MEKTIG SYKKELPERSONLIGHET: Fabian Cancellara har slått oss som en liten kontrollfreak. Derfor er vi skuffet over hvor lite spektakulær regien har vært på hans egen sorti. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Fire tanker og én spådom

Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 18.07.16 08:58

Del på    

BLOGG: Ironisk nok har ikke Fabian Cancellara tatt regi på egen Tour de France sorti.

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Stjernenes kamp
At Tour de France er den største scenen og et ritt for de største stjernene, er uomtvistelig. I år er det tydeligere enn det har vært på lenge. Store profiler og stjerner har smått desperat jaktet etappeseirene. Det er beskrivende at Pantano, som i Sveits rundt vant den siste etappen og ble fjerdemann sammenlagt, sammen med Thomas De Gendt er de mest ukjente og minst profilerte triumfatorene.

Det har vært stjernenes kamp på hver eneste etappe. Best illustrert var det på den tiende etappen, hvor målstreken var i Revel. Det var en bruddetappe, og hvilket brudd vi fikk. Det hele endte i en episk duell mellom verdensmesteren, Van Avermaet, Boasson Hagen og Matthews. Godt hjulpet av lagkameratene Durbridge og Impey, tok Matthews det.

Det var en seier som betydde alt for den australske stjernen denne touren, det var tydelig i målområdet. Så viktige er Tour de France-triumfene, selv for de største stjernene.

SÅ NÆR: Edvald Boasson Hagen kjempet tappert, men måtte innse at Michael Matthews var raskest. FOTO: AFP PHOTO / KENZO TRIBOUILLARD

STJERNER I BRUDD: Den tiende etappen utviklet seg til en klassiker blant rytterne i front. Matthews, Sagan, Boasson Hagen og Van Avermaet var alle i brudd for å jakte den ettertraktede triumfen. FOTO: KENZO TRIBOUILLARD (Scanpix/Afp)

Det er herlig å følge. Det gir rittet et ekstra krydder du ikke finner andre steder. Til touren kommer de alle i tilnærmet toppform, både stjernene og hjelperytterne. Det gjør mulighetene for at det blir kamp mellom stjernene på hver etappe større. Det ser du ikke i Giro d’Italia og Vuelta a España, hvor mer ukjente navn også får sine muligheter til å skinne. Ikke til forkleinelse for Foliforov, Ciccone, Kluge og Arndt, som alle vant i årets giro, men de blir som lettvektere å regne sammenlignet med dem som har triumfert så langt i årets tour.

Her er det klassikerstjerner noen dager, verdens råeste spurtere de neste dagene, før sammenlagtkanonene hamrer løs på hverandre for seirene i fjellene, dog bare om de henter bruddene som alltid inkluderer klasseryttere, som for eksempel Pinot, Majka og Cummings.

2. Disse har overrasket oss positivt
15 etapper er unnagjort i årets Tour de France, og flere har overrasket positivt. Disse tre er kanskje de som har utmerket seg mest i den forstand hittil.

Mark Cavendish: Før touren skrev vi «Han har hatt noen fine spurter denne sesongen og kommer nok til å være bra også i touren, men er han god nok til å slå Kittel og Greipel? Kanskje på en toppdag, men vi tror ikke han er like stabil som for noen år siden.»

Vi tok skikkelig feil. Mange trodde at briten var ferdig på øverste nivå. Så ille var det selvfølgelig ikke, men vi skal innrømme at vi heller ikke hadde supertro på Cavendish før rittet. Én seier eller to, ja, det kunne vi tro på. Men fire seirer på fem forsøk? No way.

Cavendish er tilbake der han var i velmaktsdagene. Briljant taktisk, lynrask, glad og nærmest uovervinnelig. Banetreningen har tydelig tynt ut det Cavendish har av fartsressurser. Synd for konkurrentene at det var OL i år.

Foto: Jeff Pachoud (Scanpix/Afp)

NÆRMER SEG MERCKX: Få trodde at Mark Cavendish skulle dominere spurtene i årets Tour de France. Foto: Jeff Pachoud (Scanpix/Afp)

Bauke Mollema: Joda, det er mye igjen av touren. Og joda, den siste uken er uten tvil der sammenlagtkanonene virkelig kommer til å gyve løs på hverandre. Likevel ville så godt som ingen spådd nederlenderen så høyt i sammendraget etter 15 etapper.

På Andorra-etappen var han sterk, men brant nok kruttet for tidlig. Opp til Ventoux var det han som var sterkest sammen med Froome og Porte før motorsykkelepisoden. Hvem ville spådd det før touren? Og tempoen var den beste han noen gang har kjørt. Sjetteplass, elleve sekunder foran Tony Martin! Det var like sjokkerende som det var gledelig for Trek-rytteren.

Hittil har 29-åringen imponert ekstremt og virket bunnsolid. Det gjenstår å se om han gjør det også når rytterne ankommer Alpene.

Thomas De Gendt: Det finnes få ryttere som i større grad fortjener betegnelsen «humørrytter» enn Thomas De Gendt. Og du verden for et humør han har vært i denne touren.

De første dagene besto av tauing av feltet. Da var det naturlig at det ble litt for tungt mot Greg Van Avermaet på den femte etappen. Kanskje litt skuffende der og da, men Lotto Soudal-rytteren hadde brukt mye krefter på de første etappene. Og et lite lys ble tent. Klatretrøya var på belgierens radar.

Dermed plukket han noen poeng de neste dagene, men mot Rafal Majka og Thibaut Pinot ble det naturlig nok vanskelig å ta så altfor mye.

Så, 14. juli. På Frankrikes nasjonaldag var han i skikkelig festhumør. På Mont Ventoux-etappen hadde han André Greipel som hjelper frem til stigningen opp til Chalet Reynard. Derfra gjorde 29-åringen alt selv. Han kjørte smart, var sterk og avgjorde på de siste hundre meterne. Med Stelvio på CV-en fra før, var det bare naturlig at Ventoux (vel og merke en forkortet versjon) også skulle tas.

De Gendt virker til å ha funnet toppformen, humøret er på topp, og han har tidvis herjet hittil i touren. Søndag hadde han en tung dag på det verste tidspunktet, men klatretrøya øyner han fortsatt. I fjellene skal Majka være for sterk. Dog skal man ikke avskrive De Gendt når han er i denne formen.

Foto: Kim Ludbrook (Scanpix/Epa)

VAKKERT: Favorittene fikk oppmerksomheten, men seieren opp til Chalet Reynard  var særdeles imponerende av Thomas De Gendt. Foto: Kim Ludbrook (Scanpix/Epa)

3. Årets største skuffelser
Tour de France er ikke ferdig, men noen ryttere har sett så svake ut at vi har tøft for å se dem slå tilbake og redde egen innsats den siste uken.

Tony Gallopin: Hva i alle dager har du drevet med i juni, Tony? Normalt sett er du jo et fyrverkeri av en rytter. Plukket ut som det ene wildcardet på Lotto-laget. Den ene rytteren som lever på siden av André Greipels spurttog, så sliter han som en hund bare med å komme seg i brudd. Straks han er der, er han en av de første til å slippe. Denne fantastiske rytteren er i krisedårlig form.

Det startet bra med sjuendeplassen på andreetappen, men etter det har alt vært bekmørkt. Mannen har så mange vinnende våpen, men mangler nå fysikken til å få utnyttet dem. Forferdelig blek.

André Greipel: Joda, han var veldig nære etappeseier tidlig i rittet, men som Gallopin har han falt fullstendig sammen utover i rittet. Med Greipel er det dog ikke det fysiske det først og fremst står på. Han har fortsatt et veldig bra trøkk på oppløpet.

Det er i posisjonskampen han sliter. Laget fungerer ikke helt, men de er ikke håpløse heller. Det som er mest skuffende med Greipel er at han har falt tilbake i gamle synder. I de glade Columbia-dagene vant han og Cavendish nesten like mange ritt. Cavendish vant de store rittene, Greipel de små. Tyskerens store problem var posisjoneringen da det ble kaotiske spurter. Det har det vært i årets tour, og Greipel er tilbake til å gjøre sine juniorfeil.

I ANDRE REKKE: Det har vært for mye kaving bak i spurtfeltet for André Greipel. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

I ANDRE REKKE: Det har vært for mye kaving bak i spurtfeltet for André Greipel. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Fabian Cancellara: Det er farlig å skrive dette navnet nå som rittet tar seg en tur til Sveits. Det er mulig det er dette han har ventet på hele tiden. Men frem til nå har sveitseren vært en gedigen skuffelse.

Dette er hans siste Tour de France. Da forventer vi at et av de store navnene i den nyere Tour de France-historien skaper litt liv. Kom deg ut i vinden, Fabian. Skap litt liv, sett litt fart på feltet. Du er fortsatt alt, alt for god til å innta en anonym rolle. Du er ikke Haimar Zubeldia heller, din maktsyke og herlige mann.

Tony Martin: Denne mannen har ikke bare vært tempokongen de siste årene, han har også vært en farlig bruddrytter og direktøren i Etixx’ spurttog. Mannen som har ledet laget frem i rett tid.

I år har han vært blek. Han skal på ingen måte ta hele skylden for spurtfiaskoen det seiersvante laget opplever, men han er en viktig del av nedturen. Uten hans monsterføringer starter ikke lenger lagkameratene med et forsprang på resten av feltet. Finner ikke tempomaskinen tilbake til sitt gamle jeg, frykter vi at et av feltets herligste innslag snart blir å finne i de nest største rittene. Satsingen på klassikerne har gått fryktelig mye utover alle de flotte kvalitetene han har profittert på de siste årene.

TONY MARTIN. Kan noen dytte i gang denne dieselmotoren? FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

TONY MARTIN. Kan noen dytte i gang denne dieselmotoren? FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

4. Den norske sykkeluka
Det var noen rolige uker etter NM, men nå er det mye som skjer igjen i norsk sykkelsport. Dette synes vi har vært det viktige:

Proffene: Drømmen om en Tour de France-etappeseier er fortsatt ikke oppfylt, men la oss stikke fingeren litt i jorda og inhalere en liten dose selvinnsikt og perspektiv. Nordmennene har gjort en ganske så bra tour. Mange gode resultater og flott innsats.

U23-landslaget: Har vært og syklet i fjellene i Giro Valle d’Aosta. Skal vi være brutalt ærlige, er det lenge siden vi har sett et så svakt norsk U23-lag. Kollektivt sett har det vært ganske svakt, og det er et par klatrere vi hadde større forhåpninger til.

Samtidig har ikke Norge de store klatretradisjonene. Vi er en «gampenasjon», opptatt av å produsere en haug med watt. Når vi «mister» to såpass gode klatrere som Odd Christian Eiking og Sindre Lunke samme år, da er det ikke stor nok bredde til å fylle tomrommet. Det var dessuten en voldsom varme, og rittet kommer på en tid hvor nordmenn normalt sett har treningsperioder.

Rent sportslig var Tobias Foss det store høydepunktet. I løpet av fire dager med klatring fikke han bevist at han takler litt slakere fjell, stupbratte fjell, flere fjell på rad og fjell i høyde på 2000 meter. Finnes det noe annet enn massespurter denne mannen ikke mestrer? Endte på ellevteplass sammenlagt, den tredje beste i sitt årskull.

TEMPOMASKINEN SOM KAN KLATRE: Tobias Foss er gjennomført proff i alt han gjør.

TEMPOMASKINEN SOM KAN KLATRE: Tobias Foss er gjennomført proff i alt han gjør.

Ringerikes juniorlag: Har denne uken ikledd seg landslagstrøye og kjørt Oberösterreich Juniorenrundfahrt. Haakon Aalrust startet rittet med en flott tredjeplass på åpningsetappen. Resten av rittet handlet om å holde på den flotte plasseringen. Klarte det bra på den andre etappen, men fikk det tøffere på kongeetappen som avsluttet rittet. Likevel kjørte Aalrust så sterkt at det ble en fin sjetteplass sammenlagt.

Erlend Sør-Reime: Har «gjemt» seg fra søkelyset i utviklingslaget til Caja Rujal. 20-åringen kunne for første gang innta pallen da han sikret andreplassen på åpningsetappen av det portugisiske rittet Volta a Portugal do Futuro. Kjempet bra på de siste etappene og ble nummer tolv sammenlagt.

U6-Sverige: Et av årets høydepunkter for de yngre klassene, og nordmennene herjet tidvis. Den norske dominansen var kanskje størst i juniorklassen for herrer. Ikke overraskende tok Iver Johan Knotten seieren på begge tempoetappene. Gledelig var det å se Sedrik Engebø Ullebø tilbake i slag med to etapper og sammenlagtseier.

Blant alle de norske prestasjonene biter vi oss også ekstra merke i Oskar Myrestøl Johannesen som vant fire av de seks etappene, samt sammendraget i M13-14. Han måtte dog se seg slått av Nora Tveit. Hun slo til med fem seirer og selvsagt sammendraget i kvinneklassen i samme aldersgruppe.

Damene: Vita Heine ble denne uken OL-klar, noe som må ha vært et ganske greit uttak etter de siste par ukene, hvor verken Miriam Bjørnsrud eller Ingrid Lorvik fikk til det helt spektakulære, selv om Lorvik var bra opp Mortirolo i Giro Rosa.

Emilie Moberg har ikke noe i den tøffe OL-løypa å gjøre, men har vist at hun er lynrask og i form. Ikke engang en matforgiftning kunne ødelegge den formen da hun spurtet inn til andreplass på den første etappen i 2.2-rittet BeNe Ladies Tour.

TIL OL: Vita Heine blir den norske kvinnerytteren i Rio. FOTO: NORGES CYKLEFORBUND

TIL OL: Vita Heine blir den norske kvinnerytteren i Rio. FOTO: NORGES CYKLEFORBUND

Spådom: Årets Watts-klassiker
For oss som elsker sykkel, er Tour de France alltid et sportslig høydepunkt. Det er tre uker med gode minner. Men hva kommer resten av verden til å huske?

Vel, skal vi være ærlige, tror vi at årets ritt først og fremst kommer til å bli husket for de «morsomme» situasjonene som har oppstått. Kampen om sammendraget ser ikke ut til å bli fryktelig spennende, men de som lager programmet Watts på Eurosport (et program med innslag av artige hendelser fra idrettens verden) har gnidd seg i hendene.

Arrangørene har hatt store problemer med mer eller mindre elementære ting, og disse situasjonene kommer til å rulle over skjermen gang på gang de neste månedene, og bli en slags oppsummering av årets ritt:

* Kilometersbanneret som faller ned i hodet på Adam Yates
* Chris Froome som får inn en ganske så saftig fulltreffer på en colombiansk fan
* Richie Porte og hans ansiktsuttrykk idet han treffer motorsykkelen opp Mont Ventoux
* Chris Froomes lette løpesteg opp samme fjell

LEGENDARISKE BILDER: Som vil bli vist gang på gang på gang. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

LEGENDARISKE BILDER: Som vil bli vist gang på gang på gang. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Legg til episoden der nøytral service bruker en liten evighet på å skifte Richie Portes hjul på den andre etappen, det faktum at nøytral service skal ha kjørt forbi Geraint Thomas da han hadde mekanisk trøbbel på søndagens etappe og Nairo Quintanas lille motorpes opp Mont Ventoux. Joda, det har vært nok å ta tak i.

ASO har nok ikke tapt noe på kort sikt, alt dette har tiltrukket ekstra oppmerksomhet til rittet. Men det er en fare for at folk begynner å se på det hele mer som et sirkus enn det fantastiske idrettsarrangementet det er. Så ASO, det er på tide å stramme inn. Rittet er allerede fullt av sjarm og morsomme situasjoner, vi trenger ikke de tragikomiske episodene på toppen.

Tagget med: , ,

Siste i Blogger

«Klatreprins, folkehelt og en avrevet tå på sprit» fra 14. august
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse