Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Oricas geniale vuelta
Årets Vuelta a España har vært tre uker med sykkel på sitt aller beste.
Den siste klatreetappen var intet unntak. Sky nektet å ikke ha en mann i brudd, Movistar nektet Sky å ha en mann i brudd. Det førte til fyrverkeri fra første offisielle pedaltråkk.
De første seks-syv milene var ren sykkelpropaganda. Da bruddet endelig fikk etablert seg, roet det seg selvfølgelig ned. Ingen kan sykle 190 kilometer for full maskin den nest siste dagen i vueltaen.
Dog var det på ingen måte over. Chaves’ praktfulle angrep, Froomes gjentatte forsøk på å riste av seg Quintana og den ulidelig spennende kampen om etappeseieren, var prikken over i-en. Det må ha vært en av de mest underholdende etappene de siste årene.
Har du muligheten til å se opptak av etappen, anbefaler vi deg sterkt å gjøre det.
APPLAUS: Chris Froome klappet for Nairo Quintana. Vi applauderer hele vueltaen (unntatt spurtfeltet). Olala, for et show! Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Nå som vueltaen er over, er det også på tide å trekke frem Orica-BikeExchanges strålende innsats. For foruten etappen der Contador og Quintana blåste konkurrentene av banen, har australierne gjort alt rett.
Fire etappeseirer og tredjeplass i sammendraget, taler egentlig sitt klare språk. Men måten de har opptrådt på er minst like imponerende. De har vært taktisk briljante flere ganger.
To etapper bør spesielt trekkes frem. På den spektakulære og kaotiske etappen til Aubisque var det Orica som spilte spillet best.
Simon Yates’ angrep opp den nest siste bakken ble nydelig etterfulgt av Keukeleire, Cort og Gerrans. På en knalltøff klatreetappe hadde deres klassikerryttere destruert de andre lagene. Plutselig hadde Orica enda en mann helt der oppe i sammendraget.
Da Chaves i tillegg utnyttet at Quintana og Froome utelukkende brydde seg om hverandre, var det bare å ta av seg hatten. De hadde ligget i forkant, tatt sjansen, og fullført akkurat som planlagt. Det var til 20 i stil.
Den nest siste dagen var det suksess igjen. Chaves måtte ta igjen 1.11 på Contador for å sikre en podieplassering i sammendraget. De visste at det ville være nær umulig å gjøre det opp den siste bakken. Derfor måtte de gjøre noe før.
De var aktive hele dagen, og da bruddet endelig fikk etablere seg, hadde de sin sterkeste hjelper der, Damien Howson. Det var drømmemannen for dem å ha i brudd.
Men deres kanskje smarteste trekk, var å sette opp farten i hovedfeltet. Det virket litt nytteløst, bruddet var jo uansett altfor langt foran til at de kunne vinne etappen. Dog var planen soleklar. Laget, bestående av få gode klatrere, skulle bruke kreftene der de hadde sin styrke. I tillegg skulle avstanden opp til Howson ned, slik at han kunne hjelpe kapteinen.
Som tenkt, så gjort. Chaves angrep opp den nest siste stigningen, og da Contador ikke fulgte umiddelbart, var det kjørt. Spanjolen hadde ingen hjelperyttere, Movistar hadde ikke særlig grunn til å sprenge seg for å hente colombianeren.
Damien Howsons oppofrende arbeid satte Contador voldsomt i bakleksa. Kaptein Chaves kjempet tappert opp den siste stigningen, og holdt unna for konkurrenten med 13 sekunder.
Et lag som hadde kjørt en nærmest taktisk perfekt vuelta, ble belønnet med podieplass sammenlagt. Det var meget fortjent.
Som seg hør og bør tok de også hjem den siste etappen, med en av vueltaens store åpenbaringer, Magnus Cort Nielsen.
KLOKE: Orica-BikeExchange hadde en fantastisk vuelta, mye på grunn av taktisk god kjøring. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Unikumet Sagan
At Peter Sagan er et fenomen sykkelverdenen aldri før har sett, finnes det ikke tvil om. 2016 har vært et eventyrlig år for slovaken. Det har vært så bra at han kan bli den andre ikke-klatreren i historien til å vinne UCIs individuelle ranking for verdenstouren. Siden oppstarten i 2009 er det bare Philippe Gilbert som har klart det, da han i 2011 gikk fra triumf til triumf i de største rittene for bakkeryttere.
Belgieren sikret trippelen i Ardennene, vant Sán Sebastian og Québec, og ble andremann i Eneco Tour. I tillegg kom en rekke etappeseirer, blant annet i Tour de France og Tirreno-Adriatico. Totalt endte han på 18 seirer og var suveren på rankingen.
Foruten Gilbert, har ingen vært i nærheten av å true klatregeitene og sammenlagtrytterne. Valverde og Rodriguez har særlig hatt klippekort hva gjelder rankingtriumfer, siden de også behersker bakkeklassikerne og har vært seierskandidater der. I år kommer Sagan til å være nær å bli kronet til verdens beste syklist, basert på verdenstourrankingen. Dog krever poengsanking i Eneco Tour, da Quintana med sin vueltaseier har et lite forsprang.
Sagans vei til å kjempe om rankingseieren har også vært av det underholdende slaget. 26-åringen er sykkelsportens rockestjerne, og på sine beste dager er han ustoppelig, slik han for eksempel var det i Flandern rundt. Slik har det oftest vært med Sagan. Han kan pøse ut kreftene og likevel stå igjen som vinner, selv om det utvilsomt også har kostet ham triumfer. Sagan lager show fra start til mål, omtrent hver eneste gang.
Derfor var det kult å se ham vinne i Québec på en dag der han tydelig ikke var i sitt umenneskelige hjørne. Sagan var så anonym som man kan være i regnbuetrøya gjennom hele rittet, samtidig som lagkameratene virket å ha carte blanche til å prøve sine sjanser i ulike angrep. Så dukket han opp, brått og brutalt innenfor de siste 220 meterne. Spurten var det ingen som maktet å svare på, og han blåste forbi Uran med Van Avermaet på hjul og tok seieren, selv på en «dårlig dag». Det sier alt om Sagans klasse. Han er et unikum.
Stillingen i verdenstouren:
1. Nairo Qiontana (609p)
2. Peter Sagan (585p)
3. Chris Froome (564p)
STJERNA: Det finnes ingen i sykkelsporten som er større en Peter Sagan. Nå kan han også være helt anonym før han hugger til. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
3. FixIT.no må shoppe
Forrige ukes nyheter om at Team FixIT.no ruster opp og skal styrke den sportslige satsingen med økt budsjett, er spennende. At det i tillegg kommer med en uttalt målsetting om at bergenserne «skal være blant de tre beste norske kontinentallagene», gir også forventninger.
Slik ståa er i sykkel-Norge i dag, er nemlig FixIT.no langt bak de tre beste lagene, Team Joker Byggtorget, Team Coop-Øster Hus og Team Sparebanken Sør. Også Ringeriks-Kraft har dette året hatt et sterkere og mer interessant lag enn FixIT.no.
Legg til at Gjølberg, som har vært blant deres sterkeste kort, nå skal over i en sportsdirektørrolle, og det ser tynt ut. Den uttalte målsettingen og økte satsingen må konkretiseres allerede denne høsten, gjennom overganger som styrker laget betraktelig.
Vi stiller også spørsmål ved hvor realistisk den uttalte målsettingen er. Sammenligner vi de norske kontinentallagene i årets sesong basert på europatourpoeng, viser det at FixIT.no har mye jobb å gjøre. Med 49 poeng har de mindre enn halvparten av Ringeriks-Kraft, som har nest færrest av de norske lagene med 111 poeng. Joker på topp er helt suverene med drøyt 900 poeng, mens det er kjempesteg å ta også opp til Coop-Øster Hus og Sparebanken Sør, på henholdsvis 386 poeng og 209 poeng.
Da blir spørsmålet hvem de skal hente for å ta opp kampen med de beste. Blålid er så langt deres eneste nysignering. For all del spennende, men ikke en rytter man forventer skal løfte laget og være toneangivende i UCI-ritt. Gitt at Skjerping ikke vender nesen mot FixIT.no (og hvorfor skulle han det?), betyr det at bergenserne må lokke og jakte ryttere fra andre lag.
Litt av utfordringen til FixIT.no er at de siden oppstart ikke har signert de store talentene fra juniorklassen eller første eller andreårs senior. Dermed står det ikke en rekke unge ryttere klare til å ta de naturlige stegene opp i toppen. De som har kjørt sterkt i juniorklassen eller U23-klassen har gått til andre lag. Det er en trend som må snus.
Det kommer til å gjøre den norske sykkelhøsten svært interessant også på den kontinentale scenen. Ingen av de andre lagene viser tegn på at de trapper ned satsingen, heller tvert imot der Uno-X Hydrogen Development Team er annonsert. Og hvilke andre norske lag vil ta lett på det om noen av deres bedre ryttere går til FixIT.no, et lag som har stått sist i køen frem til nå, før 2017?
Får ikke FixIT.no napp, står deres målsetting igjen som tomme ord og knapt nok det. Det nytter hvert fall ikke å bruke lagkonkurransen i Tour des Fjords alene som et troverdig mål på deres kvalitet sammenlignet med de andre norske lagene.
BLIR DIREKTØR: Adrian Gjølberg skal bidra til at FixIT.no oppnår sin målsetting, men det blir fra bilen, ikke sykkelen. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)
4. Den norske sykkeluka
Proffene: De norske har vært litt mindre aktiv den siste uken i Vuelta a España, men vi hadde Sven Erik Bystrøm i et brudd, som dessverre ikke gikk inn. De norske rytterne har nok fått kjenne på nivået disse tre ukene. Norge har aldri vært blant de store klatrenasjonene, og det har vært ganske tydelig i dette rittet også. Men alle har kommet seg gjennom prøvelsen og vil forhåpentligvis vokse på det. Vegard Stake Laengen har med sin offensive kjøring vist at han på en toppdag kan få til noe veldig bra i store ritt.
For damene så var endagsrittet i Madrids gater, Madrid Challenge By LA Vuelta, en mulighet for publikum til å se damesykling direkte på TV. Miriam Bjørnsrud og Emilie Moberg var de norske deltakerne, og sistnevnte spurtet inn til en tiendeplass. Et greit resultat, hverken fugl eller fisk. Det viktige nå er at Moberg får bygget opp toppformen til VM, der det er en løype som passer henne strålende.
Men den største norske prestasjonen sto kanskje Katrine Aalerud for da hun på mandag ble nummer tre på tempoen i Tour Cycliste Féminin International de l’Ardèche.
East Bohemia Tour: Et ritt som i år hadde blitt redusert til et gateritt (som ikke telte i sammendraget) og to etapper. Både Sparebanken Sør og Team Coop ØsterHus var med, og begge lag satte preg på rittet.
Gaterittet og den første etappen endte i spurt. De norske var med langt freme og det ble flere topp ti-plasseringer, men ingen som kom helt opp på podiet. Sammendraget skulle avgjøres den siste dagen. Et stort brudd kom tidlig av gårde. Team Coop Østerhus fikk med både Krister Hagen, August Jensen og Øivind Lukkedal. Sparebanken Sør var ikke like våkne, men Carl Fredrik Hagen var selvfølgelig på plass. Alle de fire nordmennene var også med da gruppen splittet seg på slutten og 15 ryttere gjorde opp om seieren.
Team Coop ØsterHus var det eneste laget med tre ryttere i front. De fikk alle inn topp 10, med August Jensen som best på fjerdeplass. I sammendraget ble Krister Hagen nummer fem, noe som var en stor opptur etter en problematisk start på høstsesongen.
NY KLATRETRØYE: Nå venter vi bare på gjennombruddsseieren til Carl Fredrik Hagen. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no
Roserittet: I Norge har det vært Roserittet denne helgen. Et kjærkomment ritt på en ellers ganske tynn norsk sykkelkalender. Ingen skal beskylde informasjonsstrømmen for å være overveldende (vi lar oss ofte overraske over hvor lite arrangører bryr seg om å informere om egne ritt i sosiale medier), men deltakelsen har vært helt ok.
I herreklassen ble det Team Fixit-show. De hadde bredden og de spilte det hele nydelig. Bjørnar Vevatne Øverland satt standarden på tempoen, mens de på de tøffe fellesstarten på lørdag spilte alle ut med sterk fysikk og taktisk kløkt. Åsmund Løvik vant etappen foran Adrian Gjølberg. De to fikk en stor luke ned til neste gruppe. Her vant lagkamerat Ken-Levi Eikenland spurten.
Før siste dag var det største spørsmålet hvem av Fixit-rytterne som skulle vinne sammendraget. Det ble Adrian Gjølberg, etter at hjemmefavoritten også gikk til topps på den siste etappen. Dermed fikk alle sitt i det bergenske laget.
I juniorklassen var Iver Johan Knotten tilbake med seier på tempoen, før han sto over resten av rittet. Vi er litt usikre på om Knotten sliter med sykdom eller skade, men han har stått over en del ritt nå i oppkjøringen til EM, noe som er bekymringsfullt da han er vårt klart største medaljekort.
På den første fellesstarten var det Ludvik Holstad som gikk til topps. Sammen med Sedrik Engebø Ullebø er han på papiret vårt sterkeste kort foran fellesstarten i EM, så hyggelig å se rytteren som neste år kjører for Sparebanken Sør vise god form. Olav Hjemsæter vant den siste etappen, med Eirik Lunder som sammenlagtvinner.
I kvinneklassen vant Ingrid Moe foran Ingvild Tangen. Det var de to eneste damerytterne som fullførte alle tre etappene, noe som er ganske trist. I juniorklassen var Martine Gjøs overlegen.
Chrono Champenois: Temporitt for herrer og kvinner. Desidert best startfelt blant kvinnene, noe som gjør Cecilie Gotaas Johnsens tiendeplass ganske bra. Men ser vi på avstanden opp til vinneren Katrin Garfoot var den på 3.06. Til sammenlikning var Hitec-rytteren 2.47 bak Linda Villumsen da hun ble nummer 25 i fjorårets VM. Så fortsatt er det en vei å gå før en eventuell VM-innsats, men godt å se 40-åringen på rett vei etter mye skader i sommer.
På herrenes ritt ble det en andreplass til Reidar Borgersen. Et flott resultat i seg selv, men motstanden var heller ikke all verden. Den ikke alt for meritterte Daniel Westmattelmann vant, mens en del topp 10-utfordrere under VM for U23-ryttere kom bak nordmannen.
SLET MED FARTEN: Cecilie Gotaas Johnsen slet med å holde høyt nok tempo til å kunne kjempe i toppen i Chrono Champenois. FOTO:: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Spådommen: EM-suksess for juniorene
I utgangspunktet er vi ikke særlig fan av et EM for seniorer. Med et årlig VM trenger vi ikke flere mesterskap. Det holder med én mulighet. La ikke sykkel bli en sport hvor det florerer av mesterskapsgull, da mister hvert av dem litt av magien. Derfor gråter vi ikke av at Norge ikke sender noen ryttere til eliterittene.
Men for de yngre klassene sender NCF ryttere, selv om det i flere klasser ikke toppes.
Spesielt hos U23-herrene er det langt tynnere enn det kunne vært. Norge kunne uten tvil vært hete medaljekandidater, men med bare Tobias Foss og Bjørnar Vevatne Øverland blir det litt tynt. Størst sjanse er det nok på tempoen, men vi tror ikke på noen stor suksess.
Løypa passer Foss bra, men det er viktig å huske at han er førsteårssenior. En topp 10 til stortalentet er lov å tro og håpe på. På fellesstarten kan mye skje, men med bare to mann, er det liten grunn til å drømme for stort.
For kvinnene sender vi én U23-rytter, Katrine Aalerud. 21-åringen har tatt store steg i år og leverte en meget god tempo i Ardèche. Vi skal være ærlige og innrømme at U23-jenter ikke er vår store styrke, men som en av de eldste som er med, er det lov å håpe at Aalerud kan vise seg fint frem på tempoen.
Også på fellesstarten tror vi at Aalerud kan kjempe om en fremskutt plassering. Åtte runder i ei kupert løype bør passe henne bra, men selvsagt blir det krevende som enslig svale fra Norge. I tillegg kjører U23-jentene sammen med eliteklassen. Det kommer til å gjøre klassen svært kaotisk. Vinneren blir fort den som kommer seg med i de riktige bruddene, uten at vinneren nødvendigvis vet at gullet er sikret når hun krysser målstreken.
Vi har enda mer tro på juniorene. Jentene er i fåtall mot sine konkurrenter, men det man mangler i kvantitet, tar man igjen i kvalitet. Susanne Andersen er en av verdens aller beste juniorer, og også Ingvild Gåskjenn er klasse når hun er i form.
Løypa er vel og merke ikke helt optimal for Andersen, men Stavanger-jenta klatrer også bra når hun er i slaget. Medaljemuligheter på både tempo og fellesstart. Sjette- og niendeplassen fra i fjor tror vi kommer til å forbedres, og vi tror på medalje på fellesstarten for 18-åringen.
MEDALJEHÅP: Susanne Andersen er et fantastisk talent. I EM tror vi hun viser sin klasse. Foto: Norges Cykleforbund.
Også for juniorgutta stiller vi sterkt. Iver Knotten er kanskje den største favoritten på tempoen. To temposeirer i Nations Cup og seier i Niedersachsen-Rundfahrt, gjør ham til den aller heteste. Vi er litt usikre på formen etter lite ritt i det siste, men dette er Norges største gullhåp i Bretagne. Vi spår gull!
Andreas Leknessund er også meget god på tempo og med i kampen om medalje. Med fullklaff kan det bli to norske medaljer, men det er nok litt for mye å håpe på. To topp 10 med gull til Knotten, tipper vi.
Men det er ikke bare på tempoen Norge stiller med gode kort. Vi stiller nemlig mannsterke også på fellesstarten. Dog skulle avslutningene gjerne vært litt lettere. Den tøffe avslutningen gjør at vi ikke har helt tro på suksess, dessverre. Men det er bare å motbevise oss, gutta!
