Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Vårt VM-lag
Ukens gladmelding var utvilsomt at Norge får sende ni ryttere til årets VM.
Med en soleklar medaljekandidat i Alexander Kristoff og en løype der mange nordmenn kan bidra på en god måte, er det liten tvil om at sykkelforbundet burde sende så mange som mulig for å støtte vår kaptein.
Noen ting hersker det ingen tvil om. Kristoff, Boasson Hagen og Holst Enger kunne vært kapteiner hos mange nasjoner. Drømmescenarioet er selvfølgelig at de to sistnevnte skal trekke opp førstnevnte til medalje.
Sven Erik Bystrøm ønskes selvfølgelig også. Han kan benyttes tidlig i rittet om ønskelig, eller prøve å spare krefter mot finalen. Katusha-rytterens magadrag er vanvittige på sitt beste. Er også bra i sidevinden, dersom det skulle bli en faktor i oktober. Står han distansen er det eneste spørsmålet.
En annen opplagt rytter, er Vegard Breen. Har både kjørestyrken og sykkelhjernen som trengs i en slik løype. Har fått god erfaring med å hjelpe Dan McLay denne sesongen, så er ikke uvant med å bidra på de siste milene. En mann som eventuelt kan infiltrere småfarlige brudd som går de siste ti milene.
HJELPER: Vegard Breen er selvskreven på laget rundt Kristoff i VM. Foto: Pedersen, Terje (NTB Scanpix)
Med en rytter som Kristoff på laget, i tillegg til å ha ni mann, må Norge forvente å hjelpe til med å hente bruddene. Tyskland, som kommer til å ha minst én av de største favorittene, har bare seks. Det betyr mer ansvar for Norge.
Daniel Hoelgaard viste strålende form søndag og har kjørestyrken til å dra feltet underveis. Vegard Stake Laengen har en enorm motor og er selvfølgelig ønsket av oss. Det er også Lars Petter Nordhaug. Løypa i Qatar passer ham dårlig, men få ryttere i Norge har den samme erfaringen og kjørestyrken som Sky-rytteren.
Den siste plassen er mer åpen i våre øyner. Men det er nok ryttere å ta av. For oss ville Amund Grøndahl Jansen vært det beste valget, men på UCI-reglene virker det som at det ikke er lov å sykle både U23-rittet og eliterittet. Det internasjonale sykkelforbundets tullete regler gjør at Joker-rytteren, som er en vital del av U23-laget, ryker.
Dermed må vi se videre. Kristoffer Skjerping har hatt to tøffe sesonger som proff, men får likevel den niende plassen på laget vårt. Kommer til å spille en rolle tidlig i rittet.
Så, det er våre ni hovedvalg. Det er dog ingen garanti at alle ønsker å stille i VM. Stake Laengen har allerede uttalt at han ikke er 100 prosent sikker på at han ønsker den lange turen til Qatar. Det kan fort gjelde flere. Derfor må man ha noen reserver også.
I sola i Qatar bør Krister Hagen trives. Om 27-åringen finner formen fra vårsesongen, kan han være meget nyttig de første milene i VM-retten. Er reserve, men om han viser form, mens Skjerping ikke gjør det de neste ukene, kan han fort få plass. Er en maskin på sitt beste.
To reserver til må nesten til. Her handler det først og fremst om å vise form. Galta har muligheten, men må vise noe helt annet enn hittil i sesongen. Hoem viser gode takter for tiden, og ligger kanskje best an per nå. August Jensen har også muligheten, men må vise bedre takter enn Hoem de neste ukene. Truls Engen Korsæth hadde også vært moro i en slik løype, men trenger å pusse litt på formen, føler vi.
Så om vi skal ta ut nå, blir Hoem den andre reserven, med Jensen som nummer tre.
2. Oppturen i Frankrike
Daniel Hoelgaard har ikke hatt noen lett sesong som førsteårsproff i år.
Det vanskelige steget fra U23-rytter til WorldTour-rytter har blitt gjort vanskeligere grunnet sykdom og skader. For en rytter vant til å hanke inn gode resultater i stor stil, må det har vært småvanskelig å bare ha to topp 10-resultater når september bare var dager unna, selv om mye av tiden har blitt brukt som hjelperytter for Arnaud Démare.
Dermed ble søndagen en skikkelig opptur. I et knalltøft Bretagne Classic satt han med feltet helt inn. I seg selv en meget habil prestasjon, da det var under 50 ryttere i første felt på slutten.
Å i tillegg ha krefter til å spurte inn til en sterk plassering, viser klasse. Rett bak ham på resultatlista finner vi Nizzolo, Trentin, Boasson Hagen og Navardauskas. Det sier litt om det Hoelgaard leverte i Bretagne.
Legg til at han underveis var med på noen bruddforsøk, og det viser kjørestyrken til den avslutningssterke rytteren fra Ålgård.
TOPPLASSERING: Daniel Hoelgaard kjørte inn sitt første toppresultat i et World Tour-ritt. Foto: Kjetil R. Anda
Etter en tøff sesong må det ha vært en enorm boost for moralen. Det viser, både for ham, men kanskje viktigere omverden, at han hører hjemme på dette nivået. Slikt er lett å tvile på nå det butter såpass imot som det har gjort i år, men motgangen har først og fremst vært grunnet uflaks.
I tillegg har han lagt ned mye hjelp for andre ryttere på laget, men de få gangene han har fått egne sjanser, har det ikke fungert helt. Det er slikt som etter hvert tærer på.
Syvendeplass i et endagsritt på WorldTour-kalenderen som førsteårsproff, er også fantastisk å ha med seg på CV-en til senere. Man vet aldri når man trenger å kunne vise til slikt.
Forhåpentligvis kan han bygge på dette videre og ta med seg den gode formen utover høsten. Da åpner det seg ofte muligheter for ryttere som er i form, og kanskje kan 23-åringen dra med seg litt ekstra motivasjon inn i vintersesongen.
Lite hadde vært morsommere, men inntil videre holder det i bøttevis med å glede seg over Bretagne. Det viser potensialet hans i slike type ritt.
3. En deilig, sur høstklassiker
Bretagne Classic var et strålende ritt. Det franske rittet har etablert seg som en klassiker på øverste nivå. Søndagens 80. utgave skriver seg inn i bøkene som en av de aller, aller beste. Startlisten var spekket med stjerner og gjennomsterke hjelperyttere. De måtte alle bøye seg for Olivier Naesen, belgieren som fikk sitt definitive gjennombrudd.
Allerede fra start så det bra ut. Et sjeldent surt sommervær i Frankrike hilset rytterne fra start, og regnet bøttet ned. Det nesten 25 mil lange rittet så åtte ryttere pile av gårde i brudd. Det var dømt til å bli en tøff dag for hjelperytterne tilbake i feltet som skulle kontrollere dem.
Bruddet ble hentet tidlig. Det ble en episk finale med angrep fra alle kanter. Det var lenge støtecup, hvor Nordhaug og Boasson Hagen var blant de involverte, som de norske alibiene. Til slutt satt det rundt 30 ryttere i front. Derfra kom det igjen nye angrep, og med cirka tre mil til målstreken gikk Bettiol, Gougeard, Martin og Naesen til. De så seg aldri tilbake. Samarbeidet var glimrende. Naesen og Bettiol var lokomotivene som tok den største skjerven. De var også sterkest og satt alene igjen.
Bak dem jaktet feltet. Tilsynelatende med full kontroll, for kvartetten fikk bare like over minuttet med drøyt to mil igjen. Men Naesen og Bettiol var ursterke. Hjelperne var både få og på stålet. Jakten som lenge var kontrollert, ble desperat, og med en snau mil igjen satte Orica-BikeExchange ordentlig fart på det. De kastet alt de hadde på bordet og kuttet raskt avstanden. Men det var ikke nok. Duoen i front var sterkest.
Naesen gjorde alt rett fra han kom løs fra gruppen sammen med de tre andre. Han sviktet heller ikke da alt skulle avgjøres. Etter å ha tatt helhjertede føringer hele veien, var han iskald de siste to kilometerne. Plutselig satt han som limt på Bettiols bakhjul og nektet å gå rundt. Italieneren kunne heller ikke slippe helt opp, for da ville den sikre topplasseringen forsvinne.
Inne på oppløpet var det aldri tvil. Naesen avsluttet et perfekt ritt på praktfullt vis. Hans rå styrke ble kronet med taktisk finesse. Det var en fantastisk seier, tatt foran øynene på ryttere som Kristoff, Matthews og Degenkolb.
4. Den norske sykkeluka
Slik opplevde vi sykkeluka for våre norske ryttere.
Proffene: To store ritt med god norsk deltakelse. Norge var representert i det meste som skjedde underveis i GP Plouay. Edvald Boasson Hagen var med i det store bruddet som lå foran feltet en liten stund. Han var dessverre ikke med da Oliver Naesen, Alberto Bettiol, Guillaume Martin og Alexis Gougeard gikk til.
Det var heller ikke Lars Petter Nordhaug. Han så sterk ut og etablerte en gruppe som jaktet de i front, men det skulle vise seg at han igjen havnet i gruppen bak gruppen som ble farlig. I feltet satt Alexander Kristoff og Daniel Hoelgaard og ventet på spurten. Den tok Kristoff, og Hoelgaard var ikke langt bak. Dessverre var det to igjen fra bruddet foran feltet, men tre ryttere blant de ti beste er sterkt.
I Vuelta a España har vi sett mindre til nordmennene. Vegard Stake Laengen kom seg i et brudd, men valgte dessverre en etappe der bruddet ikke gikk inn. Sven Erik Bystrøm i bakken på den ene etappen og merker nok de smellen.
Litt skuffet er vi over at ikke flere etapper har fått et norsk preg. Når Lilian Calmejan og Sergey Lagutin viner etapper kan de norske også. Men vi skal ikke glemme at tre av de fire nordmennene som er med kjører sin første Grand Tour, og mest trolig har som største mål å fullføre. Vi skal ikke forvente for mye fyrverkeri.
I BRUDD: Nå jakter Vegard Stake Laengen et vinnende brudd. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Landslaget: Fortsatte den gode trenden fra de to første etappene i Tour de l’Avenir. På den tredje etappen ble det endelig en massespurt. Den hadde Kristoffer Halvorsen ventet på lenge. Da sjansen kom grep han den og sikret seg seieren. Dessverre satt magetrøbbel en slutt på det eneste norske sammenlagtkortet, allerede før fjellene begynte. Tobias Foss fikk aldri vist hva han er god for, men Anders Skaarseth og Ole Forfang fortsatte offensiv og sterk kjøring i fjellene. Dog uten de store resultatene.
Team Joker og Ringeriks-Kraft: Har deltatt i en del av de samme endagsrittene denne uken, uten de store resultatene. For Joker så har Bjørn Tore Hoem vært den sterkeste og vist form. I Ringeriks-Kraft laget har det vært god lagkjøring, mange har kommet seg gjennom rittene hvor en stor andel har brutt, men altså ingen topplasseringer.
Baltic Chain Tour: Ingen skal kalle rittet glamorøst, men det norske klubblaget IK Hero har klart seg helt greit mot øst europeisk motstand. Sindre Bjerkestrand Haugsværs niendeplass på prologen ble det beste resultatet.
Svanesunds 3-dagers: Norsk suksess i junior og eliteklassen. Blant juniorene tok Tore Andre Vabø sammenlagtseieren, mens Kristian Klevjer vant den siste etappen. Blant seniorene var det brødrene Ylven Westgaard som markerte seg. De vant hver sin etappe, men tapte sammendraget på bitrest mulig måte da svenske Emil Andersen vant den siste etappen og passerte brødrene på bonussekunder.
Spådom: Disse skal sikre norsk U23-suksess neste år
Norge kommer tilbake fra årets Tour de l’Avenir med en flott bukett resultater, og ikke minst en voldsom boost foran VM i Qatar. For på de lettkuperte etappene var det Norge som dikterte utviklingen.
Med Amund Grøndahl Jansen som ledestjerne var Norge nære å gjøre rent bord på de flate etappene. Men neste år har Grøndahl Jansen vokst ut av ungdomsklassen. Hvem skal overta hans rolle?
Vel, svaret ligger nok i kvartetten fra året Tour de l’Avenir-tropp som er unge nok til å konkurrere på dette nivået også i 2017. Anders Skaarseth og Ole Forfang besitter begge kjørestyrken og avslutningsegenskaper som gjør at de kan steget opp og inn i kapteinsrollen Grøndahl Jansen har hatt.
Med Kristoffer Halvorsen har man en av klassens beste spurtere, og det skal nok legges opp til at han skal smashe en god del. Bakkene er der vi sliter mest, og håpet er at Tobias Foss fortsetter utviklingen der.
BLIR VIKTIG FOR LANDSLAGET: Kristoffer Halvorsen får mest trolig en viktig kapteinsrolle i U23-landslaget neste år.
Men hvem skal komplementere laget? I tillegg til Grøndahl Jansen tar Trond Håkon Trondsen og Markus Hoelgaard ut av klassen. Vi ser for oss at de to rytterne som oftest vil bli valgt istedenfor er Rasmus Tiller og Erlend Blikra.
Tiller har vært kjøresterk og god i år. Han mangler litt matching på dette nivået, men som en del av Joker-stallen vil han raskt bli drillet sammen med rytterne som utgjør kjernen i landslaget. Erlend Blikra er wild cardet. Mannen som må leve med en kropp som ikke samarbeider helt, men som er så usedvanlig talentfull. Har mye fart i kroppen og kan finne et bra samarbeid med Halvorsen om alt klaffer.
Så er det alltid slik at et landslag vil trenge ulike kvaliteter til ulike ritt og derfor vil det være mer enn seks ryttere som får muligheten. Fra juniorklassen kommer ryttere som Iver Johan Knotten, Sedrik Engebø Ullebø, Ludvig Holstad og Joakim Kjemhus som vil ha et ord med i laget. Kristian Aasvold må ta et steg opp, men gjør han det er han en kandidat til de mer kuperte rittene. Og skulle det komme opp en klatrer med ambisjoner bør døren stå åpen.
Legg alt sammen og vi føler oss sikre på at Norge blir en stormakt på U23-siden også neste år. Medaljesjansene i VM på hjemmebane blir nok like store i det rittet som blant eliten.
