Navn: Amund Grøndahl Jansen
Født: 11. februar, 1994
Lag: Team LottoNL-Jumbo
Type: Allrounder
Twitter: @GroendahlJansen
Crashcourse til Omloop Het Nieuwsblad anno 2018
Av Amund Grøndahl Jansen, procycling.no-blogger
ETTERSOM jeg ennå ikke hadde kikket på løypa til Omloop Het Nieuwsblad i detalj, så benytter jeg blogg-anledningen til å gå igjennom hva som venter, samt sette tankene mine nedpå papiret.
Starten går i Gent, og det er forholdsvis ukomplisert i form av få høydemeter og ingen nevneverdig dårlige veier de første 60 kilometerne. For de som ikke har syklet i Belgia kan det dog nevnes at ikke nevneverdig dårlig veikvalitet kan bety så mangt.
Farten må ned gjennom hele feltet, og fra og med omkring 50. posisjon betyr det at det må bremses i nedoverbakke på brostein.
Videre kommer første passering av kombinasjonen Haaghoek/Leberg (1700/700 meter, 6.1 prosent snitt) rett i etterkant av 60 kjørte kilometer. Jeg kaller det kombinasjonen i og med at det ikke er mer enn noen hundre meter som skiller mellom siste brostein av Haaghoek og første stigningsmeter av Leberg.
Første passering bør kunne forseres uten de største begivenhetene, men Haaghoek er et utsatt strekk med tanke på velt. Siden man begynner brosteinsstrekket i nedoverbakke, før en liten kneik, vil fremre del av feltet miste momentum i den lille kneika mens man lenger bak fremdeles er i nedoverbakke. Farten må ned gjennom hele feltet, og fra og med omkring 50. posisjon betyr det at det må bremses i nedoverbakke på brostein. Er det fuktig eller vått, resulterer det ofte i velt.
(Bloggen fortsetter under bildet)
UTFORDRING: Fra Haaghoek bærer det rett inn til foten av Leberg-bakken. Det er posisjoneringen viktig, skriver Amund Grøndahl Jansen. Bildet er hentet fra fjorårets Dwars door Vlaanderen. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Her brakk blant annet Fabian Cancellara ryggen og Vegard Breen albuen i 2015, i et slikt scenario. Haaghoek er dermed ofte et strekk man ønsker å innta i fremre del av feltet, til tross for at det er tidlig i løpet. Dog kan det koste mer enn det smaker å komme blant de første inn på brosteinen, og uten regn vil det i grunn ikke være av spesiell betydning om man er topp ti eller topp femti.
Haaghoek er dermed ofte et strekk man ønsker å innta i fremre del av feltet, til tross for at det er tidlig i løpet.
Det kan være en faktor om dagens brudd har gått avgårde eller ikke, og med en så hard, men relativt tidlig finale som i OHN kan det være en voldsom kamp om å sitte i det tidlige bruddet i håp om at man kan passere de mest kritiske punktene i løypa uten posisjonskamp eller krav om å følge GregVan Avermaet eller Zdenek Stybar for å sitte med i fremste gruppe.
Dette er første av tre passeringer av nevnte kombinasjon, og det vil spille en viktig rolle i løpet.
LITT SENERE kommer man igjen over på brostein, med for meg mer ukjente strekk. Huisepontweg (1500m) og Lange Aststraat (450m), med stigningen Den Ast (350m, 5.5 prosent snitt) i mellom. Dette blir også som oppvarming å regne, og ikke noe jeg bekymrer meg nevneverdig for ikke å gjenkjenne umiddelbart. En løypebefaring i forkant av rittet vil nok heller ikke svinge innom her, rett og slett fordi det ikke skal være spesielt utslagsgivende. Her burde uansett dagens brudd for lengst ha gått, og feltet vil nok forholde seg nokså rolig.
Langesonen passeres etter cirka 100 kilometer, og ved passert halvveis begynner man å nærme seg finalen med stormskritt. Første utfordring er nok en form for kombinasjon; Katteberg/Holleweg. Katteberg er brosteinsbelagt, men med små steiner og dermed fint underlag. Undertegnede har ligget på rammen nedover, da man kjører ned Katteberg i siste del av Ronde Van Vlaanderen U23, stuntet holdt forøvrig kun til fjerdeplass. Dermed er det kun stigningsprosenten på 6 prosent over de 750 meterne som gjør strekket tungt. Over toppen går det i falsk flate inn i Holleweg, hvor brosteinen forverres betraktelig. 1500 meter fra start til slutt.
Fra mine data fra Dwars doors Vlaanderen 2017, er det snakk om totalt tre kilometer. Rittsituasjonen fra DdV og årets OHN er sammenlignbart ved denne passasjen. Før finalen virkelig begynner, men viktig nok til at det blir gitt gass for å holde posisjonen inn mot neste passering Haaghoek/Leberg. Under DdV 2017, ble de tre kilometerne forsert med 386 watt i snitt, over 6 minutter. Ingen voldsom fysisk belastning, men med risting og posisjonskamp stiger pulsen godt i denne fasen av løpet.
(Bloggen fortsetter under bildet)
FRA EN ANNEN VINKEL: Bildet viser hvordan det så ut da kvinnefeltet tok fatt på Haaghoek under Flandern rundt. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Sammenligningen mellom de to løpene kan fortsette, og etter en rask utforkjøring er man på vei mot Haaghoek/Leberg for andre gang. Det går i slak motbakke inn mot krysset ved Haaghoek, og fra fjorårets data er det allerede her høy belastning. Fra det stiger inn mot Haaghoek, til man er over den falske flata etter Leberg har man unnagjort om lag 4,5 kilometer. I DdV med 366 i snittwatt og 408 i normalisert watt*.
Der man under DdV dundret videre inn i Berendries, svinger OHN av etter Leberg, og man får en liten pustepause.
Kokerelle (700m/6 prosent i snitt), Wolvenberg (800m, 6.3 prosent i snitt/13 maks), Ruiterstraat (800m) og Jagerij (990m) er alle sent nok i løpet til at man her er nødt til å være i forholdsvis god posisjon. Det er mye små veier og venstre og høyre tidvis mellom partiene, og noen strekk er også vindutsatt. Her kan man fort havne i bakleksa, og bruke krefter som egentlig var tiltenkt senere utfordringer for å komme tilbake i løpet.
Fra Jagerij er det cirka 5 km til Molenberg, som alltid kan være utslagsgivende. Belagt med noe vilkårlig plassert brostein, og med 17 prosent maksimal stigning er de 500 meterne svært lange. I tillegg er det en ytterst smal inngang til bakken, og er man ikke blant de aller første rytterne som svinger inn over broen i bunnen av stigningen, vil man måtte starte fra svært lav fart på partiet med 17 prosent stigning. Ved regn blir dette kun viktigere å unngå.
Så smeller det virkelig: Avhengig av vær og vind kan det allerede være at store utskillelser har skjedd i løpet av de forhenværende partiene, men om det ikke er full splittelse kommer den nå.
Nok en passering av Haaghoek/Leberg følger cirka 7 kilometer etter Molenberg. Denne gangen holder man rett frem i krysset etter den falske flata som følger etter Leberg, og følger veien til Berendries (900 meter, 7.2 prosent i snitt, 14 maks) Hele passasjen Haaghoek- Berendries gikk i DdV i fjor unna på 13 minutter, med gjennomsnittlig watt 355, og NP 453.
(Bloggen fortsetter under bildet)
PÅ OFFENSIVEN: Philippe Gilbert ristet av seg bruddkameratene under et angrep på Berendries under fjorårets Dwars door Vlaanderen. Et ritt han endte opp med å vinne. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Gilbert angep her (i Berendries), og selve forseringen av bakken i tredjeposisjon resulterte i 1:48, med 643 watt i snitt og 693w NP. I fjor gikk jeg her helt i kjelleren, og slet med å eliminere den høye laktaten i neste del av løpet. De fysiske forberedelsene til klassikerne handler om å treffe med balansen mellom laktatproduksjon og eliminasjon. Jo større antall timer trening, og større «grunnmotor» i form av trening opp mot melkesyregrensen man skaper, jo mindre laktat klarer man å bygge over kort tid.
Mindre laktat høres umiddelbart positivt ut, men for å følge de beste i korte stigninger i Flandern er man nødt til å skape mye effekt over kort tid, og det klarer man kun ved å produsere mye laktat ved anaerob energiomsetning.
De fysiske forberedelsene til klassikerne handler om å treffe med balansen mellom laktatproduksjon og eliminasjon.
Under evalueringen av fjorårets vårsesong ble det konkludert med at jeg kunne produsere i overkant mye laktat. Under trening var en slik belastning som Berendries tøff, men over to minutter var det mer i tanken enn 643 watt. Det var ikke nødvendig. Foran årets sesong er laktatproduksjonen trent noe mer ned, og motoren «tunet» noen hakk opp. Håpet er at jeg fortsatt skal klare å yte nok effekt til å følge i for eksempel Berendries, men bare akkurat. Og så forbrenne melkesyren hurtig nok til å være konkurransedyktig i neste fase av rittet.
FRA BERENDRIES bærer det videre, som i DdV, til Valkenberg. Nok en utfordring med sine 8.2 prosent i snitt og maks 13 prosent. I fjor unnagjort på i overkant av minuttet, med watt-verdier midt på 500-tallet. Sammenlignet med årets Omloop tror jeg feltet vil være langt mer splittet ved passering Valkenberg enn ved DdV i fjor. Molenberg/Haaghoek/Leberg/Berendries burde ha skapt en utskillelse, og antageligvis er det mindre grupper som kjemper om posisjon inn i Valkenberg og de neste bakkene. Nå er det for alvor beina som avgjør om man sitter med over eller ikke.
Etter Valkenberg er det ikke alt for langt nedover og flatt før man gyver løs på Ten Bosse (6.4%/455m). I utgangspunktet ikke noen stor utfordring, men om man på nåde satt med over Berendries og Valkenberg, kan det være man må vinke farvel til teten her. Samtidig er den litt beskjedne bakken med 26 kilometer til mål et egnet punkt for et langt angrep fra en rytter som ikke stoler på egen spurt, og heller ikke har kapasiteten til å kjøre fra de virkelige favorittene i Geraardsbergen. Er løpet splittet i mange små fraksjoner kan det være en underdog kan pile avgårde mens favorittene ser på hverandre idet avstanden mellom bakkene tiltar i lengde. Det kan bli en ytterst taktisk finale, om det oppstår uenighet om arbeidsfordelingen i tetgruppa her.
10 kilometer fra Tenbosse kommer toppen av kransekaka for flamsk sykling, Muur van Geraardsbergen/Kapelmuur. én kilometer med 9.2 prosent i snitt og 20 prosent maks. I tillegg stiger det nok en liten kilometer i forkant fra man passerer elva Dender, gjennom markedsplassen i Geraardsbergen og fortsetter videre opp mot den «virkelige» stigningen.
(Bloggen fortsetter under bildet)
IKKE TILFELDIG: Hvilken side av veien rytterne velger, er ikke tilfeldig. Det skriver Amund Grøndahl Jansen i bloggen sin. Her eksemplifisert via Oliver Naesen. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Her er det pur kapasitet og tilgjengelig karbohydrat som avgjør. Alle vet uansett at man skal velge venstre side av veien, hvor brosteinen er langt bedre enn høyre. Helt avgjørende for rittets videre utvikling er konstellasjonene og tidsdifferansene over toppen. Enkeltryttere kan tape mye tid mot Bosberg, og spesielt fra Bosberg til målgang i Ninove. Dog er grupper som tar opp jakten nødt til å samarbeide for å hente tid, da de i utgangspunktet individuelt er underlegne de som alt har kjørt fra i bakken. Den eller de som måtte komme først over toppen av Kapelmuur, er i utgangspunktet først fordi den eller de er sterkest. Men den sterkeste vinner ikke alltid.
Men den sterkeste vinner ikke alltid.
BOSBERG (5% snitt og 11 maks, 1350m) er siste brosteinsbelagte utfordring. Her har man anledning til å forsøke og riste av seg ryttere som i utgangspunktet er raskere enn en selv, men man må skape en god luke og være svært godt kjørende i den neste mila inn til målgang for å holde unna. I RvV fra gamledager samlet det seg fra tid til annen i dette partiet, slik som da Nick Nuyens vant noe overraskende i 2011. For min egen del er seieren til Nuyens oppskriften på hvordan jeg må kjøre mitt Omloop. Med når det gjelder, men konsekvent anonym. Så satse på at det samles til en mindre gruppe etter Bosberg. Etter et slikt løp vet man aldri hva man kan få til i en spurt. Utmattelse spiller større rolle enn hurtighet, og forhåpentligvis kommer god trening gjennom vinteren til å skinne i form av redusert utmattelse i den avgjørende fasen av løpet.
Omloop het Nieuwsblad vil garantert bli et spennende ritt, og med en nostalgisk avslutning vil det også være mange som ønsker å vinne etter et angrep på Kapelmuur.
Dette blir garantert sykkelfest!
* Grunnet stokastiske data vil ofte snittwatt gi for lavt inntrykk av belastning. Normalisert watt tar høyde for at det er eksponentiell økning i belastningen på kroppen ved for eksempel en dobling av wattverdien. I dette tilfellet er det lav watt og høy watt om hverandre som utgjør snittet på 366. I utgangspunktet høres ikke 4,5 kilometer med 366 w gjennomsnitt spesielt hardt ut, men forseringen av Leberg på 1:26 og noe over 500w burde svi for de fleste. Denne perioden er vektet tyngre enn utforkjøringen i Haaghoek i normalisert gjennomsnittswatt (NP) og dermed får man en NP på 408; Betydelig mer utfordrende enn 366 over 4.5km/8minutter.
