NORSK DUO: Truls Korsæth strålte, mens Boasson Hagen lenge satt med favorittene i fantastiske Strade Bianche. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Fire tanker og én spådom

Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 6.03.17 08:23

Del på    

BLOGG: Nordmenn spilte både hoved- og statistroller i den italienske perlen.

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den som regel kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Et ritt som ingen andre
Strade Bianche leverte underholdning på øverste nivå nok en gang. Det er ikke usannsynlig at vi ble servert årets morsomste ritt allerede den fjerde dagen i mars.

Den italienske perlen har blitt en favoritt på rekordkort tid, mye på grunn av sin unike stil, sjarm og påminnelse om en svunnen tid. Arrangøren RCS har rett og slett truffet perfekt med opplegget.

Årets utgave for mennene var ikke lengre enn 175 kilometer. Småtteri i forhold til Milano-Sanremo, Flandern Rundt, Paris-Roubaix og de andre klassikerne, men ikke noe minus. Det innbyr til enda mer offensiv kjøring og mer eksplosivitet. Samtidig er rittet brutalt nok, illustrert av for eksempel Edvald Boasson Hagen lørdag. Det er ingen som inntar torget i Siena uten å være totalt kokt.

ÆRVERDIG: Avslutningen på torget i Siena er en vakker avslutning på et vakkert sykkelritt. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det betyr også at man får stadige endringer i rittsituasjon, ryttere som virker frakjørt kommer tilbake, mens ryttere som ser ut som en million, kan ende flere minutter bak. Det blir rett og slett en herlig dynamikk.

Et annet moment som gjør Strade Bianche så fantastisk, er at det er nær umulig å spå rittutviklingen. Der moroa i Omloop Het Nieuwsblad nesten alltid begynner på Taaienberg, der Oude Kwaremont er stedet å gjøre det i Kuurne-Brussel-Kuurne, og der alle snakker om Cipressa og Poggio i Milano-Sanremo, er det umulig å vite hvor det skjer i Strade Bianche.

EN KAMP: Strade Bianche er alltid knallhardt for rytterne og tilbyr fantastisk underholdning for TV-seerne. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Rittet mangler naturlig nok slike ikoniske partier etter bare ti års levetid, men det gjør det bare herligere. Det er ikke et fastsatt startpunkt for hvor moroa skal starte. Enhver grusseksjon er en mulighet og et eventyr i seg selv. Det kan smelle når som helst.

De få kilometerne på asfalt gjør det også vanskelig for lag å regruppere og på grusen er det mindre å hente på å sitte på hjul. Derfor er det umulig for sterke lag å kontrollere rittet, de sterkeste vil alltid få lov til å utfolde seg fritt uten at ett fullt lag tar opp jakten.

Så når rittet nå skal utvikle seg enda mer, er det viktig å beholde sin egenart. Det er ingen grunn til å gjøre store forandringer. Foruten en litt lengre TV-sending, er det faktisk vanskelig å se hvilke grep arrangørene kan ta for å gjøre rittet bedre. Det er allerede så vanvittig nydelig at enhver endring nesten bare kan gjøre rittet dårligere.

Bravissimo!

Er det rart vi elsker dette rittet? Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

2. Panzer-Truls på sitt beste
Om ikke Astana har gnidd seg i hendene tidligere, gjorde de det under Strade Bianche på lørdag. Grunnen? Truls Korsæth.

Storlaget har nok allerede innsett at de har gjort et kupp. Flere vil nok være enige etter det italienske rittet.

På sitt beste er 23-åringen et beist, en skikkelig kraftplugg av en sykkelrytter. På grusveiene viste han frem sin beste side.

Å komme i brudd er i seg selv en prestasjon i et slikt ritt. Å i tillegg yppe seg mot Thibaut Pinot, viser klasse.

Resultatlistene viser «bare» en 20.-plass, men han var så langt bedre enn det. Etter å ha sittet i brudd mesteparten av rittet, nektet han å gi seg da han måtte slippe fronten og dinglet bare noen få sekunder foran favorittene. På mesterlig vis kjørte han seg tilbake i front. Det vitner om mental styrke.

Da han endelig måtte se seg kjørt inn, slang han seg med favorittene. I flere kilometer satt han på halen i favorittgruppen, før strikken til slutt røk.

STRÅLTE: Truls Korsæth leverte på meget høyt nivå på veien mot Siena. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det var naturlig. Som førsteårsproff er det ikke mange som kan kjempe helt i toppen av et såpass brutalt ritt som Strade Bianche, men Korsæth var der oppe veldig, veldig lenge. Det var uhyre imponerende. Ingen som så rittet kan ha unngått å få med seg Korsæths innsats.

At det også skjer i et litt tøffere terreng enn der nordmannen trives aller best, viser hvor mye krutt han har i beina.

Prestasjonen er ikke bare gledelig i seg selv. For Korsæth har gjennom karrieren slitt med stabiliteten, men profflivet har fått en fin start gjennom kjøringen i Dubai og Strade Bianche.

Det må også gi en ålreit standing innad i Astana. I helgen var bare Luis León Sanchez bedre. Lagledelsen kan umulig være annet enn fornøyde med nordmannen.

Viktighet av en god start på profflivet kan ikke undervurderes. Det gir en helt annen selvtillit og trygghet enn hvis man hele tiden må jage formen og prestasjoner. Det gir ro til å jobbe slik man vet at er best for en selv.

Den roen får nå Korsæth gjennom en fabelaktig innsats i et storritt som Strade Bianche.

STERKT BRUDD: Det var ikke hvem som helst Truls Korsæth satt sammen med i bruddet undet Strade Bianche. Nordmannen gjorde en meget god figur. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

3. Du deilige Démare!
Varsellampene blinket alt under sesongdebuten i Etoile de Bessèges. Arnaud Démare var tidvis rå og satte Kristoff på plass to ganger. Det var et hint om hva som ventet.

Paris-Nice er Démares første test på det øverste nivået denne sesongen. Igjen møter han Kristoff. På søndagens første etappe, som var både vill og vakker, viste franskmannen at han har tatt syvmilssteg hva gjelder kapasitet og trøkk i bakker hvor spurtere flest får trøbbel. Det 25-åringen gjorde på de siste to kilometerne er forbeholdt de skarpeste puncheurene, ikke spurtere som Kristoff og Démare.

Kristoff var da også sjanseløs da Alaphilippe klemte til i den slake stigningen opp til kilometersmerket. Det ble raskt 10 sekunder. Samtlige i gruppen som satt igjen etter sidevindsslakten med målgang noen kilometer vest for Paris var sjanseløse, bortsett fra FDJs diamant. Det inkluderte kvalitetsryttere som Henao, Martin, Gallopin, Gilbert og Kristoff, samt spurterne Kittel og Greipel. Med andre ord kvalifisert motstand uansett scenario i den snaut kilometerlange stigningen.

Men der de andre flagget hvitt, dro Démare frem krefter han tidligere ikke har demonstrert. Han ga aldri Alaphilippe mer enn to sekunder i landsmannens akselerasjonsfase, og da Quick-Step-rytteren tråkket for livet, bare pøste han på og hentet 24-åringen. Derfra og inn var det heller ikke gitt at Démare skulle ta seieren. Han tok resolutt teten da Alaphilippe slo ut og ville ha ham fram, og der ble han værende helt til spurten gikk.

FRANSK JUBEL: Démare tar knekken på Alaphilippe og vinner 1. etappe av Paris-Nice. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Rett og slett en maktdemonstrasjon fra en rytter som er veldig lik Kristoff i egenskaper og spissferdigheter. Der Kristoff tidligere har vært desidert best i klassen, er det ingen tvil om at Démare er den nye mannen å slå i «Kristoff-avslutninger». Det gir grunn for bekymring, men først og fremst beundring.

Og heldigvis har kalenderen bare så vidt bikket mars. Kristoff får mange sjanser framover til å vise at han fortsatt er best på «Kristoff-avslutninger», selv i franskmannens nærvær.

4. Den norske sykkeluka
Denne uken har det vært gledelig travelt å følge norske syklister. Dette er slik vi oppsummerer den norske sykkeluka.

Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm: Åpnet Paris-Nice på et bra vis. Kristoff kom seg med i første gruppe. I siste bakke hadde Julian Alaphilippe og Arnaud Démare for mye trøkk, men en Kristoff som biter fra seg i et seigt utskillingsritt er godt å se foran klassikerne. Bystrøm skulle nok helst vært i første gruppe, men gjorde en god jobb i gruppe to. Sammen med Tony Martin fikk han ned avstanden til gruppen foran, slik at Ilnur Zakarin fortsatt er på skuddhold i sammendraget.

Edvald Boasson Hagen, Vegard Stake Laengen og Truls Korsæth: Alle tre kjørte Strade Bianche, og alle tre kom topp 20. Vegard Stake Laengen med den beste plasseringen, da han ble nummer 16. Var veldig nær å være med i rittet for alvor, men ble hele tiden sittende litt bak. Får vist frem sin utrolige stayerevne og kjører hjem et bra resultat. Er milevis foran alle lagkameratene, noe som betyr at han bør ha grepet muligheten til å skaffe seg frie tøyler i klassikerne.

Truls Korsæth har fått sin egen tanke, så fantastisk bra var han. Litt utrolig å tenke at den rytteren var en av de siste i proffeltet til å få kontrakt i år. Bør være en del lag som misunner Astana.

Edvald Boasson Hagen var bra. Uhell gjorde at han måtte bruke mye krefter på feil tidspunkt, i jakt på fronten. Derfor litt vanskelig å si akkurat hvor god han er for øyeblikket, men vi mistenker at han blir skarp til klassikerne.

TOK VARE PÅ SJANSEN: Vegard Stake Laengen kjørte en bra Strade Biance. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Amund Grøndahl Jansen: Syklet i likhet med Max Emil Kørner (brøt) Le Samyn. Et utskillingsritt av dimensjoner, hvor vi hadde håpet på enda litt mer av nordmannen. Var solid og trygg, men fikk ikke vist frem alt som bor i ham. Kjørte Dwars door West-Vlaanderen søndag. Her var han offensiv og kom seg med i første gruppe på drøyt 20 ryttere. Disse ble etter hvert hentet av en annen gruppe. Da støtingen begynte på nytt, var det en tydelig sliten Grøndahl Jansen som ikke hadde ork til å henge med. Så ut til å kvikne til litt på slutten, men da var kampen om seieren avgjort. Likevel en meget respektabel 13. plass, og lagkamerat Van Emden vant.

Daniel Hoelgaard: Forsvant ut av FDJs tropp til Paris-Nice. Et stort ritt ut av kalenderen, belønningen var en god sjanse på å kjøre inn et eget resultat i Dwars door West-Vlaanderen. Det gikk ikke, verken han eller Odd Christian Eiking kom seg til mål i det harde utskillingsrittet.

Damene: Sesongdebut for Miriam Bjørnsrud under lørdagens Strade Bianche. Hun var aldri med i finalen, men fullførte som eneste Hitec-rytter rittet, og ble 67. Emilie Moberg kom seg aldri til mål. Thea Thorsen, som tidligere i uken hadde vært uheldig og punktert ut av gruppen som gjorde opp om seieren i Le Samyn, ble dessverre syk og kjørte ikke rittet.

Team Sparebanken Sør: Andreas Vangstad sto for det som kan stå igjen som en av de største prestasjonene fra en norsk kontinentalrytter i år, da han klatret inn til tredjeplass i det portugisiske rittet Classica da Arrabida. Foran seg hadde han bare årets komet Antonio Antunes og sølvvinner fra OL i Athen, Sergio Paulinho. Resten av feltet ble distansert i siste bakke, der både brostein og grus sto på menyen. Tidligere i rittet hadde Sparebanken Sør kjørt taktisk meget smart. Da Antunes’ lag fikk med en mann i bruddet, var Trond Håkon Trondsen våkent med og gikk etter. På den måten kunne Vangstad konsentrere seg om å spare krutt til finalen. En fantastisk prestasjon. Når det blir slike tøffe ritt, med en hard motbakkefinale, er Vangstad en av Norges beste ryttere.

I KLATRESLAG: Kun et par portugisiske storklatrere kunne slå Andreas Vangstad under søndagens ritt.

Joker Icopal: Sesongdebut under GP Lillers. Ting gikk ikke etter planen fra start, da Kristoffer Halvorsen krasjet ut av rittet. Dermed forsvant lagets mest naturlige vinnerkandidat. Likevel var de aktivt med, og på slutten hadde de tre mann i brudd (Vegard Breen, Markus Hoelgaard og Anders Skaarseth), men de fikk aldri mange sekunder. I sluttspurten ble Kristoffer Skjerping nummer fem. Ikke en toppdag, men en helt grei sesongstart. Heldigvis virker det til å ha gått forholdsvis greit med Doffen.

Team Coop Østerhus: Stilte litt svekket til start i GP Lillers, da Håvard Blikra ikke stilte etter en velt i Portugal, og Fredrik Galta var syk. Var med fra start, og Krister Hagen, August Jensen og Philip Lindau var alle i brudd underveis. I spurten kjørte August Jensen inn til en grei niendeplass. Laget er foreløpig litt utsatt når de får skader og uhell på nøkkelryttere, men har likevel alltid noen der oppe som kaprer topp ti-resultater. Her er det mye bra å jobbe videre med.

Uno-X Hydrogen Development Team, FixIT.no og Tefre Lunder-brødrene: Sesongåpningen på Hellas virker fra rapportene å ha utviklet seg til et aldri så lite skrekkritt. Forferdelige scener der motorsykler krasjet front mot front med sykkelfeltet i spurten. Det sportslige (og resultatene) blir selvsagt veldig ubetydelig med et slikt perspektiv. Skal vi likevel se litt på akkurat det, synes vi FixIT.no gjør et veldig bra ritt. Jon Breivold var én av to ryttere i dagens brudd. Den mer meritterte bruddkameraten Tom Wirtgen ble kjørt ifra i stigningene, før nordmannen ble hentet på slutten. Ken Levi Eikland rullet over mål som nummer sju, etter de stygge scenene noen hundre meter tidligere. Vi krysser fingrene for at det gikk så bra som mulig med alle rytterne.

Spådom: Denne mannen bryter Sky-dominansen
De siste fem årene er det bare Carlos Betancur (2014) som har klart å stoppe Team Sky fra å vinne Paris-Nice. Men i år stiller Sky mye svakere i ASO-rittet enn de har gjort tidligere. Det flyttet i utgangspunktet favorittstempelet over på andre lag.

Det var før den første etappen utviklet seg til å bli en forblåst ilddåp for favorittene. I sidevinden var Sergio Henao den store vinneren, sammen med Julian Alaphilippe og Daniel Martin. Med mindre mer sidevind krøller det til for favorittene, er det to sjanser for de store kanonene til å ta igjen det tapte.

Den første er tempoen på den fjerde etappen. 14,5 kilometer er ikke veldig langt, men med Mount Brouilly (3 km av 7,7 prosent stigning) på slutten, bør den likevel skille godt. Det er her Richie Porte og Alberto Contador må ta igjen en del av det de tapte søndag. Oppskriften på den sjuende etappen er ganske enkel: spar så mye som mulig til siste fjell og gi alt der. Det er en brutal avslutningsbakke opp Col de La Couillole. Denne kongeetappen er andre mulighet til å skape store avstander.

UVÆRSDYRET: Julian Alaphilippe elsker alt som gjør det tøffere å være syklist. Etter søndagens etappe er han en av de heteste seierskandidatene i Paris-Nice. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

De to andre småutfordringene, hvor du kan risikere å tape rittet, kommer dagen før og etter fjelletappen. På fredagen venter en tøff (men ikke brutal) dag på sykkelen, med en avslutningsbakke på 1,3 kilometer, med 9,8 prosent i stigning. Ganske kort, men får du hammeren her ryker sekundene. Bør dog passe Henao, Alaphilippe og Martin godt. Den siste etappen til Nice er alltid uforutsigbar, men skiller sjeldent mye.

Slik vi så det foran rittets start var det to klare favoritter, to store outsidere, og en gjeng med litt mindre outsidere. De to store favorittene var Richie Porte og Alberto Contador. Begge hadde startet sesongen bra. Porte så fantastisk ut under Tour Down Under, mens Alberto Contador nylig tok fullstendig luven av Nairo Quintana, da colombianeren febrilsk prøvde å kvitte seg med veteranen på fjelletappen i Abu Dhabi.

De to store outsiderne var Ilnur Zakarin og Sergio Henao. Alexander Kristoffs lagkamerat var god i Abu Dhabi og liker slike korte etapperitt. Han takler både sol og dårlig vær, noe som er nødvendig i dette rittet. Sergio Henao er mannen Sky har sendt for å forsvare lagets stolte tradisjon i rittet. Bak disse fire fulgte også navn som Steven Kruijswijk, Romain Bardet, Ion Izagirre, Jakob Fuglesang og Julian Alaphilippe.

Etter den første etappen står Alaphilippe og Henao igjen som de store vinnerne av disse, men vi tror ikke Porte var altfor misfornøyd heller. Han fikk 17 sekunder på Contador, noe som må anses som en liten bonus. At Sergio Henao fikk 38 sekunder er derimot skremmende.

BLE BLÅST AV: Likevel er Richie Porte og Ilnur Zakarin med i kampen om sammenlagtseieren i Paris-Nice. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Nå må Porte kjøre en fantastisk tempo. Henao er god i både korte og lange bakker, og derfor vil nok BMC-kapteinen helst kjøre ned forspranget til ti sekunder på tempoetappen. Gjør han det, er sammenlagtsjansene til Porte gode. Han skal være et lite nivå over Henao i bakkene, hvert fall om formen er på topp. Men det er aldri lett å riste av seg noen som lukter sammenlagttriumf, så her må nok Porte bruke sitt klatresterke lag aktivt.

Hva så med Alaphilippe? Vel, han vil nok prøve seg på etappen med den eksplosive klatreavslutningen. Han vil også kjøre en god tempo, men skal få slite på kongeetappen. Om Richie Porte, Albeto Contador, Ilnur Zakarin og Sergio Henao hamrer løs på hverandre, skal Quick-Step-rytteren normalt sett tape på det.

Før rittet startet ville vi satt pengene våre på en Porte-seier sammenlagt. Den første etappen gjorde det enda mer spennende enn vi hadde drømt om. Porte ble ikke søndagens vinner, men viste likevel prov på god nok form til at vi tror han tar hjem seieren.

Tagget med: , , , ,

Siste i Blogger

««Seigheten kommer til sin rett i et ritt som Gent-Wevelgem»» fra 15. mai
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober
««Vi er avslørt! Hva gjør vi nå?»» fra 1. oktober
««Et bilde av en blødende Ten Dam plassert ved siden av Neymar sier mer enn tusen ord»» fra 15. juli
««Kan ikke tro at våre ryttere plutselig slår alle rytterne de har blitt slått av i hele år»» fra 14. juli
««Dylan var hyppig ute med kommentarer om at jeg ikke skulle legge ferieplaner i juli»» fra 2. juli

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse