I FJOR AVSLUTTET DE SESONGEN MED GULL: Kristoffer Halvorsen er blant rytterne som er tatt ut til U23-utgaven til Gent-Wevelgem. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Fire tanker og ett tilbakeblikk

Jonas Lindstrøm
Tips meg
Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg

Publisert 24.10.16 09:19

Del på    

BLOGG: Disse skal ta opp arven etter Kristoff og Boasson Hagen.

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting. Under den konkurransefrie perioden av året vil spådommen være byttet ut mot tilbakeblikk fra 2016-sesongen.

1. En kald krig som må avsluttes nå
Den seneste uken har det blåst kraftigere rundt Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen enn det gjorde på sidevindsstrekket nede i Qatar under VM-fellesstarten. Den famøse spurten har skapt mye styr. Mange pekefingrer er blitt rettet hit og dit.

Det er lett å forstå begge parter. Alexander Kristoff har hatt to sjanser på VM-tittelen og vært nærme begge ganger. Når én av de to mulighetene for gull blir kraftig redusert takket være et dårlig gjennomført opptrekk av lagkameraten, er det forståelig nok bittert. Uavhengig om fiaskoen skyldes mangel på villighet til å trekke opp, eller bare en veldig uheldig gjennomføring.

Ser vi det fra Edvald Boasson Hagens side må det være frustrerende at hans rolle så til de grader er å spille annenfiolin. Dette er en rytter som vant VM-sølv i 2012, den nest beste norske VM-plasseringen noensinne. Etter 2012 har enten mesterskapsløypene passet Boasson Hagen dårlig, eller så har Kristoff vært soleklar kaptein. Det er forståelig om vår nest beste synes det er litt urettferdig.

SJANSEN SOM RØK: Alexander Kristoff har ikke lagt skjul på at skylder på Edvald Boasson Hagen for mangel på toppresultat i Qatar. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

SJANSEN SOM RØK: Alexander Kristoff har ikke lagt skjul på at han skylder på Edvald Boasson Hagen for mangel på toppresultat i Qatar. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Som dere forstår har ikke denne tanken til hensyn å fordele skyld. Denne tanken er heller ment som en bønn til våre sykkeltopper, både de som sitter i forbundet og de øvrige rundt om i sykkel-Norge.

Nå er det viktig at alle med noen politiske gener slår sine kloke hoder sammen og finner en strategi på hvordan man skal løse denne konflikten og hindre at den sprer med seg enda større ringvirkninger. For denne konflikten har potensial til å splitte sykkel-Norge.

De som har vært i sykkelmiljøet en stund vet at det over lenger tid har vært en tøff konkurranse mellom øst og vest. Balansen mellom tøff konkurranse som løfter begge parter og destruktiv skittkasting er til tider hårfin. For å forstå det, trenger du bare å lese et par kommentarfelt på alle artikler og kommentarer som er skrevet om denne konflikten i uken som har gått.

Det er flere momenter som skaper konkurransen mellom øst og vest:

  • Tour of Norway i konkurranse mot Tour des Fjords
  • Team Joker Byggtorget mot Team Coop-Øster Hus
  • Velodrom på Sola mot velodrom i Asker

Disse tre punktene er alle kilder til diskusjon og potensiell konflikt. Ironisk nok kan Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen være dråpen som får vannet til å renne over. Ironisk fordi de to sikkert er dem som bryr seg minst om øst/vest-skillet. Problemet er bare at de, uten å ha bedt om det, er ansiktet utad for disse miljøene. Edvald Boasson Hagen der han har smilt med smågodt i posen på Joker-plakater, og Alexander Kristoff, stesønn til en av de ledende figurene i Stavanger Sykkelklubb, ett av lokomotivene på Vestlandet.

Det er VM på hjemmebane i 2017. Dette utgjør den største muligheten norsk sykkel har hatt noensinne. Mulighet til å inspirere til økt rekruttering, mulighet til å vise verden vår nyvunnede sykkelkultur. For ikke å snakke om kommersielle og dermed økonomiske muligheter.

Skal man klare å ta ut det potensialet som ligger i et slikt mesterskap, må man fremstå som en samlet sykkelnasjon. Sponsorer, frivillige og sykkelfans må føle at det er et samlet norsk lag man skal heie frem. Derfor er det viktig at forbundet nå går aktivt inn og sørger for at denne kalde krigen blir avsluttet før den heter opp.

I idrettens natur handler det om å bevege seg videre. Alltid jakte neste steg mot toppen eller neste seier. Nå gjelder det å finne en måte å legge dette bak seg på og stå samlet i veien videre. Tydelighet og enighet må være to nøkkelpunkter. Hvis ikke risikerer man at VM i Bergen blir mer en kilde til kvalm enn noe positivt. For tro oss, journalistene kommer ikke til å la denne ballen ligge død neste året. Jo lenger det er uenighet om hva som skjedde i årets VM og usikkerhet om hvilke konsekvenser det gir for Bergen-VM, jo mer vil mediene klø på denne skorpen gang på gang. Viktige aktører og fans vil velge side. Slik kan man ikke ha det.

MÅ BLI ENIGE: For Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff er det kanskje ikke så viktig. Det er kun én gang i året de skal samarbeide. Men for sykkel-Norge er det ekstremt viktig at stjernene løser problemene seg imellom. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

MÅ BLI ENIGE: For Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff er det kanskje ikke så viktig. Det er kun én gang i året de skal samarbeide. Men for sykkel-Norge er det ekstremt viktig at stjernene løser problemene seg imellom. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

2. Et uverdig punktum
Da Joaquim Rodríguez annonserte at 2016 skulle bli hans siste sesong, var det med tårer i øynene. Og det var utvilsomt en god del av fansen som også ble trist av stjernes farvel. Klatreren har lenge vært en populær mann.

OL skulle bli spanjolens siste ritt, et verdig punktum for en fantastisk syklist. På egne betingelser skulle Purito avslutte på topp.

Men Katusha tvang ham visstnok tilbake i konkurranse på høsten, med en rekke «DNF» som resultat. Å gi seg på topp etter 2016, var plutselig ikke en mulighet.

Da bestemte 37-åringen for å grave et sort hull for sitt omdømme.

Å signere for Bahrain Merida er i seg selv kvalmt. Å signere etter et halvt år der han ikke har æret sin arbeidsgiver, gjør det enda verre. Etter de olympiske lekene har han ikke vært profesjonell syklist. Greit nok om han var enig med Katusha om det, men det var tydeligvis ikke tilfellet.

Foto: Yoan Valat (Scanpix/Epa)

UVERDIG: Purito fikk et verdig Tour de France-punktum, men er i ferd med å ødelegge eget omdømme. Foto: Yoan Valat (Scanpix/Epa)

Ryktene om Purito og Bahrain begynte å svirre da folk regnet WorldTour-poeng, men laget hadde aldri trengt spanjolens poeng til slutt. Penger og poeng virker til å være hele motivasjonen, det er ikke noe sportslig inne i bildet. Det er ikke til å legge skjul på. Spanjolen så en mulighet til å heve en siste lønnsslipp og tok den. Det er for så vidt forståelig, men helgens nyheter gjør situasjonen dyster.

De som ønsket seg en Purito tilbake i toppform, fikk seg nemlig en skikkelig nedtur. Da hintet nemlig den lille sigaren frempå at man ikke nødvendigvis ser ham i konkurranse neste år likevel.

Det betyr at spanjolen i realiteten kan tjene masse penger, ikke sykle ett eneste ritt og sikre at Bahrain får WorldTour-status. Samtidig vil flere syklister, som gjerne hadde syklet ett ritt eller to på øverste nivå neste sesong, sitte hjemme uten kontrakt og fremtid.

Situasjonen er rett og slett bare ekkel. Det går mot en særdeles trist avslutning for en av det siste tiårets største sykkelstjerner. Det er ikke slik Purito burde huskes, men han er i ferd med å ødelegge hele sitt ettermæle.

3. Perfekt match
Amund Grøndahl Jansen til LottoNL-Jumbo synes vi det smaker fugl av. Det var i forbindelse med VM i Qatar at nederlandske medier og procycling.no meldte nyheten. Jo mer vi tenker på det, jo mer liker vi at den ursterke 22-åringen går til det nederlandske World Tour-laget.

LottoNL-Jumbo er et lag hvis mentalitet, kjøresett og styrker på papiret skal passe Jansen godt. Det er også et lag som har et program foruten World Tour-rittene hvor ritt i klassikerterreng i Benelux blir prioritert. Også det noe som passer Jansen svært bra.

Å tro at 22-åringen skal rett inn og sette fyr på klassikerne i sin nye, gule drakt, er utopi. Men man må trene og repetere det man en dag vil bli bra på. Da sier det seg selv at det er gunstig å kjøre ritt hvor sidevind, brostein, hellinger og puncheur-bakker preger løypeprofilene. At han også er tiltenkt en tydelig rolle, er noe vi liker. Derfor tror vi at Jansen raskt kommer til å vokse seg inn i opptrekkstoget til nederlenderne, samt finne sin plass i hierarkiet i klassikertroppen.

Foto: Tour de l'Avenir.

GULT ER KULT: Og neste år blir det enda kulere for Amund Grøndahl Jansen, som får LottoNL-Jumbo som sin neste arbeidsgiver. Det har forutsetninger for å bli en perfekt match. Foto: Tour de l’Avenir.

Det gir rom og frihet for videreutvikling. Jansen poengterte selv til procycling.no at nederlenderne alt hadde lagt en langsiktig plan for hans videre utvikling da de først tok kontakt og ønsket å signere 22-åringen. Det må gi en helt annen trygghet enn om man tar et tilbud fra proffverdenen i siste liten, og kanskje ender med å kjøre mye obskure ritt i forskjellige verdensdeler. Da får man neppe følelsen av å være prioritert og verdsatt. Med en plan for hva de vil med Jansen, samt med det også noen forventninger til hvilke arbeidsoppgaver han skal løse, så ligger det forutsigbarhet. Det er en avgjørende faktor for at han får realisert sitt fulle potensial.

Og med kjørestyrken, avslutterferdighetene og sykkelhodet 22-åringen har vist de siste sesongene i Joker, er det ingen tvil om at han kan nå langt i klassikerne. Vi synes LottoNL-Jumbo både er et riktig og naturlig steg for at han best mulig kan fortsette utviklingen.

4. Norges ti største sykkeltalenter
Norge hadde et flott VM i Qatar, hvor gull i U23-klassen og bronse i juniorklassen sier litt om hvor bra det gror. Så hvem er Norges største talenter?

En slik liste blir alltid vel så mye underholdning som profeti, men så er jo vi i underholdningsbransjen. Dere får sjekke ut listen vi lagde foran 2014-sesongen for å bedømme om det er verdt å lese denne.

Vi ser kun på herrene, blant damene vet vi allerede at Susanne Andersen og Ingvild Gåskjenn er i en egen klasse. Aldersgrensen vi har satt er de rytterne som kan kjøre U23-klassen eller yngre fra og med neste sesong (2017).

10. Søren Wærenskjold, Ringerike Sykkelklubb (16 år)
Jo yngre rytterne er, jo vanskeligere er det å spå deres fremtid. Men faktum er at vi har en veldig lovende gjeng 16-åringer i Norge. Det er disse som skal ta steget opp i juniorklassen neste år, og det blir meget spennende å følge. Han som har imponert oss mest så langt er Søren Wærenskjold.

Ringeriks-rytteren, som kommer fra Mandal og går på NTG i Bærum, har levert en stabil og god sesong med et par virkelig imponerende høydepunkt. Han er først og fremst en kjøresterk rytter med fantastiske tempoegenskaper, noe han også brukte til å vinne ungdomsmesterskapet i år i denne grenen for 16-åringer. Allerede har han vunnet et par juniorritt i Norgescupen i sykkelkross.

9. Sedrik Engebø Ullebø, Team Uno-X Hydrogen Development Team (18 år)
Norges beste i junior-VM med sin niendeplass. Ble også beste nordmann i EM med tiendeplass. Det har gått gjetord om Ullebø i mange år. Mannen som har vunnet «alt» i yngre årsklasser både med ski på beina og på sykkel. Valgte til slutt sykkel som sin idrett, noe vi er glade for.

En god allroundrytter med en bra spurt. Virker til å være god i posisjoneringer og glad i harde sliteløp. Starter sin karriere som eliterytter på nystartede Uno-X Hydrogen Development Team. Det tror vi er en god kombinasjon. Ullebø er en av våre mest lovende juniorer, nå gjelder det bare å ta nivået videre i karrieren.

TOPP TI: Sedrik E. Ullebø, Sogn CK ble beste norske som nummer ni årets junior-VM. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

TOPP TI: Sedrik E. Ullebø, Sogn CK, ble beste norske som nummer ni årets junior-VM. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

8. Erlend Blikra, Team Coop ØsterHus (19 år)
Toppet talentlista sist vi laget den, men på tre år har han falt ned til åttendeplass. Det skyldes rett og slett en skade som ikke helt slipper taket. Det er denne som gjør at Blikras fremtid er veldig usikker. Hadde rogalendingen fått trent og konkurrert uten noen plager, hadde han blitt knallgod.

Potensialet til rytteren er det ikke noe feil med. Han har en god avslutning, og før skaden var han kjent som en strålende temporytter med stor kjørestyrke. Vi håper kroppen spiller på lag og vi får se mange eksempler på hvilken enorm kraft han besitter.

7. Andreas Leknessund, Ringerike Sykkelklubb (17 år)
Et meget hyggelig bekjentskap denne sesongen. Leknessund har markert seg veldig bra i sitt første år som junior. Begynte sesongen med å vinne et par kermesseritt i Belgia, noe som satt standarden for en meget god sesong.

Har fulgt Iver Johan Knotten oppsiktsvekkende bra på tempo i år. Vært topp ti flere ganger internasjonalt, med femteplassen under EM som sitt aller beste resultat. Har flere ganger vært 99-generasjonens beste temporytter, noe som gjør at han nå, et knapt år før VM i Bergen, er et av våre største gullhåp på hjemmebane.

6. Iver Johan Knotten, Team Joker – Byggtorget (17 år)
En herlig tempomaskin som vi håper å få mye glede av i fremtiden. Bronse i junior-EM sier sitt, og flere seirer internasjonalt bekrefter at den medaljen var alt annet enn en tilfeldighet. Har kjørt noen bra fellesstarter også, men her er det potensial for å gjøre det enda bedre.

Karrieren skal forvaltes av talentfabrikken Joker. Etter å ha jobbet flere år med Gino Van Oudenhove på toppidrettsgymnaset Wang i Tønsberg blir nok overgangen ganske grei å takle. Spennende å se om den høyreiste rytteren klarer å ta med seg tempoferdighetene inn på elitenivå og samtidig utvikle klatreferdighetene sine.

FREMTIDEN: Iver Johan Knotten er en av flere store talenter som skal formes av Joker-laget. Foto: Per Erik R. Mæhlum/Norges Cykleforbund

FREMTIDEN: Iver Johan Knotten er en av flere store talenter som skal formes av Joker-laget. Foto: Per Erik R. Mæhlum/Norges Cykleforbund

5. Petter Fagerhaug, Lillehammer (19 år)
Listas joker, all den tid Petter Fagerhaug er terrengsyklist. Likevel forsvarer han plassen på denne listen basert på en kombinasjon av resultater og magefølelse. For da han flørtet så smått med landeveien i fjor tok han like greit tre topp ti-plasseringer i Trofeo Karlsberg.

Denne sesongen har Fagerhaug kun kjørt i terrenget og gjort det bra. Det er en sjanse for at han aldri konverterer til landeveien, men vi krysser fingrene for at han finner veien dit, og det helst ganske snart. Carl Fredrik Hagen og Sondre Kristiansen har konvertet til landeveien etter U23-klassen, Fagerhaug vil vi gjerne se prøve seg litt på landeveien tidligere enn det.

4. Ole Forfang, Team Joker – Byggtorget (21 år)
Hadde en fantastisk debutsesong i Joker-laget. Gode temporesultater som junior viste at talentet er der, men i likhet med ryttere som Vegard Breen og Amund Grøndahl Jansen har Forfang trengt litt tid i eliteklassen på å bygge seg opp. Nå er han dog sterk som en bjørn.

Vil være en vital del av både Joker og landslagets tropp neste år. Har jobbet mye for andre i 2016, nå bør både styrken og selvtilliten være god nok til å kjøre mer for seg selv. Må lære seg å være enda mer kynisk i bruken av kreftene, på den måten vil han blåse rytterne av hjul når han først slipper seg løs.

3. Anders Skaarseth, Team Joker – Byggtorget (21 år)
Imponerende smart sykkelrytter. Imponerende klok og taktisk god. Det er umulig å gjøre annet enn å like denne rytteren. Er litt i samme posisjon som Forfang. Neste sesong handler om å fortsette den fantastiske lagjobben, men også slippe seg selv enda litt mer løs.

Skaarseth går litt bedre i bakker enn de fleste norske ryttere, men ikke godt nok til at han kan kalle seg en klatrer. Det er allsidigheten, punchen i bakkene og den ålreite spurten som skal bane vei for han inn i proffenes rekker.

2. Tobias Foss, Team Joker – Byggtorget (19 år)
Han er ikke noe utpreget klatrer, men i mangel på slike fremstår Tobias Foss som vårt største talent som sammenlagtrytter. Om det er den veien han vil gå, får dog Foss finne ut av selv. Hans allsidighet er et stort våpen, hans mangel på en god spurt eneste akilleshæl.

Denne sesongen imponerte han stort både som hjelperytter for det norske landslaget i Tour of Norway og for sine topp ti-plasseringer på fjelletappene i Giro Valle d’Aosta. Har et fantastisk grunnlag for videre suksess, og slår oss som et hardtarbeidende og seriøst talent. En mann Norge vil få stor glede av.

1. Kristoffer Halvorsen, Team Joker – Byggtorget (20 år)
Regjerende verdensmester i U23-klassen. Mannen som var slått så hardt ut av sykdom at han ikke rørte sykkelen på flere måneder. Talentet som var helt borte, før han sto opp igjen, bygget seg raskt opp til et høyt nivå, og avsluttet denne sesongen med å bli verdensmester.

En spurter av natur, som også liker sidevind, brostein og alle slike ting ekte sykkelgladiatorer fråtser ved tanken av. Tenk i baner av Sondre Holst Enger, Alexander Kristoff og Thor Hushovd. Dette er en mann som allerede er på nivå med proffene. Nå handler alt om å bygge opp styrken og utholdenheten ytterligere, slik at han tar World Touren med storm enten på slutten av 2017-sesongen eller i 2018.

GULLGUTT: Vi blir aldri lei av å vinne gull å sykkel-VM. Takk for opplevelsen, Kristoffer Halvorsen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

GULLGUTT: Vi blir aldri lei av å vinne gull å sykkel-VM. Takk for opplevelsen, Kristoffer Halvorsen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Tilbakeblikket: Sesongens råeste spurtstil
Årets første tilbakeblikk ser tilbake på årets første WorldTour-ritt, Tour Down Under.

For det var én stor snakkis i januar. Det var Caleb Ewan og hans ekstreme spurtsstil.

Den unge australieren var uslåelig i spurtene, og med en aerodynamisk stil verden aldri før hadde sett på dette nivået, stjal han showet fra de øvrige.

For hvem husker vel egentlig at Simon Gerrans vant sammenlagt? Eller Richie Portes vanvittige sluttspurt på Willunga Hill? Ikke folk flest. Det er Ewan som sitter fremst i hjernebarken når man tenker Down Under.

Motstanden var ikke all verden, men Nizzolo, Renshaw og Wippert er ikke til å kimse av. Og han blåste dem rett av banen med en vanvittig posisjon på sykkelen.

Utover året var det jevngamle Fernando Gaviria som fikk mest av oppmerksomheten, men det var Ewan som startet året mest forrykende.

Og australieren hadde en fin sesong, blant annet med seier i Hamburg. Men det er Tour Down Under som huskes best av Ewan fra denne sesongen. Om du ikke har sett det, anbefaler vi deg å se denne videoen!

Tagget med: , , , , , , ,

Siste i Blogger

««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober
««Vi er avslørt! Hva gjør vi nå?»» fra 1. oktober
««Et bilde av en blødende Ten Dam plassert ved siden av Neymar sier mer enn tusen ord»» fra 15. juli
««Kan ikke tro at våre ryttere plutselig slår alle rytterne de har blitt slått av i hele år»» fra 14. juli
««Dylan var hyppig ute med kommentarer om at jeg ikke skulle legge ferieplaner i juli»» fra 2. juli
««TV-bildene viser nesten aldri hvor stressende og hektisk det er i feltet»» fra 28. mai
««En av de tøffeste etappene jeg kan huske å ha syklet»» fra 29. april
««Utførelsen er viktigere enn æren, prestisjen og pengene»» fra 28. april
«Ofte hørt: «Jeg satser til jeg ikke er U23 lenger»» fra 23. april
««Jeg forsøpler aldri, bare på sykkelritt»» fra 19. april

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse