Belgieren som «byttet side»

Velkommen til årets gjennombruddsliste.

For åttende år på rad presenterer vi listen over de ti rytterne vi spår får sitt gjennombrudd neste sesong. Vi håper å gi dere muligheten til å bli kjent med noen fantastiske talent, rett før de står for prestasjoner som gjør at hele verden får øynene opp for dem.

PS: Alle nordmenn er utelukket fra listen, først og fremst fordi vi ønsker å presentere ryttere dere ikke har hørt så mye om tidligere. Ryttere som har vært på tidligere lister er også utelukket, selv om de ikke har fått sitt gjennombrudd ennå.

Vi har allerede presentert det tyske tempotalentet Maximilian Schachmann, Wiggins’ læregutt Owain Doull, den belgiske outsideren Xandro Meurisse og John Degenkolbs erstatter Max Walscheid.

6.-plass – Laurens De Plus
Med sine 189 centimeter skulle man kanskje tro at Laurens De Plus var laget for å herje rittene i sin hjemregion i Flandern, men ett ekstra blikk på rytteren forteller en annen historie.

Når du fordeler en vekt på under 70 kilo på disse centimeterne forstår du hvorfor rytteren istedenfor søkte seg til Ardennene for å finne veier hvor han kunne prestere.

Men det var ikke gitt at De Plus skulle bli syklist. Til tross for at han var en såpass stor sykkelfan at familiens to kaniner fikk navnene Basso og O’Grady, var det fotball som gjaldt for belgieren. Det var et par ting som gjorde at han til slutt byttet ut ballen med sykkelen.

Den første historien handler om hvordan foreldrene hans ved en tilfeldighet møtte sykkellegenden Peter Van Petegem på et hotell de besøkte på en ferie. Han bidro til å fjerne litt av den tvilen foreldrene hadde til sporten. Da Laurens skadet kneet året etter var det gjort. Året var 2011 og Laurens De Plus hadde blitt en syklist.

STREKKER PÅ BEINA: Etter en velt under Polen rundt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I tjeneste for Vervaeke og Benoot
I juniorklassen fant han raskt ut at han hadde et talent for klatring. Til tross for at han kun hadde syklet i to år ble han nummer fem sammenlagt i Ain’Ternational-Rhône Alpes-Valromey Tour og åtte i Giro Internazionale della Lunigiana. Det var nok til å skaffe seg en VM-billett. I Firenze ble han nummer 35.

De Plus hadde imponert nok til å skaffe seg en kontrakt med Lottos U23-lag. Hans første år i laget gikk forbi uten de store resultatene, men det skyldtes i stor grad at han kjørte de fleste ritt som hjelperytter for Louis Vervaeke og Tiesj Benoot.

Det skulle betale seg neste år. Styrken han hadde bygget opp under året som hjelperytter hjalp han til å vinne det Gent-Staden i mars. Det var ikke det største rittet, men gikk nær hjembyen til Igor Decraene, den unge rytteren som mistet livet året før. Med hendene strukket i været, pekende opp mot himmelen, var det et spesielt øyeblikk for De Plus.

Den gode relasjonen til Vervaeke og Benoot hjalp også da han ladet opp til årets første store mål, Ronde de l’Isard. Førstnevnte hadde vunnet rittet året før, og ga gode tips. Sistnevnte tok med De Plus på treningsleir i Spania som oppkjøring. Til sammen ble det nesten knallsuksess.

STORT TALENT: Laurens De Plus har kjempet i tet av de fleste store klatreritt på U23-nivå. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Jakten på en stor triumf
Simone Petilli vant den første etappen, men Laurens De Plus var den eneste som var i nærheten. Resten av feltet var parkert. Neste dag skulle De Plus ta igjen det han lå bak. Beina var fantastiske, så han sendte hele det belgiske laget opp for å sette fart inn i Plateau de Beille. Men da de først kom inn i bakken punkterte kapteinen. Han begynte fjellet langt bak resten, men kjørte fantastisk, og fikk til slutt kontakt med den lille gruppen til Petilli. Han tok ikke igjen noe, men var på skuddhold før den siste etappen. Der var planen å angripe, men en drepende motvind gjorde det umulig. Han endte ritt på andreplass.

Neste forsøk på seier kom under Fredsrittet. På den andre etappen var han nære. Det var nok punch i beina til å ta Odd Christian Eiking, men ikke nok til å slå Gregor Mühlberger. Andreplass på etappen, fjerdeplass totalt.

Neste mål var det italienske klatrerittet Giro della Valle d’Aosta. Rittet begynte perfekt med etappeseier på første forsøk i fjellene. Så ble det to fjerdeplass og to niendeplasser. I sammendraget endte han 44 sekunder bak Robert Power, på en andreplass.

Under Tour Alsace ble det en sjetteplass sammenlagt. Den fine sesongen gjorde han til en av favorittene i Tour de l’Avenir. Dog har vi sett på mange ryttere, at det å prestere på topp i mange av vårrittene, og spesielt Giro della Valle d’Aosta, er vanskelig å kombinere med en topp prestasjon i det franske rittet. Kombinasjonen er litt som en Giro d’Italia og Tour de France-dobbel, for amatørene. Heller ikke De Plus klarte det kunststykket.

Det ble bare en åttendeplass sammenlagt, dog med en fin tredjeplass på etappen til Saint-Michel-de-Maurienne. Sesongen hadde totalt sett vært fantastisk. Den store sammenlagtseieren hadde ikke kommet, men han gikk fra å være en ren hjelperytter året før, til en av de mest stabile klatrerne på U23-nivå året etter.

Samtidig hadde det foregått et skifte i mentaliteten til De Plus. Han gikk fra å være en student, som konkurrerte på sykkel, til å bli en fullblods syklist. Det var Tiesj Benoot som først gjorde De Plus oppmerksom på hvilket enormt talent han har, og overtalte han til å bli enda mer profesjonell.

LAURENS OG BOB: Gleder seg over Jungels' seier i Oman. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

«Byttet side»
Det store skiftet gjorde han mer enn høyaktuell for profflagene. Det naturlige hadde vært å ta steget opp til Lottos World Tour-lag, og med det følge i fotsporene til Vervaeke og Benoot. Han valgte annerledes. For da Etixx-laget la en treårskontrakt på bordet takket han ja. Han gikk til fienden, uten at noen hadde et eneste vondt ord å si om han. Det må si en del om personen Laurens De Plus.

I sitt første år som proff applikerte han samme mentalitet som i første året på U23-nivå. Han skulle være hjelperytteren, som lærte mest mulig, med minst mulig press på sine skuldre. Derfor er det ikke så rart at han står igjen uten topp ti resultater i internasjonale ritt.

Det må likevel sies å ha vært et veldig bra år for 21-åringen. Han har levert stabilt gode sammenlagtplasseringer i gode ritt, han har vist prov på at han ikke er katastrofe på tempo (sjuendeplass i det belgiske mesterskapet), og han har hjulpet sine lagkamerater på en flott måte. Han har vært så god at vi flere ganger har sett han i TV-ruta, og tatt oss i å tenke at «fy søren, denne rytteren kommer til å bli fantastisk god».

En seig klatrer
Det store beviset på at det ikke bare er vi som har sett dette er at De Plus ble tatt ut til å representere Belgia i OL. De fleste husker at det endte med gull til landsmannen Greg Van Avermaet.

Gitt hans historikk i U23-klassen finner vi det passende å sette han på listen allerede nå. Belgieren er fortsatt utrolig ung. Faktisk så ung at han også neste år kunne deltatt i U23-klassen. Derfor er det veldig tidlig å snakke om World Tour-triumfer.

Det finnes likevel muligheter for at De Plus tidvis glimter til i de rittene. Dessuten bør han stå enda mer frem i de litt mindre rittene. Quick Step vet at de sitter på en juvel, og skjønner nok at de må slippe han løs en gang iblant neste år. De er et lag som er flinke til å la talentene blomstre i sitt eget tempo. Laurens De Plus er fortsatt ung i sykkelsporten, og enda yngre i proffeltet. Likevel har han det unike som gjør at han kan slå gjennom allerede i 2017.

Han er ikke spesielt eksplosiv, men fryktelig seig. En mann som kan bli en førsteklasses klatrer, men også en som drømmer om å hevde seg i Liege-Bastogne-Liege. Neste sesong kommer til å bli stor for dette talentet.