(procycling.no): Under den første uken i Tour de France er det alltid knyttet enorme forventninger til norsk etappeseier. Den seieren som skaper et unisont jubelbrus i den norske befolkningen og hever seer- og lesertallene i norske medier resten av sommeren. Så langt har vi vært et stykke unna og det har tidvis vært ganske kvass kritikk. Det er her jeg lar meg provosere, for er dette rettferdig og riktig kritikk?
AT FORVENTNINGENE til de norske deltakerne er høye er ikke noe nytt, og det er lov å både håpe og tro på de norske. Men når innsatsen slaktes, Edvald Boasson Hagen kalles «dau og tung» og Aftenbladets Kjetil Flygind blir såpass skuffet over Alexander Kristoff at han mener det er på tide at Kristoff innser at han bør slutte å satse på massespurtene, ja da renner begeret litt over.
Misforstå meg rett, jeg mener at journalister skal ha et kritisk syn og at de skal skrive saker som ikke bare er ensidig positive og hyllende. Det er deres jobb å være kritiske og rapportere på det som skjer. Problemet er bare når journalistene og ekspertene selv bommer så med inngangen og forventningene at de blir nødt til å trekke feil konklusjoner bare for å forsvare sine egne forventninger.
(Bloggen fortsetter under bildet)
GODKJENT: Gaviria vant foran Sagan, Kittel og Kristoff på første etappe. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ALEXANDER KRISTOFF åpnet Tour de France med en fjerde-, femte- og sjuendeplass. Dette var altså svake nok resultater til at de fleste av TV2 sine eksperter har ytret meninger om underprestering og dårlige forberedelser, mens Aftenbladets journalist altså mener at han bør slutte å satse på disse massespurtene. Edvald Boasson Hagen har jobbet for Mark Cavendish på de flate etappene, mens han ble nummer 43 på etappen til Quimper, der han var rytteren Dimension Data satset på.
Gjennom norske medier føler jeg man får et inntrykk av at dette er særdeles svakt og under forventningene. Det er mye mulig det er under deres forventninger, men skyldes det underprestering eller feil forventninger?
Før etapper liker jeg å se litt på bettinglistene til diverse bettingselskaper. Basert på statistikk og de samlede forventningene til alle som setter penger på sykkel setter de opp odds (eller sannsynlighet) for at de ulike rytterne vinner etappen. Det føles mer objektivt enn én eller to eksperters mening, og gir en empiri som danner et ganske objektivt forventningsgrunnlag.
(Bloggen fortsetter under bildet)
VÅRE NORSKE HÅP: Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff må tåle høye forventninger før hvert eneste Tour de France. Foto: Tim de Waele/Getty Images
HVILKEN ODDS har Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen hatt på de første etappene (altså før de eventuelt har over- eller underprestert)? Alexander Kristoff har ligget rundt 20 i odds for etappeseier på etappene der det forventes å avgjøres i en massespurt, mens Edvald Boasson Hagen sto til 50 i odds på etappen til Quimper. Hva betyr egentlig det?
Vel, når oddsen på Kristoff-seier er 20 vil det si at bettingselskapene tror nordmannen ikke vil vinne mer enn 1 av 20 slike etapper. Det er en sannsynlighet på fem prosent. Så vet vi at disse selskapene skal tjene litt penger også, så la oss si at bettingselskapene tror det er knapt fem prosent sjanse for at Kristoff vinner. Når Edvald har 50 i odds innebærer det en sannsynlighet på knapt to prosent.
TRE MANN har vunnet de fire massespurtene så langt i Tour de France. Fernando Gaviria (Quick-Step Floors) vant den første. Kristoff har møtt unggutten i spurt fire ganger i 2018 før Tour de France. Han ikke slått colombianeren så langt. Vestlandssyklisten har slått Sagan to ganger, men tapt tre. Mot Groenewegen har Kristoff vunnet en av fire spurtdueller i år før Le Tour.
Klarer vi å senke forventningene til et objektivt sett fornuftig nivå?
Med denne informasjonen, og et forventningsnivå langt nærmere et realistisk nivå enn det norsk presse har levert (joda, jeg skjønner at de skal selge et produkt), så kan vi kanskje trekke litt andre konklusjoner av prestasjonene til de norske rytterne? Klarer vi å senke forventningene til et objektivt sett fornuftig nivå? I friidrett opplever jeg stadig vekk utøvere som har som mål å ta seg til finale eller semifinale. Med andre ord å være topp åtte, topp 25 eller liknende. Der pleier pressen også å bedømme dem utfra det målet.
(Bloggen fortsetter under bildet)
GODT VANT: Alexander Kristoff vant to ganger i Tour de France 2014. Foto: Tim De Waele, ©TDWSport.com
VI ER BLITT GODT VANT gjennom Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen, Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoffs seirer i dette fantastiske rittet de siste par tiårene, men det betyr ikke at det er lett. Vi kan ikke sitte å tro at våre ryttere plutselig slår alle rytterne de har blitt slått av i hele år (og delvis de siste to-tre årene) nå som det gjelder som mest. Vi må ha realisme med i forventningene våre, i hvert fall om vi ønsker å sitte i ettertid å analysere resultatet. Det betyr ikke at vi skal slutte å snakke om norske vinnersjanser, men når vi evaluerer innsatsen deres og dømmer den så må det gjøres utifra det faktum at det er under fem prosent sannsynlighet for at de vinner. At topp fem eller topp ti er det mest sannsynlige. Gitt det utgangspunktet hvordan presterte de i dag?
Fem prosent sjanse er ikke mye
Det finnes naturligvis ting de norske kunne gjort bedre til nå, men det kunne også vært betydelig verre. Personlig sitter jeg med følelsen at flere avviksforklarer helt normale og forventede prestasjoner. Betyr det at Alexaxnder Kristoff skal slutte å spurte nå? Spør de 170 gjenværende Tour de France-rytterne og de vil reagere med alt fra lettere sjokkert hoderisting til latter. Fem prosent sjanse er ikke mye, men det er fortsatt en liten sjanse til å vinne en etappe i verdens største årlige idrettsarrangement. Da spurter du!
