Prøv Procycling Pluss idag

KLATRER: Robert Power var fantastisk som U23-syklist, men benmargsødem ødela 2016. I år kommer han til skinne igjen. Foto: KT (©TDWSport.com)

Australias neste klatrekonge

Anders Lindstrøm
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 1.01.17 13:00

Del på    

BLOGG: – Han er utrolig talentfull. Det er ganske latterlig, faktisk.

Velkommen til årets gjennombruddsliste.

For åttende år på rad presenterer vi listen over de ti rytterne vi spår får sitt gjennombrudd neste sesong. Vi håper å gi dere muligheten til å bli kjent med noen fantastiske talent, rett før de står for prestasjoner som gjør at hele verden får øynene opp for dem.

PS: Alle nordmenn er utelukket fra listen, først og fremst fordi vi ønsker å presentere ryttere dere ikke har hørt så mye om tidligere. Ryttere som har vært på tidligere lister er også utelukket, selv om de ikke har fått sitt gjennombrudd ennå.

Vi har allerede presentert det tyske tempotalentet Maximilian Schachmann, Wiggins’ læregutt Owain Doull, den belgiske outsideren Xandro Meurisse, John Degenkolbs erstatter Max Walscheid og den belgiske klatreren Laurens De Plus.

5.-plass – Robert Power
Det australske supertalentet fikk sin debutsesong på det øverste nivå ødelagt av skade. Et bra comeback på høsten, gir oss tro på at 21-åringen viser sine ferdigheter i 2017.

Det var en kneskade som 13-åring som gjorde at Power endte som syklist. Før skaden var det rugby som gjaldt, men rehabiliteringen av kneet innebar sykling. Det endte med at Power tilbrakte det neste året på velodromen, før han ble bitt av landeveisbasillen etter å ha blitt med på den lokale klubbens søndagsturer. 14 år gammel syklet han sitt første nasjonale mesterskap.

Han var ingen barnestjerne, men på juniornivå løsnet det. I hans andre år som junior, 2013, viste han internasjonalt format for første gang. I det oseaniske juniormesterskapet ble det femte- og tredjeplass på henholdsvis tempoen og fellesstarten.

Den gode kjøringen gjorde at han i andre halvdel av 2013 fikk plass på hjemlandets National Junior High Performance Program. Basert i Italia, ga det unggutten mulighet til å delta i flere ritt i støvellandet.

Da begynte han å vise sin klasse også internasjonalt. Etter en sterk tiendeplass i Trofeo Emilio Paganessi, ble han nummer to på den andre etappen av GP Rüebliland, bare slått av utrolige Mathieu van der Poel. Jevn, sterk kjøring førte ham til åttendeplass totalt, i et av de tøffere juniorrittene i verden.

I klatrerittet Giro Internazionale della Lunigiana gikk han til topps på den tredje etappen, og i sammendraget var bare to briter sterkere. I Trofeo Buffoni var det ingen som hadde noe å stille opp med, og Power tok en knusende soloseier. Det var umulig å ikke ta ha ham med til VM i Firenze. Løypen var som skreddersydd for Power, og australieren angrep sterkt på siste runde. Men luken til lederne klarte han aldri å tette. Dermed endte han i gruppen tre sekunder bak Van der Poel.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

TALENT: I juniorklassen begynte Power å vise internasjonalt snitt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Herjet i Italia
I 2014 tok han steget opp til U23-klassen, et steg han tok lekende lett. Det ble andreplass i det nasjonale U23-mesterskapet bak fantastiske Caleb Ewan, 19.-plass i Herald Sun Tour og seier i det oseaniske U23-mesterskapet, før han igjen inntok Europa.

Tredjeplass i Trofeo Piva ble etterfulgt av 16.-plass i Circuit des Ardennes og andreplass i GP Palio del Recioto.

– Det er bare Rob Powers første år, men han er utrolig talentfull. Det er ganske latterlig, faktisk, skrev Caleb Ewan i en blogg i april 2014.

I Tour d’Azerbadjan viste han sine ferdigheter mot proffene. Han tapte litt tid og krefter på å være overivrig på en av de første etappene, men med hele laget rundt seg, kjempet han seg inn til en flott syvendeplass sammenlagt.

Åttendeplass i Fredsrittet og syvendeplass i Czech Cycling Tour, samt en sterk 13.-plass i Tour Alsace, ga ham en flott inngang til årets viktigste måned, august. Og du verden hvilken måned det ble. Først lekte han med sine italienske konkurrenter i tre ritt på rad. En rytter som Gianni Moscon hadde ingenting å stille opp med da Power satte inn sine vanvittige angrep. To mot én eller tre mot én hadde ikke noe å si. De kunne vært 100 mot én. Ingenting bet på en uimotståelig Power.

(Det er verdt å bruke noen minutter på å se Powers vanvittige rykk)

 

Vant U23-perle
Plutselig gikk han inn i Tour de l’Avenir som en av de største favorittene. Og Power leverte så absolutt varene. Fire av de syv etappene endte med Power topp fem. Bare «Supermann» López var bedre. 30 sekunder skilte til slutt de to fremste. Som første års U23-syklist er det ekstremt sterkt. Til VM i Ponferrada kom han dermed med all verdens selvtillit. Og det var da også Power som var nærmest å følge da Sven Erik Bystrøms monsterrykk på siste runde, men det endte uten resultat. Uansett viste 2014 at Power var en av verdens mest spennende talenter.

2015 skulle bare bygge opp under statusen som stortalent. Året begynte med å kjenne på proffnivået under Tour Down Under, før han i sterk konkurranse kapret sjetteplassen i Herald Sun Tour. Våren ble en fin blanding mellom ålreite resultater i Italia og sykling på litt høyere nivå i Frankrike. Sommeren inntok han etter en fin sjetteplass i Rhône-Alpes Isère Tour. Til Valle d’Aosta kom han som en av storfavorittene, etter å ha stått over året i forveien.

Det var et stempel han viste seg å innfri fra dag en. På den 5.4 kilometer lange bakkeprologen ble det seier. 18 sekunder foran Lennard Kämna og halvminuttet foran tredjemann gjorde at Power tok ballegrep på konkurrentene. Da han fulgte opp med andreplass dagen etter, så det virkelig lyst ut. Men på den tredje etappen kunne det plutselig gått galt. Matvey Mamykin tok en overlegen soloseier, hele tre og et halvt minutt foran Power. Plutselig hadde ledertrøya byttet eier. Dog var det ingen fare. For på de to siste etappene sikret Power seg sammenlagtseieren i kanskje det tøffeste etapperittet for U23-ryttere, 44 sekunder foran andremann.

Nedturen
Livet smilte, Power fløy på en sky av suksess. Kunne han vinne både Aosta og l’Avenir samme år? Det virket slik, helt til en velt i Trofeo Almar kostet ham resten av sesongen. Han kom aldri til l’Avenir og trengte seks uker på sidelinjen. En liten opptur i nedturen fikk være at proffkontrakten med Orica-GreenEDGE for lengst var sikret. Men kneskaden skulle bli etterfulgt av en enda verre nyhet.

Videre undersøkelser viste nemlig at Power slet med et meget sjelden benmargsødem. Skaden var frustrerende. Dels fordi han fortsatt kunne løpe og hoppe uten smerter, dels fordi det ikke kan behandles og dels fordi ingen kunne si sikkert hvor lang tid det tok før det gikk over. Mellom fire og 24 måneder ble unggutten fortalt.

Heldigvis var Orica tålmodige. De visste at de hadde en fremtidig stjerne i Power, og ga ham følgelig all den tid han trengte. Etter seks måneder uten full trening, kunne han virkelig begynne å sykle igjen. Ett år skulle det ta før han var tilbake i konkurranse. Arnhem-Veenendaal Classic skulle bli hans comebackritt, der han avsluttet på en anonym 70.-plass i spurtrittet, men han likte hvert sekund. I Tour of Britain skulle han vise at skadeperioden ikke hadde satt ham for langt tilbake.

På den andre etappen testet han beina, men det var den sjette etappen, kongeetappen, som skulle bli den beste opplevelsen. 16.-plassen viste at Power for alvor var tilbake. Orica bestemte seg for å gi Power så mange rittkilometer som mulig på høsten 2016. Det gikk ikke helt etter planen. I sitt første monument, hvor han skulle erstatte en syk Simon Yates, kom han nemlig aldri til start. Power skrev seg inn som vanlig og trillet tilbake til bussen. Problemet var bare at Il Lombardia startet mens han fortsatt satt i bussen. Han kastet seg på sykkelen for å prøve å ta igjen feltet, men det var nytteløst. Unggutten måtte nyte Chaves’ seier fra sidelinja.

Foto: KT (©TDWSport.com)

VISTE FORM: Power tilbrakte mange kilometer i front for å hjelpe kamerat Caleb Ewan under Tour of Britain. Foto: KT (©TDWSport.com)

Time to shine
Da gikk sesongens siste ritt bedre. Tredjeplassen i Japan Cup gir selvtillit og motivasjon før et 2017 vi tror blir meget bra. Power er nemlig en av verdens største talenter, og skaden som satt ham tilbake i 2016, er borte. Dermed tror vi 2017 blir det 2016 skulle vært, et gjennombruddsår.

Power trives best i bakkene, og behersker både korte, eksplosive bakker og de lengre stigningene. Drømmen har lenge vært å utvikle seg til en sammenlagtrytter, og han har alle forutsetninger til å bli blant de aller beste. Det viser hele hans U23-karriere. Andreplass i l’Avenir i sitt første år som U23, er forbløffende. Seieren i Valle d’Aosta setter ham i samme selskap som Fabio Aru og Thibaut Pinot.

Orica-Scott er flinke til å utvikle talenter, og et hjemlig talent som Power kommer til å være i gode hender. Laget har de siste årene stått bak et skikkelig stilskifte, med stadig mer fokus på klatrerne. Yates-brødrene og Chaves viser at Orica vet hvordan de skal støtte opp om sine klatretalenter. Trioen kommer også i 2017 til å ta av seg det meste av storritt.

Det er vanskelig å vite helt hvor 21-åringen står, men vi mistenker at han kommer til å matches litt som Caleb Ewan i 2015. Det vil si mange mindre ritt der han selv kan kjøre for resultat, ispedd noen større ritt for erfaring og tøff konkurranse. I mindre ritt kommer mange til å slite med Power.

Hans vanvittige rykk kommer til å duge også på proffnivå. Vi tipper han vinner sitt første proffritt i år og viser seg jevnt over som et stort talent. Kanskje kan vi håpe på et resultat i for eksempel Polen rundt også, men det får eventuelt være en bonus. Det er mot de nest beste Power kommer til å skinne kommende sesong.

Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

NUMMER TRE: Tredjeplassen i Japan Cup er Powers sterkeste resultat blant proffene. Etter 2017 kommer ikke det til å være tilfelle lenger. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Tagget med: ,

Siste i Blogger

«Bli en bedre syklist – tren sprint på rolige langturer» fra 15. april
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse