Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Valgets kvaler
Sondre Holst Enger til Ag2r virker å være avgjort og signert etter at procycling.no og TV 2 begge meldte om overgangen under Tour de France. Det er et spennende og dristig valg av unggutten.
22-åringen er en ekstrem vinnertype på sykkelen. Du finner knapt maken, og det vises både i de kaotiske finalene han ofte manøvrerer strålende i og i intervjuene med pressen like etter målgang. Da han før 2012-sesongen valgte Sparebanken Sør, var det blant annet fordi han ville sykle mot rytterne i Joker, fordi han så på de som best. Og 22-åringen vil alltid måle krefter mot de beste.
I så måte er Ag2r et bra valg. De er ikke best i ritt som passer Holst Enger best. De er milevis derifra. Det gir uante muligheter og frihet for nordmannen, også i ritt hvor han i andre lag måtte innfunnet seg med å være hjelperytter. Hos franskmennene kommer mulighetene til å være mange gjennom hele sesongen.
Den åpenbare haken er at hjelpen han vil få kan være begrenset. Dog, man finner allerede Gougeard i laget, legg til Naesen som er en bekreftet overgang, samt Mads Pedersen og spurteren Rudy Barbier fra ryktebørsen, og du har plutselig et lag som tidvis kan dominere avslutningene og levere Holst Enger i drømmeposisjon etter drømmeposisjon i ritt med .HC-status eller på et lavere nivå.
FOR FREMTIDEN: På Tour de France-etappen til Bern viste Sondre Holst Enger seg for alvor frem på den største scenen. Allerede neste år kan vi se ham langt oftere utfordre de aller beste. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)
På øverste nivå blir det dog tøffere, naturlig nok, og der må Holst Enger sannsynligvis operere mye slik vi så ham gjøre det i touren. På egenhånd i kampen mot andre kapteiner og deres hjelpere. Det kommer neppe til å gi altfor mange seierer på det øverste nivået, sannsynligheten for null kjennes større enn for én eller flere, men til gjengjeld kommer han sjeldent til å jobbe for andre i avslutninger som passer ham.
Verre er det at Ag2r har et omdømmeproblem. De siste fire årene har tre ryttere blitt tatt for doping. To for EPO (Houanard og Mondory), mens Sylvain Georges ble tatt for heptaminol. Sistnevntes sak, i 2013, førte også til at Ag2r suspenderte seg selv fra Dauphiné og ikke deltok i rittet, etter at han testet positivt under giroen. Fra utsiden stinker det. Legg til at Valjavec ble sparket i 2010 som en følge av at hans blodpass viste tydelige tegn på doping, og Mancebo som i 2006 var del av den famøse Operacion Puerto, og du har en bukett med sure sokker. Dog, alle lag med sykkelhistorie å vise til, har sine svin på skogen. Det som er helt sikkert er at Ag2r ikke har hatt færrest.
I et langsiktig perspektiv er det også et lite minus at han aldri kommer til å få enorm støtte fra Ag2r i verdens største ritt, Tour de France. Til det er Bardet og etter hvert Latour for hete kandidater for det helt store i kampen om den gule trøyen, slik at det blir helt naturlig å bygge laget rundt dem. Det er dog langt frem i tid at slikt vil være aktuelt, og innen den tid kan det godt være at 22-åringen har funnet seg en annen arbeidsgiver.
Likevel tror vi overgangen rent sportslig vil være bra for Holst Enger. Med de utallige mulighetene han vil få, er det opp til ham selv å gripe kapteinsrollen. Det vil fort overbevise ledelsen om at nordmannen er en mann å satse på og bygge laget rundt i fremtiden.
2. Mesterskap med økt status
For herrene har tempoen og fellesstarten i de olympiske leker de siste årene ikke trigget den voldsomme entusiasmen. Joda, OL i London fikk sin hype takket være Tour de France-vinnerens fokus på tempoen på hjemmebane, samt Cavendishs mål om gull i Londons gater, men det var omtrent det.
OL er mindre enn både VM og monumentene, og slik har rangen vært lenge. I år virker det dog på prioriteringene til flere av rytterne at prestisjen til landeveisrittene i Rio har økt sammenlignet med de foregående årene. Flere av stjernene har det som ett av hovedmålene denne sesongen, og ryttere som Froome og Valverde virker bestemte på å forsøke å utnytte formen de hadde i Frankrike i juli.
Dog er det uomtvistelig en ripe i lakken for fellesstartens prestisje at først Contador, som en følge av velten i Tour de France, og deretter Quintana, som en følge av endrede planer før vueltaen, nå har meldt pass. Likevel vil de fleste stjernene være i Rio, og mange av dem vil kjempe om gull.
MED RIO SOM MÅL: Greg Van Avermaet og Edvald Boasson Hagen er to av rytterne som den siste uka av touren hadde OL i Rio i baktankene. Der håper begge å kjempe om gullet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Ta for eksempel Greg Van Avermaet. Den siste uka i touren handlet for ham utelukkende om forberedelser til Rio, det var han også krystallklar på selv i alle intervjuer hvor det kom opp. Og han er langt fra den eneste. Løypen må være forlokkende for mange, da den på papiret er noe for klatrerne, for puncheurene og kanskje for de beste bakkerytterne av de som har brosteinsklassikerne som sin spesialitet, som Van Avermaet.
Også andre land og profiler forbereder seg til Rio som om det er ett av årets absolutte høydepunkter. Ta for eksempel Norge, hvor Nordhaug, Stake Laengen og Bystrøm har vært på høydesamling i tre uker med OL som mål.
Det blir et OL med sjeldent mange profiler nær toppformen som har ambisjoner, i tillegg til de litt mindre profilene som har mesterskapet som et naturlig mål. OLs format sikrer også underholdning med bare fem ryttere på de største lagene. Det blir 25 fascinerende mil i Brasil. Vi benker oss!
3. Suverene talentjaktere
Det er bare til å bøye seg i støvet og applaudere Etixx-Quick Step og Patrick Lefevere når det kommer til hvem som får kloa i talentene. Nok en gang er de strålende på å hente de mest ettertraktede, unge kontinentalrytterne. Blant dem de har sikret seg:
Enric Mas – Spennende spansk klatretype. Utmanøvrerte Coop-ØsterHus i Alentejo i mars som en forsmak på hva som var i vente i år. Var omtrent ustoppelig i juni og juli, hvor han først vant Tour de Savoie Mont Blanc, tre sekunder foran det britiske stjerneskuddet Tao Geoghegan Hart. Deretter var det Valle d’Aosta, hvor kun en punktering hindret ham fra sammenlagtseieren på den siste etappen. Ble likevel nummer to, åtte små sekunder bak Frankiny.
Maximilian Schachmann – Tysk kraftpakke som går bra også i fjellene, men temporitt er foreløpig hans spesialitet. Vært sterk på det jevne hele sesongen, før han klemte til og vant Tour Alsace sammenlagt etter seier på kongeetappen.
Rémi Cavagna – Enda en rytter som er sjeldent kjøresterk til å være 20 år. Tempo og trøkk også til å distansere et trimmet kontinentalfelt, slik han for eksempel gjorde det i Circuit des Ardennes, da Timothy Dupont og hovedfeltet kom tre sekunder for sent.
I tillegg er Hamish Schreurs (New Zealand) og Ivan Cortina (Spania) klare. Også de er født i 1995 og 1994. Likevel, den kanskje største signeringen om man tenker lovende ryttere, er ikke bekreftet ennå, men alt tyder på at Adrien Costa skal til Etixx-Quick Step. Amerikaneren er på stagiairekontrakt med profflaget denne høsten. Skulle han ikke overbevise nok til å bli del av laget også neste år, tipper vi at han er klar for Etixx i 2018, etter et nytt år på kontinentalnivå.
Legg til at Etixx-Quick Step er laget som hentet Gaviria, Alaphilippe, De Plus og Vakoc, og ga dem deres første sjanser på World Tour-nivå. Listen over talenter de har tatt i og videreutviklet til et nivå som minner om øverste hylle, er rett og slett ekstremt imponerende.
PRESENTERTE SEG: Fernando Gaviria beseiret Mark Cavendish, da Etixx-rytter, i to massespurter i Tour de San Luis i fjor vinter. Etixx-Quick Step hadde sett nok, og kort tid etter hadde de sikret seg supertalentets signatur. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Det er fantastisk å se deres fokus på unge ryttere, for det er få stjernelag som har tålmodighet og vilje til å ta inn en haug ungdommer. Det er på ingen måte gitt at alle skal slå til, og Etixx er blant de få som tar seg råd og tid til slike typer investeringer. Så er det selvsagt en bitter pille for Lefevere å svelge når en rytter som Verona nå forlater laget til fordel for Orica-BikeExchange, nå som han endelig har begynt å vise seg kapabel for resultater. Det bør heldigvis være relativt enkelt for dem å glemme, for allerede i 2017 kan du være sikker på at de mange talentene deres tar ytterligere steg.
4. Den norske sykkeluka
Stor aktivitet for norske syklister i uken som gikk. Vi oppsummerer det viktigste vi fikk med oss:
Proffene: Tour de Wallonie ble avsluttet denne uken. På den siste etappen så det ut som at Daniel Hoelgaard hadde fått muligheter til å kjøre for egne sjanser. Klamret seg lenge fast, men etappen ble for hard for han. Dermed ble det ingen resultater å ta med seg hjem. Ellers ble det en DNF på Sindre Lunke i Clasica San Sebastian.
I WALLONIE: Daniel Hoelgaard så ut til å teste formen i det belgiske etapperittet. Foto: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Team Joker: Har lagt sommerferien bak seg og hadde mye å forsvare i Tour Alsace. Trenden vi så fra Sundvollen og Ringerike GP, med at Joker ikke har klart å erstatte klatrestyrken de mistet i fjor, skinte gjennom igjen. Det er såpass enkelt at de i år ikke har noe i de store fjellene å gjøre. Riktignok kommer det nå inn en mann med navn Tobias Foss som kan rette litt opp på det, men fjellene er dette Joker-lagets store svakhet. På de flate etappene var Joker mer med på notene, men det ble mye nesten.
Team Coop Øster Hus: Om rytterne hadde søkt om noen ekstra feriedager eller om det var uanmeldt dårlig oppmøte de første dagene etter ferien er usikkert, men faktum er at det på de to første etappene i Kreiz Breizh Elites gikk hjem store brudd frie for nordmenn. At avstanden mellom bruddet og hovedfeltet ble så stor på den første etappen vitner om at det ikke bare er en konsekvens av slurv fra det norske laget, men like mye litt manglende kjørestyrke i første ritt etter sommeren.
Riktignok er nivået på deltakerlisten litt høyere enn da Coop Øster Hus herjet her i fjor, men det er ikke mer skremmende enn at nordmennene bør kunne hevde seg. Vi håper de slår hardt tilbake utover sensommeren og høsten.
Team Ringeriks-Kraft: Kjørte et av sesongens største ritt for deres del med La Poly Normande. Her var det mange profflag og mye av det beste som beveger seg på fransk og belgisk kontinentalnivå. Det norske laget ble et lite nummer for små, men Syver Wærsted spurtet inn til en grei 20. plass.
Team Hitec Products: Etter et litt skuffende resultat i Paris slo det norske laget voldsomt tilbake i World Tour-rittet Prudential Ride London Grand Prix WE. Inn på laget hadde den store stjernen Kirsten Wild kommet. Lenge så det ut som at hun ikke skulle komme helt frem i spurten, men til slutt fikk hun brøytet seg frem. Da hun slapp løs kreftene var resten sjanseløse. Beste norske ble Emilie Moberg på 46. plass.
SEIER: Kirsten Wild spurtet inn til seier i Prudential Ride London Grand Prix. Her fra en seier i Tour of California tidligere i år. Foto: Team Hitec Products
Landslaget: Juniorene kjørte denne uken Internationale Niedersachsen-Rundfahrt der Junioren. Det er ikke et Nations Cup-ritt. Altså ikke høyeste nivå, men det var fortsatt internasjonal deltakelse. Rittet ble en oppvisning i hva man kan få til om man er sterkest i feltet og samtidig smart i måten man kjører på.
Den første etappen gikk det et brudd inn. Ved første omgang litt synd da Joakim Kjemhus ble nummer to i spurten bak, men på halen av bruddet satt Andreas Leknessund og tok noen sekunder på hovedfeltet. Det var gode nyheter med tanke på at neste dag åpnet med en tempoetappe.
Der tapte Leknessund kun for Iver Johan Knotten. Med dobbel norsk og Leknessund i ledertrøyen hadde det norske laget mye å forsvare på de to siste etappene. Det gjorde de med ulik strategi. På den andre deletappen på lørdag var angrep det beste forsvaret. Knotten satt med i det avgjørende bruddet og tok dermed trøyen fra Leknessund.
På den siste etappen ble det samlet på slutten, og endelig fikk norgesmester Kjemhus fullklaff internasjonalt. Etappeseier ble det, og legg til gul trøye på Knotten, ungdomstrøye til Leknessund og beste lag. En rimelig heftig prestasjon, så får det heller være at Aalrusts klatretrøye byttet eier på rittets siste dag.
Øvrig: Ringerike fortsetter å kjøre sterkt i kermesseritt. Denne uken toppet det seg med seier til Lars Saugstad, som dermed fortsetter å kjøre sterkt i sitt første år som senior.
Spådom: Én norsk proff kommer i retur
Nå som alle bloggerne har tatt et godt skritt ut av sykkelsporten, og kun observerer på avstand sitter vi på skuffende lite insideinformasjon. Likevel er det lett å gjøre seg opp noen tanker om hva de norske proffrytterne med utgående kontrakt har i vente. Vi spår at det dessverre er én rytter som må ta et skritt tilbake i karrieren:
Kristoffer Skjerping: Er ung og lovende. VM-medaljen i U23-klassen bør fortsatt være et salgsargument for agent Joona Laukka, men ellers er det tynt. Skjerping er fort gjort helt avhengig av å kjøre inn resultater denne høsten.
Det var tendenser og resultater å bygge på fra Skjerpings første sesong i Cannondale, men det har han ikke klart i sitt andre år som proff. Det finnes selvsagt begrunnelser for det, for eksempel skader og sykdom som er delvis utenfor rytterens kontroll, men det er ikke mange lag som viser for stor sympati om det.
Største muligheten ligger nok i en forlengelse hos Cannondale, men de har vært utålmodige med talenter før, det spørs om de viser Skjerping tilliten i en ny periode. Et annet alternativ kan være prokontinentale lag. Skjerping er litt i samme situasjon som Vegard Breen var i fjor. Da lyktes ikke Laukka med å finne nytt lag, og Breen måtte redde seg inn via TV-kommentator Arild Eriksen.
Vi frykter at Skjerping ikke er like heldig og spår han tilbake på kontinentalnivå foran sesongen hvor han har VM på hjemmebane.
MÅ JAKTE PROFFKONTRAKT: Kristoffer Skjerping kjører med kniven på strupen gjennom hele høsten. Forhåpentligvis kjører han seg til ny kontrakt. Foto: Jarle Fredagsvik (www.procycling.no)
Lars Petter Nordhaug: En rytter som vi føler at har gjort det vanskeligere enn nødvendig for seg selv i den siste perioden han har hatt i Sky. Et ekstremt fokus på endagsrittene har gjort at han fremstår som en ganske begrenset rytter.
Vi snakker om en god klatrer som ikke har kjørt en Grand Tour siden Tour de France 2013. En god klatrer som stort sett bruker mindre etapperitt som oppkjøring til endagsritt. En strålende endagsrytter, men som likevel sjeldent er topp ti. Dermed ikke det store kapteinsemnet.
I år står Nordhaug oppført med 40 rittdager, ifølge procyclingstats.com. Av oversikten over 21 ryttere i Sky er det bare to med færre rittdager. Nordhaug er med andre ord en hjelperytter som foretrekker en oppkjøring med få ritt og mye trening. En hjelperytter med en kapteinsoppkjøring. Det kan være vanskelig å selge inn. Mange lag tenker nok at det finnes ryttere som gir dem det samme som Nordhaug, pluss litt til.
Samtidig er mannen utvilsomt for sterk for ikke å være proff. Nøtterøys beste syklist sitter jevnlig i finalene av noen av de tøffeste klassikerne. Det burde virkelig finnes en plass til han. Mest trolig blir det videre i Sky. Det spørs om han finner andre lag som gir han samme frihet. OL vil avgjøre mye.
Vegard Breen: Det så mørkere ut for et par måneder siden. Nå virker kontraktsforlengelse med Fortuneo – Vital Concept veldig sannsynlig. Spørsmålet er nok heller om hans Tour de France var god nok til å lokke til seg interesse fra større lag, slik at han kanskje kan oppgradere. Det er ikke helt umulig, men et nytt år i det franske laget virker som det mest trolige.
GOD NOK FOR STØRRE LAG? Vegard Breen la inn en god søknad under Tour de France. FOTO: AFP PHOTO / Jeff Pachoud
Vegard Stake Laengen: Finner seg nesten garantert et nytt lag. For oss virker det mest som et spørsmål om han våger å avvente et eventuelt tilbud fra Team Sky, eller om han før det kaster seg på mulighetene han har i Katjusja eller andre lag. På øverste nivå finner vi nok «Stakan» også neste år.
Sondre Holst Enger: Har vært såpass god at det nok aldri var noen fare for at IAMs nedleggelse skulle bety slutten på profftilværelsen for Holst Enger. Men før Tour de France var nok spørsmålet likevel: «Hvem ønsker seg Sondre?». Under Tour de France ble det gjort om til «Hvilket lag ønsker Sondre å sykle for?». Svaret er tydeligvis Ag2r.
