Fire tanker og én spådom

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. En vidunderlig helg
Få, om noen, ord kan beskrive den helgen vi fikk i Vuelta a España. Det var så storslagent man får det. Sykkelritt på sitt aller beste, og vel så det. Det var over åtte timer med fantastisk drama.

Det begynte lørdag, der Sky tidlig fikk merke at Tour de France og Vuelta a España er to forskjellige sykkelritt. Og at de stiller langt svakere i Spania enn de pleier å gjøre i Frankrike.

Movistar spilte nemlig farlige kort tidlig på kongeetappen. Daniel Moreno snek seg med i bruddet. Veteranens sterke sammenlagtplassering gjorde at lederlaget kunne innta en tilbaketrukket rolle i hovedfeltet.

Plutselig var det Team Sky som måtte ta opp jakten, mot 41 ryttere der mange samarbeidet. Det skulle vise seg å bli en veldig vanskelig oppgave. Men det var ikke Movistar som skulle spille spillet best.

Det var nemlig Orica-BikeExchange som virkelig klarte å dra nytte av at Skys lag ble slitt i fillebiter. Med tre klassikerryttere satt australierne to av verdens beste klatrelag ut av spill.

Få skjønte nok mye da Jens Keukeleire, Simon Gerrans og Magnus Cort Nielsen satte opp tempoet i bruddet inn mot den nest siste bakken. Joda, det var bra for deres to kapteiner i feltet at luken var stor fremover, slik at Sky måtte jobbe. Men var det ikke lurere å spare krefter til Yates og Chaves eventuelt tok dem igjen?

Kanskje, men trioen hadde en klar plan. Her handlet det om å holde luken så stor som mulig. Det skulle vise seg å være genialt.

For da Yates angrep fra favorittgruppen, var det ingen som brydde seg. Briten lå godt an i sammendraget, men Froome hadde ikke hjelpere til å gå etter, og ville ikke åpne ballet allerede da. Det hadde vært meget risikabelt. Quintana spilte fortsatt på at Moreno var foran, samtidig som han anså sammenlagttoeren som sin eneste reelle konkurrent.

Avstanden frem til Moreno hadde dog blitt så liten at han ikke lenger var en trussel. Plutselig var Movistar også på bakbeina, og lite hjalp det at Valverde hadde en svart dag.

 

Timingen til Orica var pefekt. Gerrans og Cort Nielsen ble tatt igjen rett før toppen. Duoen la seg umiddelbart i front, og Yates’ luke ned til de øvrige sammenlagtrytterne økte raskt. Keukeleire bidro også til å få Yates i strålende posisjon inn i siste bakke.

Da Chaves i tillegg dro nytte av at Quintana og Froome utelukkende brydde seg om hverandre og Contador, ble det en perfekt dag for australierne.

Der Movistar hadde spilt det strålende frem til den nest siste bakken, for så å komme i bakkant, hadde Orica spilt det strålende hele veien. Det var taktisk sykling på sitt aller beste.

Samtidig fikk vi en herlig duell om etappeseieren, der Robert Gesink fikk sin ekstremt fortjente og etterlengtete seier etter år med motgang. Få fortjente det mer enn nederlenderen.

Kampen mellom Froome og Quintana var ikke noe dårligere. Sistnevnte prøvde og prøvde, og selv om han gang på gang fikk fem meter, kjempet briten seg tilbake. Hele veien opp til toppen var spenningen på topp, samtidig som Yates og Chaves tok stadig flere sekunder.

Den 14. etappen av vueltaen var en strålende kandidat til å bli rittets beste etappe. Den tanken skulle var i en halv dag. For den 15. etappen var halsbrekkende fra start til mål. Det var ren vueltamagi.

Når Alberto Contador er i trøbbel, men innenfor skuddhold, kan man nemlig forvente at det smeller. Og det smalt så til de grader søndag.

Spanjolen tok selv initiativ tidlig. Det var sikkert delvis planlagt, men instinkt, sykkelglede og angrepsvilje var minst like viktige ingredienser. Det hjalp nok også at Froome sov i timen og ga luker. Britens kjøring de første kilometerne var utilgivelig. Contador luktet blod, og da vet man hva som skjer.

Da var nesten som fortjent at både Contador og Quintana kom seg med i første gruppe. For andre dag på rad hadde Sky og Froome havnet på feil side. Og denne gangen var det enda verre enn dagen før. Det var fullstendig krise.

Panikken bredte seg, og istedenfor å samle seg, lot de det gå helt galt. Sammen med Orica, som hadde en stygg start dagen derpå, satte de seg frem. Luken klarte de aldri å tette.

Det som må ha gått gjennom hodet til de to lagene i bakleksa, oppsummeres best av følgende: Da Imanol Erviti, en mann endeløst nede på sammenlagtlista, angrep opp en liten bakke, fulgte Yates, Chaves og Froome på. Deres egne hjelpere ble blåst vekk.

De hadde begått en juniorfeil og gjort akkurat slik Movistar ønsket. De lot Quintanas hjelpere ødelegge samarbeidet totalt, samtidig som de foran gasset på for fullt. Det er utrolig sjeldent at man på World Tour-nivå ser både ryttere og sportsdirektører tabbe seg så voldsomt ut.

Først da luken ble rundt to minutter, klarte Froome-gruppen virkelig å stabilisere avstanden til fronten. Hadde det ikke vært for at Astana gjorde tidenes største jobb for å beskytte en niendeplass i sammendraget, hadde Froome, Chaves og Yates vært helt ute av det. Og nesten all skyld måtte de ta selv. Både de og deres lag sov i timen i starten, på en 118 kilometer lang kupert etappe. Slikt kan man ikke gjøre, spesielt med Contador i feltet.

At Froome, som hadde vært isolert i en rekke kilometer, fikk det tøft opp den siste bakken, gjorde bare dagen enda verre. For der Chaves reddet litt av dagen, tapte bare briten ytterligere til en knallsterk Quintana.

Contadors nådeløse natur hadde vist seg igjen, og Quintana var den eneste kanonen som virkelig hadde luktet lunta. Der Froome kanskje hadde de beste kortene før etappene, ser det nå nesten ut som at Quintana har sikret seg sammenlagtseieren.

Men dette er vueltaen. Det er rittet der alt som kan skje, skjer. Helgens to etapper var fyrverkeri hele veien. Sjelden har en GrandTour levert bedre helgeunderholdning.

Så får det bare være at en rekke ryttere burde vært kastet ut av rittet etter å ha betraktet dagen som en aktiv hviledag og misset tidslimiten med haugevis av minutter.

2. Et sykkellag Norge trenger
For et par uker siden skrev vi rosende ord om Team Ringeriks-Kraft og hvordan de var i ferd med å fylle et lite hull i sykkel-Norge.

Denne uken ble det klart at denne tanken tas enda lenger da laget «forsvinner» slik vi kjenner det i dag og gjenfødes som Uno-X Hydrogen Development Team. Den tradisjonsrike sykkelklubben Ringerike er fortsatt med på laget, styrket med Lillehammer, den sterkeste talentklubben de seneste årene.

Uno-X er den siste biten som gjør puslespillet så bra. En sponsor som har vist de siste årene at de har engasjement og lojalitet. En sponsor som er vel så opptatt av å utvikle ryttere og mennesker som kortsiktige resultater.

Legger man alt dette sammen, så blir «Development Team» en sentral del av laget. Aldri før har vi hatt et UCI-lag som i lagnavnet gir et så sterkt utsagn for at de står for talentutvikling.

Det er ikke det at øvrige norske lag ikke har dette fokuset, men det er mange som har slitt med å fornye seg og slippe til yngre krefter.

I Team Joker Byggtorget er 7 av 12 ryttere unge nok til å kjøre i U23-klassen (Foss og Sleen inkludert), i Team Coop Øster-Hus er tallet 6 av 13 (Erlend Blikra og Tunset inkludert), og Team Sparebanken Sør har 6 av 10. Langt ifra håpløse tall, men halvparten av plassene i topplagene består altså av ryttere som har hatt mer enn fire år på seniornivå.

Med rivende utvikling i de yngre klassene er det stadig flere som banker på døra. I år får de beste stagiairekontrakt på høsten, men faktum er at norske kontinentallag kjører veldig få ritt på høsten. Det er på våren rittene kommer som perler på en snor.

Vi forventer at dette laget vil la flere ryttere som ellers hadde kjørt på klubblag ta steget opp på kontinentalnivå. Med det vil de få bedre matching, samtidig som et «development team» ikke vil gjøre det steget for stort.

Nå gleder vi oss til å se hvordan rytterstallen til laget blir neste år og hvilket rittprogram de klarer å sy sammen.

3. Tour des Fjords oppsummert
Vi gjør som etter Tour of Norway og Arctic Race. Vi setter Tour des Fjords under lupen og leter etter både negative og positive sider.

Startlisten: Liknet langt mer på den vi så i Tour of Norway enn den vi så i Arctic. Hadde Alexander Kristoff som den store stjernen, men avstanden fra ham til resten ble litt for stor da Tinkoff og BMC sendte B-lag, selv om BMCs ryttere tydelig var her for å lage skikkelig sykkelritt. Synd at Greg Van Avermaet ikke stilte, men la oss være brutalt ærlige: Det er ganske forståelig.

Oppi det hele er det viktig å huske at Fjords ikke er et HC-ritt, men 2.1. Da kan man ikke forvente så mye mer enn det de hadde heller. Med andre ord som forventet, faktum er at dette er et ritt hvor Alexander Kristoff tok et steg ned fra hvor han pleier å konkurrere, og da ser de andre litt svakere ut enn de egentlig er.

Terningkast: 4

Løypen: All den kritikken vi rettet til Arctic Race for løypevalget preller av på Tour des Fjords. Her var det ingen etapper som var gjespende forutsigbare. Det var invitert til offensiv sykling og ritt hvor et lag alene får store problemer med å kontrollere. Spektakulær natur er en prikk over i-en.

Det er bare småting man kan trekke for. For eksempel har vi store problemer med å elske oppløpet på den siste etappen i Stavanger. Kall oss pirkete, men spurter som avgjøres midt i en S-sving, kaller vi tullete. Men det blir småpirk i det store og det hele. Dette var en fin løype.

Terningkast: 5

Underholdningsverdi: Den første etappen ble dessverre fullstendig ødelagt. Å legge en etappe inn i sentrum av en stor by som Bergen, midt i rushtiden på en hverdag, er optimistisk. Gjennomføringen var grusom. En fryktelig måte å starte rittet på, og skal vi være objektive bør det ødelegge alle sjanser for at rittet oppgraderes til HC-kategori neste år. Det var slik man forventer i østeuropeisk 2.2-ritt, ikke i et hardtsatsende ritt i Norge.

Etter dette tok det seg (naturlig nok) opp. Den tredje etappen ble så hard at den avgjorde hele rittet. Det var ikke lett å forutse at det skulle bli slik, men maktdemonstrasjonen fra Kristoff tok puffen fra de andre. Han hadde markert revir, og kampen om sammenlagtseieren var i teorien over.

Men det var mye annet å kjempe om, og de siste par dagene åpnet for taktiske frekkiser, så lenge du er blant de ti-femten sterkeste i rittet. Herlig ramme med folkefest, spesielt på den siste etappen. Foruten skandalen på første etappe, sto underholdningsverdien til en femmer, men med Bergen i minnet lander vi med to prikker mindre på terningen.

Terningkast: 3

Er du like god i matte som oss, blir sammenlagtkarakteren grei skuring: Terningkast 4

4. Den norske sykkeluka
Dette var en intensiv norsk sykkeluke. Vi hopper rett på høydepunktene:

Proffene: Det har begynt å svinge litt av gutta våre i Vuelta a España. Vegard Stake Laengen har vært veldig god, og han satt seg selv i en meget god posisjon på fredagens etappe. Klarte ikke å få en seier ut av det, men femteplassen var sterk. Odd Christian Eiking i brudd på kongeetappen var bra, selv om det også viste at han har både ett og flere steg til å ta før han er på nivået til å gjøre det helt store i et slikt ritt. Uansett meget positivt hvordan han tok initiativ tidlig på etappen og virkelig var innstilt på å komme i brudd på en så brutal etappe. Det viser herlig mentalitet.

Til slutt en pekefinger til alle de norske i feltet. De var en del av gjengen som «skulket» unna søndagens fartsfylte etappe. Da feltet ga opp å ta igjen de i front, tok de en «hviledag». Alle røk utenfor tidslimiten med god margin, uten engang å ha prøvd. De spilte på at gruppen var for stor til at arrangøren kunne kaste dem ut. Regelen om tidslimit er til nettopp fordi ryttere ikke skal få lov til å ta en ekstra hviledag. Ingen av de norske gutta burde få lov til å sykle resten av rittet, og de bør sammen med resten av gjengen ha dårlig samvittighet.

Ellers har Daniel Hoelgaard hjulpet Arnaud Démare frem til en andre- og en sjetteplass denne helgen. Kristoffer Skjerping har også i år gjort en grei figur i Tour of Alberta, mens de fleste har fått med seg Alexander Kristoffs herjinger i Tour des Fjords. Det er den letteste motstanden han får i hele år, men måten han smadret konkurrentene på i terreng som normalt ikke er hans favoritt, vitner om ren klasse og god form. Kristoff var helt sjef, det er herlig å se norsk sykkelsports ledestjerne på denne måten.

Team Sparebanken Sør: La oss ta for oss innsatsen til de norske i Tour des Fjords. Team Sparebanken Sør bød på Carl Fredrik Hagen-show. Brudd fem dager i strekk og overlegen i klatrekonkurransen. Det er ganske enormt. Hagen har utviklet seg til en helt fantastisk rytter. Så rått var det at lagets egen hjemmeside begynte å spekulere i at han blir Norges neste proff.

Slik entusiasme er herlig, men vi skal ikke glemme at Hagens eneste topp 3-plassering i sin korte UCI-karriere kom i årets Sundvollen GP. Det er et faktum det er viktig at Hagen og hans støttespillere nå tar til seg. Årets Tour des Fjords var et enormt steg i riktig retning. Et bevis på at Hagen kan ha noe blant proffene å gjøre. Men neste steg nå er å kjøre inn resultater. Hvordan skal han få til det i 2017? Det blir Hagens store oppgave, den koden må knekkes fremover. Gjør han det, kan vi begynne å snakke om proffmuligheter.

Ellers fint å se at Fridtjof Røinås så smått leverer igjen. Kunne vært en god VM-kandidat i U23-klassen om stabiliteten hadde vært bedre, eller om det norske laget hadde vært litt svakere.

Team Coop Øster-Hus: Et lag som gjorde veldig mye ut av veldig lite. Dessverre har Håvard Blikra (syk) og Krister Hagen slått motoren fullstendig av etter sommeren. Samtidig har Oscar Landa aldri nådd sitt eget toppnivå denne sesongen. Da henger veldig mye på skuldrene til August Jensen.

Nordlendingen har taklet det veldig bra og så sterk ut også i Fjords. Etter å ha mistet en tredjedel av laget tidlig i rittet, gjorde restene en fantastisk innsats på den fjerde etappen. De var hovedgrunnen til at bruddet ble hentet, men lagets sårbarhet ble avslørt da Jensen veltet. Veldig synd. Istedenfor å bli et suksessfullt ritt for laget, ble det et ritt hvor de kunne fått til noe stort.

Team Joker Byggtorget: Skuffet oss en del på de tre første etappene. Også i Joker-laget er det en del ryttere som har vært svakere på høsten enn de var på våren. Heldigvis er det noen av dem som er bedre på høsten også, og de snudde et svakt ritt til et bra ritt.

Bjørn Tore Hoem var råsterk på den fjerde etappen og klarte i tillegg å time det siste angrepet perfekt. Samtidig viste Kristoffer Halvorsen med hele kroppsspråket at han er i form. Derfor tok Joker tak i den siste etappen og ødela alle sjanser for en bruddseier. Hoem var briljant og ofret seg fullstendig, mens Halvorsen spurtet inn til tredjeplass. Det må nok jobbes litt med å spisse albuene før Qatar, men Doffen er i gullslag før VM.

Øvrige nordmenn: Både Team Fixit.no og Ringeriks-Kraft gjorde helt greie figurer. De var ikke med å kjempe om topplasseringene, men i ritt med denne motstanden kan man nesten ikke forvente det heller.

Juniorlandslaget: Deltok i Grand Prix Rüebliland. Solide resultater, men ingen topplasseringer slik vi har blitt bortskjemt med tidligere i år. Manglet også Iver Johan Knotten, som ellers hadde vært favoritt på tempoetappen.

Damene: De norske damene har kjempet på to fronter. I de franske fjellene i Tour Cycliste Féminin International de l’Ardèche ble nordmennene et hakk for små. Da var de mer med i Boels Rental Ladies Tour. Susanne Andersen og Emilie Moberg er gode på de flate etappene og satt preg på rittet med både offensiv kjøring og gode spurter. Tredjeplassen til Susanne Andersen på fjerde etappe var det beste. Husk at Stavanger-syklisten fortsatt er junior. Det er nesten uhørt det hun gjør på sitt beste.

Spådommen: Tyskernes luksusdilemma
Løypen i årets sykkel-VM må få det tyske sykkelfolket til å sikle. For lite passer dem bedre enn en flat løype i Doha.

Men det er ikke bare fryd og gammen for den tyske landslagssjefen. Han får nemlig et meget vanskelig laguttak.

I André Greipel og Marcel Kittel har de to soleklare gullkandidater, men også to ryttere som ikke har til hensikt å reise halve verden rundt for å hjelpe den andre.

Dermed er trolig det lureste å la én av dem være hjemme, mens den andre reiser med et dedikert lag rundt seg. Å ha begge med seg, ser vi for oss at bare blir krøll. Landslagssjefen må ha baller nok til å tørre å ta et valg, spesielt siden kvoten deres kun er på seks ryttere.

På sitt beste er Marcel Kittel den raskeste av dem. Får han opptrekket han ønsker seg, og formen er på plass, er ingen i verden bedre enn ham de siste 250 meterne.

Men Etixx-rytteren er fortsatt meget ustabil. I tillegg er ikke VM et vanlig ritt. Selv om det høydemessig ikke byr på de tøffeste utfordringene, kommer rytterne til å tappes for krefter. Å sykle VM er hardt nesten uansett hvordan løypa ser ut.

Om det skulle bli sidevind, kan vi også avskrive 28-åringen. Det kan han rett og slett ikke. Når du aldri har vært i finalen av de store klassikerne spørs det om du har det i deg til å bli verdensmester.

Derfor er Greipel mannen vi ville valgt, og også mannen vi tror tyskerne velger. At han står såpass lange ritt, er det ingen tvil om. Kjørestyrken til Greipel er det ikke noe poeng i å betvile.

Og når han er i form, er Greipel eksepsjonelt rask. Bare Kittel og Cavendish besitter den samme toppfarten når «Gorillaen» er på sitt beste.

Det eneste virkelige uromomentet er at han sliter dersom posisjonskampen blir for tøff og uoversiktlig. Men med Tony Martin, Marcel Sieberg og John Degenkolb (vi antar at han er villig til å ofre seg) rundt seg, må det være en risiko tyskerne må være villige til å ta. De kommer til å ha et formidabelt lag rundt sin kaptein, selv med bare seks mann på start.

Når både Kittel og Greipel nå viser form, anbefaler vi den tyske sjefen å lese denne bloggen og høre på oss. Da blir det like gøy for dere som på Ullevaal søndag. Heldigvis er VM i Qatar en arena hvor nordmenn har forutsetninger for å by opp til dans.