HANG PÅ DE BESTE: Amund Grøndahl Jansen fant seg en spennende gruppe med blant andre Oliver Naesen, Stefan Küng og Zdenek Stybar under Het Nieuwsblad. Når blogger han for procycling.no om de kommende, flamske klassikerne. FOTO: TDWSPORT.COM © Tim De Waele

«Foran E3 Harelbeke ser Vanmarcke ut som den mest overbevisende rytteren»

Procycling
Tips meg

Publisert 22.03.18 10:35

Del på    

BLOGG: Grøndahl Jansen tar for seg den flamske klassikeruka.

Navn: Amund Grøndahl Jansen
Født: 11. februar, 1994
Lag: Team LottoNL-Jumbo
Type: Allrounder
Twitter: @GroendahlJansen

Flamsk klassikeruke

Av Amund Grøndahl Jansen, procycling.no-blogger

DEN BELGISKE BROSTEINSÅPNINGEN står nå i historiebøkene, og etter Paris-Nice, Strade Bianche, Tirreno-Adriatico og Milan-Sanremo er det igjen klart for en ny runde brostein og flamske hellingen.

Åpningshelga (med Het Nieuwsblad og Kuurne) er alltid forbundet med «sesongåpning» (selv om knapt noen åpner sesongen med disse løpene lenger), og man får for første gang virkelig se hvordan rytterne har kommet seg gjennom vinteren.

Hvem er i form, og hvem er det ikke?

Er vedkommende med god form for tidlig i form, og vil de som er svakere enn forventet kunne komme i form før de viktigere løpene i mars/april?

DET FØRSTE RITTET i rekka er i år E3 Harelbeke. Deretter følger Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, De Ronde, Scheldeprijs før man til slutt tar turen til Frankrike for Paris-Roubaix. Kalenderen er noe endret, og den kanskje mest krevende klassikeren er først ut. E3 byr på veldig mange utfordringer, og overraskende mange høydemeter i de noe kuperte flamske Ardennene. Mellom mange av de kategoriserte stigningene er det langt ifra flatt, og over kun 206 kilometer er det nærmest like mange stigninger som i De Ronde på 260. Det betyr høy intensitet.

Det har vært en uvanlig kald vår i Europa, men ifølge yr.no later det til å bli surt fremfor kaldt under E3 i Harelbeke. Der en del ryttere kanskje ikke taklet forholdene med minusgrader og iskald vind under åpningshelga, bør ingen ha spesielt store problemer med været under E3 og Gent-Wevelgem. Langtidsvarselet viser noe mer ustabilt vær med mulige regnbyger.

(Bloggen fortsetter under bildet)

VÅTT OG KALDT: Christophe Laporte kjemper med Arnaud Démare under åpningen av Paris-Nice. Det var til slutt veldig mange som måtte hoppe av rittet på grunn av sykdom, deriblant Grøndahl Jansen selv. (FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM)

Som jeg skrev i bloggen før åpningshelgen vil regnvær utgjøre en enorm forskjell i disse løpene. Der det i noen ritt med sol kan bli en spurt fra større gruppe, vil regnvær i de samme rittene kunne skape så vanskelige forhold på glatt brostein at rytterne ankommer mål i grupper sjelden større enn at de kan telles på én hånd. Der man blant de 40 første sitter fint til i tørt vær, kan man alt være i problemer dersom man sitter utenfor topp 10 i regnvær.

FRA ÅPNINGSHELGA så man at de fleste man forventet å hevde seg satt godt med begge dager, samtidig som det også var en del underdogs godt representert underveis i løpene. Under Het Nieuwsblad satt Astana blant annet med tre mann i frontgruppa etter utskillelsen ved Geraardsbergen, og spilte kortene godt. Der satt også Cross-rytteren Van Aert, som siden i Strade Bianche viste at det ikke var en tilfeldighet. Van Avermaet som i Oman så ut til å inneha et skyhøyt nivå, ble saftig satt på plass av en særs imponerende Vanmarcke. Stybar var også hakk i hel, mens hans lagkamerater i Gilbert og Terpstra ikke var like overbevisende. Gilbert spurtet dog til en 5.-plass, men for en rytter av hans kaliber bør det svi litt å ikke være i første gruppe etter nevnte Geraardsbergen.

For en rytter av Gilberts kaliber bør det svi litt å ikke være i første gruppe etter nevnte Geraardsbergen.

Noen ryttere stilte ikke under åpningshelgen som for eksempel Alexander Kristoff, Peter Sagan og John Degenkolb, så nivået går nok et lite hakk opp under de kommende rittene. Samtidig er det mange ryttere som ønsker å finne de siste prosentene formen mangler under åpningshelgen gjennom harde etapperitt som Paris-Nice og Tirreno-Adriatico. Det var nok derimot flere som fant usikkerhet fremfor form i rittene herjet av kaldt vær, sykdom og velt (undertegnede inkludert, ved sykdom). Antall fullførende ryttere må i hvert fall ha vært rekordlavt i Paris-Nice. Halve feltet slet med sykdom, og reiste hjem én etter én. Det gjør at det er mange ryttere med et spørsmålstegn ved navnet sitt. Vil for eksempel Degenkolb være i form etter en begredelig vår toppet med bronkitt i Paris-Nice?

Selv havnet jeg også i uføret på vei til Nice. Noen dager med hodepine, høy temperatur og muskelverk setter sitt preg på formen, men i helgesvingen var jeg heldigvis tilbake i godt driv. Tre gode treningsøkter ble gjennomført. Det er ikke sikkert alle som tok en tidlig retur fra «Rittet mot solen» har kommet like raskt tilbake i normal rytme. En antibiotikakur kan for eksempel sette tarmfloraen ut av spill for en stund, og selv om man blir frisk vil ikke fordøyelsesapparatet fungere optimalt. Uten mat og drikke duger helten ikke, og spesielt dersom det dreier seg om konkurranser med over 5000 kilokalorier i energiforbruk.

FORAN E3 HARELBEKE ser Vanmarcke ut som den mest overbevisende rytteren med åpningshelga i bakhodet. Om han har vinden i ryggen etter Oude Kwaremont eller Kärnemelkbeekstraat, i motsetning til den sterke motvinden han møtte i Omloop, vil han være en vanskelig rytter å hente. Van Avermaet, Sagan, Stybar, Gilbert og Naesen er også ryttere som virkelig har egenskapene til å hevde seg i et slikt sliteløp. Med så mye stigning som E3 byr på, skal også Tiesj Benoot bli verdt å følge med på.

Blant de belgiske klassikerne er det Gent-Wevelgem som skiller seg mest ut. Der man fra starten i Gent tar veien ut til Vest-Flandern, hvor man finner mer sidevind og færre bakker. Svært smale veier, i kombinasjon med vind og et par forseringer av Kemmelberg er i seg selv nok til å skape utskillelse, men om vinden ikke står fra siden langs de større veiene tilbake til Wevelgem etter siste passering Kemmel, vil rittet kunne gi en etterlengtet mulighet til spurt/klassikerhybrider.

DER SYKLING ER RELIGION: Norske og flamske flagg hånd i hånd under Flandern rundt, men skinasjonen Norge har mange tiår å ta igjen når det kommer til forståelsen av de største, belgiske sykkelrittene. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM

Hit sender for eksempel vårt lag Dylan (Groenewegen) og Danny (Van Poppel), i håp om at det hele kan samles til en spurt. Andre favoritter vil være Alex, Démare og Sagan. Opprinnelig også André Greipel, men nå er han ute med kragebensbrudd.

Dwars door Vlaanderen med sin nye løype kan også være en liten gavepakke til raskere ryttere, da det i år er mindre brostein og kortere distanse. Bakkene er dog utfordrende, og det vil bli særs spennende så se hvordan dette løpet utarter seg i år.

Grøndahl Jansen om Scheldeprijs: Et slags gjesp for å holde seg våken mellom høydepunktene i De Ronde og Roubaix.

Så er også Scheldeprijs et av løpene man må gjennom i løpet av våren. Det har også havnet på undertegnedes program, og med Dylan på start er man forpliktet til å gjøre hva man kan for å bringe ham i posisjon til å spurte om seieren. Dog har det her også skjedd løypeendringer. Trenden er som i alle løp at man ønsker stadig hardere ritt med større utskillelse. Med start i vindutsatte Zeeland, Nederland, er vinden alfa og omega for utviklingen av rittet. Noe grusveier skal også være lagt inn, om jeg ikke tar feil. Dog, det er og blir det minst prestisjefylte rittet de kommende ukene i mine øyne. Et slags gjesp for å holde seg våken mellom høydepunktene i De Ronde og Roubaix.

DET VIL OGSÅ være spennende å se om fjorårstrenden med svært tidlige finaler fortsetter i årets klassikere. Selv ser jeg ingen grunn til at det ikke vil være tilfelle. Nærmest samtlige favoritter er ryttertyper som foretrekker tidlig utskillelse og mindre eksplosive finaler. Så får de som kan levere i en spurt bite tennene sammen og håpe at uenighet i teten eller et annet mirakel samler det hele mot slutten av rittene. En liten trøst kan være at den vanskeligste delen av Oude Kwaremont er restaurert. Langt der ute i horisonten kan man også skimte et paddeflatt Roubaix, som jo er selve toppen av kransekaka, og en brosteinsklassiker med en svært annerledes dynamikk en hva man opplever i de flamske Ardennene.

Både De Ronde og Roubaix fortjener i så måte et eget innlegg for å rettferdiggjøre opplevelsen det er for utøverne å forberede seg og ta fatt på utfordringene en møter i disse fascinerende og fabelaktige rittene. Noe jeg kanskje kan ta meg tid til mens jeg sitter på hotellrommet mellom E3 og DDV, med Gent-Wevelgem på TV´n.

Les flere innlegg av Grøndahl Jansen:

«Med når det gjelder, men konsekvent anonym»

Tagget med: , , , ,

Siste i Blogger

«Klatreprins, folkehelt og en avrevet tå på sprit» fra 14. august
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse