Navn: Ole Forfang
Født: 22.03, 1995
Lag: Joker-Icopal
Ryttertype: Allrounder
Twitter: @OleForfang
Stemningsrapport fra Tour de Bretagne
JOKER ICOPAL gikk inn i Tour de Bretagne med mål om både etappeseier og å kunne kjempe om å stikke av med sammenlagtseieren.
Tour de Bretagne er et ritt av UCI-kategori 2.2. Rittet er hovedsakelig åpent for kontinentallag, men også franske klubblag får stille til start. De siste årene har UCI også åpnet for at pro-kontinentallag kan stille i disse rittene, noe som potensielt kan heve nivået betraktelig. I årets utgave stiller intet mindre enn fem pro-kontilag, noe som er høyst uvanlig i denne typen ritt. Nivået er med andre ord svært høyt.
DEN FØRSTE ETAPPEN i årets ritt var på papiret også en av de enkleste. Få høydemeter, relativt lite vind og ikke så altfor smale veier gjorde at dette sannsynligvis ville ende i en massespurt. Det er allikevel ikke uvanlig at angrepsvillige ryttere klarer å snyte spurterne for etappeseieren, dette skyldes at alle lag starter med blanke ark og av frykt for tøffere løypeprofiler senere i rittet er det få lag som vil brenne hjelperyttere allerede på dag én.
(Bloggen fortsetter under bildet)
TRIUMFERTE: Herman Dahl tok seieren på første etappe i Tour de Bretagne. Foto: Tour de Bretagne.
Av samme grunn er det også en god taktikk å sende avgårde en rytter i dagens brudd, laget slipper da å jobbe i feltet og i bruddet kan man kjempe om bonussekunder som kommer godt med i et ritt som ofte avgjøres med få sekunder. Å sende avgårde en mann i brudd høres kanskje ut som en smal sak, men det er langt fra sannheten.
På den første etappen fikk vi etter mye jobb Henrik Evensen med i bruddet. Denne dagen bestemte Wilier-Triestina at de ikke ville gi bruddet mer enn to minutter. Det gjorde dagen vesentlig tøffere for bruddet som måtte holde foten på gasspedalen hele dagen. Henrik tok ni av ni mulige bonussekunder underveis samt dagens ene bakkespurt. Feltets største rytter i klatretrøyen, det kan vi like!
Ingen bonussekunder å tenke på. Perfekt.
Inne på finalerundene var det lagene med sterke spurtere som tok over kjøringen i feltet. For oss i Joker-Icopal var planen at Herman Dahl skulle få full oppbacking i spurten. Gutta løste oppgavene bra og Herman avsluttet det hele med å spurte inn til seier. En perfekt dag for oss.
ETTER NOEN TIMER med svært godt humør i Jokerleiren rettet vi fokus mot etappe to, også dette en lett etappe på papiret med få bakker og store rette veier med motvind frem til finalerundene. Det vil si, dette var en lett etappe for alle lag unntatt det laget som satt med ledertrøyen, oss. Vi startet dagen med en plan om å få avgårde et lite brudd slik at det ville koste oss minst mulig å kontrollere. Etter å ha vært godt med på notene i starten fikk til slutt to ryttere skli avgårde. Vi hadde kun to mann å kontrollere og ingen bonussekunder tenke på. Perfekt.
Etter cirka 100 kilometer hvor Markus Hoelgaard, Kristoffer Skjerping, Henrik og jeg delte på jobben i front begynte angrep å komme fra feltet. Til slutt kom to ryttere seg avgårde og kjørte seg opp til bruddet. Henrik og Kristoffer fortsatte å kjøre og fikk etterhvert hjelp av flere lag, på dette tidspunktet hadde bruddet økt avstanden til over 4 minutter med 40 kilometer igjen til mål. Lagene som ønsket spurt hadde vært iskalde og måtte nå betale med å måtte bruke mange hjelperyttere i et desperat forsøk på å hente utbryterne.
Finalerundene var smale og svingete med dårlig veistandard og kampen om å sitte i front var intens. Mange ryttere gikk i bakken de siste milene. Heldigvis slapp alle i Joker Icopal unna uten å treffe asfalten. Innenfor de siste tre kilometerne var kampen om posisjonene så kritisk at det gikk flere store velt hvor blant annet Herman ble hindret uten selv å gå i bakken. Vi rykket ned til 2. og 4. plass i sammendraget.
Regnvær og vind opp mot 14 meter per sekund
DEN TREDJE ETAPPEN var den første hvor det virkelig var mulig å sette press på de andre lagene ved å være offensive underveis. En hard løypeprofil vi skulle sykle i regnvær og vind opp mot 14 meter per sekund fra siden gjorde dette til en etappe der det var umulig å sitte billig med i feltet. Etter 71 kilometer kom dagens første tøffe stigning og allerede her startet angrepene virkelig å komme. Vi var bra med i front hele veien og ingen brudd fikk gå uten at vi var representert.
Dette var en av de tøffeste etappene jeg kan huske å ha syklet, angrepene kom som hagl hele veien til mål nærmest uten avbrudd. Med omkring fire mil igjen gikk Herman til i en stigning og klarte å rive seg løs med noen få andre. For at Hermans gruppe skulle klare å holde unna var vi nødt til å markere alle ryttere som prøvde å kjøre opp til bruddet. På de siste rundene var alle gutta helt i kjelleren, men å slappe av var helt uaktuelt. «Teamwork makes the dream work». Heldigvis var det tydelig at alle var like slitne som oss. Bruddet ville gjøre opp i kampen om seieren. Etter en imponerende innsats klarte Herman å ta andreplass på etappen og var tilbake i ledelsen sammenlagt.
(Bloggen fortsetter under bildet)
TILBAKE I GULT: Herman Dahl ble nummer to på tredje etappe. Foto: Tour de Bretagne.
FØR START på etappe fire var vi fast bestemt på at vi ikke skulle havne i en situasjon hvor vi måtte jobbe i front av feltet, for å klare dette var vi nødt til å ha med minst en mann i alle bruddforsøk hele dagen. Værmeldingen viste oppholdsvær og medvind noe vi var glade for etter gårsdagen. Det gikk full gass fra start med angrep fra hele feltet, etter en lang kamp klarte 22 mann å slite seg løs. Her satt vi med Henrik som var vår eneste mann som ikke lenger var med i sammendraget men på grunn av den kaotiske starten var det få som hadde oversikt over hvilke ryttere som satt i frontgruppen, vi spilte kalde og krysset fingrene for at ingen skulle innse bløffen. Heldigvis var det et par andre lag som ikke hadde klart å få med noen i gruppen og tok ansvaret med å kjøre inn utbryterne.
Flere på laget ble kalt «crazy»
Da alt igjen var samlet holdt hele laget fronten og hadde stålkontroll på alle som prøvde å komme seg avgårde, så god kontroll hadde vi at flere på laget ble kalt «crazy» av diverse ryttere inkludert flere proffer som ikke skjønte hvordan eller hvorfor vi ikke lot noe gå. Det de ikke visste var at det hadde gått en stor velt i feltet hvor Herman og Kristoffer hadde havnet bak, og vi kunne ikke risikere å la noen gå.
Inne på de lokale rundene var alle i feltet (inkl oss) så slitne at det var veldig vanskelig å kjøre ifra. Ut på siste runde klarte en rytter fra Roubaix Lille Metropole å kjøre ifra og holdt unna til mål, bak ham klarte Rasmus å få en luke på feltet i siste bakke med et par andre og tok med det andreplass på etappen på samme tid som hovedfeltet.
Vi nådde målet vårt og jobbet aldri i front av feltet, selv om det kostet mye å markere angrep hele dagen var det ingen som slapp billig unna og vi satt igjen med enda et godt resultat og beholdt ledertrøyen.
Det gjenstår tre etapper og vi er klare for å kjempe hele veien!
