gaviria og Mark Cavendish bedre på den siste etappen.

Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne ble for tøft, med to DNF’er på én helg. Etter en liten selvtillitsboost med tre pallplasser i Langkawi, var det tilbake i Belgia og tre ritt uten fullføring med Dwaars Door, E3 og Gent-Wevelgem. Kjørestyrken var langtfra god nok til å henge med når det ble skikkelig tøft.

Femteplassen på den siste fellesstartetappen i De Panne viste dog at han kunne konkurrere med de raskeste om løypen bare var flat og kort nok.

Men det var dessverre ikke resten av rittene i Europa, og det ble med den ene topplasseringen på vårt kontinent.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

RASK TRIO: Jakub Mareczko måtte så vidt se seg slått av Mark Cavendish og Fernando Gaviria på den siste etappen av Tour de San Luis. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Da var det mye hyggeligere å sykle andre steder. I Vuelta Ciclista a Venezuela ble de to seirer, mens han måtte nøye seg med én i Hainan.

Sesongen ble avsluttet med Tour of Taihu Lake, og for en avslutning det skulle bli. Syv seirer på ni forsøk, sammenlagtseier og ytterligere to trøyer sørget for en fin-fin avslutning på sesongen, selv om motstanden ikke var all verden.

Årets sesong viste oss litt av det vi forventet. Mareczkos store svakhet er kjørestyrken, og den må han bygge opp dersom han skal bli en stor syklist. Men spissferdigheten er der. Du vinner ikke 13 ritt i løpet av et år dersom den mangler, uansett hvor medioker motstanden er.

Seirer gjør alltid godt for selvtilliten, og 21-åringen burde være full av motivasjon før neste sesong.

Med bare fire over ham på listen over antall UCI-seirer i år, må nok både vi og Mareczko være fornøyd med hans sesong.

6. Yves Lampaert
Et meget godt treff, om vi skal få si det selv. Var en verdifull brikke i klassikerne for Etixx-Quick Step i vår. Fempteplass i Le Samyn, etappeseier og sammenlagtseier i Driedaagse van West-Vlaanderen, fjerdeplass i Ronde Van Zeeland Seasports samt niendeplass i De Panne hadde vært en vellykket sesong for de fleste 24-åringen i WorldTouren.

Men Lampaert hadde knapt startet. 24.-plassen i Flandern var bare oppvarming til det som kom helgen etter.

I Paris-Roubaix var nemlig belgieren kanongod.

Selv om det var tydelig at han var gitt en hjelperrolle, der han sprengte feltet med cirka 70 kilometer igjen, angrep han favorittgruppen med 12.4 kilometer igjen.

Et perfekt timet angrep, akkurat idet tempoet senket seg etter noen knallharde minutter, så belgieren fly av gårde sammen med Greg Van Avermaet. Flesteparten i gruppen skulle aldri se Etixx-rytteren igjen.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

NÆRME DET HELT STORE: Yves Lampaert kunne gjort det helt store da bare Greg Van Avermaet fulgte hans angrep med en drøy mil igjen av Paris-Roubaix. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Faktisk så det lenge ut til å gå mot en duell mellom de to landsmennene. Men da John Degenkolb på mesterlig vis tettet luken med seks kilometer igjen, endret utgangspunktet seg. Lampaert ville ikke dra, med Zdenek Stybar i gruppen som jaktet bak.

Tre ble til syv med bare i løpet av de siste kilometerne, og vipps så var Lampaert igjen hjelper.

De siste kreftene gikk med på å putte Stybar i best mulig posisjon før spurten på velodromen i Roubaix. Det var lite å gjøre med Degenkolb, men Lampaerts innsats ga andreplass til Etixx og syvendeplass til ham selv.

Et imponerende resultat i seg selv, enda mer imponerende etter hans fantastiske kjøring. Et skikkelig gjennombrudd på den aller største scenen for en mann belgierne trolig får vann i munn av å tenke på fremtiden til.

Høydepunktet var over, og også hans aller beste prestasjoner, men resten av sesongen var på ingen måte dårlig. Andreplass i ZLM Toer og tredjeplass på siste etappe av Eneco Tour skal tross alt ikke kimses av.

VM-sølv i lagtempo og sjetteplass i Paris-Tours sørget for en meget fin avslutning på hans definitive gjennombruddssesong.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

LOV MED EN PUST I BAKKEN: Yves Lampaert hadde en strålende sesong, der han flere ganger viste herlig kjørestyrke, offensivitet og kløkt. Vi gleder oss til fortsettelsen! Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

5. Sebastian Henao
Fetteren til Sergio Henao skal etter sigende være bedre enn sin mer rutinerte slektning, men det så man ikke mye av i år. Tredjeplass i Langkawi er vel og greit, men ikke noe ekstraordinært.

I giroen var han i motsetning til i fjor helt usynlig, og heller ikke etter stjal han de store overskriftene.

Som Sky-rytter burde han aldri i verden fått lov til å delta i Tour de l’Avenir (men det er en annen sak), men heller ikke her klarte han å utmerke seg nevneverdig. Tredjeplass på åpningstempoen og niendeplass sammenlagt er ikke akkurat noe å skryte av når du har kontrakt med kanskje verdens beste sykkellag og en åttendeplass på en fjelltempo i Giro d’Italia.

Syvendeplassen i Japan Cup hjelper lite, her bommet både vi og Henao. Forhåpentligvis kommer colombianeren sterkere tilbake.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

SKUFFENDE: Årets sesong ble ingen opptur for 22-åringen fra Colombia. Syvendeplassen i Japan Cup var blant hans beste resultater. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

4. Dylan Teuns
Belgieren har vist styrken sin flere ganger denne sesongen, men det har vært vanskelig å virkelig få skinne i et stjernepakket BMC.

Tredjeplassen i Limburg Classic var sterk, men ble totalt satt i skyggen av Stefan Küngs vanvittige solotriumf. 13.-plassen i Flèche Wallonne var strålende, og viser at hans fremtid trolig ligger i Ardennene, men noe gjennombrudd kan det knapt karakteriseres som.

Fjerdeplassen sammenlagt i Belgia rundt var sterk, det samme var 11.-plassen i knalltøffe Østerrike rundt. Å bli nummer seks opp Kitzbüheler Horn skal ikke les av.

I Arcitc Race ble han nummer fem på kongeetappen, men det hjalp lite da tok lagkamerater var foran. Hjelperrolle neste, og vekk gikk topplassering.

I Tour of Britain gikk han mot femteplass totalt, men en velt gjorde at han aldri fullførte den siste etappen.

Resten av sesongen var anonym, i likhet med store deler av tiden før. Tok ikke det store steget vi hadde trodd, men etablerte seg godt på øverste nivå.

3. Silvan Dillier
Fikk sitt store gjennombrudd for det norske folk i Arctic Race. Fjerdeplassen på kongetappen ble etterfulgt av etappeseier på den siste dagen, samt andreplass sammenlagt.

Problemet vårt var bare at det var hans klart fineste resultat, sammen med verdensmestertittelen på lagtempo i Richmond sammen med EM-sølv på bane.

Det var ikke ritt som Arctic Race og det nasjonale tempomesterskapet vi så for oss at han skulle herje i.

I de store rittene har han kommet til kort eller hatt en hjelperrytterrolle, så det ble nok litt bom også her.

VANT SISTE ETAPPE: Silvan Dillier reddet litt av BMCs ære på siste etappe. Foto: Jonathan Nackstrand (Afp/Scanpix)

VANT I NORGE: Arcitc Race var Silvan Dilliers første ritt hos BMC tilbake i 2013. To år senere jublet han for seier i Narvik. Foto: Jonathan Nackstrand (Afp/Scanpix)

2. Davide Formolo
En mann vi hadde voldsom tro på, men som ikke overbeviste noe særlig.

Det begynte dog fint med tredjeplass bak Steve Cummings og Alejandro Valverde på Mallorca. Syvendeplass på en klatreetappe i Algarve ga ytterligere indikasjoner på at Formolo var i rute. Trodde vi, i alle fall.

For verken Tirreno-Adriatico, Baskerland rundt eller Ardennene ble like vellykket som håpet, etter en periode med sykdom før førstnevnte.

Før giroen hadde vi likevel håp om at unggutten skulle kjempe mot de beste i fjellene. Det skjedde aldri, men det italienske etapperittet ble likevel ingen stor nedtur.

Den fjerde etappen reddet nemlig mesteparten av rittet, og sesongen, til Cannondale-Garmin-rytteren. Det var nemlig ingen i bruddet som hadde sjanse til å følge da unggutten satte inn vinnerrykket i den siste bakken. Solo inn til La Spezia satte han fyr på sykkel-Italia.

Sykdom i det italienske mesterskapet ødela også Østerrike rundt. Heller ikke høsten ble super, med niendeplass i Polen rundt som det beste. For all del ikke dårlig, men heller ikke det vi hadde håpet fra Italias gullgutt.

Etter Polen ble det mye reiser, uten særlig resultat i verken USA eller Canada.

Alt i alt en sesong litt under middels, til tross for den fine seieren i Giro d’Italia.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

GULLGUTTEN: Davide Formolo er hele Italias yndling, og kan fort være det neste store fra sykkellandet. 2015 var dog ingen stor opptur, utenom etappeseieren i Giro d’Italia. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

1. Daan Olivier
Vi kunne knapt bommet verre med vår førsteplass. I flere år hadde vi hatt knalltro på den klatresterke nederlenderen. 2016 skulle bli året der han la nedturene bak seg og virkelig blomstret i sykkelverden.

Men det skulle aldri bli slik vi trodde for 23-åringen. For etter en vår med relativt anonyme plasseringer, ble en krasj i Katalonia rundt hans siste bekjentskap med sykkelfeltet på øverste nivå.

I juni kom nemlig beskjeden om at han la opp fra 1. juli i år.

Helt siden den tøffe perioden med overtrening tilbake i 2013 hadde Olivier mistet mer og mer motivasjon. Nå hadde begeret rent over. Det var ikke lenger gøy nok å sykle.

I september begynte han på økonomistudier ved universitetet i Leiden. Vi ønsker han lykke til, men synes fortsatt det er leit at sykkelsporten mistet et vanvittig talent.

Siste i Blogger

«Bli en bedre syklist – tren sprint på rolige langturer» fra 15. april
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger