Velkommen til årets gjennombruddsliste.
For åttende året på rad presenterer vi listen over de ti rytterne vi spår at får sitt gjennombrudd neste sesong. Vi håper å gi dere muligheten til å bli kjent med noen fantastiske talenter, rett før de står for prestasjoner som gjør at hele verden får øynene opp for dem.
PS: Alle nordmenn er utelukket fra listen, først og fremst fordi vi ønsker å presentere ryttere dere ikke har hørt så mye om tidligere. Ryttere som har vært på tidligere lister er også utelukket, selv om de ikke har fått sitt gjennombrudd ennå.
Her finner du en oversikt over de tidligere års lister:
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
10. plass – Maximilian Schachmann
Sammenlikningen er foreløpig litt drøy, men se ikke bort ifra at det finnes noen journalister som vil dra den neste år: Foran 2017-sesongen mistet Quick Step-Floors tempokongen Tony Martin, men erstattet han med arvtakeren Maximilian Schachmann.
Det finnes nemlig noen likheter mellom de to rytterne, men la Tony Martin være Tony Martin. Nå skal vi bli bedre kjent med Schachmann.
Tyskeren var god allerede som junior, selv om det aldri ble noen UCI-seirer i den årsklassen. Det ble derimot en bronsemedalje under tempo-VM for juniorer. Året var 2012, stedet var Valkenburg, og vi tror de fleste av dere husker denne dagen ganske godt.
For gullet ble lagt rundt halsen på Oskar Svendsen. Da Norge tok sin første tittel i junior-VM våknet selv de store riksavisene. Om du ikke husker at det var Schachmann som tok bronsen er du tilgitt, men det gjorde han altså.
I ANDRE REKKE: Mens Oskar Svendsen satt tennene i gullmedaljen måtte Schachmann nøye seg med bronse. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Og der Svendsens sykkelkarriere dessverre ble kortere enn vi hadde drømt om, har Schachmann fortsatt utviklingen i et flott tempo. Første året på seniornivå tok han i hjemlandet, hos Thuringer Energie Team.
Tempoegenskapene fikk han vist frem under klatrerittet Giro della Valle d’Aosta, der han kun ble slått av lagkamerat Jasha Sütterlin på prologen. At dette var et stort tempotalent ble bekreftet av 12. plassen på tempoen i U23-VM samme år.
Fra et utviklingslag til det neste
Foran 2014-sesongen hadde han blitt en del av Development Team Giant-Shimano. Der fikk han kjøre flere fine ritt. Han plasserte seg jevnt topp 40, uten å få de store resultatene. Ikke før han kom til EM i Sveits. Nok en gang var det tempoen som var fokus, og 12. plassen fra forrige VM ble forbedret, nå ble det en femteplass. Samme plassering fikk han på tempoen i VM samme år, men da veltet han underveis, og hadde dermed enda mer inne.
Nytt år og nytt lag. Utviklingslaget til Giant-laget ble en kort glede, og det tyske talentet flyttet videre til et nytt utviklingslag. AWT-GreenWay het laget, og de var talentlaget til Etixx.
Sesongen startet med fjerdeplass på prologen i Istrian Spring Trophy, før et par andre topp ti plasseringer ventet den våren. Under sommeren skulle hans foreløpig beste prestasjon på fellesstarter komme. Temporytteren slo til med fjerdeplass på den siste etappen i Giro della Valle d’Aosta, en meget tøff fjelletappe. Tyskeren hadde fått smaken på klatringene, og jobbet med å redusere vekten noe. Hvilke utslag ville det gi på tempoferdighetene?
Fasiten kom ikke lenge etter. I Estland vant han bronsen under U23-EM. Han klatret bedre enn tidligere, samtidig var tempostyrken økt. Etter 21. plass i Tour de l’Avenir ventet et nytt VM. Schachmann var en av favorittene i Richmond, men nok en gang skulle en skandinav bli for sterk. Danske Mads Würtz Schmidt tok gullet, vår tyske venn fikk sølvet.
Med stabile prestasjoner og store tempoferdigheter var det ikke merkelig at et par lag forhørte seg om Schachmanns fremtidsplaner ved slutten av sesongen. De fikk til svar at tyskeren hadde planer om å fullføre sin U23-periode med et nytt år i Etixx’ utviklingslag.
Sånn ble det, og 2016-sesongen ble tilbrakt på kontinentalnivå. Med noen års erfaring på dette nivået skulle det bli hans beste sesong, og kanskje skulle han endelig få kloa i en medalje av edleste valør?
I DOHA: Tyskeren ga alt i kampen om gull under 2016-VM. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Endelig kom seieren
Pallplasser i Volta ao Alentejo, Le Tryptyque des Monts et Châteaux, Tour de Bretagne og Tour de Berlin var alle resultater som viste at Schachmann hadde tatt et skritt, men fortsatt manglet seieren. Den første kom på tempoen i det tyske U23-mesterskapet, og måneden etter smalt det endelig internasjonalt også.
På den tredje etappen i Giro della Valle d’Aosta, rittet hvor han forelsket seg i fjellene, kom han med seg i et brudd som fikk et betryggende forsprang på feltet. I siste fjell parkerte han Pavel Sivakov, og tok en flott soloseier, nesten minuttet foran russeren, og nesten tre minutter foran sammenlagtkanonene. Etappen bidro til å gi han en flott sjuendeplass sammenlagt.
Deretter ble det etappeseier og sammenlagttriumf i Tour Alsace. Noen som sa ketchupeffekten? Vel, intet vokser inn i himmelen, og Tour de l’Avenir ble ikke all verden å skrive hjem om. Men greit nok det, årets siste mål gjenstod. Kampen om det etterlengtede VM-gullet.
Endelig kunne alle utlendinger se langt etter Schachmann. Ingen av dem kunne true tyskeren. Men da resten av verden ble slått, dukket det opp en annen tysker. Marco Mathis hadde sin livs dag på sykkelen. Fire måneder etter at han hadde blitt slått med nesten minuttet av Schachmann i det nasjonale tempomesterskapet var nå Mathis best.
Trøsten får være at Quick Step-laget likte det de har sett de siste to årene, og ga han en proffkontrakt. Spørsmålet er nå hva Schachmann kan få til på øverste nivå.
SLÅTT AV LANDSMANNEN: Nok en gang måtte Maximilian Schachmann se en konkurrent juble for gullet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Unik statistikk
Det er aldri lett å ta proffverden med storm, men den tyske tempokanonen har noen ting som bør gjøre overgangen lettere. For det første er han ikke purung. Han har kjørt så mange år i U23-klassen som han kan, og vil være 23 år når han starter sin første proffsesong. For det andre skal han kjøre for det laget som de siste årene har flest ryttere med UCI-seirer. Her får mange ryttere sjansen, i et lag med sterk vinnerkultur. For det tredje har Schachmann vært topp 12 i alle de ti internasjonale tempomesterskapene han har kjørt. De siste tre har endt med medalje.
Vi vet knapt om noen andre ryttere med liknende tempostatistikk. Legg til at den 183 cm lange rytteren går stadig bedre i bakkene, og at han er en offensiv rytter. Det er så mye kvaliteter i denne rytteren at vi har store forhåpninger allerede i 2017.
Det er uunngåelig at det blir litt hjelperytterjobb, men vi tror Schachmann med sin tempostyrke vil kjøre seg i posisjoner hvor han kan kjempe om fine sammenlagtplasseringer i litt mindre ritt. Vi gleder oss dessuten til å se han offensiv i mer kupert terreng, akkurat der Quick Step-laget muligens har sin eneste store svakhet.
Så skal vi la Tony Martin-sammenlikningen ligge for nå, vel vitende om at tysk sykkelsport har fostret flere av de store profilene som har kommet opp på verdenstoppen de siste årene. Maximilian Schachmann kan bli den neste.
SØLVGUTTEN: Han har aldri vunnet gull, men er mer stabil enn alle andre. Vi tror at det i lengden gir han overtaket. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
